Hei, du må oppdatere nettleseren din for å kunne besøke oss.
Alkohol – avhengighet
Skadelig bruk eller avhengighet av alkohol er den hyppigst forekommende ruslidelsen i Norge.
Hva er skadelig bruk/avhengighet av alkohol?
Skadelig bruk er når alkohol brukes slik at det gir helseskade. Skadelig bruk er i hovedsak knyttet til fysisk og psykisk helseskade forårsaket av alkoholbruk. Skadelig bruk kan gi helseskader uten at det behøver å foreligge et avhengighetssyndrom.
Avhengighetssyndrom er når en rekke atferdsmessige, tankemessige og fysiologiske fenomener utvikler seg etter gjentatt alkoholbruk. Det vil si at du har et sterkt ønske om å drikke, vansker med å kontrollere bruken, og du fortsetter bruk til tross for skadelige konsekvenser, økt toleranse og noen ganger en fysisk abstinenstilstand. Bruk av alkohol får høyere prioritet enn andre aktiviteter og forpliktelser.
Bruk av alkohol kan gi en følelse av spenningsreduksjon og avslapping. Alkoholens virkning kan gi deg opplevd reduksjon av plager og symptomer. Samtidig kan alkohol svekke viktige funksjoner som konsentrasjon, hukommelse, motorisk koordineringsevne, reaksjonshastighet og resoneringsevne og kan redusere kontroll og hemninger.
Alkohol er medvirkende årsak til mer enn 60 fysiske sykdommer. Blant disse er høyt blodtrykk, hjerneslag, hjerteinfarkt, en rekke former for kreft, magesår, nerveskader, fosterskader, nedsatt immunforsvar og skader på indre organer som lever og bukspyttkjertel.
De psykiske skadevirkningene er avhengige av individuell sårbarhet. Noen personer er spesielt følsomme.
Skadelig bruk eller avhengighet av alkohol utvikles oftest over tid. Etter lengre tids drikking kan du få større toleranse for alkohol, og du må drikke større mengder for å oppnå samme effekt. Ved langvarig bruk kan du derimot plutselig begynne å reagere uventet sterkt på små mengder alkohol. Dette skyldes alvorlige skader på lever og hjerne.
Små mengder alkohol innebærer vanligvis liten skaderisiko for friske personer. Større mengder øker derimot risikoen for skader og ulykker.
Toleranseutviklingen og de akutte abstinensplagene, som kan være sterk lyst/sug etter alkohol, manglende evne til å føle glede, søvnforstyrrelser, angst, forvirring, kvalme og oppkast eller hodepine, vil forsvinne dersom du er avholdende noen uker.
Alle kan utvikle alkoholavhengighet, men noen er mer utsatt for å bli avhengige av alkohol enn andre. Alkoholavhengighet skyldes en rekke ulike risikofaktorer – både genetiske og miljømessige. Kontinuerlig drikking over lang tid kan føre til endringer i hjernens motivasjons- og belønningssystem hos alle. Det finnes ingen sikker nedre grense for hvor mye og hvor ofte du må drikke for å utvikle avhengighet.
Å sette diagnosen skadelig bruk krever at den aktuelle skaden er påført din psykiske eller somatiske helse. Akutt forgiftning eller «bakrus» er ikke i seg selv tilstrekkelig tegn på helseskade til at det kan kalles skadelig bruk.
Diagnosen settes etter samtale mellom deg og din lege/behandler. Å sette diagnosen avhengighet kan bare gjøres hvis tre eller flere av følgende kriterier har inntruffet samtidig i løpet av det siste året:
Du har:
sterk lyst eller følelse av tvang til å drikke alkohol
problemer med å kontrollere inntaket av alkohol, du drikker til feil tid, på feil sted eller for mye
svetting, skjelvinger, kvalme og søvnløshet ved forsøk på å redusere eller slutte helt å drikke – fysiske abstinenser
utviklet toleranse, slik at du må drikke mer for å oppnå den samme effekten som lavere mengder tidligere gav deg
en følelse av økende likegyldighet overfor andre gleder eller interesser, og bruker mer tid til å drikke alkohol eller komme deg etter alkoholinntak
et ønske om å fortsette å drikke til tross for åpenbare tegn på fysiske, psykiske og sosiale skadelige konsekvenser
Helsedirektoratet anbefaler at kvinner ikke skal drikke mer enn tre enheter inntil tre ganger per uke, og fire enheter inntil fire ganger per uke for menn.
