Behandlinger

Ablasjon er en nyere behandlingsmetode for atrieflimmer hvor medisinsk behandling ikke er tilstrekkelig eller gir uheldige bivirkninger.

I Norge har kvinner lovfestet rett til selvbestemt abort innen utgangen av 12. svangerskapsuke. Senere i svangerskapet må søknaden behandles av abortnemnda ved sykehuset.

Spontanabort vil si at svangerskapet blir avbrutt før fosteret er levedyktig. Dette skjer i 10 til 20 prosent av alle erkjente svangerskap. 97 prosent av alle spontanarborter skjer i løpet av de første 12 ukene, men kan også skje så sent som i 22. svangerskapsuke.

Ved mistanke om ADHD hos deg som er barn/ungdom, kan de foresatte kontakte barnehagen, skolen, helsesykepleier eller fastlegen. Eller disse tar kontakt med de foresatte ved mistanke om ADHD. De vurderer i fellesskap om det er grunn til å gå videre til kommunale tjenester, som for eksempel PPT eller fastlegen, som igjen vurderer behovet for å henvise til spesialisthelsetjenesten.

ADHD står for attention-deficit/hyperactivity disorder og kjennetegnes ved uttalt oppmerksomhetssvikt, uro, rastløshet og impulsivitet. ADHD-diagnosen kan også stilles når symptombildet hovedsakelig er kjennetegnet ved oppmerksomhetssvikt (ADD).

Avrivning av akillessenen er en akutt skade som kan oppstå i forbindelse med sport eller annen aktivitet som stiller krav til hurtig og kraftig bruk av leggmuskulaturen. God behandling av skaden er viktig for å få tilfredsstillende funksjon i senen igjen.

Hvis du har en lavrisiko prostatakreft, det vil si en lite aggressiv kreft, kan det beste alternativet være aktiv overvåkning med jevnlige blod- og vevsprøver. På denne måten sikrer vi at du får behandling hvis sykdommen utvikler seg.

Akutt funksjonssvikt er ikke en sykdom, men en samling symptomer og en vanlig grunn til innleggelse på sykehus.

Med en ergoterapeutisk funksjonsvurdering kartlegger vi hvordan du utfører daglige gjøremål i dine vante omgivelser. Funn fra vurderingen kan brukes i planlegging av hensiktsmessige tiltak for deg i din hverdag.

Undersøkelsen kartlegger ditt funksjonsnivå.

Leukemi (blodkreft) er kreft som oppstår i celler i blodet eller i bloddannende celler i beinmargen. Mellom 200 og 250 personer får påvist akutt leukemi årlig i Norge. Selv om akutt leukemi er en av de vanligste kreftformene blant barn, er de fleste som får akutt leukemi eldre.

Albueleddet består av overarmsknokkelen (humerus) og de to underarmsbeina spolbeinet (radius) og albuebeinet (ulna). Ved en bruddskade kan alle tre knoklene være brukket, men som regel er bare en eller to skadet.

Alderspsykiatri er spesialisthelsetjeneste for personer som får en psykisk sykdom etter fylte 65 år. Det kan være angst, depresjon, psykose, demens eller andre psykiatriske sykdommer. Utredning og behandling kan forgå både poliklinisk, ambulant og ved innleggelse i sengepost.

Når alkoholbruken har kommet ut av kontroll og du har utviklet en avhengighet, vil det være et viktig mål for behandlingen at du får kontroll over impulsene for å bruke alkohol - uansett årsak. Mange vil ha nytte av poliklinisk behandling, mens andre trenger døgninnleggelse.

Allergivaksinering er aktuelt for deg som har uttalt allergi, særlig mot pollen og bie- og vepsegift, men også mot dyrehår eller husstøvmidd. Allergivaksinasjon kan redusere eller kurere en allergisk sykdom.

ALS er en sjelden progressiv nervesykdom som forårsaker gradvis svinn av motornevroner i hjernebarken og ryggmargen. De første symptomene ved ALS er ofte svekkelse i en arm, i et bein eller utydelig tale. Hos noen kan ALS gi kognitive vansker.

Alzheimers sykdom er en hjernesykdom som særlig rammer eldre, og den er den hyppigste årsaken til demens.

Angina pectoris skyldes at en eller flere av kransårene i hjertet er trange. Kransårene er de blodårene som forsyner hjertemuskelen med oksygenrikt blod. Når kransårene blir trange, får hjertemuskelen tilført for lite oksygenrikt blod, og det oppstår smerter i brystet. Dette kaller vi angina pectoris.

Angiografi er en røntgenundersøkelse hvor vi framstiller kroppens blodårer ved hjelp av kontrastmiddel. Intervensjon er den delen av undersøkelsen hvor vi via blodårene behandler pasienten.

Angst er en følelse av uro, anspenthet og nagende forventning om at noe farlig kan hende, eller en overdreven fryktreaksjon på en hendelse. Angst kan også prege barn/unge i en slik grad at det er nødvendig med oppfølging i helsevesenet.

Alle blir bekymret og engstelige fra tid til annen, og en bekymringsløs tilstand er verken mulig eller ønskelig. For noen tar likevel bekymringene overhånd.

Sykdommer som har ødelagt store deler av ankelleddet eller subtalarleddet (under ankelleddet) behandles oftest med artrodeser (avstivning). Resterende brusk fjernes og det ødelagte leddet blir stivet av. Oftest er dette leddet nærmest stivt allerede slik at man mister lite bevegelse. Målet med operasjonen er å fjerne smerten fra leddet. Det skjer ved selve artrodesen, det vil si at leddet gror sammen og blir borte. Det blir ofte brukt skruer for å få det til å gro sammen, eventuelt supplert med en plate.

Ankelbrudd er et vanlig brudd og oppstår gjerne ved overtråkk. De fleste ankelbrudd kan behandles med gips/støttesko, men noen brudd gjør ankel-leddet så ustabilt at operasjon kan være nødvendig.

Ankelbrudd er et vanlig brudd og oppstår gjerne ved overtråkk. Bruddet kan ha forskjellige grader av alvorlighet og dette bestemmer behandlingen. Ved kirurgisk behandling blir bruddet først stabilisert med midlertidig gips eller ramme. Deretter gjennomføres operasjonen og du må vanligvis gå på krykker i 6-12 uker etterpå.

Ankelbrudd er et vanlig brudd og oppstår gjerne ved overtråkk. Noen ganger er ankelleddet så ustabilt at det ikke er nok å sette på gips. Det kan da bli nødvendig med en midlertidig ramme i påvente av endelig operasjon. Dette bør gjøres så tidlig som mulig.

Stabile ankelbrudd kan behandles med gips. Gipsbehandlingen varer totalt i 6 uker.

Ved utslitt ankelledd (artrose) og sterke smerter kan operasjon med avstivning av ankelleddet gi lindring av smertene. Årsaken til slitasje i ankelleddet kan være tidligere ankelbrudd, båndskader eller leddgikt. 8 av 10 pasienter angir at de blir smertefri etter utført ankelavstivning.

Urinlekkasje ved anstrengelser som hoste, nys, latter og fysisk aktivitet skyldes oftest svekkelse i bindevevet som holder urinrør og urinblære på plass. Hensikten med TVT-operasjonen er å stabilisere urinrøret, slik at vi reduserer lekkasjen eller at den opphører. 80-90 % av kvinnene blir kvitt anstrengelseslekkasjen etter operasjonen. Av de som har både anstrengelses- og hastverkslekkasje blir ca halvparten bedre av sin hastverkslekkasje, mens noen få får økte plager med dette.

Antibiotika dreper eller hemmer veksten av bakterier. Det brukes mot mange typer infeksjonssykdommer eller som forebygging mot infeksjon. Dette kan gis som tabletter eller som væske rett i blodet (infusjon).

Antifosfolipidsyndrom er en autoimmun sykdom. Det vil si at kroppens eget immunforsvar er overaktivt og angriper eget vev.

Aplastisk anemi er en sjelden type blodsykdom som skyldes en betydelig svikt i produksjonen av både røde blodlegemer, hvite blodlegemer og blodplater. Dette fører til en nedsatt konsentrasjon av hemoglobin (Hb) i blodet. Aplastisk anemi er en form for benmargssvikt og forekommer i omlag 2-5 tilfeller per million personer per år.

Apnéskinne består av en plastgomme tilpasset tennene både i over- og underkjeven. Det er et forbindelses-stag mellom plastgommene, som bidrar til å holde underkjeven stabilisert i noe fremskjøvet posisjon under søvn. Da unngår man at underkjeven siger ned og bakover, og sikrer dermed luftpassasjen bak tungen og gjennom nedre del av svelget når man sover.

Arbeids-EKG gir informasjon om hjertefunksjonen din under belastning. Undersøkelsen skal avklare om du har hjertesykdom forårsaket av for trange blodårer til hjertemuskelen eller hjerterytmeforstyrrelse påvirket av fysisk aktivitet.  I tillegg gir undersøkelsen et mål på fysisk kapasitet. Testen skjer på ergometersykkel eller tredemølle med gradvis økende belastning. Vi registrerer hjerterytme (EKG) og blodtrykk underveis.

Arm/ankel-indeks er en vurdering av blodsirkulasjonen i foten.

Arteriell blodgass er en blodprøve som brukes til å vurdere lungefunksjon og balansen mellom oksygen og kulldioksid i blodet. Blodprøver blir vanligvis tatt fra en vene. Denne typen blodprøve er litt spesiell fordi vi må ta blod fra en arterie (pulsåre). Oftest bruker vi pulsåren som ligger i håndleddet.

Artikulasjonsvansker eller uttalevansker vil si redusert evne til å snakke tydelig. Undersøkelsen vil avdekke graden og arten av dine artikulasjonsvansker.

Artikulasjonsvansker eller uttalevansker vil si redusert evne til å snakke tydelig. Behandlingen består av ulike øvelser i å tilpasse talen for at den skal bli mest mulig tydelig.

Noen mennesker strever fra de er små med å forstå hvordan de skal være sammen med andre. De kan også være veldig opptatt av spesielle ting, og har vansker med endringer i rutiner. Asperger syndrom er en funksjonsnedsettelse forårsaket av en medfødt utviklingsforstyrrelse, og kjennetegnes av vansker med gjensidig kommunikasjon, sårbarhet ved sosialt samspill og organisering av livet.

Astma er en kronisk sykdom med overømfintlige eller betente luftveier. Tilstanden behandles oftest med ulike typer inhalasjonsmedisiner, og i noen tilfeller tabletter. Med riktig behandling, trening og forebygging, kan de fleste astmatikere leve et helt normalt liv med lite plager.

Atferdsvansker eller atferdsforstyrrelser hos barn og ungdom kjennetegnes av ulike former for regelbrytende eller utagerende atferd. Atferden gjentas over tid og er tydelig utenfor det som vurderes som sosialt akseptabelt. Begrepet antisosial atferd brukes dersom denne atferden er svært alvorlig.

Ablasjon er en nyere behandlingsmetode for atrieflutter når medisinsk behandling ikke er tilstrekkelig eller gir uheldige bivirkninger.

Auditivt fremkalt hjernestammerespons (BAER) er måling av hvordan lydimpulser (klikkelyder) oppfattes av hørenerven og de sentrale hørselsbanene i hjernestammen. Eventuell sykdom eller skade på disse strukturene kan påvises ved denne undersøkelsen.

Barneautisme, atypisk autisme og Asperger syndrom hører til i en diagnosegruppe kalt gjennomgripende utviklingsforstyrrelse eller autismespekterforstyrrelser.

En AV-fistel er en spesiallagd blodåre som brukes ved dialysebehandling. Det gjennomføres en opererasjon hvor en arterie (blodåre som fører blodet fra hjertet) kobles sammen med en vene (blodåre som fører blodet tilbake til hjertet). Dette kan enten gjøres på underarmen eller på overarmen. Dette gjør at venen utvider seg, og blir større og sterkere slik at den kan brukes til dialyse.

En AV-fistel er en spesiallagd blodåre som brukes ved dialysebehandling. Det gjennomføres en operasjon hvor en arterie (blodåre som fører blodet fra hjertet) kobles sammen med en vene (blodåre som fører blodet tilbake til hjertet). Dette kan enten gjøres på underamen eller på overarmen. Dette gjør at venen utvider seg, og blir større og sterkere slik at den kan brukes til dialyse.

Dersom du har en betennelsessykdom i tarmen, kan det være du skal starte behandling med azathioprin (imurel).

Bartholinitt er en betennelse i Bartholinkjertlene. Kjertlene ligger på begge sider av skjedeåpningen og er cirka 5 millimeter store. Dersom kjertelutgangen blir tett, kan kjertelen utvide seg og bli på størrelse med en drue eller større.

Undersøkelser viser at det er funnet kreft i urinblæren din. Du er operert med fjerning av svulsten. For å motvirke dannelse av nye svulster gir vi av og til instillasjon med BCG (Bacillus Calmette Guerin) i urinblæren. Bakterien som brukes er den samme som brukes ved vaksinasjon mot tuberkulose. Behandlingen brukes ved overfladisk voksende kreft med tendens til nye svulster etter operasjon.

Selv ved kreftsykdom som ikke kan helbredes, kan behandling forsinke sykdomsutviklingen og lindre plager. Det kan være aktuelt med cellegiftbehandling, immunterapi, hormonbehandling eller såkalt «målrettet behandling». Ofte benyttes også symptomlindrende strålebehandling.

Zoledronsyre (Zoledronic Acid 5 mg/100 ml®, Aclasta®, Zoledronsyre SUN®)  er en medisin som gis inn i blodet. Zoledronsyre styrker skjelettet og bremser videre beintap og risikoen for beinbrudd reduseres. Behandlingen kan bli gitt hos fastlege, privatpraktiserende spesialister, andre legesenter eller i sykehus.

Et sterkt beinvev gjør at knoklene ikke brekker ved fall eller andre støt mot kroppen. Med alderen kan beinvevet tape noe av styrken sin, og vi bli mer utsatt for brudd eller brister i skjelettet. Denne tilstanden kaller vi osteoporose eller beinskjørhet, og den forekommer vanligvis hos personer over 50 år. Diagnosen kan stilles ved beintetthetsmåling. Den kan også stilles etter et lavenergibrudd, altså et brudd etter fall fra egen høyde som ikke ville gitt brudd hos beinfriske, eller ved en kombinasjon av lavenergibrudd og lav beintetthet.

Beintetthet måles med en enkel røntgenundersøkelse med en metode som kalles DXA (dual-energy X-ray absorptiometry). Metoden gir mindre stråling enn vanlig røntgen. Vi måler vanligvis beintettheten i hofte og nederste del av ryggen.

Bekkenbotnstrening er effektiv førebygging/behandling av urinlekkasje hos vaksne kvinner. Bekkenbotnstrening har også effekt ved symptom på ufrivillig lekkasje av luft/avføring, prolaps av bekkenorgan og ved smerter.

Bekkenreservoar er en operasjon som innebærer at tykktarmen og endetarmen blir fjernet. Av nederste delen av tynntarmen konstruerer vi et reservoar (beholder) som blir sydd ned til endetarmsåpningen hvor lukkemuskelen er intakt. Dette blir gjort i to eller tre operasjoner over flere måneder.

Amputasjon av en del av et ben er i blant nødvendig når andre medisinske tiltak ikke fører frem.

Amputasjon av en del av et ben er i blant nødvendig når andre medisinske tiltak ikke fører frem.

Benmargskreft eller myelomatose er en sykdom som kan ha et svært ulikt forløp fra person til person. Det er en alvorlig sykdom som starter i plasmacellene i benmargen. Vanligvis behandles benmargskreft med cellegift og/eller strålebehandling.

Beinmargsprøve er en vevsprøve som blir tatt fra hoftekammen med et spesialinstrument. Prøven viser hvordan blodproduksjonen er, og om det eventuelt er tegn på sykdom i beinmargen. Prøven blir gjort i lokalbedøvelse.

Målet for operasjonen er å åpne opp slik at nese og bihuler blir ventilert. Du vil puste bedre med nesen, det blir mindre snørr og slim, presset i bihulene blir mindre og for en del pasienter blir luktesansen bedre. I tillegg får du mindre plager med bihulebetennelser. De fleste vil merke forventet effekt av inngrepet allerede etter 2-4 uker.

Bindevevssykdommer er en gruppe kroniske revmatiske sykdommer som kan gi betennelse i flere av kroppens organer. Systemisk lupus erythematosus (SLE), Sjøgrens syndrom, Systemisk sklerose og blandet bindevevssykdom (mixed connective tissue disease - MCTD) er alle eksempler på bindevevssykdommer.

Det er flere grunner til å ta biopsi av den transplanterte nyren, det kan være ved mistanke om avstøtning eller som kontroll. De fleste som blir nyretransplantert får tatt biopsi flere ganger.

Bipolar lidelse kjennetegnes ved gjentatte og store variasjoner i humør, energi og aktivitetsnivå. Bipolar lidelse omfatter både depressive episoder og perioder med sterk oppstemthet, også kalt mani eller hypermani.

Biskjoldbruskkjertelene sitter på baksiden av skjoldbrukskjertelen. Disse produserer parathyreoideahormon, som er av betydning for omsetningen av kalsium. Ved sykdommer i biskjoldkjertlene fjernes en eller flere av kjertlene.

Endoskopi er fellesbetegnelse på undersøkelser hvor man bruker et instrument med lys og kamera i tuppen (endoskop), for å undersøke kroppens hulrom. Endoskopiske undersøkelser kan medføre blødning. Hvis du bruker blodfortynnende medisiner (antikoagulasjon eller platehemming) er det risiko for at det kan oppstå større blødninger enn normalt. Med noen få unntak, er det ønskelig at du midlertidig slutter med blodfortynnende medisiner før undersøkelsen.

Blod er et levende materiale og selv med moderne og avansert teknologi kan ikke blod fremstilles kunstig – det må gis. Blodet brukes til mange typer pasienter og behandlinger, for eksempel ved kreftbehandling, operasjoner, ulykker, svangerskap og fødsel. Det finnes ingen erstatning for blod og mange pasienter er derfor helt avhengige av at noen gir blod.

Dersom du har for lite av røde blodceller, blodplater og/eller plasma kan det være nødvendig med påfyll. Behandling med påfyll av blod/blodoverføring kalles transfusjon.

Lungeemboli forårsakes av en blodpropp som har oppstått i de dype venene i beina eller bekkenet, og som har løsnet og vandret med blodstrømmen. Etter at proppen har satt seg lungekarene blokkerer den strømmen av blod fra hjertet. Lungeemboli er en akutt medisinsk tilstand som krever umiddelbar behandling med blodfortynnende medikamenter. Dersom det oppstår mistanke om lungeemboli henvises pasienten til akuttmottaket på sykehuset for utredning og behandling.

Det er viktig for deg som er gravid å kjenne til symptomene på blodpropp. Vær obs på ensidige smerter i lyske, spesielt venstre side, lave ensidige magesmerter, hevelse og smerte i et ben eller akutt tungpust, rask pust og høy puls. Slike symptomer bør undersøkes av lege relativt raskt.

Ved blodprøve tapper vi litt blod og undersøker det. Vi analyserer blodet for å få et bilde av hva som skjer i kroppen din. Det kan vi se ved å studere antallet blodceller og sammensetninger av ulike biokjemiske stoffer. En blodprøve blir tatt for å finne normale eller sykelige forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøven til å se om du har fått i deg legemidler eller giftstoffer.

Det er viktig å måle blodsukkeret for å kunne ha en godt regulert diabetes.

Blodtapping gjennomføres når du har for mye røde blodlegemer (for høy blodprosent) eller for mye jern i blodet (hemokromatose, hemosiderose og porfyri).

I akutt fase ved hjerneslag vil blodtrykket være forhøyet. Det kan være behov for å senke blodtrykket ditt med medisiner. Blodtrykksverdiene for når behandlingen blir startet er forskjellig fra hjerneblødning, hjerneinfarkt og om du får trombolyse.

Blodtrykket ditt blir som regel målt når du blir innlagt på sykehus. Hvilken sykdom du har og hva du skal behandles for påvirker hvor ofte blodtrykket ditt blir målt.

Hensikten med testen er å få en status på ditt blodtrykk på dagtid og om natten, under hverdagsaktiviteter og under fysisk aktivitet. Denne testen tar vi for å bekrefte eller utelukke om du har høyt (eller lavt) blodtrykk, eller om det varierer veldig i løpet av døgnet. Ofte bruker vi blodtrykksregistrering i 24 timer hvis vi mistenker at du trenger behandling for høyt blodtrykk (hypertensjon).

Blokkering av nerveknute benyttes til å diagnostisere og behandle smertetilstander i ansikt, nakke, skulder eller armer.

Blærekreft er en eller flere svulster som vokser ut fra urinblærens indre overflate. Blærekreft er den fjerde vanligste kreftformen blant norske menn. Antall tilfeller av blærekreft er økende blant kvinner og røykere er spesielt utsatt. Blærekreft behandles hovedsakelig med operasjon.

Operasjon for muskelinfiltrerende blærekreft blir gjort med åpen teknikk eller ved kikkhullsoperasjon med operasjonsrobot. Det er ikke vist forskjell på operasjonene når det gjelder kreftresultater. Begge operasjonsmetodene utføres i narkose.

TURB står for "Transuretral reseksjon av blæretumor", som betyr fjerning av svulst i blæra ved tilgang gjennom urinrøret. TURB blir utført på alle pasienter med påvist eller sterk mistanke om blærekreft. Operasjonen blir utført i spinalbedøvelse eller narkose.

Blæretrening og andre tiltak for å bedre toalettvanene kan hjelpe mange.

Blødninger som oppstår sent i svangerskapet kan ha ulike årsaker. Blødningen trenger ikke ha betydning for den videre utviklingen av svangerskapet eller fødselen, men ofte er blodblandet utflod et første tegn på at fødselen er nær.

Botoxbehandling benyttes for å behandle smertetilstander.

Direkte bronkial provokasjonstest gjør vi for å finne ut om luftveiene dine er overømfintlige. Testen kan være nyttig både for å stille diagnosen astma og for å vurdere effekt av behandling. Metakolin øker spenningen (tonus) i den glatte muskulaturen i lungene og kan føre til en sammentrekning i luftrørene.

Bronkoskopi er en undersøkelse av de nedre luftveiene. Den utføres ved hjelp av en bøyelig slange med videokamera (bronkoskop). Undersøkelsen gjør ikke vondt, men noen kan oppleve den som litt ubehagelig.

Brudd i hofteskålen forekommer forholdsvis sjeldent. Hos eldre oftest etter fall fra egen høyde, hos yngre etter høyenergiskader. Bruddet blir enten behandlet uten operasjon (konservativt) eller med operasjon avhengig av stillingen i bruddet.

Foten består av 26 knokler og mange forbindelser med ledd. Leddene holdes samlet av kraftige leddbånd, og aktiv funksjon i foten besørges av sener og muskler fra legg og fot. En rekke nerver og blodkar som løper i lengderetningen av foten, forsyner foten med blod, følelse og signaler til fotens finere muskulatur. Fotens anatomi er fininnstilt, og smertefri funksjon er avhengig av minst mulig avvik i denne anatomien.

