Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.
Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom
Kreftsykdom kan påvirke livssituasjonen på mange måter; fysisk, mentalt, praktisk og sosialt. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring helt fra begynnelsen av behandlingen. Målet er å fungere og ha så god livskvalitet som mulig under og etter kreftsykdom.
Det finnes en rekke tilbud som kan hjelpe deg med å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom, blant annet rådgivning, fysioterapi, sexologisk rådgivning, opptrening og kurs.
Før
Om nokon av tilboda krev førebuingar, får du beskjed om det.
Under
Lista nedanfor er ei oversikt over kva rehabiliteringstilbod som kan vere aktuelle der du bur. Ta kontakt med fastlegen din eller ditt lokale sjukehus for å finne ut kva som er tilgjengeleg der du bur og/eller blir behandla.
Har du behov for tilrettelegging heime og/eller tekniske hjelpemiddel som følge av sjukdommen, kan du få hjelp av ein ergoterapeut. Ergoterapeuten hjelper med å finne ut kva du treng, søker om tekniske hjelpemiddel, og formidlar kontakt med det lokale hjelpeapparatet.
Eit sunt og variert kosthald er viktig gjennom heile livet for at kroppen skal få i seg dei næringsstoffa han treng. Ved kreftsjukdom og behandling aukar ofte behovet for næringsstoff, samtidig som appetitten blir redusert. Dette kan gjere det vanskeleg å få i seg nok og rett mat. Ufrivillig vekttap over tid vil minske motstanden mot infeksjonar, gi redusert livskvalitet og kan føre til at eventuelle sår gror saktare.
Om du ikkje klarer å få i deg nok mat, kan legen din tilvise deg til ein klinisk ernæringsfysiolog. Ein klinisk ernæringsfysiolog har spesialkompetanse om kosthald ved sjukdom. Ho/han tilpassar ernæringsbehandlinga til behova dine. Det kan for eksempel dreie seg om å berike og tilpasse konsistensen på maten, auke talet på måltid, eller supplere kosthaldet med næringsdrikker, sondeernæring og intravenøs ernæring.
Nokre pasientar blir automatisk tilviste til klinisk ernæringsfysiolog fordi sjukdommen og behandlinga dei får vanlegvis medfører utfordringar med mat.
Hensikta med fysioterapi er å hjelpe pasientar med å meistre fysiske funksjonar, samt å motverke komplikasjonar og seineffektar av kreftsjukdom og/eller behandling.
Lungefysioterapi er ein viktig del av behandlingstilbodet. Hensikta med behandlinga er å førebygg lungekomplikasjonar etter operasjon og å behandle allereie oppståtte lungeproblem. Fysioterapibehandlinga starter på intensivavdelingane eller på sengepostane, og følgast opp med opptrening i treningssal og/eller på pasientrom etterpå.
Fysioterapeutane behandlar først og fremst pasientar som er innlagd på sjukehuset. Dei samarbeida tett med legar og sjukepleiarar og følger opp pasientane under heile sjukehusopphaldet dersom det er behov for det. All fysioterapibehandling skjer etter tilvising frå lege.
Mange sjukehus tilbyr lærings- og meistringskurs til kreftpasientar og deira pårørande. Dette er tilbod til pasientar som ønsker kunnskap og kompetanse om sjukdommen og behandlinga si, saman med dei pårørande. Formålet er at du får kunnskap nok til å kunne medverke i eigen behandlings- og rehabiliteringsprosess og til å kunne ta sjølvstendige val.
Kursa gir informasjon om sjukdom og behandling, råd om livsstil og hjelp til å meistre sjukdom og fremje eiga helse. Du vil møte pasientar og pårørande som er i same situasjon, og du får høve til å dele refleksjonar og erfaringar.
Alvorleg og langvarig sjukdom kan vere ei stor påkjenning. Mange vil oppleve stressande symptom i kvardagen, og nokon kan utvikle angst og depressive symptom. Fleire får også symptom som fører til nedsett funksjon i kvardagen. Dette kan føre til depresjon og angst. Det finst ulike alvorsgrader av angst- og depresjonslidingar.
