We recommend that you upgrade to the latest version of your browser.

Rehabilitering - hjerneslag

Hjerneslag er en betegnelse på oppstått skade i hjernen som skyldes en blodpropp eller en blødning. Symptomene oppstår ofte akutt og det er viktig med rask sykehusinnleggelse for utredning og behandling. Det er stor variasjon i hvilke følgetilstander hjerneslaget gir og hvor omfattende rehabilitering det er behov for.

 

Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering reguleres av forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. I forskriften defineres habilitering og rehabilitering på følgende måte:

"Habilitering og rehabilitering skal ta utgangspunkt i den enkelte pasient og brukers livssituasjon og mål. Habilitering og rehabilitering er målrettede samarbeidsprosesser på ulike arenaer mellom pasient, bruker, pårørende og tjenesteytere. Prosessene kjennetegnes ved koordinerte, sammenhengende og kunnskapsbaserte tiltak. Formålet er at den enkelte pasient og bruker, som har eller står i fare for å få begrensninger i sin fysiske, psykiske, kognitive eller sosiale funksjonsevne, skal gis mulighet til å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse i utdanning og arbeidsliv, sosialt og i samfunnet."

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator §3

 


 

Henvisning og vurdering

Akuttsykehus, fastlege eller spesialist kan henvise deg til rehabilitering. Henvisningen skal inneholde beskrivelser av områdene i sjekklisten under.

  1. Pasientens navn, fødselsnummer, korrekt adresse og telefonnummer, ev. navn på foresatte.
  2. Henvisers navn, adresse og telefonnummer.
  3. Pasientens diagnose og beskrivelse av hvordan plagene påvirker daglig funksjon knyttet til arbeid, utdanning og fritid (fysisk, psykisk og sosialt).
  4. Andre forhold som kan påvirke rehabiliteringsevnen (komorbiditet, inkludert psykiske lidelser og rusmiddelproblemer).
  5. Oppdatert oversikt over legemidler i bruk vedlegges.
  6. Opplysninger om trygd- og arbeidsstatus.
  7. Vurder hvorvidt pasienten har behov for tolk.
  8. Hvis aktuelt, gi opplysninger om smittestatus som krever isolasjon på sykehus (f.eks. MRSA, ESBL, VRE).
  9. Angi problemstillingen med bakgrunn for henvisningen så konkret som mulig. Hva er pasientens konkrete mål/motivasjon for rehabiliteringen?
    Opptrening/rehabilitering er for uspesifikt.
  10. Hvilke tiltak er prøvd ut lokalt i 1. linjetjenesten?
    - Hvilken effekt hadde tiltakene?
    - Hvilken egenaktivitet/egentrening gjør pasienten i det daglige?
  11. Har pasienten en individuell plan?
  12. Er pasienten vurdert av spesialist? I så fall vedlegges epikrisen.
  13. Har pasienten tidligere mottatt rehabiliteringsopphold/poliklinikk/dagtilbud i spesialisthelsetjenestene (offentlig/privat) for samme tilstand/diagnose?
    - Dersom ja, hvilke tilbud?
  14. Hva har lokale oppfølgingstiltak bestått av i etterkant av rehabiliteringsoppholdet?
  15. Hva har tilkommet av nye funksjonstap etter ev. rehabiliteringsopphold i spesialisthelsetjenesten og/eller lokale oppfølgingstiltak?

Epikrise fra siste opphold vedlegges.  

   

 

Før

Vi ønsker at du tar med deg

  • individuell plan eller individuell opplæringsplan dersom du har dette
  • oppdatert medisinliste (legemiddelliste). Denne kan du få hos fastlegen din
  • ortopediske hjelpemiddel dersom du har det
  • treningsklede og eventuelt badetøy

Vi treng informasjon om

  • du har behov for spesialkost
  • du har behov for tolk
  • du har behov for spesielle hjelpemiddel, som til dømes spesialmadrass eller dusjstol

Tenk gjennom måla du har for opphaldet

Dine mål for opphaldet er viktige og har fokus for di rehabilitering. Når du møter fagpersonane så har dei lest tilvisinga di og dei har då nokre opplysingar om kva som er viktig for deg, og eventuelt kva mål du har. Dette dannar grunnlaget for kva som kan vere relevante tema og mål for ditt opphald.

Du utarbeider dine mål i samarbeid med ditt tverrfaglege team i første fase av rehabiliteringa. Det kan også vere aktuelt å involvere dine pårørande i arbeidet.
Om det er vanskeleg å formulere mål vil vi hjelpe deg med å konkretisere dei meir for deg. Som ei hjelp i å skape presise målsettingar nyttar vi ofte akronymet SMART som ei huskehjelp til å passe på at målet blir så presist som mogleg.

