Hei, du må oppdatere nettleseren din for å kunne besøke oss.

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Kreftsykdom kan påvirke livssituasjonen på mange måter; fysisk, mentalt, praktisk og sosialt. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring helt fra begynnelsen av behandlingen. Målet er å fungere og ha så god livskvalitet som mulig under og etter kreftsykdom.

Det finnes en rekke tilbud som kan hjelpe deg med å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom, blant annet rådgivning, fysioterapi, sexologisk rådgivning, opptrening og kurs.

Før

Jus dárbbašat ráhkkanit fálaldagaide, de oaččut dieđu dan birra.

Under

Listu vuollelis čájeha bajilgova makkár mállet borasdávdaveajuiduhttinfálaldagat sáhttá leat áigeguovdilat doppe gos don orut.  Váldde oktavuođa fástadoaktáriin dahje iežat buohcciviesuin vai gávnnat fálaldagaid mat gávdnojit doppe gos don orut ja/dahje oaččut divššu.

Fysioterapiija ulbmil lea veahkehit pasieanttaid veajuiduvvat ja hálddašit fysalaš doaimmaid, ja hehttet borasdávdda váttuid ja maŋŋeeffeavttaid ja/dahje divššus.

Geahpesfysioterapiija lea dehálaš oassi dikšunfálaldagas. Divššu ulbmil lea eastadit geahpesváttuid maŋŋel čuohpadeami ja dikšut geahpesváttisvuođaid mat leat juo čuožžilan. Fysioterapiijadikšun álgá fáhkkamuttus intensiivaossodagain dahje seaŋgalanjain, ja čuovvuluvvo lášmmohallamiin mii lea hárjehallansálas ja/dahje pasieantalanjas maŋŋel.

Fysioterapevttat dikšot vuosttažettiin pasieanttaid geat leat sisačálihuvvon. Sis lea lagas ovttasbargu doaktáriiguin ja buohccedivššáriiguin ja sii čuovvulit pasieanttaid olles dan áiggi go sii orrot buohcciviesus, jus dasa lea dárbu. Visot fysioterapiijadikšun dáhpáhuvvá doaktára čujuheami mielde.

Vuoigŋanlatnja lea hárjehallan- ja aktivitehtaguovddáš mii fállá heivehuvvon fysalaš aktivitehta borasdávdapasieanttaide sihke divššu vuolde ja maŋŋel. Dat lea maiddai deaivvadansadji ja sosiála arena pasieanttaide geat leat seamma dilálašvuođas. Vuoigŋanlanja bargiin lea erenoamášgelbbolašvuohta fysalaš aktivitehtas ja borasdávddas.

Don sáhtát oassálastit joavkohárjehallamis ja/dahje oažžut individuála láhččojuvvon hárjehallanprográmma. Juohke Vuoigŋanlanjas leat sierra diibmoplánat ja rahpanáiggit.

Go deaddelat liŋkka mii lea vuollelis, de oaččut bajilgova das makkár buohcciviesuin Norggas leat Vuoigŋanlanjat, ja eambbo bienastat dieđuid das maid Vuoigŋanlanjat fállet.

Les mer om pusterommenes tilbud

Jus dus lea, dahje lea leamaš borasdávda, de sáhttá leat hui movttiidahtti ja dearvvašvuođaovddideaddji oassálastit hárjehallamis mii lea erenoamážit láhččojuvvon sidjiide geain lea dahje lea leamaš borasdávda. Ollu suohkaniin lea sierra hárjehallanfálaldagat borasdávdapasieanttaide. Váldde oktavuođa iežat fástadoaktáriin dahje iežat suohkaniin gávnnahan dihte gávdnogo dakkár fálaldat doppe gos don orut dahje oaččut divššu.

Jus dus lea dárbu láhčit ruovttu ja/dahje teknihkalaš veahkeneavvuide dávdda geažil, de sáhttá ergoterapevtta veahkehit du. Ergoterapevtta sáhttá veahkehit gávnnahit maid don dárbbašat, ohcat teknihkalaš veahkeneavvuid, ja gaskkustit oktavuođa báikkálaš veahkkeapparáhtain. Váldde oktavuođa iežat fástadoaktáriin dahje iežat suohkaniin gávnnahan dihte gávdnogo dakkár fálaldat doppe gos don orut dahje oaččut divššu.

