We recommend that you upgrade to the latest version of your browser.

CT hodet (caput)

CT er en røntgenundersøkelse der vi tar tverrsnittbilder av områder i kroppen ved hjelp av røntgenstråler.

Hvorfor gjennomføres undersøkelsen?

CT-undersøkelse er blant annet nyttig for å:

  • undersøke blødninger, utposninger på blodkar (aneurismer) og blodpropper
  • oppdage svulster og kreft
  • kontroll under og etter kreftbehandling
  • vurdere om kreftbehandling virker
  • avklare infeksjoner og betennelsestilstander
  • vurdere organskader etter traumer
  • vurdere skader og andre tilstander i muskel og skjelett
  • ta vevsprøve (biopsi)
I hvert enkelt tilfelle vurderer vi om det er behov for å sette røntgenkontrast intravenøst. 

CT-undersøkelser har ulike navn avhengig av hvilken del av kroppen som skal undersøkes.

Henvisning og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetenesta treng du tilvising. Fastlegen er den som oftast tilviser. I nokre tilfelle kan anna helsepersonell tilvise deg, til dømes til biletundersøkingar (MR, CT eller røntgen). Når vi har fått tilvisinga, vil du få svar på om du har rett til behandling i spesialisthelsetenesta.

Les meir på helsenorge.no

Henvisningen må inneholde informasjon om 
 
  • kreatinin/eGFR for undersøkelser som krever kontrastmiddel. Skriv inn dato for prøvetaking. eGFR må rekvireres primært ved prøvetaking. Det er ikke nok å rekvirere kreatinin. 
  • det er akutt hjelp, eller om pasienten skal innkalles til time. Vi trenger å vite hva som er avtalt med pasienten. 
  • hastegrad 
  • pasienten er gravid 
  • pasienten har behov for tolk, og hvilket språk pasienten snakker. 
  • pasientens mobilitet 
  • tidligere reaksjoner på kontrastmiddel ved undersøkelser som krever intravenøs kontrast. 
  • pasienten har ubehandlet manifest hypertyreose
  • pasienten bruker metformin
 
Kliniske opplysninger i henvisningen må inneholde: 
 
  • Om pasienten: Kort om det aktuelle: Årsak til at pasienten blir henvist, symptomer, tidligere sykdommer og risikofaktorer.  
  • Funn og fakta: Kort om viktige, aktuelle funn ved undersøkelsen, blodprøver, tidligere radiologiske undersøkelser.
  • Klinisk problemstilling: Tentativ diagnose, hva er mistenkt, hva ønsker du å få undersøkt. 
 
Dette har betydning for valg av CT-protokoll og at bildene dekker det du spør etter.
 

Kliniske studier

1 klinisk studie er åpen for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.

Se flere kliniske studier

Før

Nokre CT-undersøkingar kan innebere førebuingar som blodprøvetaking eller faste/tarmtømming.  Forberedelsene varierer ut fra hva som skal undersøkes. Informasjon om hvordan du skal forberede deg til undersøkelsen vil du få i innkallingsbrev eller ved avdelingen når timen blir avtalt. Les innkallingsbrevet ditt nøye. 
 
Gje beskjed til legen som tilviser deg dersom du har forhøya stoffskifte, eller om du tidlegare har hatt reaksjoner på intravenøs kontrast, som har krevd behandling.
 
CT blir vanlegvis ikkje brukt ved graviditet. Er du gravid må du kontakte tilvisande lege og opplyse om dette i god tid før undersøkinga. 

Amming

Overgang av kontrastmiddel til morsmelk er minimal, og du kan ta CT sjølv om du ammar.

Førebuing på sjukehuset

Metallgjenstandar som knappar, glidelås, belte, brysthaldar, smykker og liknande må takast vekk frå området som skal undersøkast. Dette for å sikre best mogleg kvalitet i bileta. 

CT med intravenøs kontrastvæske 

I nokre tilfelle må vi setje kontrast i blodårene, men dette er avhengig av kva ein skal sjå etter på bileta. 
 
Dersom du skal ha kontrast i åra, får du eit plastrør (kanyle) lagt inn i ei blodåre.  Kontrasten blir sett i venekanylen. Før undersøkinga blir du spurd om du har hatt reaksjonar på kontrastmiddel tidlegare, og enkelte andre risikofaktorar.   

Under

Korleis undersøkinga blir utført vil variere ut frå kva som skal undersøkjast.

Som regel tar undersøkinga mellom 10 – 30 minutt. Sjølve bilettakinga tek berre nokre få minutt.

Under undersøkinga ligg du på ein motorisert benk, som flyttar deg gjennom den korte opninga av CT-maskina. Når bileta blir tekne, beveger benken på seg. Det er heilt avgjerande for biletkvaliteten at du ligg i ro under heile undersøkinga. Ved nokre undersøkingar blir du bede om å halde pusten i nokre sekund når bileta blir tatt. Dette for å unngå unødige bevegelsar i lunge- og mageregionen. Undersøkinga er smertefri.

Personalet går ut av undersøkingsrommet når bileta blir tekne. Dei kan sjå deg gjennom eit vindauge, og høyre deg gjennom ein mikrofon i maskina.

CT med intravenøs kontrastvæske

Når kontrasten passerer gjennom dei aktuelle organa i kroppen, blir det tatt bilete i serie av dei ulike organa. Når kontrastvæska blir gitt er det vanleg å få ei varmekjensle i kroppen, men denne kjensla forsvinn etter kort tid. 

Etter

Ved CT-undersøking der kontrast er gitt intravenøst, ber vi deg vente på avdelinga i 30 minutt etter at kontrasten blei sett inn. Vi tar ut venekanylen etter ventetida.

Resultat av undersøkinga

Bilda blir granska av ein radiolog (røntgenlege) som lagar ein skriftleg rapport av kva bilda viser. Kunstig intelligens kan brukast som hjelpemiddel både under bildedanning og ved gransking. 

Rapporten blir send til den som tilviste deg. Bilda og rapporten blir lagra i journalsystemet vårt. 

Når og korleis du får resultatet av røntgenundersøkinga avheng av behandlingsstad.

Vær oppmerksom

Normalt sett er det svært liten risiko knytt til denne undersøkinga. CT-undersøkinga inneber røntgenstrålar og undersøkingane skal vere tilpassa slik at stråledosen er så låg som mogleg.

CT med kontrast

I svært sjeldne tilfelle kan enkelte få eit kløande utslett på kroppen opptil ei veke etter å ha fått kontrast. Kjøp i så tilfelle reseptfri allergimedisin, eventuelt kontakt fastlegen din.

Røntgenkontrast gir svært sjeldan alvorlege allergiliknande reaksjonar.

Sist faglig oppdatert 1/5/2026