Diagnose
Nakkeprolaps
Mellom nakkevirvlene er det støtputer (mellomvirvelskiver). Skivene har en bløt kjerne og en kapsel. Med alderen endres skiven, og den ytre kapselen kan sprekke helt eller delvis og gi prolaps (skiveutglidning).
Symptomer
Nakkeprolaps og forkalkninger kan gi en smerte i nakken som stråler ut i én eller begge armene. Smerteintensiteten kan variere alt etter hvilken stilling du holder hodet i. Noen vil også merke nedsatt hudfølelse og redusert kraft i armen, såkalte nevrologiske utfall.
Hvilke bevegelser som svekkes, og hvilke områder av armen som får nedsatt følelse, avhenger av hvilken nerverot som blir påvirket. Av og til kan det være trykk mot selve ryggmargen, noe som kan gi gangvansker, blæreproblemer, nummenhet og prikkinger i armer og ben.
De fleste prolapsene vil bli mindre i løpet av de første ukene, slik at symptomene gradvis forsvinner. Rundt 2 av 10 pasienter med nakkeprolaps vil ha behov for vurdering for kirurgi.
Operasjon
De fleste operasjonene blir gjennomført 3–6 måneder etter at prolapset oppstod. Operasjon er aktuelt dersom du har vedvarende utstrålende smerter eller funksjonsnedsettelse i den ene eller begge armene til tross for optimalisert behandling med medisiner og fysioterapi/tilpasset trening. Hensikten med operasjonen er å avlaste trykket på nervene for å gi smertelindring i armen, og øke sjansen for å gjenvinne muskelkraft og hudfølelse. Dersom du har invalidierende smerter eller nedsatt kraft i én eller begge armene, skal du kontakte lege slik at man får vurdert om du trenger akutt operasjon.
Henvisning og vurdering
Du må ha henvisning fra fastlege etter at du har tatt MR av nakken som viser prolaps eller annen tranghet (stenoser) for nervene, som kan forklare plagene dine. Ventetid til poliklinisk vurderingstime vil være avhengig av hastegrad vurdert etter informasjon i henvisningen og funn på MR-undersøkelsen.
Dersom MR-undersøkelsen er tatt ved et annet sykehus eller ved et privat røntgeninstitutt, kan det ta noe tid for oss å få innhentet bildene.
Før
Ved undersøkelsen vil legen se på bevegelser i nakken, teste kraften i armer og hender, teste hudfølelse og reflekser. I løpet av den polikliniske timen skal dere komme fram til en videre behandlingsplan enten operasjon eller å fortsette med medisinsk eller fysikalsk behandling.
Du trenger ikke å forberede deg til undersøkelsen.
Under
Dersom du skal opereres, vil ventetiden for operasjon først og fremst vurderes ut fra symptomer og risiko for varig funksjonsnedsettelse.
Forberedelser før operasjonen
Røyking og daglig inntak av alkohol gir en økt risiko for komplikasjoner etter operasjonen. Røyking forsinker helingen av operasjonssåret. Vi anbefaler derfor at du holder opp med å røyke og inntar minst mulig alkohol i tiden før operasjonen.
Du vil få nærmere beskjed om hvilke av dine faste medisiner du skal ta på operasjonsdagen. Ved bruk av blodfortynnende medisiner (for eksempel Marevan, Albyl-E, Plavix) må du avklare med kirurgen og/eller fastlegen din om og når du må slutte med disse før operasjonen.
De fleste pasienter legges inn på sykehuset samme dag som operasjonen skal gjennomføres. Din generelle helsetilstand og avstand til sykehuset er avgjørende for om du må legges inn dagen før operasjonen.
På innleggelsesdagen blir du tatt imot av sykepleier som gir deg informasjon og svarer på spørsmål. Deretter får du snakke med kirurgen, som regel den du var hos på poliklinikken. Kirurgen som skal operere deg vil også gi deg informasjon om inngrepet.
På operasjonsdagen skal du møte fastende:
- Du skal ikke ha spist eller drukket etter midnatt.
- Du skal ikke røyke, snuse, drikke kaffe eller bruke tyggegummi før operasjonen.
Ta de tablettene som du har avtalt med legen at du skal ta.
Slik foregår operasjonen
Den vanligste operasjonen for nakkeprolaps kalles fremre cervikal diskektomi med bur (fremre dekompresjon). Operasjonen gjøres i full narkose og varer i 1–2 timer. Mesteparten av operasjonen gjøres under mikroskop.
Det lages et lite hudsnitt på halsen. Spiserøret og luftrøret skyves forsiktig til siden slik at fremre del av nakkevirvlene avdekkes. Mellomvirvelskiven (støtputen) blir fjernet sammen med det som presser på nervene eller ryggmargen. Skiven blir vanligvis erstattet med et implantat (propp) laget av titan.