Når det er mistanke om skadelig bruk eller alkoholavhengighet skal det gjennomføres AUDIT («Alcohol Use Disorder Identification Test»). AUDIT skår og grad av tilleggsproblematikk beskrives i henvisningen. I tillegg skal det beskrives hvilke konsekvenser alkoholbruken har medført for fysisk og psykisk helse, samt behandlingsbehov.
AUDIT-skår 5–15 for kvinner og 8–15 for menn behandles av fastlege.
Moderate tilstander
AUDIT-skår mellom 16 og 20, og milde tilstander med fysisk/psykisk tilleggsproblematikk. For unge under 18 år bør man vurdere faren for alkoholproblematikk som moderat ved en AUDIT-skår over 7.
Ungdom med psykiske vansker kombinert med overforbruk av alkohol kan få tilbud om behandling ved Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling, BUPA.
Ved moderat tilstand bør det opprettes samarbeid mellom fastlege, kommunale tjenester og/eller henvises til poliklinikk for rus- og avhengighet ved distriktspsykiatriske senter. Ungdom over 15 år kan også få tilbud ved psykiatrisk ungdomsteam (PUT) ved poliklinikken for rus og avhengighetsbehandling.
Alvorlig tilstand
AUDIT-skår er over 21, og moderate tilstander med fysisk/psykisk tilleggsproblematikk.
Ved alvorlige tilstander bør det opprettes et samarbeid mellom fastlege, kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten.
Pasienter som ikke vurderes å ha nytte av spesialisert rusbehandling, utover planlagte avrusninger, kan få tjenester og tiltak fra fastlege og kommunehelsetjenesten.
Alkoholproblemer utredes og behandles ved alle ARA poliklinikkene, Follo Døgn, Klosteret og Elvestad.
Henvisning sendes til: Akershus universitetssykehus HF Avdeling rus og avhengighet (ARA) v/ aktuell poliklinikk eller Follo døgn ROP Postboks 1000 1478 Lørenskog
For poliklinisk behandling, eller døgnbehandling ved Klosteret eller Elvestad se henvisningsinformasjon på avdelingssiden: Rus og avhengighet (ARA)
Utgreiing
Kartlegging av alkoholbruk blir gjord med AUDIT, eit kartleggingsskjema som gjeld bruk av alkohol siste 12 månader. Alcohol-E er ei utvida kartlegging som fortel deg om drikkemønsteret ditt og motivasjonen din for endring av alkoholbruk og eventuell behandling.
Kartlegging av alkoholbruk kan gjerast hos fastlege eller i kommunehelsetenesta, eller du kan gjere det sjølv på internett på nettsida til Helsedirektoratet. I tillegg til kartlegging av alkoholbruk er det viktig å kartlegge fysisk og psykisk helse.
I spesialisthelsetenesta kan du få tilbod om utgreiing av psykisk helse, og vi vil samarbeide med fastlege eller andre delar av sjukehuset for utgreiing av den fysiske helsa di når det er behov for det.
Nedanfor ein noko av dei utgreiingsverktøya spesialisthelsetenesta bruker for utgreiing av psykiske lidingar. Det er du og behandlaren din som vurderer om det er behov for utgreiing og kva verktøy som blir tatte i bruk.
Skjema og kartleggingar er berre hjelpemiddel i kartlegging og utgreiing, og erstattar ikkje møte mellom pasient og behandlar.
SCL-90-R Test for vurdering av psykiske plager og symptom hos vaksne.