Angst og depresjon kan bli betre ved hjelp av psykiatrisk behandling, som for eksempel samtalebehandling. Nokon vil i tillegg ha nytte av medisinar. Psykiatrar, psykologar og psykiatrisk sjukepleiar ved mange av dei store sjukehusa arbeider tett saman om å behandle angst og depressive lidingar hos kreftpasientar.
Mange kan oppleve generelle stressande symptom i kvardagen. Da kan det vere nyttig med støttesamtalar om tankar og kjenslemessige reaksjonar som sjukdom kan føre med seg, og om endringar i familie- og livssituasjon. Både psykiater, psykolog, psykiatrisk sjukepleiar og sosionom kan gi generell støttesamtale. Sosionomane kan i tillegg rettleie deg om økonomi og rettar.
Dersom du trur du kan ha nytte av psykiatrisk behandling for angst og depresjon, eller har behov for støttesamtalar, snakk med kontaktsjukepleiaren din eller behandlande lege, som kan tilvise deg.
Pusterom er eit trenings- og aktivitetssenter som tilbyr tilpassa fysisk aktivitet til kreftpasientar under og etter behandling. Det er også ein møteplass og sosial arena for pasientar i same situasjon. Dei tilsette på Pusterommene har spesialkompetanse innanfor fysisk aktivitet og kreft.
Du kan delta i gruppetrening og/eller få individuelt tilrettelagt treningsprogram. Kvart Pusterom har eigne timeplanar og opningstider.
Ved å klikke på lenka nedanfor kan du få ei oversikt over kva for nokre av sjukehusa i landet som har Pusterom, og meir detaljert informasjon tilbodet.
Kreftsjukdom og kreftbehandling kan påverke sexlivet. Dette kjem blant anna av hormonendringar, nerveskadar, seineffekter etter strålebehandling og cellegift/kjemoterapi, fatigue (utmatting) og endra kroppsbilde.
Mange av dei store sjukehusa tilbyr sexologisk rådgiving av ein erfaren kreftsjukepleiar som er spesialist i sexologisk rådgiving. Du kan få råd og hjelp knytt til ereksjonsproblem, manglande sexlyst, smerter ved samleie, endra sjølvbilde, eller råd om korleis du og partnaren din kan snakke saman om desse utfordringane. Du kan komme aleine eller saman med partnar.
Dersom dette er eit tilbod du trur du kunne ha nytte av, snakk med legen din, som kan tilvise deg.
Er du, eller har du vore ramma av kreft, kan det vere veldig motiverande og helsefremjande å vere med på trening som er spesielt tilrettelagd for kreftramma. Mange kommunar har eigne treningstilbod til kreftpasientar.
Vardesentera er opne for alle som er, eller har vore, ramma av kreft. Sentera blir drivne av dei største sjukehusa og Kreftforeningen i fellesskap, og tilbyr både individuelle samtalar og eit stort utval aktivitetar, kurs og temamøte. På Vardesenteret kan pasientar møte og snakke med andre i same situasjon. Målet er å bidra til at kreftramma får eit aktivt kvardagsliv under eller etter kreftsjukdom eller behandling.
Alvorleg og langvarig sjukdom kan påverke livssituasjonen på mange område i livet. Nokon kan også oppleve praktiske utfordringar knytte til utdanning, arbeidsliv, økonomi, bustad eller heimesituasjon.
Sosionomar tilknytte sjukehusa kan hjelpe deg med å meistre desse endringane og gi råd og rettleiing om kva ordningar som passar for deg og kva rettar du har. Sosionomane kan også gi støttesamtalar.
Dersom du ønsker å snakke med ein sosionom, kan du be legen eller kontaktsjukepleiaren din om å tilvise deg.
Vi har parkering mot avgift for pasienter, pårørende og besøkende i 1. etasje av parkeringshuset, som ligger cirka fem minutters gange fra hovedinngangen. Gangveien fra parkeringshuset til sykehuset er skiltet. Det er også nærparkering på plassen foran hovedinngangen og Nye nord-bygget.
