KI sparer psykologene for timevis med journalføring

Flere prosjekter i andre helseforetak peker i samme retning. Behandlerne rapporterer om en lettere arbeidshverdag der de kan være friere og samtidig mer skjerpet i samtale med pasientene. De sparer dessuten flere timer hver uke på journalføring. Nå legger Helse Sør-Øst opp til at alle sykehus kan ta i bruk KI-teknologien som gjør store deler av skrivearbeidet.  

Renser og sorterer innholdet i samtalen 

Psykolog på DPS Follo, Mikael Bergene er superbruker og en av pådriverne for KI-styrt journalføring i psykisk helse på Akershus Universitetssykehus (Ahus). Gjennom et pilotprosjekt har behandlerne på DPS Follo og DPS Groruddalen fått bidra til å utvikle det nye verktøyet. 

Teknologien tas i bruk allerede fra starten av konsultasjonen. Det gjøres opptak av samtalen, og alt som blir sagt, blir nedtegnet - også halve setninger, ‘mm’, og ‘ja’. Så blir innholdet renset, strukturert og kontrollert av behandleren før det flyttes inn i journalen, 

Den opprinnelige samtalen – med alle de små ordene, pausene og avbruddene – slettes så snart det strukturerte notatet er lagret.  

Mikael Bergene forteller at de sparer opp mot en time hver dag på å få automatisert det meste av skrivejobben. 

– Det har vært en stor avlastning. Arbeidsdagen har blitt mye enklere.Det har også vært enkelt å bruke denne teknologien, så det er mange som har kommet raskt i gang og fått en positiv opplevelse fra start, sier han.  

Noen grunnleggende tekniske ting må man passe på – som å plugge i kontakten til mikrofonen og å huske å trykke start før en ny samtale starter. Alt i alt småting sammenliknet med det man slipper å gjøre, mener psykologen. 

Samtidig er det viktig at behandlerne godkjenner innholdet og passer på at det stemmer. Man må alltid gå ut fra at teksten som KI- verktøyet leverer er et utkast – det er behandlerens oppgave å gjøre 
en faglig vurdering av kvaliteten.  
 
– Det hender fortsatt at vi finner steder i notatene der verktøyet har bommet litt. Teknologien er ikke perfekt, så vi følger nøye med og jobber kontinuerlig for å gjøre den enda bedre, sier Bergene. 

Ordrikt 

Gro Helen Øiestad Nordberg har ledet pilotprosjektet hos divisjon for psykisk helse og rus på Ahus.  

– Det er ofte mange ord og mye som skal skrives ned hos oss, sier hun. 

– Verktøyet er utviklet i tett samarbeid mellom klinikken og produsenten, og akkurat det har vært viktig for å kunne lage maler som er spesielt tilpasset de ulike fagene og pasientgruppene. 

Nå går utprøvingen over fra å være et prosjekt til å bli en del av hverdagen for flere av behandlerne. Verktøyet skal også videreutvikles, tilpasses og tas i bruk i flere av de somatiske avdelingene på Ahus og også av de andre helseforetakene i Helse Sør-Øst. 

Pasientene blir informert 

Behandlerne gjør alle sine pasienter oppmerksomme på at de bruker kunstig intelligens og gir dem muligheten til å ta stilling til det. Hvis de ikke synes det er greit, blir det ikke brukt. Personvern og etikk og grundig vurdert i prosjektet der også Ahus innovasjonssenter for KI har vært involvert.  

– Forsvinner det ikke viktig informasjon for en psykolog i ting som små gjentatte ord og avbrytelser som når teksten blir strømlinjeformet av KI?  
 
– Det er flere muligheter til å notere det som ikke ligger i det som er skrevet ned fra samtalen. Vi har plass i journalen til å kommentere ting om pasientens tilstand, fremgang eller måte å snakke på. Og vi vil aldri lagre en KI-skrevet journal uten å gå gjennom og justere den først, sier Bergene.