Håndleddsbrudd er en av de vanligste bruddtypene, og er brudd like ved eller i håndleddet.

Håndleddsbrudd er en av de vanligste bruddtypene, og er brudd like ved eller i håndleddet. Ved behandling med innvendig plate legges det først på en midlertidig gips, og deretter utføres operasjonen. Det tar omtrent seks uker for bruddet å gro.

Kneleddet er et av de store leddene i kroppen og skal tåle mye belastning. For at kneet skal fungere best mulig etter et brudd, er det viktig at leddflatene settes korrekt på plass og fikseres. Brudd i kne kan omfatte lårbein, leggbein og kneskål.

Knoklene i leggen kan brekke hvis noe treffer den med stor kraft, men også ved en kraftig rotasjon. Knoklene kan brekke hver for seg eller samtidig og på ulike steder. De fleste leggbrudd skjer i forbindelse med sportsaktiviteter eller ved trafikkulykker.

Brudd i overarmen kan oppstå flere plasser og deles derfor inn i tre kategorier: -Brudd øverst i overarmen (brudd i skulder) -Brudd midt på overarmen (overarmskaftbrudd) -Brudd nederst i overarmen

Skulderleddet er kroppens mest bevegelige ledd. Dette stiller store krav til både bløtdeler (sener, muskler, leddbånd og nerver) og skulderskjelettet. Bruddskader i skulderen kan omfatte brudd i skulderblad (scapula), kragebein (clavicula) eller øvre del av overarmen (proksimale humerus).

Underarmen består av to parallelle knokler som avgrenses øverst av albuen og nederst av håndleddet. Brudd i underarmen deles inn i tre kategorier: Øverst i underarmen (ofte albueskader), underarmskaftet (brukne knokler) og nederst i underarmen (vanligvis brudd i håndleddet). I tillegg finnes kombinasjonsskader der en knokkel har brudd og den andre knokkelen har gått ut av ledd, enten ved håndleddet eller i albuen. Ved brudd i underarmen er det derfor viktig å undersøke både albuen og håndleddet.

Bruskskader i kneleddet rammer unge mennesker. Skaden er smertefull og har ofte tilsvarende plager som pasienter som venter på kneprotese, men disse pasientene er som oftest 30 år eldre. Behandlingen er utfordrende og det er ingen standard for den beste behandlingen av bruskskader i kneleddet.

Brystkreft er ondartede forandringer som oppstår i brystkjertelvevet og er den klart hyppigste kreftformen hos kvinner. Nesten alle brystkreftsvulster kan fjernes, og operasjon er den primære behandlingsmetoden for dette. Noen ganger kan det være hensiktsmessig å gi medisinsk behandling for å minske svulsten før operasjon.

Noen ganger kan god- eller ondartete svulster i brystet være plassert på en sånn måte at de ikke kjennes. I slike tilfeller og ved mistanke om brystkreft kan det være nødvendig å legge inn en merketråd eller markør i brystet for å markere brystvev som skal fjernes under en operasjon. I de fleste tilfeller benytter vi ultralyd for å plassere merketråden eller markøren riktig. Ved hjelp av en nål plasseres en radioaktiv markør i svulsten, som da senere blir kirurgisk fjernet ved operasjon.

Noen ganger kan god- eller ondartete svulster i brystet være plassert på en sånn måte at de ikke kjennes. I slike tilfeller og ved mistanke om brystkreft kan det være nødvendig å legge inn en merketråd eller markør i brystet for å markere brystvev som skal fjernes under en operasjon. I de fleste tilfeller benytter vi ultralyd for å plassere merketråden/markøren riktig. Hvis området ikke er synlig på ultralyd, gjør vi det røntgenveiledet.

Unormalt tunge og store bryst kan føre til økt belastning på nakke og skuldre, og gjøre trening vanskelig. Nakke- og skuldersmerter kan ha en svært sammensatt bakgrunn, og det er dermed ingen garanti for at mindre bryst gir mindre plager.

Forstørrede bryster hos menn som skyldes økning i brystkjertelvevets volum, kalles gynekomasti. Tilstanden er vanlig og oftest forbigående, og kan presentere seg like etter fødsel og hos ca 50% av gutter i puberteten. Særlig hos yngre menn eller voksne kan tilstanden være tegn på sykdom.

En sekundær brystrekonstruksjon betyr at brystet rekonstrueres et halv til ett år etter brystkreftbehandling. Rekonstruksjon med brystprotese er ofte enklere og raskere, og har som mål å gjenskape form og volum på brystet som er fjernet. Operasjonen er relativt enkel, og gir ikke arr andre steder på kroppen.

En sekundær brystrekonstruksjon betyr at brystet rekonstrueres ½ - 1 år etter brystkreftbehandling. Å få rekonstruert brystet med eget vev gir ofte det mest naturlige resultatet. Du kan da få rekonstruert brystet med vev fra for eksempel magen, eller bruke hud og fett fra området omkring brystet.

En direkte (primær) rekonstruksjon betyr at du blir operert for brystkreft og får rekonstruert et nytt bryst samtidig.

Etter en brystkreftoperasjon kan det være muligheter for å rekonstruere hele eller deler av brystet. Målet er å gjenopprette symmetri med det gjenværende brystet i størrelse og form. Operasjonen foregår enten i forbindelse med operasjonen for brystkreft, eller i en etterfølgende operasjon. Det er flere måter å rekonstruere brystet på.

Brystsmerter kan oppstå ved en rekke tilstander. For noen av disse tilstandene er det viktig at du kommer tidlig til behandling. Ved akutte, sterke og vedvarende brystsmerter bør du derfor ringe 113 (AMK).

Rekonstruksjon av brystvorte er en del av rekonstruksjon av bryst. Når det kirurgiske inngrepet er utført vil du mellom 8 og 12 uker etterpå få tilbud om tatovering. Det blir tatovert farge på brystvorten og området rundt.

Bukspyttkjertelkreft er en alvorlig sykdom. Dersom kreften blir oppdaget i tide kan vi operere. Har svulsten bredt om seg eller spredt seg utenfor bukspyttkjertelen vil det ikke lenger være mulig med operasjon, men det er behandlinger som kan bremse sykdommen og hjelpe deg til å leve lenger.

Urinlekkasje (urininkontinens) er en tilstand hvor du plages av ufrivillig urinavgang. Bulkamid er en av behandlingsmulighetene for urinlekkasje.

Cerclage brukes i et forsøk på å forhindre for tidlig fødsel. Cerclage er et bånd som sys rundt livmorhalsen (cervix) for å hindre at den åpner seg. Nytten av cerclage er omdiskutert, og først etter nøye vurdering tilbys denne behandlingen.

Metoden blir brukt for å diagnostisere og lindre ryggsmerter med utstråling til bena, ved skiveutglidning, bekkensmerter, eller smerter i korsbeinet og halebeinet. Nerverøtter (cauda equina) i nedre del av ryggen blokkeres.

Har du har fått påvist celleforandringer i livmorhalsen, er det viktig å vite at celleforandringer ikke er kreft, men kan hos noen (10-15 %) utvikle seg til kreft dersom det ikke blir behandlet. Vi kan ikke forutsi hva slags celleforandringer som utvikler seg til kreft. Dette er en prosess som normalt tar lang tid. Alle med uttalte celleforandringer vil få tilbud om behandling.

Cellegift, også kalt kjemoterapi eller cytostatika, er medisiner som brukes for å behandle selve kreftsykdommen. Cellegift ødelegger kreftcellene. Også friske celler skades, derfor opplever mange ulike bivirkninger av cellegift.

En celleprøve blir tatt for å undersøke om en svulst er godartet eller ondartet. Når man finner ut hvilken type svulst du har, kan man planlegge behandling. Celleprøven (cytologisk punksjon) innebærer at vi henter ut celler fra svulsten med en tynn nål.

Koronavirusfamilien omfatter mange ulike virus som kan gi luftveisinfeksjon. Mange koronavirus gir bare forkjølelse, mens andre kan gi mer alvorlig sykdom og i noen tilfeller forårsake dødsfall.

Ved kardiopulmonal belastningsundersøkelse kartlegger vi fysiologisk respons av hjerte og lunger under fysisk aktivitet (på tredemølle). Den viser lungefunksjon, blodtrykksrespons, hjerterytme, oksygeninnhold i blodet, og måler den fysiske formen (maksimalt oksygenopptak).

Crohns sykdom er en kronisk tarmsykdom som kan gi alvorlige komplikasjoner. Legemidler kan holde symptomene i sjakk, men mange trenger kirurgisk behandling.

CT er en røntgenundersøkelse der vi tar tverrsnittbilder av områder i kroppen ved hjelp av røntgenstråler.

Moderne CT-maskiner kan framstille hjertets kransårer raskt og på en trygg og enkel måte.

CT er en røntgenundersøkelse der vi tar tverrsnittbilder av områder i kroppen ved hjelp av røntgenstråler.

CT er en røntgenundersøkelse der vi tar tverrsnittbilder av områder i kroppen ved hjelp av røntgenstråler.

CT er en røntgenundersøkelse der vi tar tverrsnittbilder av områder i kroppen ved hjelp av røntgenstråler.

CT er en røntgenundersøkelse der vi tar tverrsnittbilder av områder i kroppen ved hjelp av røntgenstråler.

Cystoskopi er en undersøkelse av urinblæren og urinrøret. Et tynt instrument (skop) føres inn gjennom urinrøret og opp i urinblæren. Legen kan se gjennom cystoskopet eller skopet kan være koblet til en skjerm. Undersøkelsen kan være ubehagelig, men gjør vanligvis ikke vondt.

Cirka 1-2 prosent av den norske befolkningen har cøliaki. Sykdommen har blitt mer vanlig, og helsevesenet har blitt flinkere til å stille diagnosen. Cøliaki er en autoimmun sykdom som skyldes overfølsomhet for proteinet gluten. Glutenfri kost er den eneste behandlingen av cøliaki.  Behandlingen er livslang når diagnosen er stilt.

Undersøkelsen gjøres for å kunne vise forandringer i hjernens dopaminaktivitet. Disse forandringene kan oppstå for eksempel ved Parkinsons sykdom. Vi benytter et sporstoff merket med en liten mengde radioaktivitet for å kunne si noe om dopaminaktiviteten i hjernen. Vi bruker et gammakamera eller en SPECT/CT for å ta bildene.

Delirium er en svært vanlig komplikasjon til akutt sykdom. Pasienter som er skrøpelige (for eksempel eldre pasienter med mange kroniske tilstander eller demens) er ekstra utsatt, men alle kan utvikle delirium om de blir syke nok. Pasienter med delirium har problemer med å holde oppmerksomheten og kan ha vansker med å orientere seg. De glemmer lett ny informasjon og vil ofte feiltolke situasjonen de er i, som å tro at en sykepleier egentlig er et spøkelse. Det er derfor typisk og naturlig at pasienter med delirium samarbeider dårlig til behandlingen vi ønsker å gi dem. Tilstanden utvikler seg raskt, som regel i løpet av timer til få dager, og er noe annet enn demens.

Demens skyldes en rekke sykelige tilstander i hjernen som har det til felles at hjerneceller blir skadet og dør. Personer med demens får intellektuell og følelsesmessig svikt og mister evnen til å utføre hverdagslige gjøremål.

Kjennetegn for demens kan for eksempel være problemer med hukommelse, oppmerksomhet og konsentrasjon. Personer med psykisk utviklingshemming har i utgangspunktet svekket funksjon og kan oppleve symptomer på demens tidligere enn hos personer som ikke er psykisk utviklingshemmet.

Demens med lewylegemer (DLB) er den nest vanligste demensformen etter Alzheimer. Den skiller seg fra andre demenstyper ved symptomer som synshallusinasjoner, søvnforstyrrelser og fysiske symptom som minner om parkinson, som skjelving, stivhet og treghet. Det finnes ingen behandling som kan bremse eller kurere sykdommen.

Depresjon er en av de vanligste psykiske lidelsene. Den er kjennetegnet ved sterk og vedvarende nedstemthet, mindre interesse og glede av det en vanligvis liker, og energitap som går ut over hverdagen. Andre symptom på depresjon er søvnvansker, konsentrasjonsvansker, redusert selvtillit, endringer i appetitt, grunnløs skyldfølelse, følelse av å være treg eller rastløs, selvmordstanker, irritasjon, bekymringstendenser.

Depresjon hos barn og unge kjennetegnes av tristhet og/eller at barnet eller ungdommen er irritable det meste av dagen, nesten hver dag i minst 14 dager sammenhengende. Det er også vanlig at de mister interessen for aktiviteter de likte før. Det kan være tegn på depresjon dersom barn eller ungdom trekker seg tilbake fra kontakt med andre på skolen eller i fritiden, deltar mindre i aktiviteter eller gjøremål, og har lite energi.

Depresjon er en utbredt psykisk lidelse preget av senket stemningsleie, mangel på interesse og glede, tretthet og nedsatt energi. Det finnes behandling som hjelper, og de fleste blir helt friske.

De aller fleste barn og ungdommer som har diabetes, behandles med insulin. Siden insulin ikke kan lages som tabletter, må det gis som injeksjoner. Det er utviklet ulike injeksjonspenner som insulin gis med. Insulin kan også gis med en insulinpumpe. Insulinpumpen kobles til barnet med en slange som ender i et kort plastrør. Dette røret går inn under huden til underhudsvevet, og herfra blir insulinet sugd opp.

Diabetes type 1 er en hormonsykdom, og en såkalt autoimmun sykdom. Det vil si at kroppens eget forsvarssystem (immunforsvaret) mot blant annet infeksjoner ødelegger de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen. Kroppen slutter dermed å produsere hormonet insulin, eller produksjonen blir sterkt redusert, og dette fører til at blodsukkeret stiger. Diabetes type 1 blir også kalt insulinavhengig diabetes.

Diabetes type 2 er en sykdom hvor sukkerinnholdet i blodet er høyere enn normalt. Dette skyldes at mengden insulin som produseres i bukspyttkjertelen er for liten i forhold til behovet og at insulinet ikke virker så godt som det skal. Sykdommen debuterer gjerne hos voksne over 30 år, men også yngre mennesker får den. Forekomsten øker med alderen. Både arv, overvekt og inaktivitet spiller en rolle for utvikling av diabetes type 2.

Pasienter med diabetes, både type 1 og 2, kan oppleve tap av følelse og redusert blodsirkulasjon i føttene. Redusert følelse i huden på føttene gjør at du ikke kjenner når nye sår oppstår og ikke får nødvendig behandling av disse. Overfladiske sår kan i noen tilfeller føre til en dyp infeksjon, som i verste fall kan bli så alvorlig at amputasjon blir nødvendig.

Kreft kan starte med utydelige symptomer som ikke er knyttet til ett spesielt organ. Diagnostisk pakkeforløp er opprettet for å sikre rask avklaring ved nyoppståtte og uspesifikke symptomer eller funn som gir mistanke om en alvorlig sykdom, som kan være kreft.

Krystallsyke eller benign paroksysmal posisjonsvertigo (BPPV) er en av de vanligste årsakene til svimmelhet. Sykdommen skyldes små krystaller av kalkstein i buegangene i det indre øret. Buegangene har små følere som registrerer hodebevegelser, og når de forstyrres av disse små kalksteinene, lures hjernen til å tro at hodet dreier rundt. Dette gir korte anfall av svimmelhet ved bestemte hodebevegelser.

Digitale pasientskjema skal gjøre det enklere for deg å gi nødvendig informasjon til sykehuset i forbindelse med utredning og behandling. Som foresatt, annen pårørende eller lærer, kan du også bli bedt om å fylle ut skjemaer.

Ved diureserenografi bruker vi et radioaktivt merket stoff som tas opp og skilles ut av nyrene. Etter at stoffet er sprøytet inn i blodet, tas det opp i og skilles ut igjen av nyrene. Vi kan følge denne prosessen ved hjelp av et gammakamera eller en SPECT/CT maskin. På denne måten kan vi se hvordan barnets nyrer fungerer.

Ved diureserenografi bruker vi et radioaktivt merket stoff som tas opp og skilles ut av nyrene. Etter at stoffet er sprøytet inn i blodet, tas det opp i og skilles ut igjen av nyrene. Vi kan følge denne prosessen ved hjelp av et gammakamera eller en SPECT/CT maskin. På denne måten kan vi se hvordan nyrene dine fungerer.

Ved diureserenografi bruker vi et radioaktivt merket stoff som tas opp og skilles ut av nyrene. Etter at stoffet er sprøytet inn i blodet, tas det opp i og skilles ut igjen av nyrene. Vi kan følge denne prosessen ved hjelp av et gammakamera eller en SPECT/CT maskin. På denne måten kan vi se hvordan barnets nyrer fungerer.

Ved DMSA nyrescintigrafi bruker vi et radioaktivt merket stoff som tas opp i nyrene.  Ved hjelp av et gammakamera eller en SPECT/CT maskin kan vi ta bilder av hvordan det radioaktivt merkede stoffet fordeler seg i nyrene dine. På denne måten kan vi beregne funksjonsfordeling mellom høyre og venstre nyre.

Undersøkelsen gjøres for å skille mellom Parkinsons sykdom (PD) og annen sykdom som er årsak til skjelving og bevegelsesforstyrrelser. Vi benytter et sporstoff merket med en liten mengde radioaktivitet for å kunne si noe om forandringer i dopaminaktiviteten i hjernen. Vi bruker et gammakamera eller en SPECT/CT for å ta bilde.

Droppfinger/ malletfinger er en vanlig skade som rammer fingerens ytterste ledd. Skaden oppstår ved at senen, som strekker det ytterste leddet og er festet på det ytterste benet, ryker eller løsner.

Ved Dupuytrens kontraktur fortykkes bindevevshinnen i håndflaten og lager harde knuter og strenger under huden. Tilstanden er mest vanlig i Norden og kalles ofte "vikingfinger". Årsaken er ukjent, men tilstanden synes ofte å være arvelig .

Ved Dupuytrens kontraktur blir bindevevshinnen i håndflaten tykkere og lager harde knuter og strenger under huden. Tilstanden er mest vanlig i Norden og kalles ofte «vikingfinger». Årsaken er ukjent, men det er ofte arvelig.

Når et barn dør før fødselen, er det en av de største tragediene foreldre kan oppleve. Alle forventningene og planene for en fremtid med det nye familiemedlemmet, blir snudd til sjokk, krise og sorg.

Early recognition method er en metode, et miljøterapeutisk instrument, som går ut på å identifisere tidlige forvarsler på vold, og ved hjelp av planlagte tiltak forhindre tilbakefall. Metoden bidrar til å fange opp forvarslene dine, før du får tilbakefall. Vi forkorter den til ERM.

EEG (elektroencefalografi) er en undersøkelse som registrerer hjernens elektriske aktivitet. Ved hjelp av elektroder festet på hodet ditt, kan elektriske signaler i hjernen registreres i EEG-apparatet hvor de til slutt blir bearbeidet og kan ses i form av bølger på en skjerm. Under undersøkelsen gjør vi et videoopptak av deg. Undersøkelsen er helt smertefri.

Egglederkreft er en kreftform som kan være vanskelig å oppdage ettersom symptomene kommer sent og er ukarakteristiske. Risikoen for å få sykdommen stiger inntil 60-års alderen. Unge kan også rammes. De vanligste behandlingsformene er operasjon og cellegift.

Eggstokkreft, eggleder- og bukhinnekreft kan på mange måter ses på som samme sykdom, og derfor gjelder samme informasjon for de tre diagnosene. Egglederne ligger veldig nært eggstokkene og en kreft som utvikler seg i egglederen kan lett spre seg derfra til eggstokken og/eller bukhinnen.

En EIB-test er en utredning av anstrengelsesutløst astma. Fra 6-7 års alder gjennomføres den som en tredemølletest, mens den for mindre barn utføres som en herjetest som innebærer løping i gang/trapp. Testen viser om astmaen er relatert til fysisk aktivitet.

EKG er en metode vi bruker for å registrere den elektriske aktiviteten i hjertet. Det er særlig de elektriske impulsene som utvikles når hjertemuskelen trekker seg sammen som fanges opp.

Vi gjør EKG-langtidsregistrering for å påvise hjerterytmeforstyrrelser som ikke blir fanget opp ved vanlig EKG-taking. Registreringen blir gjort med et såkalt Holterapparat som består av en liten båndopptaker med ledninger som vi fester med klistrelapper på overkroppen din. Langtids EKG-registrering varer vanligvis i 24 timer, men i noen tilfeller opp til 72 timer. Registreringen blir gjennomført mens du gjør daglige aktiviteter.

Dette er felles nasjonal informasjon fra alle elektrofysiologiske sentre i Norge. Her prøver vi å svare på de vanligste spørsmålene. Lokal organisering vil være noe forskjellig. Du mottar dette sammen med innkallingsbrevet. I tillegg vil du motta et eget innkallelsebrev til selve prosedyren fra eget sykehus. Det er viktig at du leser alt nøye før innleggelse.

Atrieflimmer eller atrieflutter er en hjerterytmeforstyrrelse i hjertets elektriske system som gir uregelmessig og hurtig puls. Elektrokonvertering er en behandling for å få tilbake normal hjerterytme. Vi utfører alltid behandlingen i lett narkose.

Elektrokonvulsiv terapi (ECT) er en trygg, effektiv og godt etablert behandling ved alvorlige depresjoner. Ved ECT utløses et krampeanfall ved å gi en kontrollert mengde strøm gjennom elektroder plassert på hodet. Behandlingen skjer i narkose og med muskelavslappende midler.

Vi behandler vanligvis endetarmskreft med operasjon, enten åpen eller ved kikkehullsteknikk. Da fjerner vi den delen av tarmen hvor svulsten er og lymfeknutene som ligger rundt. 1/3 av pasientene vil også få fjernet endetarmsåpningen, og det medfører at tarminnholdet må ledes ut et annet sted. Det betyr at du får permanent utlagt tarm (stomi).

Ved endetarmskreft vil omlag en 1/3 av pasientene få fjernet  endetarmsåpningen og det medfører at tarminnholdet må ledes ut et annet sted. Det betyr at du får varig utlagt tykktarm (Colo-stomi). Tar vi sikte på å bevare endetarmsåpningen og skjøte tarmen sammen (anastomose) så blir det i over halvparten av tilfellene nødvendig med midlertidig (8 – 15 uker) utlagt tarm. Vi legger da ut tynntarm som avlastning på magen, for å beskytte tarmskjøten i bekkenet. Etter 8 -15 uker opererer vi på nytt og legger tynntarmen inn i buken igjen.

Ved endoskopisk bronkial ultralydundersøkelse (EBUS) kan vi ta celleprøve fra lymfeknuter utenfor luftveiene.

Polypper er utvekster i slimhinnen i tarmen. Et endoskop er et 10-14 mm tykt bøyelig instrument med et kamera på tuppen, som overfører bilder til en skjerm. Ved endoskopisk fjerning av polypper i endetarmen (ESD) er hensikten å forhindre utvikling av sykdom i polyppen.

