Ofte stilte spørsmål

Blod kan ikke lages det må gis. Hver dag er det pasienter som har behov for ulike blodprodukter. Kreftpasienter er den største gruppen av blodmottakere. Ulykker, operasjoner, fødende, nyfødte og pasienter med blodsykdommer/anemitilstander er andre pasientgrupper som trenger blod.

Blodgivning skal være ditt eget valg, og derfor må du vente til du er myndig.

Det er fordi det ikke skal være noen risiko for misforståelser i forbindelse med spørsmålene vi stiller. Blodbanken er avhengig av å få riktig informasjon fra blodgiverne for at det skal være trygt å både gi og få blodet.  

Ja. Du gir ca. 450ml blod ved hver blodgivning, det tilsvarer ca. 10 % av blodet i kroppen avhengig av kroppsvekt. Veier du over 50kg og har hemoglobinnivå innenfor kravene våre, vil du ha nok blod igjen til deg selv. Et friskt menneske produserer nytt blod hele tiden.

Blodgivere er generelt friske individer og mange opplever det som positivt å hjelpe andre mennesker. Det er ingen forskning som tilsier at det er verken bra eller dårlig for helsen å gi blod.  

Menn 13,5 eller høyere, Kvinner 12,5 eller høyere. 

Sykehusene trenger blod til løpende medisinsk behandling. Kreftpasienter er den største gruppen av blodmottakere. Ulykker, operasjoner, fødende, nyfødte og pasienter med blodsykdommer/anemitilstander er andre pasientgrupper som trenger blod. Blod er også en viktig del av Norges beredskap om Norge skulle rammes av en større, kritisk hendelse. 

Om du ønsker å forsøke er det ingenting i veien for det. Du kan når som helst avbryte blodgivningen om du skulle føle på ubehag.

Mange sier at blodgivning kjennes ut som å ta en blodprøve. Vi stikker i en blodåre i albuehasen, et område som er mindre følsomt enn f.eks. fingertuppen.

Dersom alt er ok, kan du gi blod 4-6 uker etter registreringstimen.

• Før du gir blod bør du ha spist et ordentlig måltid de tre siste timene.  Unngå fet mat som for eksempel pølse og iskrem.
• Drikk godt både før, under og etter blodgivning. Er du dehydrert vil du ha større risiko for komplikasjoner og det vil være vanskeligere å finne blodårene dine.
• Du skal føle deg opplagt når du gir blod. Har du for eksempel sovet dårlig eller hatt en stressende dag, er det lurt å utsette timen din.
• Husk å ha med deg legitimasjon med bilde og personnummer.
• Tenk over om det er noe som kan gi deg karantene, f.eks. kutt, reise, nye medisiner, ny seksualpartner, tannlegebesøk eller infeksjonssykdom. Dette for å slippe bomtur. Ring oss gjerne om du er usikker. 

Du kan gi blod inntil 4 ganger i året. Dersom du gir blodplater/plasma i tillegg, kan du gi inntil 12 ganger i året. Les mer om dette under aferesegivning. 

Du gir ca. 450ml blod ved hver blodgivning.

Selve blodgivningen tar mellom 5-15 min. I forkant av blodgivningen må du fylle ut et spørreskjema som gjennomgås sammen med et blodbankpersonalet. I etterkant av blodgivningen anbefaler vi at du hviler i stolen i ca. 10 minutter. Totalt tar det ca. 30-60 minutter å gi blod. 

Hver gang du gir blod tar vi blodprøver til følgende tester:

• Hemoglobin (blodprosent), hematokritt (prosentdel av blodet som er røde blodceller) og telling av blodplater.
• ABO og Rh(D)-typing = hvilken blodtype du har
• HIV
• Hepatitt B og C

Noen ganger tar vi også: 

• Jernlager (Ferritin)
• Syfilis
• Andre blodtypeundersøkelser    

Det er trygt å gi blod i Norge. I noen sjeldne tilfeller kan det forekomme skader. Du kan lese mer om risiko ved blodgivning på helsedirektoratet.no eller på helsenorge.no.