MADRS Måler omfang og intensitet av depresjonssymptom hos pasienten.
PRISM Diagnostisk intervju der det blir fokusert på å skilje symptom som kjem av rus og abstinens frå symptom knytte til psykiske tilleggslidingar.
I tillegg kan vi vise til nevropsykologisk utgreiing når det er formålstenleg.
Om du trur at alkoholbruken din er skadeleg, kan både helsestasjon, skole, heimeteneste, barnevern og NAV hjelpe deg med kontakt med fastlege og/eller kommunale helse- og omsorgstenester. Desse tilbyr kartlegging og behandling og kan eventuelt vurdere å tilvise vidare til spesialisthelsetenesta for behandling.
Under - uten Gruppebehandling
Behandling av skadelig bruk og avhengighet av alkohol handler om å lære seg nye måter og mestre livet uten alkohol. Grunnleggende for all behandling og endringsarbeid er at det er din motivasjon og innsats som er avgjørende.
De fleste vil klare å endre sitt overforbruk av alkohol på egenhånd, men noen har behov for hjelp til endring. Generelt innebærer behandling råd og veiledning, undervisningsgrupper, samtale- og gruppeterapi og vurdering av medikamentell behandling. Fastlege, kommunenes tjeneste for rus og psykisk helse og spesialisthelsetjenesten tilbyr behandling for alkoholavhengighet.
Samvalg
For deg som har et alkoholproblem finnes det flere mulige behandlinger. Hva som er best for deg kan du og helsepersonell komme fram til sammen. Dette kalles samvalg. Å være med og bestemme er en rettighet du har.
Samval inneber at du mottek informasjon om fordelar og ulemper ved dei ulike alternativa. Så kan du saman med helsepersonell sjå desse opp mot kvarandre, ut ifrå kva som er viktig for deg.
Her er tre spørsmål du kan stille din behandlar:
Kva alternativ har eg?
Kva fordelar og ulemper er moglege ved desse alternativa?
Kor sannsynleg er det at eg vil oppleve nokre av desse?
Personer som har drukket mye over lengre tid vil kunne få alkoholabstinenser når de slutter å drikke. Alkoholabstinenser graderes slik:
Grad av abstinens
Symptomer
Behandlingsnivå
Mild
Skjelving, uro, hodepine, angst, søvnvansker, marerittaktige drømmer, nedstemthet og svetting
Poliklinisk
Moderat
Mer uttalte psykiske symptomer, skjelving, svetting, hodepine, kvalme, forsterkede reflekser, litt forhøyet puls og forhøyet blodtrykk
Poliklinisk eller døgninnleggelse ved Avdeling for rusbehandling
Alvorlig
Sterk uro, forbigående sansebedrag/hallusinasjoner, sterk skjelving, feberstigning, uttalt hjertebank og svetting, kvalme og oppkast. Nedsatt allmenntilstand.
Henvises for innleggelse psykiatrisk fylkesavdeling
Komplisert
Fullt utviklet delirium og/eller somatiske komplikasjoner som generelle kramper, feber > 38,5 eller alvorlig rask puls/høyt blodtrykk
Henvises for innleggelse medisinsk avdeling
Har du lett og moderate abstinenser uten fysiske eller psykiske tilleggssykdommer, vil du kunne klare å avruse deg selv i samarbeid med fastlege og eventuelt hjemmesykepleie.
Moderate abstinenser med fysiske eller psykiske tilleggssykdommer kan vurderes for innleggelse ved avdeling for rusbehandling. Har du alvorlig abstinens bør du legges inn til avrusning i spesialisthelsetjenesten. Komplisert abstinens med begynnende eller utviklet delir skal behandles ved psykiatrisk eller medisinsk avdeling. Fastlege vurderer grad av abstinens sammen med deg.
Avrusning av alvorlig abstinenstilstander er en stor belastning for hjernen og det er ikke tilrådelig med mer enn to avrusninger pr. år. Det anbefales derfor at avrusning og behandling og oppfølging etter avrusning planlegges i forkant. Fastlege, kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjenesten rus vil hjelpe deg med dette.