EUS (Endoskopisk Ultralyd undersøkelse) er en undersøkelse ved bruk av et tynt, bøyelig instrument, EUS-skop, som føres gjennom munnen og ned i spiserør, magesekk og tolvfingertarm. EUS-skopet har kamera og ultralydprobe som overfører bilder til to skjermer.

Ved ERCP kan vi undersøke om det er sykdommer i lever, galleveier og bukspyttkjertelen ved bruk av en bøyelig slange (skop). ERCP-slangen føres inn gjennom munnen, ned gjennom spiserør og magesekken og ned til tolvfingertarmen. Kontrastvæske kan bli satt inn slik at galleveiene vises klart på røntgenskjermen. Vi kan også ta vevsprøver (biopsi) og eventuelt behandle enkelte tilstander.

Nedre ballong-enteroskopi er en undersøkelse av tykk- og tynntarmen. Dette gjøres ved hjelp av et endoskop. Et endoskop er et fingertykt, langt bøyelig instrument med et kamera på tuppen som overfører bilder til en skjerm. Endoskopet føres inn via endetarmsåpningen, gjennom tykktarmen og videre opp i tynntarmen. Ved hjelp av en eller to ballonger utenpå endoskopet, kan vi manøvrere oss gjennom store deler av tynntarmen.

Øvre ballong-enteroskopi er en undersøkelse av tarmen. Dette gjøres ved hjelp av et endoskop. Et endoskop er et fingertykt, langt bøyelig instrument med et kamera på tuppen som overfører bilder til en skjerm. Endoskopet føres inn gjennom munnen, ned i spiserøret, forbi magesekken og videre nedover tynntarmen. Ved hjelp av en eller to ballonger utenpå endoskopet, kan vi manøvrere oss gjennom store deler av tynntarmen.

Epiduralbedøvelse (epiduralanestesi) er en behandling som sikrer deg god smertelindring i akutte situasjoner hvor du har sterke smerter. Typisk vil en slik situasjon være i forbindelse med fødsel, etter en kirurgisk operasjon eller etter en betydelig skade.

Epilepsi er en av de vanligste sykdommene i nervesystemet. Det er en samlebetegnelse på en rekke tilstander med forskjellige årsaker, ytringsform og prognose. Fellesnevneren er tilbakevendende epileptiske anfall.

Medisiner mot epileptiske anfall forebygger og reduserer risikoen for nye anfall. 2/3 av de som har epilepsi har god effekt av medisiner og er lite plaget av anfall.

Diagnoseavklaring er en utredning ved mistanke om epilepsi, ved en uklar anfallssituasjon eller en uavklart epilepsitype. Målet er å avklare om barnet/ungdommen har epilepsi og klassifisere anfallene for å kunne optimalisere behandling og oppfølging. Innleggelsen varer fra 3-7 dager.

Noen av de som henvises til Spesialsykehuset for epilepsi har ikke epilepsi, men andre anfallslidelser. Gjennom utredning, kartlegging og registrering av anfall, er målet å avklare om anfallene dine er epileptiske eller har en annen årsak, som for eksempel psykogene ikke-epileptiske (PNES).

Ved epilepsi eller gjennomgått epileptisk anfall er det lover og regler som regulerer om du oppfyller helsekravene til førerkort. For å vurdere om du oppfyller helsekravene inngår en vurdering av din sykehistorie og gjennomført utredning. Det kan være behov for å gjennomføre en langtids-EEG-registrering.

Langtidsmonitorering er en EEG-registrering over flere døgn. EEG-undersøkelse er måling av hjernens elektriske aktivitet. Med EEG-apparater registrerer vi den elektriske aktiviteten ved å feste små, runde elektroder til hodebunnen med en fast og seig salve (elektrodepasta). Fra elektrodene går det ledninger til måleutstyret. Målingene (registreringene) ser vi på dataskjermen som EEG-kurver. Hjerneaktiviteten blir kontinuerlig overvåket og du vil samtidig bli filmet med videokamera som er i rommet. Formålet med undersøkelsen er å finne ut hvilken type anfall du har og hyppighet av anfall.

Målet er å kartlegge anfallssituasjonen og optimalisere medisinsk behandling for å redusere anfallshyppighet eller oppnå anfallsfrihet med minst mulige bivirkninger av antiepileptika.

Målet med innleggelsen er å utrede kognitiv utvikling og ferdigheter, innlæringsevne og sosiale ferdigheter. Under innleggelsen gjør vi en vurdering av den medisinske behandlingen og anfallssituasjonen, og hvordan dette påvirker barnets/ungdommens fungering. Ved behov gjør vi også en vurdering av motorisk utvikling og ferdigheter. Funn og anbefalte tiltak blir formidlet videre til lokale instanser.

Ved mistanke om psykogene, ikke-epileptiske anfall får barnet eller ungdommen tilbud om utredning og oppfølging ved Spesialsykehuset for epilepsi (SSE). Målet er å avklare om anfallene skyldes epilepsi eller PNES. Ved PNES får barnet eller ungdommen tilbud om et oppfølgingsopphold ved SSE.

Ergospirometri (CPET – cardiopulmonary exercise test) er en undersøkelse som måler oksygenopptak, lungefunksjon og arbeidskapasitet. Testen utføres på ergometersykkel.

Normalt behandler vi bakterieinfeksjoner med antibiotika. Noen bakterier får egenskaper som gjør at de blir motstandsdyktige mot flere typer antibiotika. ESBL (extended spectrum beta‐laktamase ) er forkortelsen for en slik egenskap. Det er viktig at du vasker og spriter hendene.

Familiær hyperkolesterolemi (FH), en form for arvelig høyt kolesterol, er en tilstand som gir høyt kolesterol i blodet, og økt risiko for hjerte- og karsykdom. Du kan redusere risikoen betydelig ved å bruke kolesterolsenkende medisiner og ha hjertevennlig kosthold og livsstil.

Smerter i fasettledd ledd mellom ryggvirvler, i nærheten av området der nervene forlater ryggmargen kan være årsaken til langvarige nakke- og ryggsmerter.

Feber som oppstår på grunn av at antallet hvite blodceller (nøytrofile granulocytter) er lavt, er en vanlig komplikasjon for kreftpasienter som har fått cellegiftbehandling. Dette kaller vi febril nøytropeni.

Fenylketonuri (PKU) er en arvelig stoffskiftesykdom. En medfødt enzymsvikt hemmer omdanningen av aminosyren fenylalanin. PKU behandles med diett, og i dag anbefales det livslang diettbehandling. Ubehandlet PKU vil føre til sterkt forhøyet fenylalaninverdi i blodet, noe som igjen medfører psykisk og fysisk utviklingshemning. Kvinner med PKU må ha ekstra streng diett før og under graviditet.

En cyste er en væskefylt blære som kan ses på overflaten av eggstokken. I forbindelse med den normale eggløsningen dannes en rekke mindre cyster (follikkelcyster). Det er også andre årsaker til cystedannelse i eggstokkene.

Delvis fjerning av mandlene blir utført for å bedre plassforhold for pasienter som sliter med munnpust, svelgevansker, spisevansker, pustebesvær eller snorking om natten som følge av store mandler.

Falske mandler/adenoide vegetasjoner er forstørret lymfevev bakerst i nesa. Slikt vev, som også kalles “polypper“, kan hos småbarn medføre nesetetthet, munnpusting, snorking, pustestopp, dårlig søvn og slitenhet på dagtid. I tillegg kan store falske mandler bidra til at det danner seg væske i mellomøret og dermed redusert hørsel. Ved uttalte plager er behandlingen operasjon.

Føflekker er hudforandringer eller pigmenteringer. De fleste føflekker er godartede. Avhengig av gener og overdreven soling/solforbrenning i de første barne- og ungdomsårene, kan noen av disse utvikle seg til ondartete føflekker.

Ved gallestein eller annen sykdom i galleblæra kan det bli nødvendig å fjerne galleblæra. Den vanligste metoden når man skal fjerne galleblæra er kikkhullskirurgi, også kalt laparoskopisk kirurgi. Fjerning av galleblæra blir gjort enten dagkirurgisk eller ved innleggelse på sykehus.

Halscyster og halsfistler er medfødte forandringer forårsaket av en utviklingsforstyrrelse i fosterlivet. Likevel kan av og til halscyster og halsfistler oppdages først i voksen alder. Slike forandringer kan enten være lokalisert midt framme i midtlinjen på halsen (median halscyste) eller foran den skrå halsmuskelen (lateral halscyste). Plasseringen av halscysten er avgjørende for hvordan man planlegger operasjonen.

Hysterektomi eller fjerning av livmoren kan utføres på flere måter, enten som åpen bukoperasjon, kikkhullsoperasjon, eller ved vaginal operasjon. Metoden som er omtalt her er en kombinasjon av kikkhullsoperasjon i buken og vaginal operasjon. Om nødvendig, kan også eggstokkene fjernes.

Hysterektomi eller fjerning av livmoren kan utføres på flere måter, enten som åpen bukoperasjon, kikkhullsoperasjon, eller ved vaginal operasjon. Vaginal operasjon, som er omtalt her, kan utføres om forholdene tillater det, og er en skånsom operasjon som ikke etterlater synlige arr.

Fjerning av livmoren eller hysterektomi kan utføres på flere måter, enten som åpen bukoperasjon, kikkhullsoperasjon, eller ved vaginal operasjon. Åpen bukoperasjon velges som regel dersom livmoren er betydelig forstørret og er vanskelig å fjerne på andre måter.  Om nødvendig kan også eggstokkene fjernes.

Å fjerne hele livmoren blir kalt for en hysterektomi. Livmoren kan fjernes med kikkhullsoperasjon (laparoskopi), eller åpen kirurgi (laparotomi).

Polypper og muskelknuter kan gi blødninger, smerter og/eller utflod. I tillegg kan de også bidra til ufrivillig barnløshet eller gjentatte spontanaborter. Hensikten med operasjonen er å undersøke livmorhulen, og avklare om du har polypper eller muskelknuter (myomer) som må fjernes for å lindre symptomer.

Endometrieablasjon er en behandling mot kraftige menstruasjonsblødninger, vi fjerner livmorslimhinnen.

Konisering vil si at vi fjerner den ytre delen av livmorhalsen (livmortappen). Dette blir gjort når det er registrert middels eller store celleforandringer. Disse celleforandringene sitter oftest ytterst på livmortappen. Når du har fjernet denne ytre delen av livmorhalsen, regner vi med at du er ferdigbehandlet for celleforandringer. Du skal likevel ha jevnlige kontroller i etterkant.

Konisering vil si at vi fjerner den ytre delen av livmorhalsen (livmortappen). Dette blir gjort når det er registrert middels eller store celleforandringer. Disse celleforandringene sitter oftest ytterst på livmortappen. Når du har fjernet denne ytre delen av livmorhalsen, regner vi med at du er ferdigbehandlet for celleforandringer. Du skal likevel ha jevnlige kontroller i etterkant.

Mandlene er lymfatiske organer som befinner seg på hver side bak i halsen. I tidlig barndom bidrar mandlene til å danne immunstoffer og utvikle immunforsvaret i kroppen. Disse immunstoffene varer hele livet. Lignende vev finnes også andre steder i svelget og i øvre luftveier. Fjerning av mandlene har derfor ingen innvirkning på immunforsvaret i kroppen.

Mandlene er lymfatiske organer, som befinner seg på hver side bak i halsen. I tidlig barndom bidrar mandlene til å danne immunstoffer og utvikle immunforsvaret i kroppen. Disse immunstoffene varer hele livet. Lignende vev finnes også andre steder i svelget og i øvre luftveier. Fjerning av mandlene har derfor ingen innvirkning på immunforsvaret i kroppen.

TEM (Transanal Endoscopisk Mikrokirurgi) gjøres for å fjerne polypper og mindre svulster (både godartede og ondartede) i endetarmen. Kirurgen fører et spesielt instrument inn i endetarmen, og ved hjelp av dette instrumentet fjernes polyppen/svulsten med rot via endetarmen.

Fjerning av livmorslimhinnen (endometriereseksjon) benyttes ved kraftige blødninger der annen behandling, som medikamenter eller hormonspiral ikke har tilstrekkelig eller ønsket effekt.

Fjerning av urinblæren vil noen ganger være nødvendig i forbindelse med behandling av blærekreft. I noen tilfeller må urinblæren fjernes av andre årsaker enn kreft.

Flatlus (Pthirus pubis) er en seksuelt overførbar infeksjon. Flatlus kan feste seg til alle slags kroppshår, kjønnshår, skjegg, øyevipper og øyenbryn.

En flowmetri-do er et apparat formet som et toalett eller en stol. Undersøkelsen etterligner en vanlig toalettsituasjon der barnet sitter på dostolen og tisser ned i en trakt med et beger under som samler urinen. Flowmetri-doen er tilkoblet en datamaskin som registrerer målingene.

I Norge fødes ca. 5 prosent av alle barn for tidlig, men i mange land er tallene høyere. For tidlig fødte barn kalles også premature. Prematur betyr «før moden», det vil si født før uke 37. Årsakene til for tidlig fødsel er i stor grad ukjent. Flere risikofaktorer kan bidra til tilstanden. Dersom du har født for tidlig en gang, har du en økt risiko for å føde for tidlig i senere svangerskap.

Rifter i området mellom vaginalinngangen og endetarmsåpningen (perineum) i forbindelse med fødsel kan påvirke kvinnens helse og psykososiale liv negativt. Derfor er det viktig å  forebygge helt eller redusere skade på muskulaturen i bekkenbunnen og rundt endetarmsåpningen.

Framfall av skjede og/eller livmor er en tilstand der deler av skjedeveggen eller livmortappen synker nedover i skjeden og kan komme delvis ut av vagina når en sitter lenge, har stått eller gått mye.

Framfall av skjede og/eller livmor er en tilstand der deler av skjedeveggen eller livmortappen synker nedover i skjeden og kan komme delvis ut av vagina når en sitter lenge, har stått eller gått mye. Operasjonen blir som regel utført via skjeden.

Frontotemporal demens er en felles betegnelse på demens som skyldes skader i fremre del av hjernen. Det finnes mange varianter av sykdommen, men de har liknende symptomer. Det hyppigste symptomet er endringer i adferd og personlighet. Personen har ingen innsikt i sin egen oppførsel, og er gjerne opptatt av primære behov og bryr seg lite om hvordan væremåten virker på andre.

Ved frossen skulder (frozen shoulder) oppstår en betennelse i leddhinnen/kapselen i skulderen. Leddhinnen/kapselen blir fortykket og dette gir trange forhold i skulderleddet. Tilstanden kan oppstå uten kjent årsak, etter skade eller operasjon.

Hensikten med undersøkelsen er å teste om nervene til hjertet, blodkar og svettekjertler fungerer som de skal. Disse nervene er en del av det autonome (ikke viljestyrte) nervesystemet.

Regelmessig fysisk aktivitet forebygger plager og er en viktig kilde for helse, livskvalitet og overskudd i hverdagen. Aktivitet gir positive gevinster gjennom hele livsløpet, og det er aldri for seint å begynne. Små grep i hverdagen kan ha stor betydning og ved avdeling spesialpsykiatri kan vi tilby fysisk aktivitet på gruppenivå og individnivå.

Er du gravid med tvillinger/flerlinger bør du føde barna dine på en fødeavdeling som har fødselslege, anestesilege og barnelege tilgjengelig hele døgnet.

Når det er barnets sete og / eller fot som ligger nederst i fødselskanalen, og derfor blir den delen som fødes først, kalles dette setefødsel. Om lag 3-4 prosent av alle barn ligger i seteleie ved termin.

Fødselen er slutten på mange måneder med venting, lengsel og spenning. Endelig skal dere få møte barnet. Fødselen krever stor innsats fra både mor og barn, og er fysisk og psykisk krevende for begge. Kvinnekroppen er imidlertid skapt for å gjennomføre en fødsel, så de aller fleste fødslene foregår helt normalt.

Under fødselen blir bekkenbunnen strukket og det kan oppstå rifter i huden. Mange fødende får mindre rifter, men i blant kan den fødende få større fødselsrifter. Det kan føre til skader på endetarmens lukkemuskel.

Malignt melanom er en av de vanligste kreftformene i Norge. Forekomsten har vært sterkt økende siden 1960-tallet. Den viktigste risikofaktoren for melanom er solskade. Personer med lys hudtype har særlig økt risiko. Arv er svært sjelden en årsak til melanom. De fleste melanomer oppstår i normalt pigmentert hud, mens rundt en tredjedel oppstår i eksisterende føflekker. Et melanom kjennetegnes ved ujevn avgrensning, misfarging, størrelse og endring. Melanom kan være sortpigmenterte, men kan også ha rødlig eller blålig preg eller være uten farge. Endelig diagnose må stilles med en vevsprøve.

Gallestein er små steiner som dannes i galleblæren. Gallestein kan være smertefullt. Når gallestein skader/irriterer galleblæreveggen kan galleblæren bli betent. Da er det vanlig å fjerne galleblæren med en operasjon.

Galleveiskreft er en sjelden kreftsykdom, som årlig rammer cirka 100-120 personer i Norge. Denne kreftformen vokser i gallegangene og blokkerer derfor gallens utløp til tarmen. Operasjon er iblant mulig, men kun i den aller tidligste fasen.

Ganglion er en væskefylt hevelse med hinne rundt som du kan få i føttene og anklene. Ganglion er ufarlig og forsvinner ofte av seg selv. I sjeldne tilfeller trykker ganglionet mot nervene som ligger rundt, eller er uttrykk og symptom på annen sykdom, som slitasjegikt i ledd eller kronisk betennelse i sene og seneskjede.

Ganglion er en til tider øm og væskefylt kul som går ut fra et ledd eller en seneskjede i hånden. De er alltid ufarlige og forsvinner ofte av seg selv. Ganglion sitter ofte på håndryggen, men forekommer også på innsiden av håndleddet og på fingrene. Det er en forholdsvis vanlig tilstand i aldersgruppen 15-50 år, noe oftere hos kvinner.

Under en gangtest måler vi hvor mange meter du klarer å gå på flatt underlag i seks minutter. Vi måler oksygeninnhold i blodet, puls og grad av tungpusthet i hvile under og etter testen.

Gastroskopi er en undersøkelse av spiserøret, magesekken og tolvfingertarmen ved hjelp av et gastroskop. Et gastroskop er en bøyelig slange som kan overføre fargebilder fra kroppens indre til en skjerm. Formålet med gastroskopi er å påvise eller utelukke sykdommer som betennelse, sår eller godartede/ondartede svulster. Man kan ta vevsprøver fra slimhinna, og enkelte tilstander kan behandles.

Et gastroskop er et bøyelig instrument som er cirka 9 mm tykt med et kamera på tuppen, som overfører bilder til en skjerm. Dette fører vi inn gjennom munnen og ned i spiserøret, magesekken og tolvfingertarmen. Ved forsnevring av spiserøret eller tolvfingertarmen kan vi gjøre utblokking ved bruk av ballong eller blokkestaver/pinner for å øke plassforholdene.

Et gastroskop er et bøyelig instrument som er cirka 9 mm tykt med kamera på tuppen som overfører bilder til en skjerm. Gastroskopet føres inn gjennom munnen og ned i spiserør, magesekk og tolvfingertarm. Ved gastroskopi kan vi undersøke om det er sykdom i spiserør, magesekk eller tolvfingertarm. Ved forsnevring av spiserør eller tolvfingertarm kan vi ved hjelp av gastroskopet legge inn en stent.

En gentest kan avdekke om du har en arvelig risiko for kreft. Dersom du har en genfeil som gir økt risiko for kreft, kan du få spesialtilpassede kontroller og tiltak som reduserer din risiko for arvelig kreft eller gjør at vi oppdager kreft på et tidlig stadium.

Gipsbehandling brukes ved beinbrudd, og i noen tilfeller ved skader i muskler, sener og leddbånd.

Glukosebelastningstest brukes for å stille diagnosen diabetes. Dette er en undersøkelse der en kontrollerer kroppens evne til å regulere blodsukkernivået. Et blodsukkernivå innenfor normalområdet er viktig for god helse.

Gonoré er en seksuelt overførbar infeksjon som skyldes gonokokk-bakterien. Gonoré kan overføres ved all seksuell aktivitet, og er svært smittsomt.

Direkte oversatt betyr Graft versus Host Disease (GVHD) "transplantat-mot-vert-sykdom", og er en komplikasjon som kan oppstå ved allogen stamcelletransplantasjon. GVHD er en komplikasjon der de transplanterte immuncellene angriper organer hos mottakeren.

De fleste svangerskap utvikler seg normalt og de fleste gravide er friske. Mødre som er friske, som bærer ett foster, har et svangerskap som utvikler seg normalt følges opp hos jordmor på helsestasjonen og hos fastlege (primærhelsetjenesten). Dersom det oppstår problemer i graviditeten som krever spesiell kompetanse eller utstyr blir du henvist til fødeavdeling eller kvinneklinikk på sykehuset.

Røntgenundersøkelser brukes for å utrede sykdom eller alvorlige hendelser til tross for at det kan være er forbundet med en lett økt risiko for kreftutvikling senere i livet. Vi gjør røntgenundersøkelser av gravide bare i de tilfellene der det er større fare for mor og fosteret dersom vi ikke får satt korrekt diagnose på mors sykdom.

Gruppeterapi er en behandlingsform som har dokumentert god effekt på en rekke psykiske lidelser. Under ledelse av en eller flere gruppeterapeuter møtes deltakerne jevnlig for å jobbe mot spesifikke mål.

Gynekologisk kreft vil si at det er kreft i eggstokk, eggleder, bukhinne, livmor eller livmorhals. Ved kikkhullskirurgi får du mindre arr på magen, mindre smerter, kortere sykmeldingstid, mindre risiko for sammenvoksinger og kortere liggetid på sykehus etter operasjonen enn ved åpen kirurgi.

Gynekologisk undersøkelse (GU) er en undersøkelse av underlivet hos kvinner. Den brukes ved utredning av gynekologiske lidelser, og utføres litt ulikt avhengig av hva som er grunn til henvisningen. Både de indre og ytre kjønnsorganene blir undersøkt.

Gynekologisk undersøkelse i narkose blir brukt både ved utredning av gynekologiske lidelser, og til evaluering av behandling mens den pågår. Ved en slik undersøkelse blir både de indre og ytre kjønnsorganene undersøkt, og den utføres i gynekologisk leie, på samme måte som når du er til gynekolog.

Gynekologisk kreft vil si at det er kreft i eggstokk, eggleder, bukhinne, livmor eller livmorhals. Ved åpen operasjon legges enten et midtlinjesnitt eller et bikinisnitt. Ved kreftsykdom vil det ofte være nødvendig å legge et midtlinjesnitt.

Fjerning av hele eller deler av livmoren og/eller cyster og svulster på eggstokken er de vanligste gynekologiske operasjoner som utføres ved åpning av bukveggene. Hvis forandringene er store, gjøres det gjennom et åpent snitt i bukveggen. Ved mindre forandringer gjøres operasjonen vanligvis med kikkhull (laparoskopi).

