Intubasjon
Ved intubasjon får du et plastrør (tube) ned i luftrøret for å hjelpe deg med å puste, enten fordi du skal ha narkose eller fordi du er så syk at du ikke klarer å puste godt nok selv. Tuben blir ført inn gjennom munn eller nese slik at den ene åpningen stikker et stykke ned i kroppens luftrør, mens den andre ytre åpningen stikker ut og kan kobles til en ventilator (pustemaskin).
Intubasjon kan utføres på mange ulike måter, men som regel gjør vi det etter at du har fått narkose, eller etter at du har blitt bevisstløs på grunn av alvorlig sykdom eller skade, og pustefunksjonen er utilstrekkelig. Ved å intubere, sikrer vi fri luftpassasje til lungene, og hindrer samtidig at blod, slim, mageinnhold kan komme ned i lungene.
Alternative måter å utføre intubasjon på er såkalt våken intubasjon, der vi bruker et fiberoptisk instrument eller videolaryngoskop. Da får du kun lokalbedøvelse og lett narkose. Dette er tryggest i situasjoner der anatomien er sterkt avvikende og vi ikke kan se stemmespalten med et vanlig laryngoskop.
I tillegg til intubering finnes også andre måter å sikre luftveiene på og hjelpe deg å puste, som larynksmaske og intubasjonslarynksmaske.
Før
Har du problemer med å gape, har løse tenner og/ eller stiv nakke er det viktig at du sier fra om dette til anestesipersonellet når du kommer på sykehuset. Du vil også bli spurt om dette.
Det er viktig at du faster før narkose. Dersom du ikke har fastet kan det sive mageinnhold og/eller magesyre ned i luftrøret (aspirasjon) før vi rekker å få tuben på plass. Hvis du får mageinnhold ned i lungene, får du en «kjemisk lungebetennelse» som kan være svært alvorlig. I noen tilfeller, spesielt ved øyeblikkelig hjelp, er det ikke mulig å være fastende, og da veies fordeler opp mot risiko.
Under
I bunnen av svelget sitter åpningen til luftrøret, i selve åpningen sitter stemmebåndene. Vi bruker et buet metallblad med en lyskilde i tuppen (laryngoskop) for å kunne se se stemmespalten din og fører tuben ned gjennom stemmespalten og ned i luftrøret. Nær tuppen er tuben omsluttet av en tynn plastmansjett som kan blåses opp for å hindre at det skal renne spytt og slim fra svelget og ned i luftrøret. Når pusterøret er på plass, kan vi hjelpe deg å puste.
Selve innledningen (det å bli lagt i narkose) og intubasjonsprosedyren på sovende pasient tar fra 30–180 sekunder, avhengig av teknikk som er valgt og vanskelighetsgrad. Våkenintubering med fiberoptisk instrument (bronchoskop) tar flere minutter.
Tuben kan kobles til en håndholdt pusteballong eller ventilator som kan hjelpe til med, eller overta pustefunksjonen. Når du er i generell narkose kan vi gi narkosegasser i luften som du puster for å holde deg i narkose (generell anestesi).
Etter
Etter narkosen (eller når du har blitt frisk nok), fjerner vi tuben. Vi må være sikre på at du er våken nok, og har tilstrekkelig pustefunksjon, det vil si at du kan puste selv og har fått tilbake beskyttende luftveisreflekser som svelging og hosting.
Det er også mulig å være helt våken uten bedøvelse og samtidig ha en tube i luftrøret uten at det er veldig ubehagelig.
Det er ikke uvanlig å være sår i halsen og hes i stemmen 1–2 dager etter intubasjon.