Poliklinisk avrusning kan gjennomføres hvis du ønsker det selv og abstinensene vurderes å være milde til moderate, uten fysiske eller psykiske tilleggssykdommer. Du må være i stand til å spise og drikke og til å innta legemidler etter anbefalt dosering og hyppighet.
Det bør være daglig kontakt med pårørende og eventuelt tilsyn fra helsepersonell/hjemmesykepleie/fastlege. Ved behov for medikamentell støttebehandling kan lege på poliklinikk rus- og avhengighetsbehandling gi veiledning.
Behandlingstilnærming vil være avhengig av alvorlighetsgrad målt med AUDIT. Alvorlighetsgrad deles inn i følgende kategorier:
Mild: behandling vil i hovedsak tilbys hos fastlege.
Moderat: behandling tilbys hos fastlege, kommunale tjenester og poliklinikk for rus og avhengighet ved distriktpsykiatriske senter
Alvorlig: behandling tilbys ofte i samarbeid mellom fastlege, kommunale tjenester og spesialisthelsetjenestens poliklinikker og døgnseksjon
Mild tilstand av alkoholbruk kan behandles av fastlege. Fastlege vil gi deg informasjon om skadelige konsekvenser av alkoholbruk, og råd for hvordan du kan redusere eller slutte med alkohol.
Det kan være et hjelpemiddel for deg at du tar blodprøver for å vise at du holder deg unna alkohol. En CDT-blodprøve (Carbohydrate-Deficient Transferrin) tas hos fastlege. Denne er særlig aktuell hvis du står i fare for å miste eller har mistet førerkort på grunn av at du ikke fyller helsekravene i førerkortforskriften.
Det anbefales alle som går i behandling for alkoholavhengighet å ta CDT-prøver en gang pr måned, uavhengig av om du får behandling lokalt i kommunen din eller i spesialisthelsetjenesten.
Behandling ved moderat alkoholavhengighet gis av mange aktører i tillegg til fastlegen
Kommunene har mange og varierte tilbud som er gratis for deg som bruker. De fleste kommuner har tilbud om samtaler både som støtte og terapi, kurs i livs- eller belastingsmestring, og kan gi råd og veiledning til deg og dine pårørende. Kommunene kan også bistå med tilrettelegging av tiltak som bolig, sysselsetting og koordinering av behandling og oppfølging. Kommunal helse- og omsorgstjeneste kan henvise deg til spesialisthelsetjenesten rus.
Kommunale behandlingstilbud finner du på kommunenes nettsider eller du kan ringe og snakke med helse- og omsorgstjenesten i din kommune.
Alvorlige tilstander av alkoholavhengighet medfører ofte fysiske eller psykiske tilleggssykdommer. Pasienter med behov for innleggelse tilbys avrusning og/eller behandling ved Avdeling for rusbehandling.
Behandlingen av alkoholavhengighet består av kartlegging, behandling og oppfølging. Fasene er de samme hos fastlege, kommune og i spesialisthelsetjenesten, om du går i poliklinikk eller er innlagt på døgnavdeling. Varighet på de ulike fasene varierer ut i fra hvilke behov du som pasient har.
I spesialisthelsetjenesten brukes ulike tilnærminger i behandling av alkoholavhengighet:
Psykoedukasjoner undervisning om de utfordringer og sykdommer du har. Målet er å gi deg best mulig innsikt i egen sykdom.
Individualsamtaler, samtaler mellom deg og behandler med terapeutisk innhold og struktur.
Gruppeterapi, strukturerte samtaler i gruppe med andre pasienter. Brukes ofte i tillegg til annen behandling.
Motiverende intervju er en behandlingsmetode med fokus på å øke din motivasjon til endring av atferd og rusvaner.
Kognitiv terapi er en behandlingsmetode hvor du i samarbeid med behandler jobber med hvordan dine tanker påvirker følelser og handlinger.