Personer med nedsatt funksjonsevne kan ha økt risiko for å utvikle fysiske og psykiske helseutfordringer. I noen tilfeller viser dette seg som atferd som er så hyppig, intensiv og/eller langvarig at det kan medføre betydelig fare for skade på personen selv eller andre. Ved moderate og alvorlige atferdsvansker som ikke kan behandles i førstelinjen, kan personen henvises til habilitering i spesialisthelsetjenesten (HAVO).

Det er store individuelle forskjeller med hensyn til barns utvikling. Allikevel er det noen forventninger til hva barn vanligvis lærer på ulike alderstrinn. Når et barn ikke utvikler seg som forventet med tanke på samspill med andre mennesker, språkutvikling, læring og sosiale ferdigheter, og det vekker bekymring hos foreldre, fastlege, barnehage eller skole, kan barnet henvises til habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU) for utredning med tanke på autismespekterforstyrrelse (ASF).

Personer med utviklingshemming kan utvikle alle former for psykisk lidelse og har høyere risiko for å utvikle alle typer psykiske lidelser enn resten av befolkningen. Det er også hevdet at mennesker med både utviklingshemming og autisme har en enda større sårbarhet for å utvikle psykiske vansker.

Tidlig intensiv habilitering- der barnet bor (TIH), er et tilbud til barn med medfødt eller tidlig ervervet hjerneskade i alderen 0-5 år. TIH er organisert under Avdeling for habilitering, barne- og ungdomsklinikken. Tilbudet er organisert som et samarbeid mellom fagpersoner i kommunen og spesialisthelsetjenesten.

Atferdsvansker, atferdsforstyrrelser eller utfordrende atferd kan forekomme i ulik grad, og årsakene kan være flere og sammensatte. Vanskene kan bestå i selvskading og atferd som gjør at grunnleggende behov som søvn, ernæring og hygiene ikke blir dekket.

Cerebral parese er en varig utviklingsforstyrrelse som skyldes skade som har rammet en umoden hjerne; det vil si en skade som er oppstått før fødsel, i forbindelse med fødsel eller innen barnet var 2 år.

Downs syndrom skyldes en medfødt genetisk tilstand. Oftest blir det klart allerede ved fødsel at et barn har Downs syndrom. Tilstanden kan gi vansker på mange områder og det er derfor vanlig at barn og ungdom med Downs syndrom henvises til habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU).

Ervervet hjerneskade hos barn og unge er en skade i hjernen som ikke er medfødt, men som skyldes hendelser etter fødsel.

Det er store individuelle forskjeller i barns utvikling. Allikevel er det noen forventninger til hva barn vanligvis lærer på ulike alderstrinn. Når et barn eller en ungdom ikke utvikler seg slik det er forventet og det vekker bekymring hos foresatte, fastlege, eller andre som kjenner barnet fra for eksempel helsestasjon, barnehage eller skole, kan barnet eller ungdommen henvises til habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU).

Det er store individuelle forskjeller i barns bevegelsesutvikling. Allikevel er det noen forventninger til hva barn vanligvis lærer på ulike alderstrinn. Når et barn ikke utvikler seg slik det er forventet når det gjelder forflytning og bevegelse/motorikk og det vekker bekymring hos foresatte, fastlegen, fysioterapeuten eller andre som kjenner barnet godt fra for eksempel helsestasjon, barnehage eller skole, kan barnet henvises til habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU).

Det er store individuelle forskjeller i barns utvikling. Allikevel er det noen forventninger til hva barn vanligvis lærer på ulike alderstrinn. Når et barn mister ferdigheter han eller hun allerede har utviklet, eller utviklingen av ferdigheter stopper opp og det vekker bekymring hos foreldre, fastlege, helsestasjon, barnehage eller skole, kan det henvises til habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU).

Når et barn med funksjonsnedsettelse ikke utvikler språk og kommunikasjon som forventet og bekymrer foresatte, fastlegen eller andre som kjenner barnet godt fra for eksempel barnehagen eller skolen, kan barnet bli henvist til habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU).

Multifunksjonshemming innebærer nedsatt funksjon på flere områder. Det kan gjelde bevegelse/motorikk, sansing, kommunikasjon og kognitiv fungering som er evnen til å oppfatte, vurdere, bearbeide, lagre, gjenhente og handle målrettet i forhold til informasjon fra omgivelsene.

Det er store individuelle forskjeller i barns utvikling. Allikevel er det noen forventninger til hva barn vanligvis lærer på ulike alderstrinn.  Når et barn har en bevegelsesutvikling som går langsomt, har stoppet opp eller går tilbake og bekymrer hos foreldre, fastlege, helsestasjon, barnehage eller skole, kan barnet bli henvist til habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU) for utredning med tanke på muskelsykdom.

Tidlig i fosterlivet lukkes hjernen og ryggmargen inne av hinner og knokler. Hos enkelte barn er denne lukkingen mangelfull, og de blir født med ryggmargsbrokk (myelomeningocele, MMC). Det kan blant annet medføre lammelser i muskulatur, nedsatt følsomhet i hud, og nedsatt blære- og tarmfunksjon.

Spastisitet og annen økt muskelspenning (nedenfor velger vi å skrive spastisitet) kan forekomme ved skader eller sykdommer i sentralnervesystemet, for eksempel ved cerebral parese. Spastisitet kan påvirke motorisk funksjon og bevegelighet i ledd og kan være plagsomt og smertefullt.

Når et barn eller ungdom med funksjonsnedsettelse ikke utvikler munnmotorikk, matinntak, mattoleranse, matlyst og/eller vekst slik det er forventet, og foresatte, fastlegeen, helsestasjonen, barnehagen eller skolen er bekymret, kan barnet/ungdommen bli henvist til habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU).

Det finnes et stort antall syndrom som på forskjellige måter påvirker utvikling og funksjon hos barn og unge. De fleste av disse syndromene er sjeldne. Dersom fastlege, foresatte eller andre som kjenner barnet godt mistenker at et barn eller en ungdom har et syndrom, kan legen henvise til habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU).

Utviklingshemming er som regel medfødt og innebærer omfattende lærevansker, og utfordringer med bevegelse, språk, samhandling og evne til å mestre dagligdagse aktiviteter. Vi graderer diagnosen utviklingshemming som lett, moderat, alvorlig eller dyp - avhengig av hvor store utfordringene er.

Hallux rigidus (stiv stortå) skyldes vanligvis artrose (slitasje) og beinpåleiringer i stortåens grunnledd. Pasienter som blir operert for dette har redusert bevegelighet og smerter. Hensikten med operasjonen er å fjerne forkalkninger langs kanten på leddet (cheilectomi) eller stive av stortåens grunnledd (artrodese).

Hallux valgus kalles ofte også skjev stortå. Stortåen legger seg utover (vinklet i retning lilletå) og kan ligge over tå nummer to. Tilstanden er svært vanlig og operativ behandling er oftest ikke nødvendig.

Hammertå eller bøyd tå, er en fotlidelse der en tå inntar en skjev stilling ved at det innerste leddet er bøyd oppover og det ytterste nedover. Dermed blir det trykk over det midterste leddet. Det er en ufarlig tilstand som kan gi plager i form av trykk mot sko.

Hemodialyse kan være nødvendig ved sterkt nedsatt nyrefunksjon, for å fjerne avfallsstoffer og oppsamlet vann som produseres kontinuerlig og som kan være skadelig for kroppen din. Ved hemodialyse (hemo=blod) renser vi blodet ditt 3-4 ganger i uken med et kunstig nyre/dialysefilter og en dialysemaskin. De fleste trenger hemodialyse i 4 timer, og legen bestemmer et program som passer for deg.

Symptomer på hemoroider er frisk rødt blod fra endetarmen i forbindelse med avføring, smerter ved avføring og endetarmskløe/svie. Tilstanden er svært vanlig, ufarlig og gir som oftest milde symptomer. Plagene kommer i perioder, og kan variere mye over tid. Ofte kan du behandle hemoroider selv (egenbehandling). Noen ganger er det nødvendig med andre behandlingsmetoder (strikkbehandling) eller operasjon.

Når egenbehandling mot hemoroider er forsøkt og dette ikke hjelper kan det vurderes operasjon. Operasjon gjøres vanligvis uten overnatting på sykehuset.

Strikkbehandling av hemoroider er et velprøvd og godt valg ved behandling av mindre hemoroider. Behandlingen utføres ofte samtidig som du er til undersøkelse på poliklinikk.

Hepatitt B er en kronisk virusinfeksjon som du aldri kan bli kvitt hundre prosent. Selv om du får behandling, slik at vi ikke kan påvise hepatitt B virus i blodet ditt, vil det alltid finnes litt hepatitt B virus i leveren som kan blusse opp senere i livet. All hepatitt B behandling blir derfor en form for supprimerende behandling. De fleste med kronisk hepatitt B infeksjon har ikke behov for slik behandling.

Hepatitt C er et virus som ofte lager en "kronisk" infeksjon i leveren etter at man er smittet, men finnes i flere varianter (genotyper). Behandlingen er blitt betydelig bedre de siste årene, med mye mer effektive medisiner enn tidligere. De nye medisinene fjerner viruset fra kroppen hos de aller fleste.

HIV er en kronisk virusinfeksjon som angriper en spesiell type hvite blodlegemer (CD4‐celler). CD4‐cellene infiseres og dør, og dette fører etter hvert til dårligere immunforsvar. Dårligere immunforsvar vil si at kroppen har dårligere forsvar mot ulike sykdommer. Ut i fra det vi vet i dag, kommer den som er smittet med hiv til å bære på viruset resten av livet.

Personer med høy risiko for hivsmitte kan få tilbud om forebyggende PrEP-behandling. I Norge er de fleste som mottar PrEP menn og transmenn som har sex med menn (msm), men behandlingen kan være aktuell for alle med økt risiko for hivsmitte.

Å være henvist til pakkeforløp for hjernekreft betyr ikke at man har fått påvist sykdommen. Det betyr at medisinsk behandler, i de fleste tilfeller en lege, har mistanke om at det kan være kreftsykdom i hjernen. Ved mistanke om kreftsykdom i hjernen vil du bli henvist til spesialisthelsetjenesten.

Denne undersøkelsen viser blodgjennomstrømmingen i hjernen. Undersøkelsen brukes gjerne som en del av utredningen for demenssykdommer. Vi benytter et sporstoff merket med en liten mengde radioaktivitet for å kunne si noe om blodgjennomstrømningen i hjernen.  Deretter tar et såkalt gammakamera eller en SPECT/CT bilder av hodet.

Det er hovedsakelig to årsaker til hjerneslag: En blodpropp som blir sittende fast i en blodåre (hjerneinfarkt), eller en blodåre som sprekker (hjerneblødning). Hjerneslag er den tredje vanligste dødsårsaken i Norge. Mange kan reddes bare de kommer raskt nok til sykehus.

Hjerneslag er en betegnelse på oppstått skade i hjernen som skyldes en blodpropp eller en blødning. Symptomene oppstår ofte akutt og det er viktig med rask sykehusinnleggelse for utredning og behandling. Det er stor variasjon i hvilke følgetilstander hjerneslaget gir og hvor omfattende rehabilitering det er behov for.

Ved atrieflimmer slår hjertet uregelmessig og ofte for fort.  Noen opplever at atrieflimmeret kommer og går. Et anfall kan stå på fra sekunder til dager eller bli vedvarende. Det vanligste symptomet er følelsen av hjertebank eller at hjertet raser avgårde. Andre tegn kan være brystsmerter, pustevansker, utmattelse, svimmelhet og engstelse.

Hjerteinfarkt skyldes at en blodpropp helt eller delvis tetter til en av kransårene i hjertet ditt. Kransårene er de blodårene som forsyner hjertemuskelen med oksygenrikt blod. Blir en eller flere av kransårene tette, vil det ofte gi symptomer i form av sterke brystsmerter. Tilstanden er alvorlig og det er derfor viktig at du kommer raskt til sykehuset for behandling.

Hjertekateterisering er en undersøkelse der vi måler blodtrykket på høyre side av hjertet og i blodårene i lungene. Samtidig tar vi blodprøver fra ulike steder i hjertet. Undersøkelsen gjøres for å vurdere hjertets funksjon. Du er våken hele tiden.

Aortaklaffestenose (trang hjerteklaff) er den vanligste type feil på hjerteklaffen. Vi behandler tilstanden vanligvis ved å bytte ut klaffen med en ny hjerteklaff.  Ved lekkasje i hjerteklaffen (aortaklaffeinsuffisiens) bytter vi enten ut klaffen med en ny hjerteklaff eller reparerer den skadde klaffen (klaffeplastikk).

Hjerterytmeforstyrrelse (hjertearytmi) er en samlebetegnelse for enhver form for unormal hjerterytme. Hjertet kan slå for raskt, for langsomt eller uregelmessig. Hjerterytmeforstyrrelser er relativt vanlig. Det inkluderer en rekke ufarlige tilstander, men av og til kan det også representere alvorlig hjertesykdom. Symptomene er varierende avhengig av tilstand, du kan kjenne hjertebank, åndenød, svimmelhet eller tretthet. Mer sjelden kan hjerterytmeforstyrrelse medføre besvimelse og i verste fall hjertestans.

En langtids-hjerterytmeovervåker (ILR) opereres inn under huden din for å overvåke (monitorere) og gjøre opptak av hjerterytmen din. Dette inkluderer langsom puls, pauser og rask puls. Du får også med en tilhørende aktivator som du kan aktivere selv når du kjenner symptomer på unormal hjerterytme.

Hjertestarter (ICD) blir tilbudt om du enten har hatt hjertestans eller en hjerterytmeforstyrrelse som kan føre til hjertestans. I tillegg tilbyr vi hjertestarter dersom du har økt risiko for farlig hjerterytmeforstyrrelse og hjertestans.

Hjertesvikt er en tilstand der hjertets pumpeevne er redusert. Symptomene er redusert pumpekraft (slitenhet, dårlig fysisk yteevne), men også at hjertet ikke «tar unna» blod fort nok, slik at lungene blir væskefylte og tunge å puste med. Kroppen reagerer med blant annet å holde tilbake væske, noe som igjen medfører hevelser. Behandlingen tar sikte på å korrigere årsaker til hjertesvikt, å avlaste hjertet slik at restfunksjonen utnyttes bedre og å behandle tilleggssykdommer.

Behandling av hjertesvikt består i å korrigere årsaker til hjertesvikt, og å avlaste hjertet slik at restfunksjonen utnyttes bedre. Eventuelle tilleggssykdommer må også behandles. Behandlingen består av livsstilsendringer, medikamentell behandling og kirurgi/mindre inngrep ved hjelp av kateter. Har du hjertesvikt trenger du som oftest livslang behandling og oppfølging.

En hjertesviktpacemaker hjelper hjertet til å trekke seg sammen på en mer synkron/effektiv måte, og pumpe ut mer blod ved hvert hjerteslag. En hjertesviktpacemaker er et lite apparat (ca. 6x6 cm) som opereres inn under huden øverst på venstre side av brystkassen. I tillegg legges det to eller tre ledninger fra apparatet ned til ulike steder i hjertet via blodbanen. Noen pasienter får i tillegg en defibrilleringsfunksjon (hjertestarter; CRT-D) på sin hjertesviktpacemaker.

I vurderingen går vi gjennom forebygging, oppfølging og behandling av hjertebivirkninger på bakgrunn av kreftbehandlingen.

Hodeimpulstest (HIT) er en metode for å undersøke hvordan balanseorganet og balansenerven fungerer.

Hodepine er et svært vanlig symptom. Som oftest er hodepinen ufarlig, og det påvises ingen underliggende sykdom. Type behandling avhenger av diagnose.

Hoftebrudd er et brudd i øverste del av lårbenet. Behandlingen er i dag utelukkende operasjon. Hvert år blir 9000 personer i Norge rammet av hoftebrudd, også kalt lårhalsbrudd. Hoftebrudd er tre ganger så vanlig hos kvinner som hos menn, og gjennomsnittsalderen er høy (rundt 80 år).

Hoftebrudd/lårhalsbrudd blir behandlet med operasjon. Hensikten med operasjonen er å stabilisere bruddet slik at bruddet kan gro godt og at du kan komme deg opp og belaste beinet med en gang.

Medfødt hofteleddsdysplasi betyr at hofteskålen er steilere og grunnere  enn normalt. Leddhodet på lårbeinet får mindre støtte og selve leddet blir ustabilt. Dette kan føre til at leddhodet glir ut av leddskålen (hofteleddsluksasjon), og hoften er vil da være ute av ledd. Hofteleddsdysplasi også disponerer også for tidlig utvikling av slitasjeav hofteleddet.

En hofteproteseoperasjon kan være aktuelt ved artrose i hoften, hoftebrudd, medfødte skader eller andre forandringer i hofta. Det ødelagte og ofte smertefulle leddet skiftes ut med en protese. En velger å sette inn en hofteprotese etter at annen ikke-operativ behandling er forsøkt og ikke har hatt tilstrekkelig effekt.

En revisjonsoperasjon innebærer at man skifter eller fjerner deler av eller hele hofteprotesen. Dette kan være nødvendig ved ulike problemer med protesen, for eksempel at protesen har løsnet fra beinet, slitasje av protesematerialene, infeksjon eller hvis protesen går ut av ledd.

Ved hudbiopsi tas en liten vevsprøve fra huden. Prøven sendes til nærmeste patologilaboratorium for mikroskopisk undersøkelse.

I forbindelse med undersøkelse og behandling på sykehuset kan det være aktuelt med kirurgisk fjerning eller prøvetaking av svulster eller utslett. Det skjer ved en liten operasjon der et hudområde blir fjernet. Fjerning av mindre hudforandringer går raskt, og påvirker vanligvis ikke evne til å bevege seg vanlig eller kjøre bil etterpå.

Hullet i neseskilleveggen lukkes vanligvis ved en operasjon i narkose. Man frigjør slimhinne rundt hullet og trekker den frem slik at den dekker hullet. Deretter syr man kantene av slimhinnen sammen. Noen ganger er det nødvendig å legge inn ekstra brusk fra øret. For å stabilisere og hindre blødning, legger man inn silikonplater i nesen. De sys fast og tas ut etter 2-3 uker. For å hindre infeksjon blir det gitt en antibiotikakur. Noen ganger velger man å sette inn en silikonknapp istedenfor operasjon.

Hypertriglyseridemi er en tilstand med for høy verdi av triglyserider i blodet. Triglyserider er fettstoffer som sirkulerer i blodet. Triglyserider utgjør hoveddelen av fettet i kostholdet vårt.

Hysteroskopi betyr å se inn i livmorhulen og operativ hysteroskopi betyr at det utføres en operasjon på innsiden av livmoren. Hensikten med inngrepet er både å vurdere livmorhulen og, om nødvendig, samtidig fjerne forandringer for å bedre forholdene for graviditet.

En høreapparatvurdering utføres av audiograf og lege, og består av hørselstesting, forklaring og samtale om eventuelle høreapparater. Det er lege som etter nødvendige undersøkelser setter diagnose.

Høyresidig hjertekateterisering er en undersøkelse der vi måler blodtrykket på høyre side av hjertet (høyre forkammer og høyre hjertekammer) og i blodårene i lungene. Samtidig tas blodprøver fra ulike steder i hjertet, og hjertets minuttvolum (hvor mange liter blod hjertet pumper per minutt) blir målt.

Høyt blodtrykk (hypertensjon) er en svært vanlig tilstand, som er vanligere jo eldre man blir. Høyt blodtrykk øker risikoen for hjertesykdom, hjerneslag og nyresykdom. De fleste med høyt blodtrykk blir behandlet av fastlegen, men hos enkelte kan det være aktuelt å bli henvist til spesialist.

Håndleddsbrudd er en av de vanligste bruddtypene, og er brudd like ved eller i håndleddet. Ved behandling med utvendig ramme blir det først lagt på en midlertidig gips. Operasjonen utføres med kontroller etter to og seks uker. Det tar omtrent seks uker for bruddet å gro.

Håndleddsbrudd er en av de vanligste bruddtypene, og er brudd like ovenfor eller i selve håndleddet. Bruddet må som oftest settes på plass i riktig stilling før gipsing. I de tilfellene hvor operasjon ikke er nødvendig, vil en gips være tilstrekkelig behandling for håndleddsbruddet. Gipsbehandlingen varer vanligvis i fire til seks uker.

Håndleddsbrudd er en av de vanligste bruddtypene, og er brudd like ved eller i håndleddet. Ved behandling med innvendig plate legges det først på en midlertidig gips, og deretter utføres operasjonen. Det tar omtrent seks uker for bruddet å gro.

Håndleddsbrudd er en av de vanligste bruddtypene, og er brudd like ved eller i håndleddet. Ved behandling med pinner legges det først på en midlertidig gips, og deretter utføres operasjonen.

Dette øvelsesprogrammet er utarbeidet for deg som er operert med innvendig plate etter håndleddsbrudd (volar plate på distal radiusfraktur), men kan også brukes ved andre håndskader. Øvelsene passer fra første dag etter operasjonen. For personene på illustrasjonsbildene i dette øvelsesprogrammet har det gått 2-3 uker etter operasjon med innvendig plate.

Underarmen består av to bein, spolebeinet (radius) på tommelsiden og albuebeinet (ulna) på lillefingersiden. Brudd i nedre del av radius er den mest vanlige bruddskaden.

Igangsetting av fødselen (induksjon) blir alltid gjort på bakgrunn av en grundig vurdering, og blir bare gjort når dette blir vurdert som den beste behandlingen for mor og/eller barn.

Når rusmiddelbruken har kommet ut av kontroll og du har utviklet en avhengighet, vil en vesentlig del av behandlingen være å få kontroll over impulser til å ruse deg, uansett årsak. Å slutte å bruke rusmidler kan være en krevende prosess, og det er god hjelp i støttende relasjoner fra behandler og/eller familie og nettverk. Noen vil ha nytte av poliklinisk behandling, mens andre trenger døgninnleggelse.

Immunologisk trombocytopeni kan gi små hudblødninger eller store blåmerker, som oppstår uten noen kjent skade. Årsaken er redusert mengde blodplater. Formålet med behandlingen er å øke trombocytt‐tallet så mye at eventuelle blødninger stanser eller forebygges.

Immunterapi påvirker immunsystemet til å angripe kreftcellene og er en viktig del av behandlingen for flere kreftformer.

Hvert år får vel 10 000 nordmenn en hofteprotese på grunn av et slitt eller ødelagt hofteledd eller på grunn av hoftebrudd. Opptil to prosent av de som får innsatt en hofteprotese rammes av infeksjon etter proteseoperasjonen. De mest utsatte er de med svekket immunforsvar, eldre personer med mange tilleggssykdommer, og de med stor under- eller overvekt.

Noen pasientgrupper som er behandlet for brystkreft og er over 55 år får tilbud om behandling med Zometa. Behandlingen gis hver 6. måned, i vanligvis 5 år. Første behandling skal normalt sett gis innen 6 måneder etter brystkreftoperasjon.

