Brudd i overarm
Brudd i overarmen kan oppstå flere plasser og deles derfor inn i tre kategorier: Brudd øverst i overarmen (brudd i skulder), brudd midt på overarmen (overarmskaftbrudd) og brudd nederst i overarmen.
Henvisning og vurdering
Ved mistanke om brudd etter mindre uhell kontakter du fastlege eller legevakt. Ved åpenbare bruddskader etter større uhell og ulykker ringer du 113.
Utgreiing
Dersom vi mistenkjer brot, tek vi eit røntgenbilete for å påvise eller avkrefte dette. Legen vil også gjere ei klinisk undersøking.
Det hender at brot i overarmsbeinet kan gi skade i kar og nerve. Radialis-nerven er spesielt utsett ved skaftbrot, då han ligg heilt tett innpå beinet og snor seg rundt beinet i overgangen til nedre tredel. Utfall i denne nerven kan gi såkalla drophand, det vil seie at du ikkje klarer å strekkje ut i handleddet. Dei fleste tilfella er forbigåande, og nerven vil som regel komme seg etter nokre månadar.
Behandling
Dei fleste overarmsbrot blir behandla konservativt, det vil seie utan operasjon – ofte med ein overarmsortose eller gips og fatle. Feilstilling i brotet blir akseptert når det ikkje har noko konsekvens for funksjonen i armen.
I nokre tilfelle er det behov for operasjon. Som oftast er det typen brot som avgjer dette. I nokre tilfelle er ikkje konservativ behandling mogleg på grunn av smerter. Brot i nedre del av overarmsbeinet blir oftare behandla med operasjon, og ved brot inn i olbogeleddet tilrår vi ofte operasjon.
Ved brot heilt nedst i overarmen, gjerne inn mot olbogeleddet, er det viktig å rette opp att ei god stilling på dette. Det blir då vanlegvis sett inn to plater som gjer brotet så stabilt at du slepp gips. Det er viktig å komme i gang med rørsletrening så raskt som mogleg, slik at du unngå at olbogen stivnar.
Brot i overarm hos barn
De aller fleste brota kan behandlast utan operasjon (konservativt), sjølv ved stor feilstilling. Beinet i overarmen hos barn har stor remodelleringsevne. Det vil seie at det «reparerer» seg sjølv etter kvart som barnet veks.
Etter
Brudd i overarmen følges opp med røntgen og klinisk kontroll etter 2 og 6 uker. Kontroll er likt om du har oprerert eller ikke.
Dersom du får ortosebehandling, er det viktig at du beveger armen og strammer ortosen etter hvert som det er behov for det.
Vær oppmerksom
Noen ganger kommer det bakterier i operasjonssåret, som kan føre til infeksjon. Tegn på infeksjon kan være rødhet, økende hevelse eller væske som siver ut fra såret. Smerter fra såret eller feber kan også være et tegn på infeksjon.
Får du symptomer på infeksjon må du ta kontakt med avdelingen for videre oppfølging så snart som mulig.