• Den største faren ved blodgivning er jernmangel. Dette kan forebygges ved å ta jerntilskudd etter blodgivning. Jerntabletter får du på blodbanken ved hver blodgivning.
• Noen opplever å bli svimmel under eller etter blodgivning. For å forebygge dette er det viktig å ligge godt, hvile i 10-15 minutter i etterkant av blodgivningen og drikke rikelig både før, under og etter (totalt minst en liter). Drikke får du hos oss.
• Det er også viktig å ha spist et ordentlig måltid i forkant av blodgivningen. Ikke forlat blodbanken før du føler deg helt vel.
• Fysiske skader er sjeldne, men noen ganger kan området rundt stikkstedet bli misfarget og hovent. Dette kalles hematom. Hematomer er ufarlige, men kan være ømme en tid etterpå.
• Nerveskade ved stikk kan forekomme, men fører ytterst sjeldent til varig skade. 
  Blodgivere kan kreve erstatning ved skader på lik linje med ordinære pasienter.

Gi oss beskjed umiddelbart dersom det oppstår bivirkninger ved blodgivning.

Ved blodgivning mister du væske, derfor er det viktig å fylle på det volumet vi tar. Er du dehydrert vil du ha større risiko for komplikasjoner og det vil være vanskeligere å finne blodårene dine. 

Det skal være trygt å både gi og få blod. Blodbanken må derfor vurdere alle blodgivere nøye. Blodprøver klarer ikke å vise smitte når en person nettopp er smittet. Samtidig kan vi ikke ta blodprøver for alt. Derfor er det nødvendig å fylle ut spørreskjema for å kunne oppdage om det er noen risiko for blodgiver eller pasient. Utfylt og signert spørreskjema oppfattes som skriftlig samtykke til blodgivning og for at du har gitt nødvendige helseopplysninger.

Dersom du etter blodgivningen kommer på viktig informasjon som du har glemt å gi, er det viktig at du tar kontakt med blodbanken og informerer om dette. 

I forbindelse med blodgivningen mister du jern. For å bygge opp igjen jernlagrene dine kreves det jerntilskudd. Derfor får du jerntabletter tilsvarende den mengden jern du har gitt. 

Da kan det ta lengre tid før du får fylt opp jernlageret ditt. 

I løpet av et døgn har du gjenopprettet samme blodvolum i kroppen som før blodgivningen. 

Vi anbefaler at den sitter på i minst 2 timer. 

Er det under en uke siden du gav blod, ring blodbanken og informer om hvilke symptomer du har, slik at blodbanken kan vurdere hva de skal gjøre med blodposen. 

De fleste kjenner ingenting. Det som er viktig er at du kjenner deg opplagt den dagen du skal gi blod, og at du har spist og drukket i forkant. 

Minst 12 timer. Dette gjelder blant annet buss-, tog-, og lastebilsjåfører, kranførere, piloter, personer som ferdes på stiger og stillaser, dykkere, røykdykkere og fjellklatrere. Spør din arbeidsgiver om det er spesielle regler som gjelder på din arbeidsplass. 

I ukene etter en blodgivning kan hemoglobinnivået fortsatt være litt lavere enn normalt. Dette merker de fleste ikke noe særlig til i hverdagen, men hvis du driver med utholdenhetstrening eller –idrett, kan du oppleve at prestasjonene dine er noe redusert en periode.

Ja, men dette varier fra person til person. Det er viktig at du har drukket godt gjennom dagen før blodgivning. Ved trening vil væskeinntak bli enda viktigere, da du mister væske både ved trening og blodgivning.

Vi anbefaler å unngå hard fysisk aktivitet de første 24 timene etter du har gitt blod. Det er fordi du taper en del væske ved både blodgivning og trening. Det tar ca. et døgn før blodvolumet er gjenopprettet etter blodgivning.

Ja, så lenge hemoglobinnivået ditt er innenfor grensene våre:

• For kvinner >12,5.
• For menn > 13,5.

Nei. Vi anbefaler at du drikker godt, og spiser et ordentlig måltid i løpet av de siste 2-3 timene før blodgivning.  

Ja, men du kan ikke gi blod dersom du er tydelig beruset. Dette fordi det er økt risiko for skader/ulykker etter tappingen og fordi vi ikke kan forvente korrekte opplysninger. Har du et alkoholproblem skal du ikke gi blod.