Inngrodd tånegl rammer ofte neglen på stortåen og kan føre til en lokal smertefull hevelse, ofte med infeksjon.

PEG står for Percutan Endoscopisk Gastrostomi. En PEG-sonde er en sonde (et plastrør) som settes gjennom en kanal som etableres fra hudens overflate til magesekken. Gjennom sonden kan ernæring gis. Indikasjoner for å legge inn PEG-sonde kan være behov for langvarig sondeernæring på grunn av kreftsykdommer, reflux, lammelse i svelget eller andre sykdommer som medfører problemer med å svelge.

En insulintoleransetest (ITT) er en test der vi fremprovoserer lav blodsukker ved å tilføre insulin inn i blodåren din. Deretter måler vi blodsukkeret med jevne mellomrom.

Diabetes skyldes manglende produksjon av insulin i bukspyttkjertelen, fordi cellene som lager insulin blir ødelagt av antistoffer (diabetes type 1). Og at produksjonen av insulin er for liten i forhold til behovet eller insulinet virker for dårlig (diabetes type 2). Mange mennesker med diabetes tar derfor insulin for å holde blodsukkeret på et normalt nivå.

Intervensjonsbronkoskopi er en fellesbetegnelse for flere teknikker vi kan anvende via bronkoskop i hovedluftrøret og luftveiene (bronkiene) for å åpne opp trange eller ustabile luftveier. Innsnevringer i luftveiene kan oppstå som følge av arrdannelse etter intubasjon, operasjoner, betennelse eller svulster, både godartete og ondartede.

Kortison virker betennelsesdempende og brukes blant annet for å dempe høy sykdomsaktivitet ved revmatiske sykdommer.

Metoden benyttes for å behandle ulike typer langvarige smerter som er forårsaket av overfølsomhet av nervesystemet (sentral sensitivering).

Ved intubasjon får du et plastrør (tube) ned i luftrøret for å hjelpe deg med å puste, enten fordi du skal ha narkose eller fordi du er så syk at du ikke klarer å puste godt nok selv. Tuben blir ført inn gjennom munn eller nese slik at den ene åpningen stikker et stykke ned i kroppens luftrør, mens den andre ytre åpningen stikker ut og kan kobles til en ventilator (pustemaskin).

Irritabel tarm er en sykdom som oftest kan utredes fullt ut hos fastlegen. Hvis fastlegen finner spesiell grunn til å utelukke annen sykdom som årsak til symptomene dine, kan han/hun velge å henvise videre til utredning hos spesialist.

Dersom du ikke klarer å ta opp nok jern gjennom kosten eller jerntilskudd, kan du få jern intravenøst.

Ved kapselendoskopi kan vi undersøke om det er sykdommer i tynntarmen. Det er vanligst ved mistanke om blødning der andre undersøkelser ikke har gitt noen god forklaring. Du svelger en kapsel med innebygd kamera. Den er ca. 11 x 26 mm. Kapselen passerer gjennom hele tynntarmen mens kameraet tar over 50 000 bilder. Undersøkelsen varer i 12 timer og bildene lagres i en bildeboks som du bærer på deg.

Karpaltunnelsyndrom gir nummenhet eller bortdovning (parestesier) i hånd og fingre, ofte sammen med smerter og redusert kraft. Det kommer av at medianusnerven, som går sammen med bøyesenene til fingrene i en felles tunnel, kommer i klem.

Atrieflimmer kan være vanskelig å behandle. Medikamenter har ofte utilstrekkelig effekt. Kateterbehandling er den nyeste behandlingen, men kan ikke hjelpe alle.

Mange pasienter har behov for langtids intravenøse katetre for å få medisiner og/eller ernæring. Disse legges som oftest inn av anestesilege, i en operasjonsavdeling.

Keisersnitt er et kirurgisk inngrep. Sammenlignet med en normal fødsel, er det høyere risiko for komplikasjoner hos både mor og barn ved keisersnitt. Derfor skal keisersnitt bare utføres når det er helt nødvendig og det er medisinsk årsak som ligger bak avgjørelsen om å utføre inngrepet.

Sykdommer og skader i ankelleddet kan være skader i brusk, sener, inneklemmingstilstander, betennelse i leddhinne og frie legemer. En kikkhullsoperasjon vil gi svar på hva som er galt med ankelen og gi mulighet til å behandlet sykdommen eller skaden.

Ved kirurgisk abort blir det gjort en utskraping fra livmora. Inngrepet blir gjort fram til og med svangerskapsuke 12, regnet fra siste menstruasjons første dag.

Operasjon for brystkreft innebærer enten brystbevarende operasjon eller fjerning av brystet. Hvis brystet skal fjernes, vil det også være en operasjon i armhulen med fjerning av en vaktpostlymfeknute (sentinel node) eller fjerning av lymfekjertler i armhulen (aksilledisseksjon). Hos noen pasienter kan det være aktuelt med rekonstruksjon ved fjerning av bryst. Disse inngrepene blir som regel utført i samarbeid med plastikkirurg.

En mindre andel av pasientene med obstruktiv søvnapné har anatomiske avvik i kjeve og øvre luftveier som kan behandles med operasjon.

Hånden består av mange små knokler med flere små ledd og leddbånd i mellom. I tillegg finnes det flere sener, små muskler, nerver og blodårer i hånden man kan få skader i, og kan trenge behandling for. Målet med operasjonen er avhengig av tilstanden du opereres for. Det kan være gjenoppretting av håndens strukturer, spalting av leddbånd eller seneskjeder, fjerning av knokler eller avstivning av ledd.

Kjønnsinkongruens hos unge og voksne  er en tilstand hvor du opplever uoverensstemmelse mellom kjønnsidentitet og fødselskjønn. Diagnosen kan ikke stilles før starten av puberteten. Kjønnsinkongruens kan oppstå i småbarnsalder, under eller etter puberteten og i voksen alder. Diagnosen kan ikke stilles på bakgrunn av oppførsel eller preferanser utenfor normen av fødselskjønn alene.

Den medisinske diagnosen kjønnsinkongruens beskriver en situasjon der en persons kjønnsidentitetsopplevelse ikke samsvarer med det kjønn som ble tildelt ved fødsel. Ofte har personen samtidig kjønnsdysfori, som defineres som et ubehag ved at kroppens anatomiske kjønn og personens egen opplevelse av kjønnsidentitet ikke stemmer overens.

Behandlingen er aktuell for barn med epilepsi, der sykdommen er vanskelig å behandle med medikamenter. Ketogen diett inneholder måltider med mye fett og svært lite karbohydrater, og er en etterligning av kroppens reaksjon på faste. Behandlingen kan redusere anfall og ha en positiv innvirkning på konsentrasjon, oppmerksomhet, søvn, humør og adferd. Vi vet ikke sikkert hva effekten skyldes, men trolig henger det sammen med forandringen i energiomsetning (stoffskifte).

En behandlingstype for klumpfot er seriegipsing, som består av tøyninger og gipsing av foten. Etter avsluttet gipsbehandling bruker barnet en skinne om natten for å hindre tilbakefall av feilstillingen. Moderne klumpfotbehandling kalles Ponseti-behandling.

Behandlingen for klumpfot består av skånsomme, gradvise tøyninger av foten og av seriegipsing. Etter at den siste gipsen er fjernet får barnet en skinne (fotabduksjonskinne).

Klumpfot er en relativt sjelden medfødt fotfeilstilling. Knoklene i foten står i en unormal posisjon i forhold til hverandre. Sener og leddbånd er for korte og stramme, og leggmusklene er mindre utviklet enn normalt. Barnets fot står i spissfotstilling – det vil si at hælbeinet er trukket opp og foten peker nedover. Samtidig er forfoten dreiet innover. Foten er stiv og lar seg ikke korrigere til normalstilling uten behandling.

En kneproteseoperasjon kan være aktuelt ved slitasjegikt (artrose) i kneet, bruddskader, medfødte skader eller andre forandringer i kneet. Det ødelagte og ofte smertefulle leddet skiftes ut med en protese.

Første gang man setter inn en kneprotese, kalles det en primær kneprotese. Kneprotese er aktuelt for personer med slitasje og skader i kne. Målet med kneproteseoperasjon er å lindre smerter og forbedre funksjonen i kneet. 90 prosent av kneproteser holder i minst 10 år. Dersom en kneprotese ikke lenger fungerer tilfredsstillende, kan det være aktuelt å skifte protesen. Dette kan gjøres ved å bytte ut hele protesen eller deler av den. En slik protesebytteoperasjon, også kalt revisjonsoperasjon, er naturlig nok mer omfattende enn den første (primære) proteseoperasjonen.

Kneskålen kan slås ut av ledd ved en vridning eller et direkte slag (traume). Hos noen kan det være et gjentagende problem der kneskålen glir ut av ledd ved bevegelser som vanligvis ikke er problematiske (såkalt kronisk eller habituell dislokasjon av patella). Kneskålen glir alltid ut mot utsiden av kneet (lateralt). Problemet oppstår ofte i barndommen eller ung alder. Mange får langvarige kneproblemer, og vanskeligheter med å delta i sport, spesielt ballidrett med mange plutselige og brå bevegelser.

Ustabil kneskål er nesten alltid forårsaket av at kneskålen har vært ute av ledd. Når dette skjer, vil man oppleve at kneskålen glipper ut over utsiden av kneet når man er i aktivitet. Når kneskålen glipper ut av ledd, vil de stabiliserende strukturene på innsiden av kneet ofte ryke.

Kognitiv miljøterapi er en behandlingsform som handler om å starte en endringsprosess av fastlåste tankemønster hos personer som er innlagt, der man sammen med miljøpersonalet finner nye og mer hensiktsmessige måter å mestre hverdagen på.

Koloskopi er en undersøkelse av tykktarmen. Dette blir gjort for å se etter sykdommer eller sår i tykktarmen, og nederste del av tynntarmen. Vi kan ta vevsprøve (biopsi) fra slimhinnen, fjerne polypper og behandle blødninger.

Kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) er en samlebetegnelse for kronisk bronkitt og emfysem. Sykdommen fører til hindret luftstrøm gjennom luftveiene og nedsatt elastisitet i lungevevet. Sykdommen kan forebygges og tidlig igangsatt behandling kan bremse utvikling. Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden.

Koronar angiografi er en røntgenundersøkelse av hjertets kransårer. Undersøkelsen er en del av utredning av hjertesykdom eller ved mistanke om hjerteinfarkt. Av og til undersøker vi også venstre hjertekammer og klaffer.

Koronar angiografi er en røntgenundersøkelse hvor vi undersøker kransårene. Det vil si blodårene som forsyner hjertemuskelen med oksygenrikt blod, for å se om det er forsnevringer i kransårene.  Koronar angiografi blir gjennomført ved mistanke om angina pectoris eller hjerteinfarkt.

Koronar angiografi er en røntgenundersøkelse av hjertets kransårer. Undersøkelsen blir utført i forbindelse med utredning av hjertesykdom.

En by-pass operasjon er et inngrep hvor vi åpner brystkassen og syr inn en eller flere årer. Årene blir tatt fra et annet sted på kroppen din. Blodet blir ledet forbi de trange partiene i koronararteriene og gir hjertemuskelen økt tilførsel av blod.

Bakre korsbånd er lokalisert i bakre og midtre del av kneleddet, og er også kjent som Posterior Cruciate Ligament(PCL). Det er ett av flere leddbånd som holder leggbeinet og lårbeinet sammen. Bakre korsbånd er det sterkeste leddbåndet i kneet, og skader av dette er mye mindre vanlig enn for eksempel skader på fremre korsbånd.

Fremre korsbånd er et leddbånd som er viktig for å kontrollere kneets bevegelse og forhindre at leggen glir fremover i forhold til lårbeinet. I tillegg har det en viktig rolle i å kontrollere rotasjonen i kneet.

Det fremre korsbåndet fester lårbeinet til skinnebeinet, og bidrar til å holde kneet stabilt. Avrivning av det fremre korsbåndet er en vanlig idrettsskade, og det kan gjøre kneet ustabilt. Fysioterapi kan hjelpe for å få kneet til å fungere bedre, men hvis du er veldig aktiv, kan det hende du trenger en operasjon.

Kratinin Clearance er en nyrefunksjonstest.

Kronisk lymfatisk leukemi er den vanligste typen blodkreft. Sykdommen oppstår ved ondartet celledeling av såkalte B-lymfocytter, som er en type modne hvite blodceller. Det er 300 nye tilfeller årlig i Norge.

Kronisk nyresykdom betyr at du har kronisk og livsvarig reduksjon av nyrefunksjonen. Tilstanden krever oppfølging og kontroll av nyrefunksjonen resten av livet.

Krystallsyke eller Benign paroksysmal posisjonsvertigo (BPPV) er en vanlig årsak til svimmelhet. Ved krystallsyke løsner små partikler ("krystaller") i det indre øret og faller inn i buegangene hvor de fører til svimmelhet. Tilstanden er plagsom, men ufarlig.

Ved øyeoperasjoner kan det oppstå små blødninger. Dersom disse småblødningene går ut i vevet, blir det hevelse og blåfarge rundt øynene. Dette er ikke farlig, men kan kjennes ubehagelig. For å minske dette ubehaget behandler vi med kuldebrille. Disse brillene er laget i myk plast og er fylt med en flytende masse som stivner når de legges i fryseren.

Kutan abscess, furunkel og karbunkel er alle lokaliserte infeksjoner i huden. Furunkel er rundt en hårrot. Karbunkel er større enn furunkel.  Begge kan kalles abscesser. Abscesser er avgrensede betennelser som danner et pussfylt hulrom.

Laparoskopi vil si å se inn i bukhulen via et tynt rør («kikkert» eller laparoskop). Operasjonen gjøres i narkose. Laparoskopet føres inn gjennom snitt i navlen. Det har kamera og bukhulen kan sees på skjerm. Det lages så 1-3 hjelpeinnstikk i buken for innføring av instrumenter og det er dermed mulig å utføre operasjon i buken.

Laserbehandling er velegnet for behandling av kjønnsvorter (også kalt kondylomer), og brukes hvis annen behandling ikke har hatt effekt. Behandlingen anvendes spesielt om det er store kondylomer, og det er vanskelig å komme til med annen behandling.

Kneets indre leddbånd er en vanlig kneskade, spesielt i idrett. Leddbåndet, som heter Medial Collateral Ligament(MCL), fester på innsiden lårbeinet og leddbåndet, og hindrer kneet i å bikke innover. Anatomisk består det av tre deler, hvorav den overfladiske delen er den mest kraftige.

Det ytre leddbåndet i kneet kalles lateral collateral ligament (LCL), er den viktigste stabiliserende strukturen på utsiden av kneet, for å forhindre at kneet glipper utover ved belastning. Leddbåndet fester i lårbeinet (femur) og i nøkkelbeinet (fibula).

Formålet med legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er å bidra til at opioidavhengige skal få økt livskvalitet og at du får bistand til å endre livssituasjonen din gjennom bedring av ditt optimale mestrings- og funksjonsnivå. Formålet er også å redusere skadene av opioidavhengigheten og faren for overdosedødsfall.

Mange eldre har flere kroniske lidelser og bruker derfor mange medisiner. Legemidler kan være svært nyttige, men et høyt legemiddelforbruk øker også risikoen for farlige eller ubehagelige bivirkninger.

I Norge er det kun Oslo universitetssykehus som utfører donornefrektomi med tanke på nyretransplantasjon fra levende giver. Du vil få muntlig informasjon om forberedelser til donornefrektomi når du legges inn til operasjon. Nyrer kan transplanteres fra både levende givere – som oftest en person i nær familie med pasienten, eller fra avdød giver. Det er ikke mulig å melde seg på en liste for anonyme givere.

Leverbiopsi er en undersøkelse for å kartlegge leveren hvis blodprøver og andre undersøkelser har gitt grunn til å mistenke sykdom i leveren din.

Denne kreftformen oppstår primært i leveren og må ikke forveksles med spredningsvulster (metastaser) fra kreft oppstått i andre organer. Primær leverkreft er en sjelden sykdom og mindre enn 150 nye tilfeller oppdages årlig i Norge.

LHRH-test brukes i utredning av for tidlig pubertet. LHRH er et hormon som stimulerer produksjonen av hormonene som starter puberteten. LHRH-testen undersøker om dine nivåer av disse hormonene er normale for din alder.

Mange pasienter med livstruende sykdom vil ha behov for lindrende behandling. Lindring vil kunne oppnås ved behandling med ulike typer medikamenter, samtaler og praktisk bistand fra ulike helsearbeidere.

At barnet ditt beveger seg i magen din gir deg en trygghet om at barnet har det bra.

Livmorhalskreft (cancer cervix) på et tidlig stadium gir ofte ingen symptomer, og oppdages som regel når det tas rutinemessig celleprøve fra livmorhalsen. Hos mange oppdages sykdommen tidlig, og i slike tilfeller er muligheten for helbredelse god. Livmorhalskreft henger ofte sammen med infeksjon med HPV-viruset. Livmorhalskreft behandles primært med operasjon, strålebehandling eller cellegift.

Livmorkreft er kreftsykdom som har startet i selve livmoren, og må ikke forveksles med kreft i livmorhalsen. De fleste kvinner som får livmorkreft er over 60 år. Hos mange kvinner blir sykdommen oppdaget tidlig. Det gir gode muligheter for helbredelse. Livmorkreft blir behandlet primært med operasjon.

For å få vevsprøve fra lungesvulster som ligger lengre ut i lungene enn vi kan se via undersøkelse med bronkoskop, kan det ofte være nødvendig med vevsprøve tatt gjennom brystveggen, under veiledning av CT-maskin eller ultralyd.

Lungefibrose er en samlebetegnelse for flere sykdommer som har ulik årsak, behandling og prognose. Ved lungefibrose erstattes lungevevet gradvis av bindevev (fibrose), noe som medfører nedsatt lungefunksjon.

Måling av lungefunksjon brukes i utredning og kontroll av de fleste lungesykdommer. Vi bruker forskjellige målemetoder avhengig av pasientens problem. Noen ganger vil verdiene ved en lungefunksjonsmåling variere over tid, og vi må derfor gjenta målingene.

Det finnes to hovedtyper av lungekreft: ikke-småcellet og småcellet. Inndelingen og valg av behandling blir basert på utseendet og vekstmønsteret til svulstene.

Diffusjonskapasitet er en pusteprøve som måler evnen til å transportere oksygen fra lungeblærene til hemoglobinet i de røde blodlegemene.

Lymfekreft (malignt lymfom) oppstår oftest i lymfeknutene og er en kreftform i immunsystemet. Sykdommen blir behandlet med cellegift, immunterapi og strålebehandling.

Lymfocele er en ansamling av vevsvæske (lymfe) i større eller mindre hulrom som kan gi avklemning av nyretransplantatets urinleder (ureter) eller blodkar (vene) i lysken. Dette kan føre til at urin fra transplantatet ikke renner fritt til blæren og reduksjon av nyrefunksjonen. Lymfocelet kan også klemme på bekkenvenen fra benet og gi hevelse og smerter i benet (lår/legg) på samme side som transplantatet.

Mange nyfødte får gulsott etter fødselen, men hos de fleste forsvinner dette av seg selv i løpet av to uker. Gulsott er enkelt å behandle med lysbehandling hvis det er nødvendig.

En operasjon er eneste behandlingsalternativ for brokk. Hvis det ikke er tegn til avklemming av tarmen, kan legene anbefale at du venter med operasjonen. Hos eldre personer med lite plager kan operasjon helt unngås.

Et brokk dannes når bukhinnen buler ut gjennom et svakt punkt i bukveggen. Du kan da se eller føle en kul, oftest i lysken. Brokket kan bli ømt eller smertefullt. Tarm eller fettvev kan gli inn i brokksekken.

Pasienter som er operert for lårhals- eller lårbensbrudd, bør komme i gang med opptrening allerede  dagen etter operasjonen.

Gastroenterologi er læren om sykdommer i magen og fordøyelseskanalen. Dette omfatter sykdomstegn og / eller sykdommer i spiserøret, magesekken, tolvfingertarmen, tynntarmen, tykktarmen, endetarmen, leveren, galleveiene og bukspyttkjertelen. Sykdommer kan være sår, betennelser, syreplager, svulster, gallestein og sirkulasjonsforstyrrelser.

pH-registrering er en måling av surhetsgraden i nedre del av spiserøret. Undersøkelsen skal avdekke om surt mageinnhold kommer opp i nedre del av spiserøret. På sykehuset får barnet en sonde som det skal ha i 24 timer. Man reiser hjem med sonden og kommer tilbake dagen etter for å fjerne den.

Dette er en funksjonsmåling av spiserøret. Trykkmålingen gir informasjon om hvordan muskulaturen oppfører seg, og hvordan væske/fast føde passerer gjennom spiserøret. Vi undersøker grad av refluks til spiserøret i 24 timer. Da væske lekker opp i spiserøret bare i korte perioder, er det nødvendig at du går med utstyret et helt døgn.

Betennelse i magesekkens slimhinne kaller vi magekatarr (gastritt). Typiske tegn på magekatarr kan være smerter eller en brennende/sviende følelse i øverste del av magen, opp mot brystbenet.

Magesår er en relativt vanlig sykdom som rammer 5-10 % av befolkningen iløpet av livet. Hos minst 3 av 4 skyldes magesår en bakterie som heter Helicobacter Pylori. Hos de øvrige kan magesår skyldes medisiner som NSAIDs (Ibux, Voltaren, Naproxen) eller blodfortynnende medisiner.

Malabsorpsjon betyr manglende evne til å ta opp næringsmidler i tarmen. Dette kan skyldes spesifikke medfødte tilstander eller komme som følge av sykdommer som affiserer mage eller tarm.

Malabsorpsjon betyr manglende evne til å ta opp næringsmidler i tarmen. Dette kan skyldes spesifikke medfødte tilstander eller komme som følge av sykdommer som affiserer mage eller tarm.

Malaria er en potensiell dødelig parasittinfeksjon som overføres fra menneske til menneske med mygg. Alle som kommer hjem med feber fra områder der malaria finnes, bør raskt bli undersøkt for om de kan ha malaria. Ubehandlet malaria kan gjøre deg alvorlig syk.

Mammografi er en røntgenundersøkelse av brystene hvor vi ser etter eventuelle forandringer i brystvevet.

Ved utredning av uklare forandringer i lungene eller øvre del av brystet kan det være behov for utredning med mediastinoskopi. Dette er et inngrep hvor vi går inn med et kamera (endoskop) via halsgropen din og ned til øvre del av brystet for å ta de vevsprøver som trengs. Inngrepet inngår som et utredningssteg for å kunne stille en sikker diagnose, og gi deg best mulig behandling.

Du kan få medikamentell abort på sykehuset fram til og med uke 12 i svangerskapet. Senere i svangerskapet må søknaden behandles av abortnemnda ved sykehuset for at aborten skal kunne gjennomføres. På samme måte som ved hjemmeabort vil du få et medikament som starter abortprosessen. Etter to dager kommer du tilbake til sykehuset for å gjennomføre aborten her.

