PHOTO-studien

Operativ versus ikke-operativ behandling av skuldernære overarmsbrudd

PHOTO-studien er et forskningsprosjekt for å kartlegge om operativ behandling for skuldernære overarmsbrudd gir bedre resultater enn ikke-operativ behandling. Prosjektet ser på fire undergrupper av brudd i overarmen.

Åpen for rekruttering

Om studien

Les mer om studien

Prosjektside i Nasjonalt vitenarkiv

Informasjon om deltakelse

Studien er åpen for rekruttering fra 01.06.2026 fram til 31.12.2030

Hvem kan delta?

Pasienter som pådrar seg et skuldernært brudd i overarmen, som tilhører Ahus og fyller kriteriene for inklusjon kan bli med i studien.

Studien inkluderer pasienter med fire ulike undergrupper av skuldernære overarmsbrudd (proximal humerusfraktur). Undergruppene presenters under.

Begrepsforklaring:

Proximal: Øvre del
Humerus: Overarmsbenet
Fraktur: Brudd

2-delt proximal humerusfraktur

Et brudd i øvre del av overarmen hvor det kun er to biter: en skaftdel og en hodedel. Kan behandles med plate eller nagle avhengig av bruddet og kirurgens preferanser.

Illustrasjon av todelt proximal humerusfraktur — Illustasjon: KI-generert og kvalitetssikret av overlege.

3- eller 4-delt proximal humerusfraktur

Et brudd i øvre del av overarmen hvor det er 3 eller 4 hovedbiter. Kan også foreligge mindre biter eller knusning. Kan behandles med plate eller nagle, avhengig av bruddets type og kirurgens preferanser.

Illustrasjon av tre- eller firedelt proximal — Illustasjon: KI-generert og kvalitetssikret av overlege.

Isolert fraktur av tuberkulum majus

Tuberkulum majus er en egen del av overarmsbenet. Isolerte brudd her er assosiert med problemer med sener og funksjoner i skulderen. Kan opereres med plate, kun sutur, suturankre eller ståltrådfiksasjon avhengig av bruddet og kirurgens preferanser.

Brudd i øvre del av overarmsbenet på skaftet

Dette er brudd som ikke involverer hodedelen av overarmen, men de øverste 10 cm av overarmens skaft.

65 år og eldre med proksimal humerusfraktur.

Hva innebærer studien?

Pasienter som inkluderes fyller ut skjema for samtykke og skjemaer som kartlegger funksjonen før skaden. De randomiseres (trekkes) så til enten operasjon eller ikke-operasjon.

Pasienter som trekkes til operasjon blir innlagt og operert i løpet av andre uke fra skadetidspunkt.
Pasienter som trekkes til ikke-operasjon får anlagt fatle. De får instruksjoner i øvelser og reiser hjem med smertestillende medikamenter.

Plate- og skruefiksasjon

Bruddet reponeres (settes på plass) med åpen kirurgisk teknikk hvor man får tilgang til selve benet og bruddet direkte. Bruddbitene festes så med en spesialtilpasset plate. Ved AHUS brukes platen PHILOS fra firmaet Synthes. Platen og skruene holder bruddet på plass i tiden det tar for bruddet å gro. Platen trenger ikke fjernes.

Naglefiksasjon

Bruddet reponeres (settes på plass) med lukket kirurgisk teknikk, hvor man ved hjelp av ytre manipulasjon får bruddet i god stilling. Bruddbitene festes så med en spesialtilpasset nagle, et slags metallrør, som plasseres inne i marghulen av overarmsbenet og festes med skruer i begge ender. Ved AHUS bruker vi Expert Nail fra firmaet Synthes. Naglen holder bruddet på plass i tiden det tar for bruddet å gro. Naglen trenger ikke fjernes.

Ved konservativ behandling (ikke operasjon) gror bruddet uten kirurgisk inngrep. Behandlingen starter med en kort periode med immobilisering av skulderen for smertelindring, etterfulgt av gradvis og veiledet opptrening.

Bruddet stabiliseres med fatle i omtrent 2 uker

Fysioterapi og opptrening

Fysioterapi og trening er en sentral del av behandlingen, både ved operasjon og ikke-operasjon. Tidlig bevegelse er viktig for å redusere risiko for stivhet og for å gjenvinne best mulig funksjon i skulderen.

Målet med opptreningen er å forbedre:

Bevegelighet
Styrke
Funksjon

Oppstart og videre oppfølging

Enkle øvelser for hånd, albue og området mellom nakke og skulder startes samme dag som behandlingen begynner.

Opererte pasienter kan i tillegg starte med pendeløvelser fra første dag etter operasjon
Du bør starte oppfølging hos fysioterapeut så raskt som mulig etter utskrivelse

Planen er å lage øvelsesprogram for ulike faser:

0-2 uker
2-6 uker
6-12 uker

Praktisk informasjon

Du må selv ta kontakt med fysioterapeut for å bestille time
Det kan være ventetid
Henvisning er vanligvis ikke nødvendig

Egenandel og betaling

Fysioterapeut med driftstilskudd (Helfo-avtale):

Du betaler egenandel frem til frikortgrensen er nådd
Oversikt over fysioterapeuter med avtale finnes vanligvis på kommunens nettsider

Helprivat fysioterapeut (uten avtale):

Du betaler hele behandlingen selv
Kostnaden kan eventuelt dekkes av privat forsikring

Oppfølging

Pasienter i begge grupper følges opp poliklinisk etter operasjonen med undersøkelse, røntgen og veiledning, og utfylling av tre ulike skåringsskjema for smerte og funksjon.

Formål

Hovedmålet med prosjektet er å se på funksjon i skulder etter seks måneder ved hjelp av skåringsskjemaet QuickDASH.

I tillegg til hovedmålet skal vi vurdere følgende:

Blir noen grupper raskere bedre i skulderen i tiden etter skaden målt ved to skåringsskjema (Eq-5D-5L + constant score)?
Er det noen sammenheng mellom feilstilling ved skadetidspunkt og endefunksjon?
Hvor mange får komplikasjoner etter operativ og ikke-operativ behandling?
Hvor god effekt har behandlingen på livskvalitet hos pasienter målt opp mot kostnaden ved behandlingen?

Kontaktinformasjon

Forskningsprosjektet gjennomføres som et PhD prosjekt for overlege ved Magnus Nakkim-Grønlund. Veileder er overlege PhD Hendrik F. Fuglesang.

Ved spørsmål kan du ta kontakt på:

photo@ahus.no

Hvor gjennomføres studien?

Akershus universitetssykehus