Liten grunn til å begrense treningen etter hofteoperasjon
Risikoen ved å trene etter en hofteoperasjon er svært liten, og det er gode grunner til å la folk til å være så aktive de vil. Det sier Jakob Vangen Nordbø som står bak en doktoravhandling om hofteproteser og fysisk aktivitet.

Hvert år får over 10.000 nordmenn satt inn et kunstig hofteledd. Disse erstatter naturlige ledd som er utslitt eller ødelagt og gjør det vondt og vanskelig å bevege seg.
De fleste, både gamle og unge pasienter, ønsker å ta opp aktiviteten så raskt de kan etter operasjonen.
Sykehusene anbefaler at man kommer seg raskt på beina og trener seg gradvis opp.
Her er informasjonen som gis til pasientene på Ahus:
Hofteprotese - Akershus universitetssykehus HF
Svært slitesterkt materiale
Men hvor mye tåler man i tiden videre – når de første ukene og månedene har gått – og hvor mye tåler protesen før man risikerer at den løsner?
– Protesene i dag tåler fryktelig mye, sier ortoped Jakob Vangen Nordbø.
Han står bak doktoravhandlingen Physical activity after total hip arthroplasty der han sammen med medarbeiderne har undersøkt hvor stor faren er for komplikasjoner hos personer som er operert for artrose (leddslitasje). De har også undersøkt nivået på den fysiske aktiviteten.
Mange som har vært gjennom en hofteoperasjon opplever å bli rådet til å være forsiktig med høy fysisk aktivitet. Dette har vært forbundet med slitasje og løsning av implantatet. Nordbø tror det kan henge igjen fra en tid da protesene var mindre holdbare.
– Følger man pasienter gjennom 30 år med en protese av den typen vi bruker i dag, vil protesen fortsatt holde seg godt hos 92 prosent av pasientene. Plasten har høy kvalitet, og den har en veldig slitesterk overflate, forteller han.
Mer aktive enn normalbefolkningen
Som grunnlag for avhandlingen ble det gjort to studier der deltakere hentet fra det nasjonale leddproteseregisteret og fra Helseundersøkelsen i Trøndelag, HUNT3, rapporterte om eget fysisk aktivitetsnivå. Det ble også gjort en studie rundt effekten av prehabilitering.
Forskerne fant blant annet dette:
- Ni år etter operasjonen var det ingen sammenheng mellom høy fysisk aktivitet og økt risiko for løsning. De som trengte ny operasjon hadde faktisk et lavere fysisk toppnivå enn pasienter som ikke trengte det.
- Rundt ti år etter operasjon rapporterte folk med hofteprotese om et aktivitetsnivå som var høyere enn det man fant hos normalbefolkningen.
- Både yngre og eldre økte aktivitetsnivået etter operasjon, og de fleste med protese (63 prosent av dem) oppfylte de generelle anbefalingene for fysisk aktivitet.
– Disse funnene bør følges opp i nye studier med enda lengre oppfølgingstid, sier Nordbø, som er klar på at de samme anbefalingene om fysisk aktivitet bør gjelde for folk med hofteleddsartrose som for folk flest.
Han mener pasientene heller bør oppmuntres enn advares mot å bevege seg så mye som de ønsker.
Livskvaliteten øker
Ulike aldersgrupper kan ha ulike mål og innfallsvinkler til aktivitet, påpeker ortopeden. Men utbyttet av å være aktiv er i det store og hele det samme: Høyere livskvalitet.
– Yngre mennesker kan fortsette med sportsaktiviteter som gir glede og utfordringer. Eldre vil kanskje ha det som sitt viktigste mål å bevare selvstendigheten og klare seg uten hjelp. Samtidig ser vi også at mange eldre vil ha en aktiv alderdom og fortsette å gjøre det de er vant til, sier Nordbø.
Han synes rådene fra fagmiljøene spriker i for mange retninger og håper på en mer forent linje i tiden fremover.
– Totalt sett gir det en solid helsegevinst å være fysisk aktiv. Det reduserer sykeligheten og gir ekstra leveår. Vi kan ikke begrense aktiviteten til folk som har hatt en artroseoperasjon og risikere at de går glipp av den store gevinsten det gir å holde kroppen i bevegelse. Vi lever bare ett liv.