Medikamentell behandling av bipolar lidelse innebærer at du tar medisiner for å stabilitere stemningsleiet. Medikamenter brukes både i behandlingen av en aktuell episode (mani eller depresjon), og i forebyggingen av nye episoder.

Behandling av hjertesvikt består i å korrigere årsaker til hjertesvikt, og å avlaste hjertet slik at restfunksjonen utnyttes bedre, og å behandle tilleggssykdommer. Behandlingen består av livsstilsendringer, medikamentell behandling og kirurgisk eller kateterbasert inngrep. Har du hjertesvikt, trenger du som oftest livslang behandling og oppfølging.

I Norge har kvinner lovfestet rett til selvbestemt abort innen utgangen av 12. svangerskapsuke. Senere i svangerskapet må søknaden behandles av abortnemnda ved sykehuset.

Medisinfri behandling er et tilbud for pasienter over 18 år i psykisk helsevern som tradisjonelt er blitt behandlet med medikamenter. Har du for eksempel kronisk depresjon og angst, eller langvarige relasjonsproblemer/ personlighetsproblematikk vil du kunne få tilbud om et medisinfritt behandlingsalternativ.Personer som er motivert for å gjøre en innsats for å bedre sin livskvalitet - uavhengig av diagnose og medisiner - vil kunne få tilbud om et medisinfritt behandlingsalternativ ved Medisinfri døgnenhet, DPS Nedre Romerike.

Det finnes lite forskningsbasert kunnskap om effekt og risiko ved behandling av langvarige smerter med medisinsk cannabis og cannabisrelaterte legemidler. Derfor reserveres denne behandlingen i Norge for få pasienter. Pasienter som får denne behandlingen er nøye utvalgt og har en rekke forpliktelser. Det er et krav at pasienten samarbeider tett med behandler og fastlege.

Meniskene er to små støtdempere som finnes i hvert kneledd. Disse to bruskene ligger på hver side av kneet, i selve leddet.

Meniskene festes baktil i kneet til bein. Dersom man har en skade i dette området av menisken, vil menisken kunne løsne. Dette er en situasjon hvor man vil kunne oppleve slitasjeutvikling i kneet dersom ikke skaden repareres.

Menisken på utsiden av kneet (laterale menisk) er svært viktig som støtdemper i den ytre delen av kneet, og den absorberer ca. 70% av belastningen som går gjennom utsiden av kneet. Skader av den ytre menisken er ikke så vanlig som skader på den indre menisken, fordi den er ikke så fast festet til leddkapselen. En skade på den ytre menisken er svært viktig å reparere når det er mulig. Dersom man må fjerne mye av denne menisken vil man utvikle slitasje i den ytre delen av kneleddet.

Menisken på innsiden av kneet (mediale menisk) er en viktig støtdempende struktur i kneleddet. Det er derfor svært viktig å reparere skader i indre menisk når det er mulig, for å unngå tidlig utvikling av slitasje i kneet.

Kraftige, uregelmessige menstruasjonsblødninger kan være en belastning i dagliglivet. Situasjonen kan bli bedre med  oppfølging fra lege eller gynekolog. Det finnes flere typer behandlinger dersom du har kraftige menstruasjonsblødninger.

Mentaliseringsbasert terapi (MBT) går ut på å lære seg å mentalisere bedre, det vil si å øke forståelsen for egne og andres tanker og følelser, bedre regulere egne følelser, bedre forstå hva som skjer mellom mennesker, og kunne få det bedre i nære forhold og i samarbeid med andre.

Miljøterapi er et viktig psykososialt støttetiltak for å fremme mestring og læring i behandlingen.

Ved lekkasje i mitralklaffen (mitralinsuffisiens) lekker det blod fra venstre hjertekammer tilbake inn i venstre forkammer. Ved operasjon kan vi i en del tilfeller reparere den skadde klaffen, mens vi i andre tilfeller må bytte ut klaffen med en kunstig hjerteklaff (biologisk eller mekanisk). Ved trang mitralklaff (mitralstenose) er det økt motstand for blodstrømmen mellom venstre forkammer og hjertekammer. Ved operasjon for trang mitralklaff byttes klaffen ut med en kunstig hjerteklaff.

Modifisert ketogen diett er en behandling for de som har epilepsi som er vanskelig å behandle med medikamenter. Modifisert ketogen diett har oftest vært brukt til barn og ungdom, men brukes i økende grad også hos voksne. Dietten gjennomføres som en medisinsk behandling for å oppnå anfallsreduksjon.

Ved en morkakeprøve tar vi celler fra morkaken for å se om fosteret har en kromosomforandring eller genetisk sykdom. Kvinner som har høy risiko for å få et foster med kromosomforandring eller annen spesifikk alvorlig sykdom, kan få tilbud om morkakeprøve.

Mortons nevrom er en nerveknute som ligger i forfoten. Nerveknuten finnes vanligvis mellom tåballene til 3. og 4. tå. Nerveknuten kan gi opphav til smerter og ubehag i forfot. Plagene lindres ofte ved tilpasning av skotøy. Et annet navn på samme tilstand er Mortons metatarsalgi.

Ved MR-undersøkelse ligger du i et magnetfelt, mens MR-maskinen lager bilder ved hjelp av radiobølger. MR-undersøkelse innebærer ingen form for røntgenstråling.

Ved MR-undersøkelse ligger du i et magnetfelt, mens MR-maskinen lager bilder ved hjelp av radiobølger. MR-undersøkelse innebærer ingen form for røntgenstråling.

Under en MR-undersøkelse ligger den som undersøkes i et meget sterkt magnetfelt samtidig som det sendes radiofrekvente bølger gjennom kroppen. Signalene mottas av MR-maskinen. Informasjonen av disse signalene brukes til å fremstille digitale bilder. Under en MRCP må du holde pusten.

Ved MR-undersøkelse ligger du i et magnetfelt, mens MR-maskinen lager bilder ved hjelp av radiobølger. MR-undersøkelse innebærer ingen form for røntgenstråling.

Ved MR-undersøkelse ligger du i et magnetfelt, mens MR-maskinen lager bilder ved hjelp av radiobølger. MR-undersøkelse innebærer ingen form for røntgenstråling.

MRSA hører til en gruppe bakterier som kalles gule stafylokokker. Mange har gule stafylokokker i nesen, på huden og i halsen.

Multippel sklerose (MS) er en betennelsessykdom i hjernen og ryggmargen som kan oppstå i alle aldre. Forløpet hos de fleste er attakkpreget de første årene, det vil si at du kan få perioder med forverring. Et mindretall har en gradvis forverring av sykdommen fra begynnelsen av.

MSLT er en standardisert test for å måle søvnighet på dagtid.

Musikkterapi ved Akershus Universitetssykehus er tilgjengelig for barn og unge fra 0 til 18 år og deres familier. Musikkterapeutenes oppgaver er å bidra med støttende behandling i sykdomsforløp for enkeltpasienter og grupper, samt å fungere som en positiv ressurs generelt i sykehusmiljøet.

Livmorknuter (myomer) er vanligvis ufarlige og gir ofte få symptomer. Hos noen kan de forårsake smertefulle eller store menstruasjonsblødninger, men plagene avtar vanligvis etter overgangsalderen. Det finnes effektiv behandling for livmorknuter.

Mellom nakkevirvlene er det støtputer (mellomvirvelskiver). Skivene har en bløt kjerne og en kapsel. Med alderen endres skiven, og den ytre kapselen kan sprekke helt eller delvis og gi prolaps. Nakkeprolaps og forkalkninger kan gi en smerte i nakken som stråler ut i én eller begge armene. Smerteintensiteten kan variere alt etter hvilken stilling du holder hodet i. Noen vil også merke nedsatt hudfølelse og redusert kraft i armen, såkalte nevrologiske utfall. Hvilke bevegelser som svekkes, og hvilke områder av armen som får nedsatt følelse, avhenger av hvilken nerverot som blir påvirket. Av og til kan det være trykk mot selve ryggmargen, noe som kan gi gangvansker, nummenhet og prikkinger i armer og ben.

Narkose er en bedøvelse (anestesi) som virker i hele kroppen. Du blir smertefri, sover og kroppen blir helt slapp. Vi bruker narkose dersom det av ulike årsaker ikke er mulig å gjennomføre operasjonen med lokalbedøvelse. For at vi skal kunne gjennomføre en operasjon med narkose, er det viktig at du faster og følger alle forberedelsene.

Anestesi er et annet navn for bedøvelse eller narkose og betyr "uten følelse". Anestesi blir brukt for å sikre at pasienten ikke har smerter og ubehag når det har vært utført undersøkelse eller operasjon. En forelder/foresatt er med inn på operasjonsstua til barnet har sovnet.

Navlebrokk er en svakhet i bukveggen som fører til en utposning fra navlen. Navlebrokk er vanligst hos barn, og i de fleste tilfeller går det tilbake av seg selv. Dersom brokket ikke er gått tilbake innen seksårsalderen, kan vi vurdere operasjon - også av kosmetiske grunner. Voksne som får navlebrokk kan forsøke å presse tilbake utbukningen ved å trykke lett på den, men hvis det blir inneklemt, og må det opereres.

Nerveblokade er en teknikk der en enkelt nerve bedøves. Metoden kan brukes diagnostisk for å finne årsak til smerter, og gjentakende som en egen behandling for smerter.

Hensikten med undersøkelsen er å kartlegge samspillet og overgangen mellom nerver og muskler. Ved repetitiv nervestimulering gis gjentatte, små strømstøt over nerver i hånden, skulderen og i ansiktet. Ved singel fiber EMG undersøker vi også enkelte musklers aktivitet ved å stikke en liten nål inn i musklene.

Inngrepet kalles conchotomi og det betyr at den nederste av tre folder (concha) i neseveggen mot kinnet blir forminsket for å bedre luftpassasjen og dermed redusere nesetettheten.

Nevroborreliose er en infeksjon i nervesystemet som kan overføres til mennesker ved flåttbitt. Symptomene oppstår vanligvis 4-8 uker etter flåttbittet. Symptomene kan variere noe, men det mest typiske er betennelse i hjernehinner og nerverøtter. Nevroborreliose kan i tillegg gi nedsatt allmenntilstand med influensalignende symptomer som hodepine, lysskyhet, nakkestivhet, slapphet og tretthetsfølelse. Dette gjelder særlig barn. En sjelden gang kan sykdommen gi betennelse i de sentrale delene av nervesystemet, hjernebetennelse eller ryggmargsbetennelse.

Nevroendokrine svulster er en samlebetegnelse på kreft som utgår fra hormonproduserende celler eller forstadier til disse. Slike celler er lokalisert i de fleste av kroppens organer.

Nevrografi og EMG er to undersøkelser som oftest utføres i samme seanse da de utfyller hverandre og resultatene av begge undersøkelsene vurderes i sammenheng. De er nyttige i utredning av tilstander ved mistanke om skade eller sykdom i nerver i armer, ben og noen ganger i ansikt samt ved muskelsykdommer.

En nevropsykologisk undersøkelse er en omfattende utredning der vi gjennom samtaler, observasjoner og testing kartlegger ulike ferdigheter og hjernefunksjoner.

NIPT - Non invasive prenatal test, undersøker DNA fra fosteret i en blodprøve fra den gravide. For den gravide er det en vanlig blodprøve. Undersøkelsen blir gjort rundt 12. svangerskapsuke.

Non-invasiv ventilasjon er langtids mekanisk ventilasjon (LTMV) tilsluttet maske. Masken er tilkoblet mekaniske pumper som enten helt eller delvis kompenserer for sviktende evne til å trekke luft. Fordelen med masketilslutning er at det er enklere å administrere enn invasiv ventilasjon, og den er ideell når det trengs pustestøtte deler av døgnet, oftest om natten.

Norovirus forårsaker mage‐tarm infeksjoner (omgangssyke). Vanligvis går norovirus-infeksjon over uten komplikasjoner. Personer med immunsvikt, nyfødte og eldre kan bli mer syke enn andre. Vask hendene grundig med såpe og vann for å unngå smitte.

Undersøkelsen blir gjort for å finne ut hvilken del av biskjoldbruskkjertlene dine som vokser og produserer for mye hormon (PTH). Vi bruker et sporstoff merket med radioaktivitet som blir tatt opp i områdene som produserer for mye hormon, og tar bilder med et gammakamera eller en SPECT/CT.

Nyrebetennelse (akutt tubulointerstitiell nefritt) er en tilstand med betennelse i deler av nyrene, og oppstår som regel som en bivirkning av medisiner.

Nyrebiopsi er en undersøkelse hvor man tar en vevsprøve fra nyren. Det tas ut en liten bit av det vevet man mistenker sykdom i, slik at vevet kan undersøkes.

Nyrekreft rammer 7-800 pasienter pr år i Norge. De fleste blir oppdaget i dag tilfeldig, men fortsatt er det en del som kommer på grunn av symptomer. De vanligste symptomer er blod i urinen eller smerter i flanken. Ved spredd sykdom er trøtthet og dårlig almenntilstand ikke uvanlige debutsymptomer.

Kronisk nyresykdom gir oftest ingen symptomer og er derfor underdiagnostisert. Fastlegen oppdager den med hjelp av blod og urinprøver. Kronisk nyresykdom er for mange en del av livsstilsykdommer, som diabetes eller høyt blodtrykk. Når årsaken er uavklart eller sykdommen mer alvorlig vil fastlegen vurdere henvisning til nyremedisinsk poliklinikk for videre utredning. De fleste har imidlertid lett og stabil kronisk nyresvikt og trenger ikke vurdering på sykehuset.

I Norge er det kun Oslo universitetssykehus Rikshospitalet som utfører nyretransplantasjoner.

Ved Dupuytrens kontraktur blir bindevevsflaten i håndflaten tykkere og lager harde knuter og strenger under huden. Tilstanden er mest vanlig i Norden og kalles ofte "vikingfinger". Årsaken er ukjent, men det er ofte arvelig. Vi behandler det med nåletomi.

Alle pasienter med diagnosen klasehodepine kan forsøke oksygenbehandling ved klasehodepineanfall. Vi anbefaler 100% oksygen med en flyt på 10-15 l/min i en ansiktsmaske med reservoar.

Operasjonen fjerner kreftsvulsten i lungen ved å fjerne den delen av lungen hvor kreftsvulsten sitter. Nærliggende lymfeknuter blir også fjernet. Hos noen kan det være nok å fjerne en mindre del av lungen, hos andre kan det være nødvendig å fjerne hele lungen på en side. Operasjonsmetodene vi bruker er kikkhullsteknikk eller åpen operasjon. Ved åpen operasjon åpner vi opp brystkassen mellom ribbeina. Ved kreftsykdom andre steder i kroppen, med spredning til lunge (lungemetastaser), fjerner vi som regel bare svulsten, med noe av lungevevet rundt.

Dersom forhuden er for stram til å kunne bli trukket tilbake over hodet på penis (glans) uten ubehag, kan det være grunn til å operere forhuden. Trang forhud kan gi smerter og problemer med hygiene og vannlating.

Dersom forhuden er for stram til å kunne bli trukket tilbake over hodet på penis (glans) uten ubehag, kan det være grunn til å operere forhuden. Trang forhud kan gi smerter og problemer med hygiene og vannlating.

Urinlekkasje ved anstrengelser som hoste, nys, latter og fysisk aktivitet skyldes oftest svekkelse i bindevevet som holder urinrør og urinblære på plass. Hensikten med TOT-operasjon er å stabilisere urinrøret, slik at vi reduserer lekkasjen eller at den opphører. TOT står for tension-free obturator tape.

Informasjon om hvordan du kan stelle operasjonssåret når du kommer hjem fra sykehuset.

En del brudd egner seg ikke for ortosebehandling. Da er operativ behandling nødvendig. Det er stillingen i bruddet, kontakten mellom bruddendene, hvor mange biter som foreligger og eventuelt ledsagende skader som avgjør om bruddet egner seg best for operasjon eller ikke.

Hypermobilitet, eller overbevegelige ledd, er vanlig og forekommer hos 10-20 % av befolkningen i de nordiske landene. En del personer med overbevegelige ledd har i tillegg smerter og funksjonstap fra muskel- og skjelettsystemet. Hos noen få er overbevegelige ledd tegn på arvelig bindevevssykdom og krever utredning i spesialisthelsetjenesten.

Leddbåndskader i ankelen er en av de hyppigste skadene ved sports- og fritidsaktiviteter. Man kan skade forskjellige båndstrukturer, men i 85 % av tilfellene er det ett eller flere bånd på yttersiden av ankelen som blir skadet.

Overvekt og fedme i svangerskapet øker risikoen for komplikasjoner både i svangerskapet, under fødselen og i barseltiden. Overvekt og fedme kan opptre alene eller være en del av et sammensatt sykdomsbilde. Gravide blir anbefalt minst 30 minutter fysisk aktivitet hver dag ( gå gjerne tur). Ved BMI over 30 er anbefalt vektøkning i svangerskapet  5 - 9 kg.

Fødselen er krevende for både mor og barn. Jordmor eller lege følger med på barnets tilstand gjennom hele fødselen.

Batteriet i pacemakeren eller hjertestarteren din har en varighet på åtte til tolv år, avhengig av hvilken funksjon den har og hvor mye den er i bruk. Vi leser av batteriets kapasitet ved alle kontroller og planlegger tidspunkt for bytte av batteri i pacemakeren eller hjertestarteren din i god tid før det er tomt. Ved behov for batteribytte, bytter vi hele generatoren.

En pacemaker er et lite apparat med batteri og ledninger som vi opererer inn under huden din for å kunne behandle hjerterytmeforstyrrelser som fører til lav og/eller ujevn puls.

En CRT-P er en avansert pacemaker som blir tilbudt pasienter som har hjertesvikt. Denne type pacemaker forbedrer pumpeevnen til hjerte ved at hjertet slår synkront i istedenfor dyssynkront.  Noen pasienter får i tillegg en hjertestarterfunksjon på sin pacemaker. Det kaller vi en CRT-D.

Informasjon til deg som skal til pacemakerkontroll.

Et panikkanfall er en intens følelse av frykt for at det vil skje noe forferdelig, og innebærer et sterkt kroppslig ubehag. Vanlige opplevelser er hjertebank, svimmelhet, skjelving, trykk i brystet, svette, uvirkelighetsfølelse, kvalme eller urolig mage. Selv om mange kan få et panikkanfall vil de ikke nødvendigvis ha panikklidelse. Panikklidelse oppstår først når angstanfall hindrer daglig funksjon. Dette innebærer som regel at vi opplever kraftige angstanfall med jevne mellomrom, og at vi er redd for å få disse anfallene. En kan være redd anfallene er skadelig i seg selv, og en kan ha sterke katastrofetanker om å miste kontrollen, bli gal, besvime, bli kvelt eller at en får hjerteinfarkt eller hjerneslag.

Parasomnier er en samlebetegnelse på uønskete motoriske fenomener eller opplevelser som skjer under innsovning, i løpet av søvnperioden, eller i forbindelse med oppvåkninger fra søvn. Det som er typisk for alle parasomniene er at hendelsene skjer utenfor normal bevissthet.

Denne metoden benyttes til å diagnostisere og lindre ulike typer smerter i nedre del av ryggen.

Parkinsons sykdom skyldes at spesielle områder i hjernen  skades av en sykdomsprosess hvor nerveceller som produserer signalstoffet dopamin blir ødelagt og forsvinner. Årsaken til disse skadene i hjernen er ukjent. Sykdommen debuterer oftest etter 50 års alder.

Peniskreft er en sjelden kreftform, med cirka 70 nye tilfeller per år i Norge. Risikoen øker med alderen, men kan også opptre hos relativt unge menn. Generelt er overlevelsen god dersom du kommer tidlig til behandling, med en 5 års overlevelse på over 75%. Utvikling av peniskreft kan ta lang tid, og går ofte via flere forstadier. Det er derfor viktig å få diagnostisert og behandlet også forstadier til kreft.

Periodiske beinbevegelser under søvn (PLMS) karakteriseres av episoder med gjentatte, ensartede beinbevegelser under søvn. Disse beinbevegelsene kjennetegnes av at pasientene rykkvis bøyer stortær, ankler og knær, og at sammentrekningene kommer regelmessig natten gjennom. På engelsk kalles tilstanden «periodic limb movements in sleep», og understreker at det ikke bare er beina, men også armene som kan bevege seg. Beinbevegelser er imidlertid klart vanligst. Disse beinbevegelsene kan forstyrre søvnen, og gi hyppige oppvåkninger. Det er ofte søvnproblemer som bringer pasienten til legen.

Gastrostomi er en kanal fra magesekken til hudens overflate, der det er ført en sonde gjennom kanalen. Vanligvis gjøres inngrepet ved hjelp av et gastroskop, og metoden kalles Perkutan Endoskopisk Gastrostomi (PEG). Sonden som brukes kalles gastrostomisonde.

Mange kan leve et godt liv med en personlighetsforstyrrelse, mens for noen blir det vanskelig å leve et vanlig liv. Konsekvensene av personlighetsforstyrrelsen kan bli svært plagsomme, både for personen selv og for omgivelsene og er i stor grad avhengig av alvorlighetsgraden. Behandling for personlighetsforstyrrelser består av ulike former for samtaleterapi over lenger tid.

Under enkelte operasjoner av brudd, settes det inn pinner for å holde bruddet stabilt. Noen av pinnene sitter over og noen under huden.

Blod består av plasma og blodceller. Plasmaferese er en behandling hvor vi fjerner kroppens eget plasma. Samtidig erstatter vi det med balansert erstatningsløsning eller med blodgiverplasma. Plasmaferese kan enten fjerne uønskede antistoffer som har samlet seg i blodbanen, eller tilføre nødvendige stoffer som mangler i plasmaet.

Behandling med platerikt plasma (PRP) er behandlingsmetode hvor vi setter injeksjon av pasientens egne konsenterte blodplater for behandling av slitasjeskader.

Årsakene til at eldre faller er mange og ofte sammensatte. For å si noe om hvilke mekanismer som ligger bak hos den enkelte er en nøyaktig sykehistorie og bred undersøkelse viktig.

Ved posedialyse (peritonealdialyse) føres dialysevæske inn i bukhulen gjennom et kateter på magen. Dialysevæsken i buken må skiftes ut med jevne mellomrom fordi den etter noen timer blir mettet med avfallsstoffer og dermed mister effekt. Med litt planlegging kan posedialyse fint kombineres med jobb og reiser.

Den mest effektive behandlingen av obstruktiv søvnapné (OSA) er PAP levert av en kompressor koblet til nese/ansikt med en maske og luftslange. Det positive lufttrykket når frem til svelget og holder luftveiene åpne gjennom natten. Behandlingen krever egeninnsats inntil gode vaner for daglig påmontering og rengjøring av utstyret er etablert. Mange trenger flere uker for å bli komfortable med behandlingen.

Prikktest er en allergitest som vi bruker for å avklare om du er allergisk for ulike stoffer. Testen viser om det blir en reaksjon i huden når det blir lagt på forskjellige dråper som inneholder stoffer som folk ofte reagerer på.