Miljøterapi, en systematisk tilnærming på døgnseksjoner, hvor målet er å oppnå trygghet, vekst og utvikling.
Medikamentell behandling gis med mål om å lindre abstinenser, forebygge kramper og hindre delirutvikling. Det kan benyttes medisiner i kombinasjon med rådgivning som skal bidra til å opprettholde avholdenhet fra alkohol, som eksempelvis Antabus og Campral, Selincro.
Fysisk aktivitet
Det kan være lurt å ha ryddet litt i hverdagen og at du setter av tid til behandling. Selv om det polikliniske gruppetilbudet bare er to ganger i uka vil du erfare at det er krevende arbeid du skal inn i.
Lag deg en liste over hva som er viktig for deg
Tenk over hva som skal være din målsetting med behandlingen
Vær åpen i forhold til dine nærmeste om at har startet i behandling
Jo tidligere en kommer i gang med behandling, jo større mulighet er det for å lykkes.
Oppfølging
Etter gjennomført poliklinisk gruppebehandling for skadeleg bruk og avhengnad av alkohol vil du få tilbod om oppfølging i sjølvhjelpsgruppe.
Oppfølging og rehabilitering skjer i hovudsak i samarbeid med fastlege og den kommunale helse- og omsorgstenesta der du bur, og er avhengig av kva hjelpetiltak du har behov for.
Har du samansette behov som gjer at du treng eit utvida behandlingstilbod etter gruppebehandlinga, vurderer vi dette saman med deg.
Det finst ei rekke organisasjonar som kan tilby deg og dine pårørande hjelp og støtte om de ønsker dette.
Utredning og behandling foregår som regel på din lokale ARA poliklinikk; Follo, Groruddalen, Nedre Romerike eller Øvre Romerike. Døgnbehandling ved Follo døgn, Klosteret eller Elvestad.
Vi har parkering mot avgift for pasienter, pårørende og besøkende i 1. etasje av parkeringshuset, som ligger cirka fem minutters gange fra hovedinngangen. Gangveien fra parkeringshuset til sykehuset er skiltet. Det er også nærparkering på plassen foran hovedinngangen og Nye nord-bygget.
Utredning og behandling foregår som regel på din lokale ARA poliklinikk; Follo, Groruddalen, Nedre Romerike eller Øvre Romerike. Døgnbehandling ved Follo døgn, Klosteret eller Elvestad.
Utredning og behandling foregår som regel på din lokale ARA poliklinikk; Follo, Groruddalen, Nedre Romerike eller Øvre Romerike. Døgnbehandling ved Follo døgn, Klosteret eller Elvestad.
Utredning og behandling foregår som regel på din lokale ARA poliklinikk; Follo, Groruddalen, Nedre Romerike eller Øvre Romerike. Døgnbehandling ved Follo døgn, Klosteret eller Elvestad.
Utredning og behandling foregår som regel på din lokale ARA poliklinikk; Follo, Groruddalen, Nedre Romerike eller Øvre Romerike. Døgnbehandling ved Follo døgn, Klosteret eller Elvestad.
Utredning og behandling foregår som regel på din lokale ARA poliklinikk; Follo, Groruddalen, Nedre Romerike eller Øvre Romerike. Døgnbehandling ved Follo døgn, Klosteret eller Elvestad.
Utredning og behandling foregår som regel på din lokale ARA poliklinikk; Follo, Groruddalen, Nedre Romerike eller Øvre Romerike. Døgnbehandling ved Follo døgn, Klosteret eller Elvestad.
Utredning og behandling foregår som regel på din lokale ARA poliklinikk; Follo, Groruddalen, Nedre Romerike eller Øvre Romerike. Døgnbehandling ved Follo døgn, Klosteret eller Elvestad.
Utredning og behandling foregår som regel på din lokale ARA poliklinikk; Follo, Groruddalen, Nedre Romerike eller Øvre Romerike. Døgnbehandling ved Follo døgn, Klosteret eller Elvestad.
