We recommend that you upgrade to the latest version of your browser.

Habilitering - Atferdsvansker hos voksne

Personer med nedsatt funksjonsevne kan ha økt risiko for å utvikle fysiske og psykiske helseutfordringer. I noen tilfeller viser dette seg som atferd som er så hyppig, intensiv og/eller langvarig at det kan medføre betydelig fare for skade på personen selv eller andre. Ved moderate og alvorlige atferdsvansker som ikke kan behandles i førstelinjen, kan personen henvises til habilitering i spesialisthelsetjenesten (HAVO).

Årsaker til atferd som utfordrer er ofte komplisert og sammensatt, men kan ha en sammenheng med:

  • Fysiologiske forhold som sykdom, smerter, søvnvansker, ernæring, pubertet, medikamenter. Atferdsvanskene kan også være genetisk betinget. Noen diagnoser og følgetilstander kan gi økt sårbarhet for utvikling av atferdsvansker.
  • Psykiske lidelser som for eksempel angst, depresjon, psykose eller nevropsykiatriske tilstander som Tourette, ADHD og Autisme.
  • Sosiale forhold som manglende tilrettelegging av bolig, sysselsetting og fritidstilbud, mangler ved kvalitet og omfang av den hjelpen man mottar, manglende selvbestemmelse, rus og seksuelle problemer, samt for høye krav til mestring sett i forhold til funksjonsnivå og psykisk helse.
  • Noen diagnoser eller tilstander kan gi økt sårbarhet for utvikling av utfordrende atferd.

Atferdsvansker kan være en følge av at personen opplever utfordringer i omgivelsene som oppleves krevende og frustrerende. Individuelle risikofaktorer, kognitive utfordringer og manglende individuell tilrettelegging kan forsterke atferdsvanskene. Dette kan vise seg som fysisk/psykisk truende atferd, destruktive handlinger, forstyrrende atferd, selvskading og seksuelt skadelig atferd.

Henvisning og vurdering

Henvisning skal i hovedsak komme fra lege eller psykolog. Dersom det er aktuelt med vurdering av vedtak etter Helse- og omsorgstjenesteloven Kap. 9 som omhandler bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med utviklingshemming, må dette framkomme i henvisningen. Ved denne problemstillingen kan også Kap. 9-ansvarlig leder i kommunen sende henvisning.

Informasjon fra pasienten selv, verge og/eller pårørende, samt andre samarbeidspartnere som er involvert i eventuelle tjenester til pasienten, er av betydning. Ved henvisning er det viktig at tidligere utredninger vedlegges dersom dette finnes, og at det fremkommer informasjon om hva som til nå er gitt av bistand og tilrettelegging av blant annet skole, dagtilbud, bolig, avlastningstilbud eller bistand i hjemmet.

Kartlegging

Kompliserte og samansette åtferdsvanskar vil ofte bli behandla tverrfagleg av ulike yrkesgrupper med relevant erfaring, slik som lege, psykolog, vernepleiar og eventuelt andre yrkesgrupper. Det vil vere nødvendig å starte arbeidet med ei grundig kartlegging av åtferdsvanskane og faktorar som kan vere av betydning for desse. Kartlegging og utgreiing kan bli gjennomført både ambulant, der pasienten oppheld seg i sjukehuset (poliklinisk). Observasjon av pasient samt samtaler og samhandling med nærpersonar vil vere viktig. 
 
I tilfelle der årsaka til åtferdsvanskane er ukjent, vil det vere viktig å kartlegge tidlegare belastande livshendingar, sosialt nettverk, fritidstilbod, moglegheit for sjølvbestemming, kommunikasjon og om vedkommande får tilstrekkeleg hjelp og oppfølging i det daglege. 
 
Særleg hos nye pasientar og der årsaka til åtferdsvanskane er ukjent, vil ei diagnostisk vurdering vere viktig med tanke på: 
  • Årsak til pasientens funksjonshemning (genetiske tilstander/syndrom osv.) 
  • Psykisk utviklingshemming og ev. grad 
  • Utviklingsforstyrringar som autisme, Tourettes og ADHD 
  • Psykiske lidingar 
  • Somatiske lidingar inkludert smertetilstandar 

Under

 
I forbindelse med moderate og alvorlege åtferdsvanskar kan både indirekte og direkte tiltak bli sett i verk. Indirekte tiltak blir gitt i form av opplæring og rettleiing til nærpersonar og tiltak for å auke kvaliteten på den miljøterapeutiske tilrettelegginga. Det kan også vere aktuelt med direkte tiltak som styrker pasienten sin kompetanse når det kjem til kommunikasjon, relasjonelle og sosiale ferdigheiter, auka sjølvbestemming, meistring og bedra sjølvfølelse. 
 