Smerter i ryggen er svært vanlig. 60-80% av befolkningen får ryggsmerter en eller flere ganger i løpet av livet. Utstrålende smerte fra ryggen til bena kan være forårsaket av et trykk mot en nerverot i ryggkanalen. Dette kan skyldes aldersforandringer i form av forkalkninger eller prolaps.

I de fleste tilfeller vil prolaps gå over uten kirurgisk behandling. Hvis det er sterke vedvarende smerter og påvirkning på nervesystemet kan det være aktuelt med kirurgi.

Kreft i prostatakjertelen (cancer prostatae) er den vanligste kreftformen hos menn i Norge. De primære behandlingene ved påvist prostatakreft er kirurgi eller strålebehandling. Hvis du har en lav risiko (snill) kreft, kan det beste alternativet være aktiv overvåking med jevnlige blod- og vevsprøver.

Du har fått påvist kreft i prostatakjertelen (blærehalskjertelen) og det er bestemt at du skal få strålebehandling. Formålet med behandlingen er i de fleste tilfeller å kurere kreftsykdommen. Hos noen kan formålet være å få langvarig kontroll over sykdommen og hindre vekst av prostata. Ahus-pasienter som skal ha stråling får dette hos Oslo universitetssykehus.

Nasjonale pasientforløp for psykiske lidelser, barn og unge, skal bidra til at du får helhetlig hjelp uten at du må vente unødig. Vi legger det til rette for at du skal få være med å bestemme i avgjørelser om din behandling, og for at behandlingen skal vurderes underveis.

Nasjonale pasientforløp for psykiske lidelser hos voksne skal bidra til at du får tilpasset og helhetlig hjelp uten at du må vente unødvendig. Vi legger til rette for at du skal få være med å bestemme i avgjørelser om din behandling, og for at behandlingen skal vurderes underveis.

Psykoedukasjon er en behandlingsform hvor pasienter og deres pårørende får kunnskap og informasjon omkring en spesifikk diagnose. Behandlingen skal gi realistiske forventninger til bedring og prognose, informasjon og en slags undervisning i den aktuelle lidelsen.

Målet med oppholdet er at du skal få økt forståelse og kunnskap om diagnosen, samt økt trygghet med tanke på å håndtere anfall.

Et formål med psykologisk behandling er å forebygge at du får nye episoder med depresjon og mani eller hypomani. Andre viktige mål er å styrke din livskvalitet og fungering i hverdagen, og å redusere risikoen for selvmord.

Ved psykoselidelser hos barn og unge kan både utredningen og behandlingen være omfattende og langvarig. Skillet mellom utredning og behandling kan ha en glidende overgang. Barn endrer seg over tid, og symptomer endrer seg både med barnets alder, men også uavhengig av den. Behandlingen består av en kombinasjon av samtalebehandling, medikamentell behandling og familiearbeid.

Nasjonale pasientforløp ved psykose skal bidra til at de som trenger det skal få en rask avklaring om det foreligger en psykose som trenger behandling. Behandlingen skal gis på en helhetlig og effektiv måte. Vi legger til rette for medbestemmelse og for at resultatet av behandlingen skal vurderes underveis.

Undersøkelsen kan avklare om du har bakterien Helicobakter pylori (HP) i magen. HP kan være en årsak til kronisk betennelse i magesekk og tolvfingertarm. Hvis du har fått medisiner for å bli kvitt infeksjonen kan pusteprøven vise om behandlingen har vært vellykket.

Radiofrekvensbehandling benyttes for å behandle langvarige smerter i nakke og rygg forårsaket av skade eller sykdom i nerver.

Dette er en behandling (operasjon) mot kraftige vaginalblødninger der annen behandling ikke har vært tilstrekkelig.

En ervervet hjerneskade kan medføre både kognitive og fysiske utfall. Formålet med arbeidsvurdering er å utrede muligheter for å komme tilbake til arbeid eller utdanning, helt eller delvis, etter en skade/sykdom.

En ervervet hjerneskade kan medføre både kognitive og fysiske utfall. Dette kan medføre endret funksjon med behov for tilrettelegging og ulike tiltak i hverdagen. En tverrfaglig funksjonsvurdering en tid etter skaden kan være nødvendig for å vurdere etablerte tiltak og tilrettelegginger på nytt og eventuelt endre dem.

Etter en ervervet hjerneskade kan du av ulike helsemessige årsaker miste retten til å kjøre bil midlertidig eller for alltid.

Constraint induced speech therapy (CIST), eller intensiv språktrening i gruppe, er en relativt ny metode for trening som kan gi positive resultater for en del personer etter en ervervet hjerneskade, selv etter mange år. CIST er basert på mengdetrening med gradvis økning i vanskelighetsgrad. Utvalget av begreper som du trener på, er basert på ord som du har nytte av i hverdagen.

Dette er et treningstilbud til deg som har fysiske utfall etter en tildligere ervervet hjerneskade (slag, hjerneblødning, traumatisk hodeskade m.m.). Metoden vi bruker kalles ofte Constraint-Induced Movement Therapy (CIMT).

Primærrehabilitering ved kognitiv svikt er et rehabiliteringstilbud rettet mot pasienter i arbeidsfør alder, ofte relativt kort tid etter brått oppstått hjerneskade. Hjerneskaden kan være følge av hjerneslag, hjertestans, hjernehinneblødning, traumatisk hjerneskade, løsemiddelskader, hjernetumor og lignende. Det må være påvist hjerneskade ved bildediagnostikk (CT/MR) eller nevropsykologisk utredning.

Senfaserehabilitering er et gruppetilbud for deg med ervervet hjerneskade som lever med vedvarende konsekvenser av skaden, som for eksempel kognitive vansker, nedsatt kapasitet, endringer i sosialt liv og deltakelse. Mange som har fått en hjerneskade etter en ulykke, hjerneslag eller liknende opplever nedsatt funksjon og endringer i hverdagen som gir utfordringer også etter flere år. Rehabiliteringstilbudet har fokus på hvordan mestre og håndtere endret livssituasjon i senfase etter en ervervet hjerneskade.

Når du etter et hjerneslag eller annen traumatisk hjerneskade regnes som medisinsk stabil, blir du søkt overført til tidligrehabilitering dersom du fyller inntakskriteriene.

Pasienter med ervervet ryggmargsskade har rett til livslang oppfølging i Norge. Vi tilbyr vurderingsopphold til personer med følgetilstand etter traume eller sykdom i ryggmarg eller cauda equina syndrom.

Locked-in syndrom (LIS) er en svært sjelden tilstand. Betegnelsen Locked-in syndrom brukes ved en spesifikk skade i hjernestammen, en del av hjernen med svært mange nervebaner innenfor et lite område. En person som har Locked-in syndrom er både våken og bevisst, men kan ikke respondere fordi hele kroppen er lammet. Personen kan ikke svelge eller snakke, har ikke mimikk eller kroppsspråk, mens syn, hørsel og evnen til å tenke er intakt. Tilstanden kan oppstå som følge av hjerneblødning, blodpropp, traumatisk hjerneskade eller forgiftning.

Kreftsykdom kan påvirke livssituasjonen på mange måter; fysisk, mentalt, praktisk og sosialt. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring helt fra begynnelsen av behandlingen. Målet er å fungere og ha så god livskvalitet som mulig under og etter kreftsykdom.

Rektosigmoideoskopi er en undersøkelse av endetarmen og den nederste delen av tykktarmen. Et endoskop er et 10-14 mm tykt, bøyelig instrument med et kamera på tuppen, som overfører bilder til en skjerm. Endoskopet føres inn gjennom endetarmen og den nederste delen av tykktarmen (sigmoideum).

Rektoskopi er en undersøkelse av endetarmen og eventuelt nedre del av tykktarmen. Undersøkelsen utføres med et lite rør (rektoskop) med lys i, slik at legen får et godt overblikk over endetarmen og dens slimhinne.

Ved ACE hemmer renografi bruker vi et radioaktivt merket stoff som tas opp og skilles ut av nyrene. Etter at stoffet er sprøytet inn i blodet, tas det opp i og skilles ut igjen av nyrene, og vi kan følge denne prosessen ved hjelp av et gammakamera eller en SPECT/CT maskin. Du får også en medisin som påvirker blodårene i nyrene dine, så vi kan si noe om ditt høye blodtrykk skyldes noe i nyrene eller ikke.

RS-virus er et vanlig forkjølelsesvirus hos både barn og voksne om vinteren. Voksne og store barn får lite symptomer, og blir fort friske ved RS-virus-infeksjoner. Dette gjelder også de aller fleste små barn. Hos noen små barn kan sykdommen gi infeksjon i de små luftveiene (bronkiene) eller lungebetennelse som gir hoste og pustevansker. Dette gjelder særlig hos de yngste under ett år, og spesielt barn under tre måneder. For noen få er det nødvendig med innleggelse i sykehus, og for noen vil det også være nødvendig med forskjellige typer pustehjelp.

Restless legs, eller urolige bein, kjennetegnes av ubehagelige fornemmelser eller kriblinger i beina, som lindres av bevegelse/aktivitet. Når plagene er av en viss alvorlighetsgrad og hyppighet kalles det restless legs syndrom eller Willis-Ekboms sykdom.

Traumatiske ryggbrudd oppstår vanligvis som følge av fall fra høyder, trafikkulykker eller i forbindelse med annen aktivitet der høyenergi er involvert (stå på ski, trefelling, klemskade eller lignende). Menn er oftere utsatt for ryggbrudd enn kvinner, og de fleste som blir utsatt for disse skadene er enten i 20- eller i 50-årene. I Norge er det omtrent 15 personer per 10.000 som får ryggbrudd per år, og cirka halvparten av disse blir operert.

Spinal stenose er en tilstand hvor det er redusert plass for nervevev i ryggen, enten i selve ryggmargskanalen eller der nerverøttene passerer ut fra ryggmargskanalen. Operasjonen har til hensikt å lage bedre plass i ryggmargskanalen og dermed redusere plager.

Røntgen thorax er røntgenbilde av lungene, hjertet, ribbein, hovedpulsåren og midtre del av brystet (mediastinum).

Røntgen thorax er røntgenbilde av lungene, hjertet, ribbein, hovedpulsåren og midtre del av brystet (mediastinum).

Røntgen oversikt mage er nesten bare aktuell som akutt undersøkelse ved spørsmål om passasjehinder i tarm (tarmobstruksjon) eller fri luft, eventuell påvisning av fremmedlegemer.

Røntgen oversikt mage er nesten bare aktuell som akutt undersøkelse ved spørsmål om passasjehinder i tarm (tarmobstruksjon) eller fri luft, eventuell påvisning av fremmedlegemer.

Røntgen av skjelettet gir oss bilder som beskriver en eller flere knokler eller ledd. Vi gjør undersøkelsen for å finne ut om det er skade eller sykdom i eller rundt beinvevet eller for å kontrollere proteser, gamle brudd eller tidligere forandringer. Skjelettundersøkelser er også ofte kontroller på innopererte proteser, gamle brudd, eller tidligere forandringer.

Røntgen av skjelettet gir oss bilder som beskriver en eller flere knokler eller ledd. Vi gjør undersøkelsen for å finne ut om det er skade eller sykdom i eller rundt beinvevet eller for å kontrollere proteser, gamle brudd eller tidligere forandringer. Skjelettundersøkelser er også ofte kontroller på innopererte proteser, gamle brudd, eller tidligere forandringer.

Ved en røntgenundersøkelse lar vi elektromagnetiske stråler trenge gjennom den kroppsdelen som vi ønsker å studere. På denne måten får vi bilder som er svært viktige for å bestemme en eventuell diagnose og om du trenger behandling.

Testen gjøres for å undersøke om kroppen responderer normalt på stimulering.

Begrepet ROP brukes som en samlebetegnelse for «samtidig ruslidelse og psykisk lidelse». ROP-pasienter er personer med alvorlig psykisk lidelse kombinert med ruslidelse. Personer med mindre alvorlig psykisk lidelse og samtidig ruslidelse inkluderes også hvis hver av de to lidelsene er forbundet med betydelig funksjonssvikt.

Strålebehandling mot bekkenområdet benyttes ved behandling av flere kreftformer. Noen av pasientene som mottar slik behandling vil kunne få senskader etter behandlingen.

Sepsis (tidligere kalt blodforgiftning) er en alvorlig infeksjon som kan føre til at kroppens organer svikter. Tilstanden kan være livstruende, hvis den ikke blir oppdaget og behandlet i tide. Behandling av sepsis er primært antibiotika, oksygen og væske.

Sigdcellesykdom er en kronisk og arvelig blodsykdom hvor de røde blodcellene, som vanligvis er runde, blir sigdformet, derav navnet. Hvis begge foreldrene har genet som forårsaker sykdommen, kan barnet deres få alvorlige symptomer. Hvis bare én av foreldrene har genet, blir ikke barnet sykt. Det er altså mulig å være bærer av genet og gi det videre uten selv å være syk. Sykdommen er vanligere i visse etniske grupper, blant annet hos afrikanere, asiatere  og latinamerikanere.

Sikkerhetspsykiatri betegner den delen av psykisk helsevern som behandler pasienter med aggresjons- eller voldsproblematikk, eller er i behov av spesielt personalintensiv behandling.

Skabb er en midd som legger egg og lager små ganger i det øverste hudlaget. Tilstanden er ufarlig, men gir et hudutslett som klør kraftig. Skabb forsvinner ikke av seg selv, og skal alltid behandles med krem eller en kombinasjon av krem og tabletter.

Skjev nese kan rettes ut ved en operasjon som er kalt rhinoplastikk. Operasjonen skal gjøre nesen mer åpen ved å lage den ytre delen av nesen rettere. For å rette nesen må vi ofte fjerne litt brusk inni nesen. Det kan hende vi må meisle bort litt bein på ytre del av nesen.

Tilstanden kan være medfødt, eller den kan ha oppstått etter en neseskade. Denne operasjonen kalles septumplastikk, og i det ligger det at neseskilleveggen (septum) blir flyttet eller endret på. Dette gjør vi på pasienter med én– eller tosidig nesetetthet der grunnen er at neseskilleveggen står skjevt. Av og til blir det også gjort nesemuslingforminsking (conchaplastikk) samtidig.

Skjoldbruskkjertelen (thyreoidea) ligger på forsiden av halsen nedenfor strupehodet. Knuter i kjertelen, kreft eller stoffskiftesykdom kan gjøre at det er nødvendig med operasjon hvor halve eller hele kjertelen fjernes. Struma betyr at skjoldbruskkjertelen er forstørret, dette skyldes oftest grunnet godartede knuter i skjoldbruskkjertelen. Ved mye plager av dette kan det også være aktuelt med operasjon hvor halve eller hele kjertelen fjernes.

Skjoldbruskkjertelen (glandula thyreoidea) ligger på forsiden av halsen like nedenfor strupehodet og har form som en sommerfugl, med en midtlapp og to sidelapper. Kreft i skjoldbruskkjertelen starter oftest som en knute på halsen i en av kjertelens lapper. De fleste knutene i skjoldbruskkjertelen er ikke kreft‐ de er godartede.

Skopiundersøkelse gjøres for å kartlegge utbredelse av svulst, og for å ta vevsprøve. Den foregår ved at et tynt, bøyelig rør med kamera i enden (skop) føres ned i svelget slik at slimhinnene kan undersøkes grundig.

Spesielt fire muskler samarbeider om å skape stabilitet og gode plassforhold i skulderen; musklene supraspinatus, subscapularis, infraspinatus og teres minor. Musklene kalles samlet rotatorcuffen. Disse musklene ligger som en sammenflettet «kappe» eller «mansjett» rundt skulderleddet og stabiliserer skulderen når armen beveges i ulike retninger. Musklene smalner og blir til en sene som festes til overarmsbeinet.

Skulderleddet kan i spesielle tilfeller gå helt eller delvis ut av normal stilling, dette kalles dislokasjon eller luksasjon. Dette forårsakes vanligvis av en skade, men hos personer med medfødt overbevegelige ledd forekommer det at leddene går ut av stilling uten en utløsende skade.

Innsetting av skulderprotese kan være aktuelt dersom leddflaten er nedslitt og gir mye smerter, ved store seneavrivninger eller ved kompliserte brudd i skulderen. Vi bruker forskjellige typer skulderproteser, avhengig av problemstillingen.

Ved søvnapné oppstår det korte pustepauser når man sover. Det er ikke unormalt å puste litt uregelmessig under søvn, men er pustepausene langvarige (minst 10 sekunder) og inntreffer hyppig (over 5 ganger per time) har dette helsemessige konsekvenser og defineres som sykdom dersom tilstanden gir nedsatt søvnkvalitet eller søvnighet på dagtid. Ved mer enn 15 pustestopp per time stilles diagnosen uavhengig av symptomer.

Somatosensorisk fremkalt respons (SEP) er en undersøkelse av følebanene fra hender eller føtter og til hjernen. Undersøkelsen gjøres for å kartlegge nervens evne til å lede sanseinntrykk fra armer/ben til hjernen. Det kan gi informasjon om sykdom og skade i nervebanene i hjernen og/eller inervebaner fra armer/ben til hjernen.

Soppinfeksjon (candidainfeksjon) i underlivet skyldes en gjærsopp, vanligvis Candida albicans. Det er en meget vanlig infeksjon hos kvinner, og ikke fullt så vanlig hos menn. Soppsporer (soppfrø) finnes naturlig forekommende i magetarmsystemet og i skjeden uten å gi plager. I noen tilfeller kan imidlertid soppen øke i mengde og føre til symptomgivende plager. Dette skyldes vanligvis en ubalanse mellom normal bakterieflora og sopp i underlivet.

Sosial angst er den vanligste angstlidelsen i Norge og kjennetegnes av en vedvarende frykt for at andre skal tenke negativt om oss. Sosial angst skaper vansker med å fungere i det daglige, og symptomene er mer omfattende enn det å være sjenert eller å ha prestasjonsangst. For noen omfatter sosial angst de fleste sosiale situasjoner, men det er også mulig å ha vansker i én eller et par spesifikke situasjoner.

SPECT (Single Photon Emission Computed Tomography) er en bildeundersøkelse som viser blodgjennomstrømningen i kroppens organer. SPECT-bilder av hjernen blir tatt i forbindelse med epilepsianfall (iktal SPECT). Det er fordi det anfallsgivende området i hjernen får økt blodgjennomstrømning ved anfall.

En definisjon på spillavhengighet er at du har mistet kontrollen på spillingen og at denne atferden dominerer livet både i forhold til tanker, følelser og atferd. Behandlingen kan hjelpe deg til å akseptere problemet, ta kontroll over spillingen og lære deg å håndtere risikosituasjoner.

Spinal stenose skyldes trang ryggmargskanal eller spinalkanal. Ofte er det forårsaket av forkalkninger i leddene (spondylose), dette kalles alderdoms- eller degenerative forandringer. Gjennomsnittsalderen for pasienter med spinal stenose er 65 år.

Postspinal hodepine er en hodepine som oppstår etter spinal- eller epiduralbedøvelse, og den kan være svært smertefull. I enkelte tilfeller kan vi sette en blodlapp ved plagsom postspinal hodepine. Dette gjelder spesielt nybakte mødre som skal ta seg av et nyfødt barn.

Spinalpunksjon er en undersøkelse der vi tar en prøve av spinalvæske ved hjelp av en nål som stikkes inn nederst i ryggen. Spinalvæske er den væsken som omgir hjernen og ryggmargen din. Noen sykdommer kan gi forandringer i denne væsken.

Spirometri er en undersøkelse som måler lungefunksjonen din - både hvor mye luft du får til å puste ut (FVC), og hvor raskt du får til å puste ut luften (FEV1 og PEF).

Spisevansker er ofte av sammensatt karakter og i de fleste tilfeller er det behov for en tverrfaglig tilnærming. Behandlingen vil variere noe avhengig av hvilken type spisevansker som er mest fremtredende, om barnet viser vegring, munn- og svelgmotoriske vansker eller har et snevert kosthold. Avvikende spiseutvikling er vanligere hos barn med alvorlig sykdom og er særlig utbredt ved enkelte diagnoser.

Spiseforstyrrelser er en samlebetegnelse for flere tilstander med forstyrret spisemønster og overopptatthet av mat, kropp og vekt, med ulik alvorlighetsgrad og årsakssammenheng. De mest kjente tilstandene er anoreksi og bulimi.

Hvert år oppdager vi rundt 250 nye tilfeller av kreft i spiserøret, mens rundt 400 blir diagnostisert med kreft i magesekken. Det er flest menn som får disse krefttypene.

Undersøkelsen viser om du har symptomer på afasi (språkvansker). Dette kan være vansker med å finne ord eller å si ordene riktig. Det kan også være vansker med å forstå hva ord betyr, eller vansker med å lese og skrive. I undersøkelsen vil en logoped gi deg oppgaver du skal utføre, som å fortelle hva du ser på et bilde, å peke ut gjenstander på et bilde, lese en tekst og skrive noen ord og setninger.

Afasi er språkvansker som kan oppstå etter sykdom eller skade i hjernen.

Spyttkjertelbiopsi blir av og til utført ved nedsatt spyttproduksjon og det er sterk mistanke om underliggende sykdom i spyttkjertler.

Spyttstein er en stein som blir dannet i en utførselsgang fra en av spyttkjertlene. Steindannelsen kan gi blokkering av utførselsgangen, hevelse i kjertelen, smerter og eventuelt betennelser.

Vi bruker spytt når vi skal undersøke stresshormoner (kortisol) i kroppen. Prøvene kan du ta hjemme og deretter sende eller levere dem til laboratoriet.

Pasienter som har hevelser på stemmebåndene er plaget med heshet. Hevelsene på stemmebåndene kan være polypper, cyster, "sangerknuter" eller hevelser forårsaket av røyking (ødem).

Sterilisering er en liten operasjon som hindrer evnen til å få barn. Det skjer ved at egglederene blir fjernet slik at egget ikke kan bli befruktet ved samleie. Hormonbalansen og sexlysten er upåvirket av operasjonen og du har fremdeles eggløsning og menstruasjon. Inngrepet kan ikke omgjøres. Har du den minste tvil, bør du derfor velge en annen form for prevensjon. Sterilisering hindrer graviditet, men beskytter deg ikke mot seksuelt overførbare sykdommer. Bruk kondom om du er sterilisert og har flere partnere.

Stress-ekkokardiografi er en test som spesielt blir brukt til å påvise tegn på kransåresykdom (koronarsykdom).

Strålebehandling bruker vi både ved helbredende og lindrende behandling av kreftsykdom, og for å forebygge utvikling av sykdommen. Strålebehandling blir gitt så målrettet som mulig for gjøre minst mulig skade på friskt vev.

Pustestyrt strålebehandling er en teknikk som brukes for å skåne hjertet og lunge mest mulig ved stråling mot venstre side av overkroppen, feks ved venstresidig brystkreft. Behandlingen krever at du øver deg på pusteteknikken som brukes før selve strålebehandlingen.

Strålebehandling kan være aktuelt som en tilleggsbehandling etter brystkreftoperasjonen. Målet for behandlingen er å fjerne eventuelle gjenværende kreftceller i brystet, brystveggen og/eller i lymfeknuter.