Duođalaš ja guhkilmas dávda sáhttá čuohcat ollu dutnje. Oallugat vásihit streassadávdamearkkaid árgabeaivvis, ja muhtumat sáhttet oažžut garra balu ja lossamiela dávdamearkkaid. Oallugat ožžot maid dávdamearkkaid mat dagahit ahte árgabeaidoaibma hedjona. Dát sáhttá dagahit lossamiela ja garra balu. Gávdnojit iešguđet lágan duođalašvuođagrádat garra balu- ja lossamiela gillámušain.

Garra ballu ja lossamiella sáhttá buorránit psykiátralaš divššuin, nugo ovdamearkka dihte ságastallandivššuin. Dasa lassin lea muhtumiidda ávkkálaš dálkkaslaš dikšun. Psykiáhteriin, psykologain ja psykiátralaš buohccedivššáriin dain stuora buohcciviesuin lea lagas ovttasbargu dikšut garra balu ja lossamiela gillámušaid borasdávdapasieanttain.

Oallugat vásihit obbalaš stressendávdamearkkaid árgabeaivvis. De sáhttá leat ávkkálaš jurdagiid ja dovdduid gullevaš reakšuvnnaide mat bohtet dávdda geažil hupmat doarjjaságastallamiin, ja maiddái rievdadusaid birra bearrašis- ja eallindilálašvuođas. Sihke psykiáhterat, psykologat, psykiátralaš buohccedivššárat ja sosionomat sáhttet hupmat obbalaš doarjjaságastallamiin. Dasa lassin sáhttet sosionomat addit bagadusa ekonomiija ja vuoigatvuođaid birra.

Jus doaivvut ahte dutnje livčče ávkkálaš garra balu ja lossamiela psykiátralaš dikšun, de fertet hupmat čujuheami birra iežat gulahallanbuohccedivššáriin dahje doaktáriin gii dikšu du.

Vardeguovddážat lea rahpasat buohkaide geain lea, dahje lea leamaš borasdávda. Guovddážat, maid stuorámus buohcciviesut ja Borassearvi doaimmahit fárrolaga, fállet sihke individuála ságastallamiid ja ollu aktivitehtaid, kurssaid ja fáddáčoahkkimiid. Vardeguovddážis sáhttet pasieanttat deaivat ja hupmat earáiguin geat leat seamma dilis. Ulbmil lea ahte sus geas lea borasdávda oažžu aktiiva árgabeaivvi go lea borasdávda dahje maŋŋel borasdávdda dahje divššu.

Mer informasjon om Vardesentrene

Borasdávda ja borasdávdadikšun sáhttá váikkuhit seksuálaeallimii. Sáhttet leat iešguđetlágan sivat dasa, earret eará hormonarievdadusat, nearvavigit, maŋŋeeffeavttat suonjardivššus ja seallamirkkus/kemiijaterapiijas, fatique (vuoimmehisvuohta) ja gorutgova rievdan.

Máŋga stuora buohcciviesu fállet seksuálalaš ráđđeaddima mas rávvejeaddji lea hárjánan borasdávdadivššár, gii lea seksuálalaš ráđđeaddinspesialista. Sáhtát oažžut rávvagiid ja veahki erekšuvdnaváttisvuođaide, váilevaš seaksamillii, bákčasiidda go anašat, iešgova rievdamii, dahje rávvagiid movt don ja du ovttasorru sáhttibeahtti hupmat dáid hástalusaid birra. Sáhtát boahtit okto dahje iežat ovttasorruin.

Jus dá lea fálaldat maid doaivvut dutnje heivet, de fertet seksuálalaš ráđđeaddima čujuhusa birra hupmat iežat fástadoaktáriin.

Dearvvašlaš ja molsašuddi biebmu lea dehálaš olles eallimis, vai gorut oažžu biebmoávdnasiid maid dárbbaša. Go lea borasdávda ja -dikšun, de dávjá lassána biebmoávdnasiid dárbu, seammás go borranmiella unnu. Dat sáhttá dahkat ahte lea váttis borrat doarvái ja rievttes biepmu. Eahpedáhtolaš ruoidnan áiggi badjel unnida infekšuvdna vuostálastima, unnida eallinkvalitehta ja dagaha ahte vejolaš hávit sávvot njoazebut.  