All behandling må bli tilpassa kvar pasient og dei individuelle forholda pasienten lever under. 
 
Aktuelle behandlingstiltak kan vere: 
  • Sosial ferdigheitstrening / etablering av sosiale ferdigheiter som alternativ til den utfordrande åtferda, for eksempel sinnemeistring og sosiale historier. 
  • Opplæring av personalgrupper i metodikk, tiltak, haldningar, kompetanse om pasienten, nødvendig skadeavvergingsteknikkar, registrering, dokumentasjon, kjenne att tidlege teikn på utfordrande åtferd hos pasient. 
  • Godt miljø rundt pasienten, tilgang til gode og lystelege aktivitetar, oppbyggande sosialt samvær. 
  • Ulike former for forsterking og reduksjonstiltak, åtferdsavtalar, teiknøkonomi- og sparesystem. 
  • Struktureringstiltak som dagsplanar, aktivitetsbank, lik praksis. 
  • Tilpassing av krav. 
  • Medikamentell behandling for kjent eller nydiagnostisert sjukdom. 
  • Psykoedukasjon og/eller individuelle støttesamtaler. Blir tilpassa pasientens nivå når det gjeld evnemessig fungering og språkforståing. 
  • Ta initiativ til oppretting av ansvarsgruppe og Individuell Plan (IP) ved behov, ev. delta på ansvarsgruppemøte. 
Dersom den utfordrande åtferda medfører vesentleg skade for pasienten sjølv eller andre, kan kommunen utarbeide vedtak om bruk av tvang og makt etter kapittel 9 i Helse- og omsorgstjenesteloven. Det er statsforvaltaren (tidlegare fylkesmannen) som godkjenner desse vedtaka, og spesialisthelsetenesta har plikt til å rettleie i utforming og gjennomføring av tiltak etter dette kapittelet i loven. 
 
Det varierer kor lang tid behandling av åtferdsvanskar tar. Erfaringsmessig kan endringar i miljøvilkår som påverkar åtferdsvanskane krevje langvarig og systematisk innsats frå alle involverte over ein lengre tidsperiode. 

Etter

Før avslutning skal HAVO ha gitt opplæring, behandling og rettleiing som gjer moglegheitene for vidare betring så gode som mogleg, og reduserer sannsynet for tilbakefall. 

Ved avslutning av behandling ved HAVO blir den vidare oppfølginga tatt hand om av fastlege og eventuelt andre kommunale tenester. I nokre tilfelle vil også andre avdelingar innan spesialisthelsetenesta ha ei rolle. HAVO sender avslutningsbrev til pasient, tilvisar og eventuelt andre aktuelle samarbeidspartar etter samtykke. 

Sist faglig oppdatert 10/1/2020

Kontakt

Voksenhabilitering

Kontakt Voksenhabilitering

Oppmøtested

4. etasje. Inngang 14.

Adresse

Rektor Wolansvei 11

1474 Lørenskog

Kart (google.no)

Transport

The bus stops right next to the main building. Lines 100, 110, 300, 310 and 385 go to and from Oslo and Lillestrøm.

See timetables at ruter.no or call 22 05 70 70.

Taxi

There is a taxi rank in the parking lot by the main entrance. Taxis can be ordered at the main reception.

Pasientreiser er reiser til og fra offentlig godkjent behandling. Er det helsemessige årsaker til at du trenger tilrettelagt transport, må det bestilles av din behandler.

Hvis det ikke finnes rutegående transport på strekningen du skal reise, kan du ta kontakt med ditt lokale pasientreisekontor på telefon 915 05 515.

Pasientreiser dekker ikke transport for blodgivning.

Det er per dags dato ikke en avtaleleverandør for pasienttransport i kommunene Sør-Odal, Nord-Odal, Kongsvinger, Grue og Eidskog.

Hva betyr dette for deg som er pasient?