Strålebehandling blir brukt både for å helbrede kreftsykdom og for å forebygge eller lindre symptomer for pasienter med ikke-kurerbar kreftsykdom. I behandlingen benytter vi stråling med høy energi. Vi tilstreber å gi en stråledose som er stor nok til å ødelegge kreftsvulsten, og samtidig gi minst mulig skade på friskt vev.

Svangerskapsdiabetes er en type diabetes som blir oppdaget eller oppstår i graviditeten. Det kan gi økt risiko for svangerskapsforgiftning og føre til komplikasjoner under fødselen, blant annet fordi barnet kan få høy fødselsvekt.

Svangerskapsforgiftning, også kjent som preeklampsi, er en sykdom som bare kan oppstå i forbindelse med svangerskap. Tilstanden er definert som nyoppstått forhøyet blodtrykk i svangerskapet sammen med protein i urinen etter 20. svangerskapsuke. Vi definerer også nyoppstått forhøyet blodtrykk sammen med andre tegn på dårlig fungerende organer, slik som leversvikt, som svangerskapsforgiftning.

Kløe i svangerskapet forekommer hyppig og er for det meste en ufarlig tilstand som ikke krever oppfølging. Langt sjeldnere (1 prosent) skyldes kløen cholestase. Da får du kløe uten utslett i spesielt hender og under fotsålene. Kløen er vanligvis verst om nettene og forekommer ofte i slutten av svangerskapet. Galle- og leverfunksjonsprøver er forhøyet.

Nesten alle kvinner opplever noe kvalme eller oppkast når de er gravide. Den vanligste svangerskapskvalmen er plagsom og en kan føle seg veldig syk, men den fører som oftest ikke til ernæringssvikt eller sykdom hos mor eller foster.

Videofluoroskopi er en røntgenundersøkelse av svelgefunksjon, kalles også svelgfilming.  Ved undersøkelsen får barnet spise og drikke de mat‐ og drikkevarer (konsistenstyper) han/hun vanligvis spiser og drikker, tilsatt røntgenkontrast. Kontrast finnes både i tynt- og tyktflytende form, samt som pulver og pastè. Svelgprosessen filmes med røntgen (svelgfilming).

Ved cystisk fibrose (CF) er saltinnholdet (natrium og klor) forhøyet i svetten. Svettetesten gjøres for å samle svette til analyse av natrium og klor. Slik kan vi bekrefte eller avkrefte diagnosen cystisk fibrose.

Svimmelhet er en følelse av ustøhet som ofte ledsages av en fornemmelse av bevegelse inne i hodet. Svimmelhet har mange ulike årsaker.

Binyrene er små hormonproduserende kjertler. De er selvstendige organer og er lokalisert på toppen av hver sin nyre.  Svulst på binyrene er sjeldent og de fleste pasienter blir operert ved hjelp av kikkhullskirurgi (laparoskopi).

Hvis du har sykelig overvekt og ønsker livsstilsendring og varig vekttap, skal du i første omgang starte med livsstilsendringer i samråd med fastlege eller behandler. Vurderer dere at det ikke har ført til bedre helse og vektnedgang kan du henvises til utredning ved poliklinikk for sykelig overvekt.

Undersøkelsen foregår ved hjelp av en maskin som kalles autorefraktor. Den måler hvor godt du ser på avstand med og uten korreksjon, og om du er langsynt, nærsynt og/eller har skjeve hornhinner.

EEG (elektroencefalografi) er en undersøkelse som registrerer hjernens elektriske aktivitet. Ved hjelp av elektroder festet på hodet kan elektriske signaler i hjernen registreres i EEG-apparatet hvor de til slutt blir bearbeidet og kan ses i form av bølger på en skjerm. Samtidig gjør vi et videoopptak av deg. Videoen er et supplerende hjelpemiddel som brukes under tolkningen av registreringen.

Søvnlidelser omfatter seks ulike diagnosegrupper: Søvnrelaterte respirasjonslidelser, hypersomnilidelser, insomnilidelse, søvnrelaterte bevegelseslidelser, parasomnier og døgnrytmelidelser. Felles for alle søvnlidelsene er dårlig eller urolig søvn med nedsatt dagfunksjon som resultat. Diagnosene som skiller seg tydelig fra hverandre når det gjelder hvilken behandling som anbefales.

Ved søvnregistrering med aktigraf måler vi bevegelsene dine og lysnivået rundt deg, ved hjelp av et måleinstrument utformet som en klokke. Dette gir oss informasjon om når du er i ro (antatt søvn) og når du er i bevegelse (antatt våken).

Søvnregistrering blir brukt til utredning av obstruktiv søvnapné, som er en sykdom hvor personen opplever hyppige pustestopp på mer enn 10 sekunder. Korte pustepauser under søvn er nokså vanlig. Det er varigheten på pustestoppet og antall pustestopp i løpet av natten som definerer om det er snakk om sykdom.

Søvnundersøkelsen kalles også polysomnografi (PSG), og innebærer målinger av hjerneaktivitet, respirasjon og muskelaktivitet under våkenhet og søvn. Innsovningstest kalles også multippel søvnlatenstest (MSLT) og gjøres neste dag. Noen vil i 14 dager før undersøkelsen få en liten aktivitetsmåler på armen som kan gi informasjon om søvnmønsteret.

Undertrykksbehandling er avansert sårbehandling hvor vi påfører sårflaten vakuum. Det brukes flere betegnelser om undertrykksbehandling av sår. I Norge brukes ofte betegnelsen «VAC». «VAC» betyr Vacuum Assisted Closure. Internasjonalt er «NPWT» en vanlig betegnelse. «NPWT» betyr Negative Pressure Wound Therapy.

Hjertet er omgitt av en tynn hinne som blir kalt hjerteposen (perikard). Ved enkelte tilstander (f.eks betennelser, hjerteinfarkt eller skader på hjerteposen) kan væskemengden i hjerteposen øke. Økt væskemengde i hjerteposen kan føre til at hjertet får for liten plass. Det kan være behov for å tappe væsken, enten for å kartlegge årsaken til økt væskedannelse eller for å lindre symptomer.

Clostridioides difficile er en bakterie. Den lever i tarmen hos noen mennesker.

Det nasjonale screeningprogrammet for tarmkreft er et offentlig helsetilbud som gis til innbyggere i Norge fra fylte 55 år. Screeningprogrammet har som mål å oppdage tarmkreft tidlig. Screeningmetoden vi tilbyr i starten er test på blod i avføring. Dette blir så gjentatt hvert andre år.

Noen undersøkelser krever at tarmen din er tømt. Tarminnhold kan gjøre at vi ikke ser de organer eller strukturer vi ønsker å se, eller at bildefunn kan bli mistolket. Det er først og fremst undersøkelse av tykktarmen som krever denne forberedelsen, men også undersøkelse av nyrer og urinveier kan kreve tømming av tarmen.

En telemetri er et bærbart trådløst apparat, på størrelse med en pocketbok, som benyttes til å overvåke hjerterytmen din mens du er innlagt i sykehus. Hjerterytmen registreres kontinuerlig og blir sendt via et antennesystem til en overvåkningssentral. Telemetri benyttes dersom det er mistanke om hjerterytmeforstyrrelser, uavklarte besvimelser og også ved annen hjertesykdom.

En temporær pacemaker blir brukt hos pasienter som er innlagt på sykehus med ekstremt lav puls. Via en blodåre legger vi en ledning til hjertet som blir koblet til et pacemakerapparat utenfor kroppen. Ved langsom puls, gir den temporære pacemakeren elektriske signaler som får hjertet til å slå hurtigere.

Noen sykdommer er kjennetegnet ved en skade på tynne nervefibre som styrer følelsen for smerte og temperatur. De tynne nervefibrene kan undersøkes på mange måter. Med en termotest finner vi individuelle temperaturterskler, det vil si ved hvilken temperatur du kjenner kulde og varme.

Testikkelkreft er en av de hyppigste kreftformene hos unge menn i dag. Sykdommen opptrer oftest i 20-40 års alder, og har en meget god prognose med moderne behandling.

Fra og med svangerskapskontrollen i uke 24 vil jordmor eller fastlege måle livmoren fra symfysen (skambenet) til toppen av livmoren med et målebånd (symfyse-fundus mål, SF-mål) som et mål på livmoren og fosterets størrelse. Hvis SF-målet avviker fra normalkurven, vil du bli henvist til svangerskapspoliklinikken for videre undersøkelse med ultralyd for å finne årsaken til avviket.

Alvorlig lungesvikt eller tranghet i svelg, strupe eller luftrør på grunn av svulster, betennelser eller medfødte misdannelser, kan gi behov for langvarig pustehjelp med respirator. Når behandlingen blir langvarig er det ofte bedre å legge et pusterør gjennom en åpning i halsen. Dette kalles trakeotomi. Dersom den øvre luftveien av ulike grunner er for trang, kan vi gjøre en trakeotomi uten at det er behov for respiratorbehandling.

Trang forhud er en relativt vanlig lidelse. Den kan være medfødt, eller av forskjellige årsaker oppstå i ung eller voksen alder. Det medfører sjelden problemer, krever vanligvis ikke behandling, og bedres ofte i løpet av puberteten. Trang forhud hos voksne blir behandlet dersom den gir plagsomme problemer eller symptomer.

Hjertets pulsårer forsyner hjertemuskelen med oksygenrikt blod. Når disse blodårene blir for trange, får hjertemuskelen tilført for lite oksygen og det oppstår smerter i brystet. Dette kalles angina pectoris.

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er en forsinket angstreaksjon eller depressiv reaksjon på en belastende livshendelse av usedvanlig truende eller katastrofal art. Hendelsen fremkaller hos de fleste sterkt ubehag, angst og unnvikelse. Tilstanden kan være langvarig. Behandlingen som blir gitt ved PTSD og traumereaksjoner omfatter samtaleterapi, eksponeringsbasert terapi og medisinering.

Testen viser om det skjer en sammentrekning i luftrørene hos barn/ungdom i forbindelse med fysisk aktivitet, og om luftveiene er overømfintlige for anstrengelse.

Triggerfinger er en betennelse (irritasjon) rundt en eller flere av fingerens bøyesener som gjør at det blir for trangt inni senekanalen. Betennelsen kan gjøre at fingeren låser seg i bøyd stilling, at det «knepper» når fingeren bøyes og strekkes, og at det oppstår smerter i fingeren eller i håndflaten ved fingeren. Triggerfinger behandles med kortison eller en enkel operasjon.

Triggerpunkbehandling benyttes for å behandle ømme punkter (triggerpunkter) i muskulatur.

Trofoblastsykdom er en fellesbetegnelse for svulster som oppstår i forbindelse med graviditet og utgår fra morkakevev. Sykdommen er svært sjelden og rammer kun et fåtall norske kvinner årlig. All behandling er sentralisert til Oslo universitetssykehus som behandler 7-10 kvinner i året.

Trombektomi er fjerning av blodpropp i de store blodprene i hjernen som forårsaker et hjerneslag. Blodproppen blir fjernet mekanisk med hjelp av kateter.

Trombolyse er en medisinsk betegnelse for nedbrytning av blodpropper ved hjelp av medisiner.

Dette er en tilstand karakterisert ved lavt antall blodplater, lav blodprosent (anemi) som følge av ødeleggelse av de røde blodlegemene (hemolyse) og utbredte små blodpropper som inneholder mye blodplater. Det er viktig å få stilt diagnosen raskt fordi behandling med plasma eller plasmautskiftning har god effekt på sykdommen, mens dødeligheten er høy uten behandling.

Ved trykkmåling måler vi motorikk og trykkendringer ved svelging, og hvordan væske passerer gjennom spiserøret.

For at kuleformen på øyet skal opprettholdes må det være et visst overtrykk i øyet. Dette trykket må ikke være for høyt da det kan skade synsnerven og føre til dårlig syn.

Trykksår er områder med skadet hud som utvikler seg til åpne sår. Det finnes flere navn på denne tilstanden. Liggesår er en vanlig benevnelse. Decubitus er et faguttrykk for den samme tilstanden.

Tuberkulose er en infeksjonssykdom forårsaket av en bakterie. Sykdommen smittes normalt via lufta, helst ved at syke hoster og at dråper med bakterier pustes inn av friske. En regner med at en tredjedel av verdens befolkning er smittet, men bare en brøkdel blir syke i løpet av livet. I dag kan så godt som alle tuberkulosesyke helbredes med antibiotika. I Norge er utredning, behandling og kontroll av tuberkulose gratis.

Tvangslidelse eller OCD (Obsessive Compulsive Disorder) er en lidelse som kjennetegnes av tilbakevendende uønskede tvangstanker og/eller tvangshandlinger. Behandlingen er kognitiv terapi inklusiv eksponering med responsprevensjon (ERP), eventuelt supplert med medikamentell behandling.

Er du rammet av tvangslidelser (OCD) innebærer det at du er plaget av tilbakevendende ubehagelig tanker og/eller tvangshandlinger. Det finnes to dokumentert virksomme behandlingsmetoder, og førstevalg er ulike varianter av metoden eksponering med responsprevensjon (ERP). Resultatene er svært gode og 60-70 % av de som får kvalitetssikret ERP-behandling blir betydelig bedre i løpet av behandlingen. Det er også vist at mange kan oppnå bedring gjennom medikamentell behandling.

Tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser (TSB) er betegnelsen på behandling av rus- og avhengighetsbehandling på spesialistnivå. Behandlingen er et samarbeid mellom deg og personer med medisinsk, psykologisk og sosialfaglig kompetanse.

Er du gravid med tvillinger/flerlinger bør du føde barna dine på en fødeavdeling som har fødselslege, anestesilege og barnelege tilgjengelig hele døgnet.

Tarmkreft er ondartet svulst i tykk- eller endetarmen. Sykdommen behandles som regel med kirurgi. Dersom kreften har spredt seg vil gjerne cellegift, sammen med strålebehandling, være aktuelt som tilleggsbehandling.

Vi behandler vanligvis tykktarmskreft med operasjon, enten åpen eller ved kikkehullsteknikk. Da fjerner vi den delen av tarmen hvor svulsten er og lymfeknutene som ligger rundt. I noen tilfeller er det nødvendig å legge ut tarmen (stomi), enten permanent eller midlertidig.

Ufrivillig barnløshet (infertilitet) er noe som rammer hvert syvende par. Vi definerer infertilitet som samliv uten prevensjon i ett år uten å oppnå graviditet. Årsakene kan være mange og er ofte kombinerte. Det finnes ulike metoder for prøverørsbefruktning som kan være behandlingsalternativer.

Ulcerøs kolitt er en kronisk betennelsessykdom i tarmen som ofte gir mye symptomer i form av diare og magesmerter. Legemidler kan holde symptomene i sjakk hos de aller fleste, men noen få trenger kirurgisk behandling.

Ultralydundersøkelse blir gjort for å stille diagnose, og er i de fleste tilfeller et supplement til mammografi. Det er en målrettet undersøkelse i forhold til henvisningsgrunn som gjerne er en kjennbar kul, eller endringer som er sett ved mammografi (screening). Unntaket er helt unge kvinner hvor det ofte kun gjøres ultralyd.

Rutine ultralyd er en undersøkelse som tilbys alle gravide rundt uke 18 i svangerskapet.

Ekkokardiografi er en ultralydundersøkelse av hjertet der vi kan se på de ulike hjertekamrene, på hjerteklaffene og på blodgjennomstrømmingen i hjertet.

Ultralydundersøkelse av hjertet er en del av utredningen ved de fleste hjertesykdommer og medfødte hjertefeil. Undersøkelsen gir detaljert informasjon om hjertets anatomi og funksjon.

Kontrast-ekkokardiografi er ultralyd av hjertet hvor det i tillegg blir gitt kontrastvæske som gjør detaljer i bildene fra ultralyden tydeligere. Undersøkelsen utføres som tilleggsundersøkelse hos enkelte pasienter for å få tydeligere bilde av hjertets strukturer.

Hjertet undersøkes med ultralyd mens du trår på spesiell ergometersykkel i halvveis liggende stilling.

Ultralyd er høyfrekvente lydbølger. Lydhodet på ultralydapparatet sender lydbølger inn i kroppen og registrerer bølgene som kommer i retur. Lydbølgene blir fanget opp, analysert og blir omdannet til et bilde, som vi kan beskrive.

Ultralydundersøkelse blir gjort for å stille diagnose, kartlegge utbredelse av en sykdom eller for å vurdere effekten av en behandling. Bruk av ultralyd er ikke skadelig for kroppen.

Denne undersøkelsen viser detaljer i hjertet ved hjelp av ultralydsonde i spiserøret, bak hjertet.

Urinlekkasje (urininkontinens) er en tilstand hvor du plages av ufrivillig urinavgang. Ca. 25% av norske kvinner har slike plager i større og mindre grad. De vanligste behandlingsmetodene er blæretrening, bekkenbunnstrening, medikamentell behandling eller operasjon.

En urinprøve kan gi nyttig informasjon om en rekke forskjellige tilstander. For at prøven skal gi et best mulig bilde av en eventuell sykdom, må den være så nøyaktig og ren som mulig.

PCI (utblokking) er en teknikk som brukes for å utvide trange områder i hjertets kransarterier. Behandlingen blir brukt ved Angina Pectoris og hjerteinfarkt.

Dersom du har forhøyet nivå av kalsium i blodet og samtidig forhøyet (eller høy normalverdi) av paratyreoideahormon, kan du ha diagnosen primær hyperparatyreoidisme (PHPT). For å utrede om du har PHPT må du ta blodprøver og urinprøver. Ofte gjør vi også bentetthetsmåling og røntgen eller CT av urinveiene.

Utskraping av livmoren er en liten operasjon gjøres for å stille diagnose. Vi kan se etter celleforandringer i livmoren. En utskraping kan også redusere vaginalblødninger dersom det er fortykket slimhinne i livmoren/og eller du har en polypp.

Ved vaginal ultralyd undersøker vi livmorhals, livmor, eggstokker og eventuelle foster ved at vi fører en avlang ultralydprobe inn i skjeden.

Vagusnervestimulator (VNS) kan vurderes der epilepsi ikke kan behandles med hjerneoperasjon, og hvor epilepsimedisiner ikke virker tilfredsstillende. VNS er et lite apparat (generator) som opereres inn under huden på venstre side av brystkassen.  Stimulatoren sender med jevne mellomrom svake elektriske signaler gjennom vagusnerven til bestemte områder i hjernen. Signalene kan gjøre epilepsianfall lettere, kortere eller stoppe dem.

Vagusnervestimulator (VNS) kan vurderes når epilepsi ikke kan behandles med hjerneoperasjon, og hvor epilepsimedisiner ikke virker tilfredsstillende. VNS er et lite apparat (generator) som opereres inn under huden på venstre side av brystkassen.  Denne kobles med en ledning til venstre vagusnerve på halsen. Stimulatoren sender med jevne mellomrom svake elektriske signaler gjennom vagusnerven til bestemte områder i hjernen. Signalene kan gjøre epilepsianfall lettere, kortere eller stoppe dem.

Hvis du er RhD negativ og gjennom blodprøve i svangerskapsuke 24 får påvist at du bærer et RhD positivt barn, skal du vaksineres med Rhophylac (anti-D) 2 ganger. Den første vaksinen får du omkring uke 28, og den siste innen 3 dager etter fødsel.

Bruken av vanedannende legemidler kan medføre at du utvikler en avhengighet. Langvarig bruk gir økt risiko for dette. Behandlingen vil hjelpe deg med å få kontroll over impulsene og trangen til å bruke legemidlene – uansett årsak. Dette kan gjøres med poliklinisk behandling eller i kombinasjon med døgninnleggelse.

Enterokokker er en gruppe bakterier som finnes i tarmen hos alle mennesker og dyr. VRE er en forkortelse for "Vancomycinresistente enterokokker", det vil si enterokokker som er blitt motstandsdyktige (resistente) mot et antibiotikum som heter vankomycin. Fordi mange antibiotikatyper da ikke virker, kan det være vanskelig å behandle infeksjoner med disse bakteriene.

Ved vannfødsel ligger du i et badekar eller spesialkar under fødselen. Barnet fødes med hele kroppen sin under vann. Om du kan benytte deg av muligheten for vannfødsel avhenger av din og barnets medisinske tilstand.

Vaskulær demens oppstår oftest som følge av et hjerneslag (hjerneinfarkt), men kan også være resultat av andre sykdommer eller skader som påvirker hjernens blodårer. Vaskulær demens etter hjerneinfarkter kan enten skyldes få store hjerneinfarkter eller multiple (mange) små hjerneinfarkter.

Dersom du har en betennelsessykdom i tarmen som trenger behandling, kan det være du skal behandles med vedolizumab.

Biopsi er en liten vevsbit som tas ut for å få fastslått en diagnose. Legen bruker ultralyd eller røntgen ved biopsitaking for å være sikker på at prøven tas fra rett sted. En nål stikkes gjennom huden til det aktuelle området som det ønskes biopsi av.

Nyrebiopsi er en undersøkelse der man tar en vevsprøve fra nyren. Undersøkelsen gjøres mens barnet er i narkose slik at barnet ikke kjenner noe.

Vevsprøve, også kalt biopsi, er uttak av vevsbiter for å kartlegge vevstype. Ved uttak av vevsbiter fra prostata brukes ultralyd som veiledning.

Virus på balansenerven er en akutt lammelse av balansenerven som medfører kraftig svimmelhet, ustøhet og kvalme. Sykdommen antas å være forårsaket av aktivering av det samme viruset som gir forkjølelsessår (herpes simplex-virus). Sykdommen er ufarlig og forbigående, men symptomene er ofte svært ubehagelige i begynnelsen. Symptomene kan også være vanskelige å skille fra andre sykdommer, inkludert hjerneslag, og rask legeundersøkelse er derfor viktig.

Visuelt fremkalt respons er en undersøkelse av synsbanen fra øyet, gjennom synsnerven og til hjernen. Undersøkelsen kartlegger synsbanenes evne til å lede impulser fra øyet til hjernen og kan påvise sykdom og skade i synsbanene.

De fleste barn opplever en eller flere episoder med akutt mellomørebetennelse. Det går oftest over av seg selv, eller må behandles med antibiotika. I noen tilfeller blir ørebetennelsen og væskedannelsen i mellomøret kronisk. Barnet kan da få nedsatt hørsel som kan påvirke språkutviklingen. I slike tilfeller kan det være aktuelt å operere inn et ventilasjonsrør (dren) i trommehinnen.

Behandlingen innebærer åpning av gjensydde eller gjengrodde kjønnsdeler hos kvinner som har vært utsatt for omskjæring. Hvis du venter barn, vil det i de fleste tilfeller være en fordel å bli åpnet i svangerskapet, helst i god tid før fødsel.

Du kan bli kvitt åreknutene med en operasjon. Det er sannsynlig at kirurgi vil få bena dine til å se bedre ut, og det kan også hjelpe mot verking eller tunge og trette ben. Kirurgi er den vanligste behandlingsformen ved åreknuter.