Jus it nagot doarvái borrat, de sáhttá doavttir čujuhit du klinihkalaš biebmanfysiologa lusa. Klinihkalaš biebmanfysiologas lea erenoamášgelbbolašvuohta biebmodoalu birra go leat dávda. Son heiveha biebmandivššu du dárbbuid mielde. Dat sáhttá ovdamearkka dihte leat dan birra maid bijat bibmui dahje heivehit biebmočoahku, lasihit borramiid logu, dahje dievasmahttit biebmojuhkosiiguin ja varrasuona čađa biebman.

Muhtun pasieantajoavkkut čujuhuvvojit automáhtalaččat klinihkalaš biebmanfysiologa lusa go mii leat vásihan ahte dávda ja dikšu dagaha hástalusaid borramiin.

Duođalaš ja guhkilmas dávda sáhttá váikkuhit eallindilálašvuhtii máŋgga eallinsuorggis. Muhtumat sáhttet vásihit praktihkalaš hástalusaid mat leat čadnon ohppui, bargoeallimii, ekonomiijii, orrumii dahje ruovttudillái.

Sosionomat geat leat čadnon buohcciviesuide sáhttet veahkehit du hálddašit daid rievdadusaid ja addit rávvagiid ja bagadusa makkár ortnegat dutnje heivejit ja makkár vuoigatvuođat dus leat. Sosionomat sáhttet maiddái fállat doarjjaságastallamiid.

Jus háliidat hupmat sosionomain, de sáhtát bivdit iežat doaktára dahje gulahallanbuohccedivššára čujuhit du dohko.

Ollu buohcciviesut fállet oahppan- ja hálddašankurssaid borasdávdapasieanttaide ja sin oapmahaččaide. Dat lea fálaldat pasieanttaide ja oapmahaččaide geat háliidit máhtu ja gelbbolašvuođa iežaset dávdda ja divššu birra. Ulbmil lea oažžut dan mutto máhtu ahte sáhtát mielváikkuhit iežat dikšun- ja veajuiduhttinprosessii ja váldit iešheanalaš válljejumiid.

Kurssain oaččut dieđuid dávdda ja divššu birra, rávvagiid movt galggat eallit ja veahki birget dávddain ja ovddidit iežat dearvvašvuođa. Don deaivvat pasieanttaid ja oapmahaččaid geat leat seamma dilis, ja oaččut vejolašvuođa juohkit smiehttamušaid ja vásáhusaid.  

Váldde oktavuođa buohcciviesuin doppe gos orut/oaččut divššu gávnnahan dihte fállet go sii oahppan- ja hálddašankurssa.

Leat ollu buohcciviesut mat fállet máŋga veajuiduhttinfálaldaga borasdávdapasieanttaide Jođánit ruovttoluotta - ortnega siskkobealde. Jođánit ruovttoluotta - ortnet sáhttá sisttisdoallat dearvvašvuođaveahki pasieanttaide geain leat buohcanruhtavuoigatvuođat (dm. sii geat leat buohccindieđihuvvon dahje lea várra ahte buohccindieđihuvvojit). Dearvvašvuođaveahki ulbmil lea ahte jođáneappot galgá sáhttit boahtit ruovttoluotta iežas bargui, dahje garvit buohccindieđiheami.

Váldde oktavuođa iežat fástadoaktáriin dahje buohcciviesuin gos orut/oaččut divššu gávnnahan dihte gávdno go Jođánit ruovttoluotta- fálaldat doppe gos don orut.


Sist faglig oppdatert 2026-04-08

Kontakt

Ahus Nordbyhagen Onkologisk avdeling

Kontakt Onkologisk avdeling

Oppmøtested

Vi utfører behandlinger flere steder. Se innkallingsbrevet ditt for oppmøtested.

Oversiktsbildet Sykehuset på Nordbyhagen

Ahus Nordbyhagen

Transport

Buss nummer 510 går fra Ski stasjon (i Jernbaneveien) til Ski sykehus.

Antallet avganger og ankomster varierer avhengig av tid på døgnet.

Se mer informasjon på www.ruter.no.

Buss

Bussen stopper like ved hovedbygget. Linje 100, 110, 300, 310 og 385 går til og fra Oslo og Lillestrøm.

Se rutetider på ruter.no eller telefon 22 05 70 70.

Taxi

Vi har parkering mot avgift for pasienter, pårørende og besøkende i 1. etasje av parkeringshuset, som ligger cirka fem minutters gange fra hovedinngangen. Gangveien fra parkeringshuset til sykehuset er skiltet. Det er også nærparkering på plassen foran hovedinngangen og Nye nord-bygget.