Pasientreiser er reiser til og fra offentlig godkjent behandling. Er det helsemessige årsaker til at du trenger tilrettelagt transport, må det bestilles av din behandler.
Hvis det ikke finnes rutegående transport på strekningen du skal reise, kan du ta kontakt med ditt lokale pasientreisekontor på telefon 915 05 515.
Pasientreiser dekker ikke transport for blodgivning.
Det er per dags dato ikke en avtaleleverandør for pasienttransport i kommunene Sør-Odal, Nord-Odal, Kongsvinger, Grue og Eidskog.
Hva betyr dette for deg som er pasient?
Dette betyr at pasienter som kan, selv må sørge for transport til og fra behandling ved å reise kollektivt eller bruke egen bil, for så å kreve refusjon ved å sende inn reiseregningsskjema.
Dersom du ikke kan bruke kollektivtransport, kjøre selv eller bli kjørt av pårørende, dekker Pasientreiser utgifter til drosje. Du må fylle ut reiseregningsskjema for å få utlegget refundert.
Du finner mer informasjon fra Pasientreiser om situasjonen og muligheter for transport, og kontaktinformasjon til Pasientreiser på siden under.
Besøk er viktig for innliggende pasienter, og vi skal så godt vi kan tilrettelegge for besøk. Ahus har generelle besøkstider, men merk at det kan være andre tider som gjelder ved avdelingen du skal besøke.
Finn avdelingen du skal besøke via lenken under og se på avdelingsiden hvilke besøkstider som er gjeldende. Dersom det ikke er oppgitt besøkstid på avdelingssiden er det den generelle besøkstiden som gjelder.
Blomster er hyggelig både å få og å gi bort, men tenk på hvilke blomster du velger. Noen blomster kan dessverre gi ubehag for pasienter, men utvalget er stort blant blomster du kan ha med.
På disse avdelingene tillates ikke blomster
S202 - Gastrokirurgisk- og medisinsk sengeområde
S203 - Nevrologisk sengeområde og Øre-nese-hals sengeområde
S204 - Kar/Thorax sengeområde
S302 - Infeksjonsmedisinsk sengeområde
S304 - Nyresykdommer og lungemedisinsk sengeområde
S403 - Kardiologisk sengeområde
Ortopedisk sengeområde
Geriatrisk sengeområde
Hjerteovervåkningen
Akuttområde Akutt 24
Barselseksjonen - Ikke sterktluktende blomster (for eksempel)
Barne- og ungdomsklinikken
Intensiv og intermediær seksjon
Vis hensyn. Unngå bruk av mobiltelefon og annet elektronisk utstyr som kan forstyrre andre.
Som pasient har du mange rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven, som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgstjenester.
Vis hensyn til andre pasienter og ansattes arbeid hvis du ønsker å ta bilder, filmer eller gjør lydopptak når du er ved et av våre behandlingsteder. Det er ikke lov å offentliggjøre bilder av medpasienter og ansatte uten at de beviselig har gitt tillatelse til det.
Unngå å forstyrre ansatte i deres krevende og viktige arbeid. Respekter ansatte som ikke ønsker å bli tatt bilde av.
Det er ikke ulovlig å gjøre opptak til privat bruk av samtaler du selv deltar i. Ønsker du å ta opp timen din er det ønskelig at du gir behandleren beskjed om det.
Sykehuset tilbyr gratis trådløst gjestenett. Bruk HSO Gjest.
Besøkende i Nye nord kan kjøpe mat i kantinevognen i 2. etasje mandag - fredag kl.10.30 - 12.30.
Vognen er stengt lørdag, søndag og helligdager. Redusert åpningstid sommer, jul og påske.
Det finnes også en automat med diverse mat og drikke i underetasjen ved ortopedisk akuttpoliklinikk.
I 1. etasje er det et enkelt oppholdsrom, med automater hvor kan kjøpe kafe, mineralvann og snacks.
