Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.

Nyredonasjon operasjon – levende giver

I Norge er det kun Oslo universitetssykehus som utfører donornefrektomi med tanke på nyretransplantasjon fra levende giver. Du vil få muntlig informasjon om forberedelser til donornefrektomi når du legges inn til operasjon. Nyrer kan transplanteres fra både levende givere – som oftest en person i familie eller nær pasienten, eller fra avdød giver. Det er ikke mulig å melde seg som anonyme givere.

Det å gi en nyre til et annet menneske er å gi denne personen en spesiell gave. Mange mottakere beskriver det å få en ny nyre som å få et nytt liv. Dette kan være viktig å vite for en som er spurt om å gi nyre, men det er flere momenter som må være med i denne vurderingen. Det kan være vanskelig å velge: Ønsker jeg å gi en nyre, eller ikke? En nødvendig forutsetning er at en har fått tilstrekkelig informasjon og forstår hva en donasjon innebærer både på kort og lang sikt.

 

Transplantasjon med levende giver kalles ofte familietransplantasjon siden det vanligste er at et familiemedlem gir nyre til et annet familiemedlem. I de senere år har også nære venner blitt akseptert som givere. En viktig forutsetning for å være giver er at du har god fysisk og mental helse.

I Norge finnes ingen øvre aldersgrense for levende givere, alle personer over 18 år kan vurderes. Giver kan være forelder, søsken, barn, tante/onkel, fetter/kusine eller besteforelder. I tillegg kan ektefelle eller samboer gi nyre til sin partner. Inngiftede familiemedlemmer og nære venner kan også være nyregiver.

Mulige givere vurderes medisinsk for å unngå komplikasjoner både for den som skal gi og for den som skal motta nyren. Noen sykdommer utelukker at man kan være giver.

Eksempler på dette er:

  • Diabetes
  • Høyt blodtrykk
  • For høy BMI (Body Mass Index): BMI over 31 for menn og BMI over 32 for kvinner. For de under 30 år er BMI-grensen 30 for de som ønsker å gi nyre.
  • Nyresykdom, for eksempel gjentatte nyresteiner eller andre sykdommer som kan ha innvirkning på nyrene
  • Hjertesykdom
  • Kreft
  • Kroniske infeksjoner

Ulikheter i blodgruppe mellom giver og mottaker kan også vanskeliggjøre eller utelukke donasjon.

En stor fordel for mottaker av nyre er at ved transplantasjon fra levende giver, kommer nyrefunksjonen raskere i gang etter transplantasjonen, og nyren har gjennomgående lengre levetid.

Noen av årsakene til dette er at:

  • Nyren kommer fra en frisk person.
  • Det går kort tid fra nyren tas ut til den settes inn.
  • Behandlingen kan planlegges, også med hensyn til immundempende medisiner.
  • Det er kortere og mer forutsigbar ventetid for mottaker.

Før

Det er mange ting du må ta stilling dersom du har blitt spurd om å donere ei nyre. I tillegg til ønsket om å hjelpe ein du er glad i som treng ny nyre, må du også tenke gjennom korleis donasjonen vil påverke deg – både fysisk, psykisk og praktisk både på kort og lang sikt.

 

Eit vanleg spørsmål frå potensielle givarar av nyre er om donasjonen set ned givars helse og livskvalitet.

Det skjer at menneske fødast med berre éi nyre utan at dette påverkar helsetilstanden deira. Når ein gir bort ei nyre, blir ikkje nyrefunksjonen halvert, som ein skulle tru. I løpet av kort tid vil funksjonen i den nyra som er att auke slik at ein endar opp med cirka 75 prosent av den funksjonen ein hadde med to nyre.

Levande givarar går gjennom ei grundig medisinsk vurdering før ein eventuell donasjon. Dei er derfor spesielt utvalde friske personar. Undersøkingar har vist at nyregivarar i gjennomsnitt oppnår høgare levealder enn gjennomsnittsbefolkninga. Det er også vist at nyregivarar sjeldnare blir uføretrygda. Tidlegare og nyare studiar har vist at livskvaliteten hos norske nyregivarar enten var like god eller betre samanlikna med den norske normalbefolkninga. Å ha gitt ei nyre påverkar ikkje arbeidsevne eller moglegheita for fysisk aktivitet.

Du må tenke nøye igjennom kva for nokre praktiske følger tida i samband med innlegginga og rekonvalesentperioden vil få for familien din og arbeidssituasjonen din.