Mer om parkering

Pasientreiser er reiser til og fra offentlig godkjent behandling. Er det helsemessige årsaker til at du trenger tilrettelagt transport, må det bestilles av din behandler.

Hvis det ikke finnes rutegående transport på strekningen du skal reise, kan du ta kontakt med ditt lokale pasientreisekontor på telefon 915 05 515.

Pasientreiser dekker ikke transport for blodgivning.

Det er per dags dato ikke en avtaleleverandør for pasienttransport i kommunene Sør-Odal, Nord-Odal, Kongsvinger, Grue og Eidskog.

Hva betyr dette for deg som er pasient?

Dette betyr at pasienter som kan, selv må sørge for transport til og fra behandling ved å reise kollektivt eller bruke egen bil, for så å kreve refusjon ved å sende inn reiseregningsskjema. 

Dersom du ikke kan bruke kollektivtransport, kjøre selv eller bli kjørt av pårørende, dekker Pasientreiser utgifter til drosje. Du må fylle ut reiseregningsskjema for å få utlegget refundert.

Du finner mer informasjon fra Pasientreiser om situasjonen og muligheter for transport, og kontaktinformasjon til Pasientreiser på siden under. 

Informasjon for pasienter ved reiser fra Glåmdalsregionen (oslo-universitetssykehus.no)

pasientreiser.no

Praktisk informasjon

Besøk er viktig for innliggende pasienter, og vi skal så godt vi kan tilrettelegge for besøk. Ahus har generelle besøkstider, men merk at det kan være andre tider som gjelder ved avdelingen du skal besøke.

Finn avdelingen du skal besøke via lenken under og se på avdelingsiden hvilke besøkstider som er gjeldende. Dersom det ikke er oppgitt besøkstid på avdelingssiden er det den generelle besøkstiden som gjelder.

 

Blomster er hyggelig både å få og å gi bort, men tenk på hvilke blomster du velger. Noen blomster kan dessverre gi ubehag for pasienter, men utvalget er stort blant blomster du kan ha med.

På disse avdelingene tillates ikke blomster

  • S202 - Gastrokirurgisk- og medisinsk sengeområde
  • S203 - Nevrologisk sengeområde og Øre-nese-hals sengeområde​
  • S204 - Kar/Thorax sengeområde
  • S302 - Infeksjonsmedisinsk sengeområde
  • S304 - Nyresykdommer og lungemedisinsk sengeområde
  • S403 - Kardiologisk sengeområde
  • Ortopedisk sengeområde
  • Geriatrisk sengeområde
  • Hjerteovervåkningen
  • Akuttområde Akutt 24
  • Barselseksjonen - Ikke sterktluktende blomster (for eksempel)
  • Barne- og ungdomsklinikken
  • Intensiv og intermediær seksjon

​Vis hensyn. Unngå bruk av mobiltelefon og annet elektronisk utstyr som kan forstyrre andre.  

Som pasient har du mange rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven, som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgstjenester.

Dine rettigheter, valg og muligheter - samleside

Vis hensyn til andre pasienter og ansattes arbeid hvis du ønsker å ta bilder, filmer eller gjør lydopptak når du er ved et av våre behandlingsteder. Det er ikke lov å offentliggjøre bilder av medpasienter og ansatte uten at de beviselig har gitt tillatelse til det. 

Unngå å forstyrre ansatte i deres krevende og viktige arbeid. Respekter ansatte som ikke ønsker å bli tatt bilde av.

Det er ikke ulovlig å gjøre opptak til privat bruk av samtaler du selv deltar i. Ønsker du å ta opp timen din er det ønskelig at du gir behandleren beskjed om det.

Les mer på temasiden foto, film- og lydopptak på Ahus

Sykehuset tilbyr gratis trådløst gjestenett. Bruk HSO Gjest.

Besøkende i Nye nord kan kjøpe mat i kantinevognen i 2. etasje mandag - fredag kl.10.30 - 12.30.

Vognen er stengt lørdag, søndag og helligdager. Redusert åpningstid sommer, jul og påske. 

Det finnes også en automat med diverse mat og drikke i underetasjen ved ortopedisk akuttpoliklinikk. 

​I 1. etasje er det et enkelt oppholdsrom, med automater hvor kan kjøpe kafe, mineralvann og snacks.