Av hensyn til alle de som får overfølsomhetsreaksjoner av sterke dufter ber vi besøkende og pasienter unngå å bruke parfyme ved våre sykehus og behandlingssteder.
Nordre Follo kommune har ansvaret for parkering ved Ski sykehus. Se kommunens nettside for mer informasjon.
Pasientvertene hjelper alle som har behov når de kommer inn hovedinngangen ved Ahus Nordbyhagen og Ahus Kongsvinger. De arbeider frivillig på sykehuset mellom kl. 09.00-14.00. De forklarer vei til bestemmelsessted eller følger pasienter og pårørende dit de skal. De kan også hjelpe til med rullestol ved behov.
Som pasient har du rettigheter knyttet til personvern når det gjelder sykehusets lagring og bruk av helseopplysninger.
Sykehusprestene kan tilkalles gjennom de ansatte på avdelingen. For mange mennesker er religiøs tro og praksis en trygghetsfaktor og kilde til livskraft. På Akershus universitetssykehus respekteres alle religioner og livssyn.
Preste- og samtaletjenesten gir tilbud om samtale, veiledning og samtalegrupper. Sykehusprestene bistår også med undervisning, ritualer og omsorg ved livets slutt. De formidler også kontakt med representanter fra ulike tros- og livssynssamfunn.
Ahus er en undervisningsinstitusjon der du kan møte studenter. Du kan reservere deg mot at studenter er til stede eller medvirker i behandlingen.
Hos oss kan kan du treffe en Sykehusklovn!
Verdens beste reseptfrie medisin er et besøk av en sykehusklovn! Sykehusklovnene er en gruppe profesjonelle scenekunstnere som har spesialisert seg i arbeid med barn på sykehus. Gjennom improvisasjon, lydhørhet og sin helt spesielle klovnekommunikasjon besøker de pasienter, pårørende og helsepersonell. Sammen skaper klovn og barn unike øyeblikk hvor sykehusets rutiner må vike plass for noe annet.
Sykehusklovnene kan tenne livsgnist, øke selvtillit og hente frem barnets friske krefter. Effekten av latter, lek og undring kan mobilisere uante krefter i små og store kropper. Og et klovnemøte kan være en etterlengtet pustepause til foresatte når de ser sine barn og unge fryde seg.
Sykehusklovnene kan ikke forandre situasjonen, men de kan gjøre noe med opplevelsen. Og slik kan et sykehusopphold også bli preget av latter, smil og positive minner. Sykehusklovner kan brukes som magisk medisin og kanskje kan det vonde trylles bort for en liten stund.
Som helsepersonell er vi bundet av taushetsplikt. Det innebærer at vi ikke kan besvare alle spørsmål over telefonen selv til nærmeste pårørende. Du kan eventuelt ringe pasienten direkte.
Du skal få informasjon om din helse, sykdom og behandling på et språk du forstår. Har du vanskelig for å forstå og snakke norsk, har du rett til tolk på det språket du ønsker. Tolk er gratis for deg som pasient i helsetjenesten.
Ved behov kan avdelingen bestille en kvalifisert tolk, ta kontakt med sykepleier på avdelingen for å melde behovet. Andre familiemedlemmer og barn kan ikke benyttes som tolk.
Vi anbefaler deg om å ta med minst mulig verdisaker og personlige eiendeler. Du er selv ansvarlig for tingene dine, men sykehuset skal legge til rette for sikker oppbevaring av mindre verdisaker (lommebok, kontanter, smykker og nøkler), som er nødvendig for deg å ha med på sykehuset.
Noen avdelinger har låsbare skap hvor du kan oppbevare mindre verdisaker. Ved andre avdelinger kan du levere verdisaker ved innleggelse, disse vil oppbevares et trygt sted og utleveres ved utskrivning. Større ting og personlige eiendeler (mobil, bøker, klær) må du oppbevare på avdelingen eller levere til pårørende.
Dersom du savner en eiendel eller verdisak skal du ta kontakt med avdelingen du var innlagt på. Sykehuset tar som hovedregel kun ansvar for verdisaker som er innlevert.