God planlegging vil forhindre at du opplever problem i etterkant. Dersom du har små barn, må du i god tid før innlegginga på Rikshospitalet planlegge kven som skal hjelpe til med omsorg av barna, og kor lenge dette vil vere nødvendig. Det er viktig å hugse på at det tar tid før du sjølv er i stand til å ta deg av barna. Eventuelle økonomiske tilskot til barnepass må vere avklarte før innlegginga.

Ektefellar/sambuarar som har vore høvesvis givar og mottakar, og er busette nær Rikshospitalet, vil komme heim omtrent samtidig. Det kan medføre ekstra utfordringar da begge vil ha nedsett funksjonsnivå den første tida etter operasjonen. For den som bur aleine kan det også den første tida vere behov for noko praktisk hjelp. Det er viktig at ein tenker gjennom kva ein treng hjelp til, kven som kan hjelpe og korleis hjelpa skal finansierast.

Det er fleire psykologiske og sosiale aspekt av betydning som ein må vurdere før ein tar avgjerda om å gi bort ei nyre. Noko av det du må ta med i di vurdering er korleis donasjonen vil påverke forholdet ditt til mottakaren på kort og lang sikt. Takksemdgjeld eller lojalitetskonflikt kan skape problem i forholdet mellom givar og mottakar.

Dersom problem oppstår, er det viktig å ha nokre andre å diskutere med. Du kan ta spørsmålet opp med lege, sjukepleiar eller sosionom på sjukehuset, eventuelt bli vist til andre som kan vere ein samtalepartnar for deg. For mange vil det vere nyttig å diskutere med ein som har vore i same situasjon.

Kor lang sjukmeldingstid du treng etter donasjonen, er svært individuelt og avhengig av kva type arbeid/yrke du har. Det er vanleg at du ved utreise frå Rikshospitalet får sjukmelding for inntil 6 veker frå operasjonsdagen. Du bør derfor i planlegginga di legge inn at du minimum blir borte frå arbeidet i 6 veker. Dersom det er spesielle tidsrom det er vanskeleg for deg å vere borte frå jobb, kan det takast omsyn til det i fastsetting av tidspunkt for donasjonen.

Under

Nyretransplantasjonen skjer på Rikshospitalet i Oslo. Både nyregivar og mottakar vil vere eit par dagar på sjukehuset i forkant av operasjonen, for å gå gjennom undersøkingar og førebuingar til sjølve transplantasjonen.

Under opphaldet vil det bli tatt blodprøver.

 

Alle operasjonar for å hente nyre frå levande givar blir gjorde med kikhòlsoperasjon. Bukhola blir brukt som arbeidsrom og nyra blir henta ut frå eit snitt nedst på magen. Ein nyttar små snitt/kanalar gjennom bukveggen for innføring av kamerarøyr og nødvendige instrument. For å få nyra ut heil og fin må det likevel leggast eit 6–9 cm langt snitt. I seinare tid har vi av kosmetiske og smertemessige grunnar nytta eit kort «bikinisnitt» til dette formålet.

Dette vesle snittet (som vi altså uansett treng for å ta nyra ut) blir også nytta til handassistanse. Det vil seie at ein hjelper til med ei hand i operasjonsfeltet under heile inngrepet. Dette aukar sikkerheita ytterlegare. Elles nyttar ein berre 2–3 små «kanalar» (5–12 mm) gjennom bukveggen, for kamerarøyr og tilpassa instrument. Om ein får vanskar, har ein høve til å gå over til open kirurgi i løpet av operasjonen, men det er svært sjeldan at dette er nødvendig (< 1 %).

Tradisjonelt har ein nytta konvensjonell open kirurgi ved uttak av nyre frå levande givar. I dag blir for det meste kikhòlskirurgi nytta. Open, konvensjonell kirurgi blir nå berre brukt heilt unntaksvis (< 1 %), for eksempel ved heilt spesielle anatomiske variantar.

Open kirurgi inneber at ein lagar eit 15–25 cm langt snitt frå kanten av den rette bukmuskelen og ut i sida, i høgde med 11. ribba. Dei tre muskellaga blir delte, og nyra blir løyst ut bak bukhinna.

Smerter

Sårsmerter blir behandla med smertestillande medikament. Det er ønskt at den som gir nyre skal ha minst mogleg vondt etter operasjonen. God smertelindring er også viktig for å førebygge komplikasjonar som for eksempel lungebetennelse. Når du er godt smertelindra, kan du puste djupt og godt, hoste og vere oppe og gå. Ein biverknad av slike medikament er at du kan kjenne deg søvnig. Kløe kan også førekomme.