S - spesifikt
M - målbart
A - akseptert eller aktivitetsretta
R - realistisk og
T - tidsavgrensa

Ein viktig motivasjonsfaktor for å oppnå mål er at du sjølv har tru på at det er mogleg å nå målet og at du er motivert for å oppnå måla. Det tverrfaglege teamet ditt vil så langt som mogleg hjelpe med å engasjere deg og legge til rette for at det skal bli mogleg å oppnå måla.

Viktige ting å ta omsyn til i formuleringa av mål kan vere:

  • Personlege faktorar som personlegdom, interesser, kva du kan få til, alder, skole-/yrkessituasjon osb.
  • Symptombildet som tar omsyn til utfall, symptom og endringar etter aktuelle skade/sjukdom.
  • Tidsaspektet til dømes kor du er i rehabiliteringsforløpet. Tidleg i forløpet kan endringar skje raskt og det kan vere naudsynt å endre måla hyppigare.

Det vil haldast regelbundne målmøte mellom deg, dine pårørande og det tverrfaglege teamet ditt når det er aktuelt i løpet av opphaldet.

Under

Varigheit

Tentativ dato for utskriving blir bestemt tidleg i opphaldet. Varigheit av rehabiliteringa blir tilpassa den enkelte sitt behov. Det kan vere behov for å justere utskrivingsdato i løpet av opphaldet. Pasientar som blir innlagt til primærrehabilitering etter skade eller sjukdom, har lengre opphald enn pasientar som blir innlagt til vurderings- og oppfølgingsopphald.

Når du blir innlagd vil du

  • få samtale med og undersøking av sjukepleiar og lege
  • bli skriven inn i journalsystemet
  • få informasjon om det tverrfaglege teamet
  • få gjennomgang av praktiske rutinar i avdelinga som måltider, brannrutiner og anna
  • og dine pårørande få tilpassa informasjon og omvising i avdelinga og andre areal på sjukehuset
Eventuelle pårørande oppfordrast til å vere med på innleggingsdagen.

For å kunne gje eit rehabiliteringstilbod som er individualisert og retta mot dine behov og mål, gjennomfører vi ei kartlegging. Det inneber samtalar, testar og observasjonar.

Kartlegginga og rehabiliteringa rettar seg mot desse områda

  • medvitsnivå
  • smerte
  • språk og kommunikasjon
  • medisinske tilhøve
  • motorisk funksjon
  • kognitiv funksjon
  • ernæring
  • sosiale og miljømessige faktorar
  • arbeid, utdanning og deltaking

Rehabiliteringsprosessen er basert på mål du sett for deg sjølv saman med det tverrfaglege rehabiliteringsteamet.

Et tverrfagleg team leia av behandlingsansvarleg lege samarbeider med deg og dine pårørande i rehabiliteringsprosessen. Ein teamkoordinator koordinerer rehabiliteringa, og sikrer samhandling internt i sykehuset og med eventuelle eksterne samarbeidspartnarar. Har du behov for, og ønsker sjølv, ein individuell plan (IP) og/eller koordinator etablerer vi kontakt med koordinerande eining og koordinator i din heimkommune. Har du behov for oppfølging frå kommunale helsetenestar opprettar vi tidleg kontakt med heimkommunen din og eventuelt inviterer til dialogmøte for å sikre deg en god overføring til heimen.

Du får ein individuelt tilpassa timeplan med terapitimar og aktivitetar/avtalar kvar veke.

Saman med deg definerer vi rehabiliteringsmål, som vert dokumenterte i en målplan. Det blir arrangert målmøter for å sikre framgong i rehabiliteringsprosessen. Pårørande kan delta på møte dersom du ønsker det.

Rehabiliteringa baserer seg på kunnskapsbasert praksis. Det vil seie at rehabiliteringa tar utgangspunkt i oppdatert forsking, erfaring hos rehabiliteringsteamet og dine eigne og andre pasientars erfaringar.

Sentrale mål for rehabiliteringa er at du

  • tileignar deg kunnskap om skada og dei verknadene som følg med, førebygging av komplikasjonar og moglege seinskader
  • oppnår størst mogleg grad av sjølvstende i daglege aktivitetar
  • tek hand om ernæringsbehov, huda, blære og tarmfunksjon
  • mottar rettleiing/rådgjeving om behandling og trening, på kort og lang sikt
  • handterer din nye livssituasjon

Heilskapleg rehabilitering forutset ei tverrfagleg tilnærming der ei rekke ulike fagpersonar bidreg til å belysa og betra din livssituasjon.

Eit tverrfagleg team kan bestå av lege, fysioterapeut, ergoterapeut, sosionom, sjukepleier, helsefagarbeidar, psykolog, teamkoordinator og logoped/pedagog.