Av hensyn til alle de som får overfølsomhetsreaksjoner av sterke dufter ber vi besøkende og pasienter unngå å bruke parfyme ved våre sykehus og behandlingssteder.​

Nordre Follo kommune har ansvaret for parkering ved Ski sykehus. Se kommunens nettside for mer informasjon.

nordrefollo.kommune.no

Pasientvertene hjelper alle som har behov når de kommer inn hovedinngangen ved Ahus Nordbyhagen og Ahus Kongsvinger. De arbeider frivillig på sykehuset mellom kl. 09.00-14.00. De forklarer vei til bestemmelsessted eller følger pasienter og pårørende dit de skal. De kan også hjelpe til med rullestol ved behov.

​​Som pasient har du rettigheter knyttet til personvern når det gjelder sykehusets lagring og bruk av helseopplysninger.

Les mer om personvern

Sykehusprestene kan tilkalles gjennom de ansatte på avdelingen. For mange mennesker er religiøs tro og praksis en trygghetsfaktor og kilde til livskraft. På Akershus universitetssykehus respekteres alle religioner og livssyn.

Preste- og samtaletjenesten gir tilbud om samtale, veiledning og samtalegrupper. Sykehusprestene bistår også med undervisning, ritualer og omsorg ved livets slutt. De formidler også kontakt med representanter fra ulike tros- og livssynssamfunn.

Preste- og samtaletjenesten på Ahus

​Ahus er en undervisningsinstitusjon der du kan møte studenter. Du kan reservere deg mot at studenter er til stede eller medvirker i behandlingen.

Hos oss kan kan du treffe en Sykehusklovn!

Verdens beste reseptfrie medisin er et besøk av en sykehusklovn!
Sykehusklovnene er en gruppe profesjonelle scenekunstnere som har spesialisert seg i arbeid med barn på sykehus. Gjennom improvisasjon, lydhørhet og sin helt spesielle klovnekommunikasjon besøker de pasienter, pårørende og helsepersonell. Sammen skaper klovn og barn unike øyeblikk hvor sykehusets rutiner må vike plass for noe annet.

Sykehusklovnene kan tenne livsgnist, øke selvtillit og hente frem barnets friske krefter. Effekten av latter, lek og undring kan mobilisere uante krefter i små og store kropper. Og et klovnemøte kan være en etterlengtet pustepause til foresatte når de ser sine barn og unge fryde seg.

Sykehusklovnene kan ikke forandre situasjonen, men de kan gjøre noe med opplevelsen. Og slik kan et sykehusopphold også bli preget av latter, smil og positive minner. Sykehusklovner kan brukes som magisk medisin og kanskje kan det vonde trylles bort for en liten stund.

Les mer om Sykehusklovnene (sykehusklovnene.no)

Som helsepersonell er vi bundet av taushetsplikt. Det innebærer at vi ikke kan besvare alle spørsmål over telefonen selv til nærmeste pårørende. Du kan eventuelt ringe pasienten direkte.

Du skal få informasjon om din helse, sykdom og behandling på et språk du forstår. Har du vanskelig for å forstå og snakke norsk, har du rett til tolk på det språket du ønsker. Tolk er gratis for deg som pasient i helsetjenesten. 

Ved behov kan avdelingen bestille en kvalifisert tolk, ta kontakt med sykepleier på avdelingen for å melde behovet. Andre familiemedlemmer og barn kan ikke benyttes som tolk. 

Tolk i helsetjenesten – rett til informasjon på ditt språk (helsenorge.no)

Vi anbefaler deg om å ta med minst mulig verdisaker og personlige eiendeler. Du er selv ansvarlig for tingene dine, men sykehuset skal legge til rette for sikker oppbevaring av mindre verdisaker (lommebok, kontanter, smykker og nøkler), som er nødvendig for deg å ha med på sykehuset.

Noen avdelinger har låsbare skap hvor du kan oppbevare mindre verdisaker. Ved andre avdelinger kan du levere verdisaker ved innleggelse, disse vil oppbevares et trygt sted og utleveres ved utskrivning. Større ting og personlige eiendeler (mobil, bøker, klær) må du oppbevare på avdelingen eller levere til pårørende.

Dersom du savner en eiendel eller verdisak skal du ta kontakt med avdelingen du var innlagt på. Sykehuset tar som hovedregel kun ansvar for verdisaker som er innlevert.​