Kvalme

Ein del av givarane blir plaga med kvalme etter operasjonen, men som regel berre dei første 2–3 dagane. Det er mange årsaker. Nokon anestesimidlar gir kvalme, og dei morfinliknande smertestillande stoffa vi bruker har kvalme som biverknad. Dei som lett blir kvalme i andre samanhengar, for eksempel i bil/båt er meir utsett. Dette er det viktig å informere helsepersonellet om, slik at førebyggande tiltak kan settast i verk før operasjonen.

Det finst fleire typar medikament som kan lindre kvalme dersom det oppstår. Vi prøver stadig ut nye kombinasjonar av legemiddel for å førebygge kvalmen for eksempel å erstatte/redusere dei morfinliknande stoffa med andre/nye medikament.

Forstopping

Narkosen og operasjonen fører til at tarmane treng tid for å komme i gang etter operasjonen. Du kan begynne å ete og drikke med ein gong. Tidleg mobilisering/fysisk aktivitet er gunstig for å få tarmen tidleg i gang.

Ventetida frå utgreiinga er ferdig til operasjonen finn stad varierer frå éi veke til 2–3 månader. Du må rekne med cirka éi vekes sjukehusopphald, og ein sjukmeldingsperiode som for dei fleste varer 6–8 veker. Vanleg tidspunkt for innlegging er 2–3 dagar før operasjonen. Utskriving blir 5–7 dagar etter operasjonen.

Når innleggingsdatoen er bestemd, får du tilsendt informasjon om dei praktiske forholda rundt opphaldet og operasjonen. Meir detaljert informasjon blir gitt når du kjem til Rikshospitalet. Du får samtale med sjukepleiarar og legar ved Transplantasjonskirurgisk sengepost. I tillegg vil du også snakke med nyrelege, anestesilege og fysioterapeut. Du vil få informasjon om:

  • kva som skjer før, under og etter operasjonen
  • kvalme- og smertebehandling
  • eventuelle problem som kan oppstå rett etter operasjonen, og korleis desse kan førebyggast og behandlast
  • aktivitet etter operasjonen
  • tida etter heimkomst
  • rettleiing om rettar som pasient (sjukepengar, tapt arbeidsforteneste, reiseutgifter, medisinsk kontroll etter operasjonen, og anna)

Som givar må du underteikne ei erklæring om at du har fått informasjon om inngrepet og samtykker til dette. Transplantasjonslova krev at Rikshospitalet innhentar eit slikt samtykke.

Etter

Som nyredonor vil du også etter transplantasjonen følgast opp av helsevesenet, både på kort og lang sikt.

 

Før heimreisa får du ein samtale med koordinerande sjukepleiar for transplantasjon. Formålet med denne samtalen er blant anna å hente inn opplysningar som sidan blir registrerte i ein fellesnordisk database (Scandiatransplant). I samtalen blir du invitert til å fortelje om eigenoppleving knytt til det å ha vore nyregivar.

Koordinerande sjukepleiar for transplantasjon sikrar at informasjon om forventa forløp blir formidla og forstått. I tillegg kvalitetssikrar  ein ved munnleg overføring av informasjon til greiande ut avdeling. Dette er første ledd i forpliktinga om oppfølging etter donasjon med levande givar.

Dei fleste nyredonorar reiser heim 5–7 dagar etter operasjonen. Du skal unngå situps-bevegelser og tunge løft i 6 veker. Eksempelvis kan ein bere eit par bereposar frå butikken, men ikkje noko særleg tyngre enn det. Alle aktivitetar blir tillatne, men ein skal prøve å unngå at det «strammar» i arret. Hugs å bruke god løfteteknikk: Hald det du skal løfte, tett inntil kroppen og bruk beina. Dersom du har ansvar for små barn, er det lurt å førebu dei på dette før du reiser til Rikshospitalet.

Alle får nå lukka såra med lim eller sting som forsvinn av seg sjølv. Heimsjukehuset vil bli varsla når du blir skriven ut frå Rikshospitalet. Du vil bli kontakta av sjukepleiar eller lækje derfrå i løpet av nokre veker.

Det er ikkje uvanleg at du på dette tidspunktet kan kjenne deg nedstemt i nokre dagar. Nokon græt lett utan heilt å forstå kvifor. Dette går vanlegvis over av seg sjølv og er ein normal reaksjon på alt ein har vore gjennom.