Heilskapleg rehabilitering er opptatt av din totale livssituasjon, og korleis fysiske og kognitive følger av sjukdom eller skade påverker din livskvalitet og rollane du har i livet.

Din eigeninnsats i rehabiliteringa er svært viktig. Under opphaldet trenar du på alle daglege gjeremål. Du trenar på å vinne att funksjonar i daglege aktivitetar. Treninga begynner med ein gong, og skjer frå du vaknar om morgonen til du legg deg om kvelden. Timeplanen speglar målplanen din, og viser betydninga av balanse mellom aktivitet og kvile.

I starten vil vi saman finne ut kva du bør prioritere. Dine eigne mål og resultata frå kartlegginga vil være førande for vidare tiltak og rehabilitering under opphaldet.

Rehabiliteringa går føre seg individuelt og i grupper. Dagane blir individuelt tilpassa din kapasitet og dine behov.

Førebuing til heimreise

Det tverrfaglege teamet samarbeider med oppfølgande instans i din heimkommune. Når det er medisinsk forsvarleg, oppfordrar vi deg til å reise heim på permisjon, slik at du kan prøve ut rehabiliteringstiltaka i ditt heimemiljø. Den vidare rehabiliteringsprosessen blir tilpassa ut fraå erfaringane du gjer deg heime.

I løpet av opphaldet førebur vi utskriving og oppfølging. Dette inneber mellom anna:

  • Møte med pårørande.
  • Samarbeidsmøte med oppfølgande instans ved behov. Vi nytter også tele- og videokommunikasjon.
  • Eventuelle tilpassingar i heimen i samarbeid med heimkommune.
  • Vidare rehabilitering i annan institusjon eller kommunal oppfølging blir avklart.
  • Utskrivingsmøte med lege og andre sentrale personar i det tverrfaglege teamet.

Under opphaldet og før du reiser heim kan det bli forandringar med omsyn til kva medisinar du skal bruke. Før utreise vil du få ei oppdatert legemiddelliste og informasjon frå legen ved avdelinga om kva medisinar du skal nytte. Eventuelle resepter blir sende elektronisk til apotek.

Tenesta «Mine resepter» på helsenorge.no gir deg som har fått e-reseptar oversikt over
  • dine aktive reseptar
  • legemiddel du har fått utlevert på apotek
  • kor mange utleveringar som er gjort

Før heimreise bør du ha oversikt over

  • om dine nye medisinar påverkar evna til å køyre bil eller arbeide med farleg utstyr
  • kven du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlinga
  • om du skal ha noko oppfølging av helsetenesta etter utskrivinga

Etter

Oppfølging

Etter utskriving blir du følgt opp av fastlegen din og eventuelt anna helsepersonell i kommunen. Epikrise blir sendt til fastlege og tverrfagleg rapport blir sendt med ditt samtykke til aktuelle oppfølgande instansar.

Ved behov vil vi kome med anbefaling om vidare utgreiingar/tilvisingar og vidare behandlings- eller rehabiliteringstiltak.

I nokre tilfelle kan det også vere aktuelt med behandling og/eller oppfølging av tiltak via poliklinikken eller andre rehabiliteringsopphald ved sjukehuset.

Rehabilitering i kommunar og ved private rehabiliteringsinstitusjonar

Det er ulike rehabiliteringstilbod og tenester i kommunane. Koordinerande eining eller tenestekontoret i din kommune kan gi deg informasjon om dette. Vi kan hjelpe deg i å kome i kontakt med aktuelle lokale tenester.

Det finnes også rehabiliteringstilbod ved private rehabiliteringsinstitusjonar som har avtale med dei regionale helseføretaka. Du kan finne meir informasjon om det på nettsidene til dei regionale koordinerande einingane i landet eller ringe den nasjonale ReHabiliteringstelefonen 800 30 061.

Du kan også søke på rehabiliteringstilbod på tenesta Velg behandlingssted på helsenorge.no.
Sist faglig oppdatert 4/20/2022

Kontakt

Nevrologisk rehabilitering sengepost

Kontakt Nevrologisk rehabilitering sengepost

Oppmøtested

Inngang 14, 2. etasje.

Adresse

Rektor Wolans vei 11

1474 Lørenskog

Kart (google.no)

Besøkstider

  • I dag 5:00 PM - 7:30 PM

Transport

The bus stops right next to the main building. Lines 100, 110, 300, 310 and 385 go to and from Oslo and Lillestrøm.

See timetables at ruter.no or call 22 05 70 70.

Taxi

There is a taxi rank in the parking lot by the main entrance. Taxis can be ordered at the main reception.

Pasientreiser er reiser til og fra offentlig godkjent behandling. Er det helsemessige årsaker til at du trenger tilrettelagt transport, må det bestilles av din behandler.