Dette betyr at pasienter som kan, selv må sørge for transport til og fra behandling ved å reise kollektivt eller bruke egen bil, for så å kreve refusjon ved å sende inn reiseregningsskjema. 

Dersom du ikke kan bruke kollektivtransport, kjøre selv eller bli kjørt av pårørende, dekker Pasientreiser utgifter til drosje. Du må fylle ut reiseregningsskjema for å få utlegget refundert.

Du finner mer informasjon fra Pasientreiser om situasjonen og muligheter for transport, og kontaktinformasjon til Pasientreiser på siden under. 

Informasjon for pasienter ved reiser fra Glåmdalsregionen (oslo-universitetssykehus.no)

pasientreiser.no

Praktisk informasjon

​Vis hensyn. Unngå bruk av mobiltelefon og annet elektronisk utstyr som kan forstyrre andre.  

Som pasient har du mange rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven, som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgstjenester.

Dine rettigheter, valg og muligheter - samleside

Vis hensyn til andre pasienter og ansattes arbeid hvis du ønsker å ta bilder, filmer eller gjør lydopptak når du er ved et av våre behandlingsteder. Det er ikke lov å offentliggjøre bilder av medpasienter og ansatte uten at de beviselig har gitt tillatelse til det. 

Unngå å forstyrre ansatte i deres krevende og viktige arbeid. Respekter ansatte som ikke ønsker å bli tatt bilde av.

Det er ikke ulovlig å gjøre opptak til privat bruk av samtaler du selv deltar i. Ønsker du å ta opp timen din er det ønskelig at du gir behandleren beskjed om det.

Les mer på temasiden foto, film- og lydopptak på Ahus

Sykehuset tilbyr gratis trådløst gjestenett. Bruk HSO Gjest.

You should receive information about your health, illness and treatment in a language you understand. If you have difficulty understanding and speaking Norwegian, you have the right to an interpreter in the language of your choice. Interpreters are free for you as a patient in the health service. If necessary, the department can order a qualified interpreter, contact a nurse at the department to report the need. Other family members and children cannot be used as interpreters.

Interpreter in the health services in Norway – the right to information in your language (helsenorge.no)
 

 

Av hensyn til alle de som får overfølsomhetsreaksjoner av sterke dufter ber vi besøkende og pasienter unngå å bruke parfyme ved våre sykehus og behandlingssteder.​

​​Som pasient har du rettigheter knyttet til personvern når det gjelder sykehusets lagring og bruk av helseopplysninger.

Les mer om personvern

Sykehusprestene kan tilkalles gjennom de ansatte på avdelingen. For mange mennesker er religiøs tro og praksis en trygghetsfaktor og kilde til livskraft. På Akershus universitetssykehus respekteres alle religioner og livssyn.

Preste- og samtaletjenesten gir tilbud om samtale, veiledning og samtalegrupper. Sykehusprestene bistår også med undervisning, ritualer og omsorg ved livets slutt. De formidler også kontakt med representanter fra ulike tros- og livssynssamfunn.

Preste- og samtaletjenesten på Ahus

​Ahus er en undervisningsinstitusjon der du kan møte studenter. Du kan reservere deg mot at studenter er til stede eller medvirker i behandlingen.

Som helsepersonell er vi bundet av taushetsplikt. Det innebærer at vi ikke kan besvare alle spørsmål over telefonen selv til nærmeste pårørende. Du kan eventuelt ringe pasienten direkte.

Vi anbefaler deg om å ta med minst mulig verdisaker og personlige eiendeler. Du er selv ansvarlig for tingene dine, men sykehuset skal legge til rette for sikker oppbevaring av mindre verdisaker (lommebok, kontanter, smykker og nøkler), som er nødvendig for deg å ha med på sykehuset.

Noen avdelinger har låsbare skap hvor du kan oppbevare mindre verdisaker. Ved andre avdelinger kan du levere verdisaker ved innleggelse, disse vil oppbevares et trygt sted og utleveres ved utskrivning. Større ting og personlige eiendeler (mobil, bøker, klær) må du oppbevare på avdelingen eller levere til pårørende.

Dersom du savner en eiendel eller verdisak skal du ta kontakt med avdelingen du var innlagt på. Sykehuset tar som hovedregel kun ansvar for verdisaker som er innlevert.​