Dersom du har behov for kontakt med sjukehuset som skal følge deg opp eller Rikshospitalet, er det berre å ringe.

Nyrelegen ved det lokale sjukehuset har ansvaret for vidare kontrollar etter opphaldet på Rikshospitalet. Dette er vanlegvis den same nyrelegen som hadde ansvar for utgreiinga. Det er anbefalt kontroll etter 6 veker, 3 månader, 6 månader, og så vidare.

 

Positive opplevingar

Ved langtidsoppfølging av levande nyregivarar gjennomført ved Rikshospitalet svarte 87 prosent at det å gi ei nyre var ei positiv oppleving. Nittifem prosent har svart at dei gjerne ville gitt ei nyre igjen om det hadde vore mogleg. Mange opplever det som ei god kjensle å ha hjelpt eit anna menneske til å få eit betre liv, og for nokon kan donasjonen gi ny meining til deira eige liv. Mange oppgir også at det å gi eit organ til ein dei er glad i, har knytt givar og mottakar tettare saman.

Det å gå gjennom donorutgreiing kan også vere ein potensiell helsegevinst. Utgreiinga som blir gjennomført er omfattande, og har i somme tilfelle ført til at ein har oppdaga sjukdommar som vanlegvis ikkje ville blitt oppdaga ved ein vanleg helsekontroll.

Negative opplevingar

Sjølv om dei fleste opplever ein donasjon som noko positivt, er det viktig å vere klar over at problem av ulikt slag kan førekomme. Dette er vanlegast det første året etter donasjonen.

Nokre givarar synest det er vanskeleg at andres merksemd ofte blir retta mot mottakar og funksjonen i den transplanterte nyra både før og etter transplantasjonen. Nokon opplever å ha mindre overskot etterpå, eller at rekonvalesensperioden tar lengre tid enn forventa. Det er også rapportert at mange givarar kjenner seg fortare slitne og har mindre krefter det første halvåret etter donasjonen.

Takksemdgjeld eller lojalitetskonflikt kan skape problem i forholdet mellom givar og mottakar. Dersom problem oppstår, kan det vere viktig å ha nokre andre å diskutere med. Du kan ta spørsmålet opp med lege, sjukepleiar eller sosionom på sjukehuset, eventuelt bli tilvist til andre som kan vere ein samtalepartnar for deg. For mange vil det vere nyttig å diskutere med ein som har vore i same situasjon.

Komplikasjonar hos mottakar

Sjølv om det i dei aller fleste tilfella går svært bra med mottakar og den transplanterte nyra, kan nyra i nokre tilfelle bli støytt bort eller slutte å fungere av andre årsaker. Om nyra i verste fall skulle gå tapt, kan mottakar få behandling med dialyse og eventuelt gå gjennom ein ny transplantasjon. Det førekjem også at den som får ei ny nyre døyr, enten i samband med transplantasjonen eller i den første tida etterpå. Årsaker kan vere annan alvorleg sjukdom i tillegg til nyresvikt eller komplikasjonar til operasjon og behandling. Dersom mottakaren døyr, kan dette vere spesielt vanskeleg for givar. Det er viktig å ha tenkt gjennom dette på førehand, og eventuelt diskutere det med andre.

Når slike tragiske hendingar førekjem, kjem det alltid av medisinske forhold, uavhengig av givaren. Det er aldri feilen til givaren når nyra ikkje fungerer tilfredsstillande.

Sist faglig oppdatert 28.07.2025

Kontakt

Ahus Nordbyhagen Nyresykdommer

Kontakt Nyresykdommer

Oppmøtested

Sengebygg 3, 4. etasje (S304).

Inngang 1.

Oversiktsbildet Sykehuset på Nordbyhagen

Ahus Nordbyhagen

Transport

Vi har parkering mot avgift for pasienter, pårørende og besøkende i 1. etasje av parkeringshuset, som ligger cirka fem minutters gange fra hovedinngangen. Gangveien fra parkeringshuset til sykehuset er skiltet. Det er også nærparkering på plassen foran hovedinngangen og Nye nord-bygget.

Mer om parkering

Buss

Bussen stopper like ved hovedbygget. Linje 100, 110, 300, 310 og 385 går til og fra Oslo og Lillestrøm.

Se rutetider på ruter.no eller telefon 22 05 70 70.

Taxi