Hvis det ikke finnes rutegående transport på strekningen du skal reise, kan du ta kontakt med ditt lokale pasientreisekontor på telefon 915 05 515.

Pasientreiser dekker ikke transport for blodgivning.

Det er per dags dato ikke en avtaleleverandør for pasienttransport i kommunene Sør-Odal, Nord-Odal, Kongsvinger, Grue og Eidskog.

Hva betyr dette for deg som er pasient?

Dette betyr at pasienter som kan, selv må sørge for transport til og fra behandling ved å reise kollektivt eller bruke egen bil, for så å kreve refusjon ved å sende inn reiseregningsskjema. 

Dersom du ikke kan bruke kollektivtransport, kjøre selv eller bli kjørt av pårørende, dekker Pasientreiser utgifter til drosje. Du må fylle ut reiseregningsskjema for å få utlegget refundert.

Du finner mer informasjon fra Pasientreiser om situasjonen og muligheter for transport, og kontaktinformasjon til Pasientreiser på siden under. 

Informasjon for pasienter ved reiser fra Glåmdalsregionen (oslo-universitetssykehus.no)

pasientreiser.no

Praktisk informasjon

​Vis hensyn. Unngå bruk av mobiltelefon og annet elektronisk utstyr som kan forstyrre andre.  

Som pasient har du mange rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven, som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgstjenester.

Dine rettigheter, valg og muligheter - samleside

Vis hensyn til andre pasienter og ansattes arbeid hvis du ønsker å ta bilder, filmer eller gjør lydopptak når du er ved et av våre behandlingsteder. Det er ikke lov å offentliggjøre bilder av medpasienter og ansatte uten at de beviselig har gitt tillatelse til det. 

Unngå å forstyrre ansatte i deres krevende og viktige arbeid. Respekter ansatte som ikke ønsker å bli tatt bilde av.

Det er ikke ulovlig å gjøre opptak til privat bruk av samtaler du selv deltar i. Ønsker du å ta opp timen din er det ønskelig at du gir behandleren beskjed om det.

Les mer på temasiden foto, film- og lydopptak på Ahus

Sykehuset tilbyr gratis trådløst gjestenett. Bruk HSO Gjest.

You should receive information about your health, illness and treatment in a language you understand. If you have difficulty understanding and speaking Norwegian, you have the right to an interpreter in the language of your choice. Interpreters are free for you as a patient in the health service. If necessary, the department can order a qualified interpreter, contact a nurse at the department to report the need. Other family members and children cannot be used as interpreters.

Interpreter in the health services in Norway – the right to information in your language (helsenorge.no)
 

 

Av hensyn til alle de som får overfølsomhetsreaksjoner av sterke dufter ber vi besøkende og pasienter unngå å bruke parfyme ved våre sykehus og behandlingssteder.​

​​Som pasient har du rettigheter knyttet til personvern når det gjelder sykehusets lagring og bruk av helseopplysninger.

Les mer om personvern

Sykehusprestene kan tilkalles gjennom de ansatte på avdelingen. For mange mennesker er religiøs tro og praksis en trygghetsfaktor og kilde til livskraft. På Akershus universitetssykehus respekteres alle religioner og livssyn.

Preste- og samtaletjenesten gir tilbud om samtale, veiledning og samtalegrupper. Sykehusprestene bistår også med undervisning, ritualer og omsorg ved livets slutt. De formidler også kontakt med representanter fra ulike tros- og livssynssamfunn.

Preste- og samtaletjenesten på Ahus

​Ahus er en undervisningsinstitusjon der du kan møte studenter. Du kan reservere deg mot at studenter er til stede eller medvirker i behandlingen.

Som helsepersonell er vi bundet av taushetsplikt. Det innebærer at vi ikke kan besvare alle spørsmål over telefonen selv til nærmeste pårørende. Du kan eventuelt ringe pasienten direkte.

Vi anbefaler deg om å ta med minst mulig verdisaker og personlige eiendeler. Du er selv ansvarlig for tingene dine, men sykehuset skal legge til rette for sikker oppbevaring av mindre verdisaker (lommebok, kontanter, smykker og nøkler), som er nødvendig for deg å ha med på sykehuset.

Noen avdelinger har låsbare skap hvor du kan oppbevare mindre verdisaker. Ved andre avdelinger kan du levere verdisaker ved innleggelse, disse vil oppbevares et trygt sted og utleveres ved utskrivning. Større ting og personlige eiendeler (mobil, bøker, klær) må du oppbevare på avdelingen eller levere til pårørende.

Dersom du savner en eiendel eller verdisak skal du ta kontakt med avdelingen du var innlagt på. Sykehuset tar som hovedregel kun ansvar for verdisaker som er innlevert.​