Etter
Smertene i armen er som oftest sterkt redusert eller borte like etter operasjonen. Nummenheten og kraftsvikten vil gradvis forsvinne. Nakkesmertene vil ofte bli bedre i løpet av uker eller måneder. Noen opplever at nakkerelatert hodepine reduseres, men nakke– og hodepine er ikke indikasjon for operasjon.
Etter operasjonen
Etter operasjonen vil du være noen timer på overvåkningsavdelingen. Kirurgen ser til deg like etter operasjonen. Det er ikke alltid du vil huske dette på grunn av narkosemidlene, men du vil også få en samtale med kirurgen før du reiser hjem.
Nakken din er stabil etter operasjonen, men du skal unngå store bevegelser i nakken, som å bøye hodet kraftig bakover de første 2 ukene etter operasjonen.
Senere samme dag, eller dagen etter operasjonen, reiser du hjem. De som bor i rimelig nærhet av sykehuset får reise hjem etter 6 timer, andre blir natten over. Overnatting er som oftest på pasienthotellet. De som reiser hjem samme dag, får en telefon fra sykepleier dagen etter for å høre hvordan det går, og for å svare på noen spørsmål. Noen ganger må sykepleieren fortelle om operasjonen på ny, da du ofte har redusert hukommelse de første timene etter narkosen.
Du kan dusje 2 dager etter operasjonen. Husk å skifte bandasje etter dusjing. Såret på halsen blir sydd med sting som ikke skal fjernes. Stripsen bør være på i 10–12 dager.
Hjemme øker du aktiviteten gradvis etter hvert som smertene avtar. Sykemeldingen tilpasses yrket ditt, og varer som oftest mellom 2–6 uker.
Du vil bli kalt inn til poliklinisk oppfølging 6–8 uker etter operasjonen.
Øvelser
For å unngå muskelspenninger bør du gjøre øvelser flere ganger daglig den første tiden etter operasjonen:
- Trekk skuldrene opp mot ørene – senk langsomt.
- Roter skuldrene i sirkel med armene langs siden.
- Trekk skulderbladene sammen – slapp av (5–10 repetisjoner per øvelse).
Du får et skjema med oversikt over øvelsene.
Vanlige plager og komplikasjoner
Det er vanlig at du har vondt i halsen noen dager etter operasjonen. Noen får også forbigående smerter i mellomskulderbladene. Alle får med seg resept på smertestillende tabletter.
Blødninger kan forekomme de første timene etter operasjonen. Dette er grunnen til at du må bli på sykehuset de første 6 timene etter operasjonen. En sjelden gang kan det komme litt blod i såret (i cirka 1 prosent av tilfellene), men veldig sjelden er det behov for ny operasjon.
Mange kan oppleve at det siver litt væske fra såret de første dagene etter operasjonen, noe som er helt normalt. Under 1 prosent av pasientene får infeksjon i såret. Dersom du får infeksjon, kan dette i de fleste tilfellene behandles med antibiotika.
De fleste kan oppleve forbigående problemer med å svelge. Noen får endret styrke og tone i stemmen. Det er sjelden at dette blir varige plager.
Svært sjeldne plager er skade på ryggmargen eller på nervene som går ut i armene.
Forholdsregler de første ukene
Det er viktig å være i aktivitet etter operasjonen. Gå turer, gjerne flere korte turer fordelt utover dagen i stedet for én lang tur.
Dersom du får mer smerter eller ubehag, skal du avbryte aktiviteten og prøve igjen etter noen dager.
Aktiviteter de første 3–6 ukene etter operasjonen
- Unngå store bevegelser i nakken. Dette gjelder særlig å bøye hodet kraftig bakover, da dette kan resultere i at implantatet i nakken presses ut.
- Unngå aktivitet der det er risiko for at du faller.
- Unngå sykling og jogging.
- Unngå fellestrening og styrketrening på treningssentre (de første 6 ukene etter operasjonen).
- Unngå arbeid og løft med armene over hodet. Å vaske eller gre håret og barbere seg går fint.
- Du kan prøve deg på korte 15-minuttersøkter på ergometersykkel cirka 2 uker etter operasjonen.
- Unngå langvarig og stillesittende arbeid ved PC eller skrivebord. Husk å ta pauser innimellom.
- Seksuallivet kan du gjenoppta når du føler deg i form til det.
Vær oppmerksom
Får du symptomer som økende hevelse, smerter, rødhet og/eller feber, må du ta kontakt med avdelingen snarest. Ved tegn på mindre komplikasjoner som væskedannelse og småsår i arrene, kan du kontakte fastlegen.