Mange er feildiagnostisert med penicillinallergi – nå vil Ahus rydde opp
En stor andel pasienter som legges inn på norske sykehus oppgir at de er allergiske mot penicillin. Nyere undersøkelser viser imidlertid at svært mange av disse faktisk ikke er allergiske. Et nytt pilotprosjekt ved Ahus vil nå avskilte pasienter med feil diagnose.

Kan føre til dårligere behandling
Pasienter som er registrert med penicillinallergi, får oftere alternative antibiotika. Disse kan ha dårligere effekt, er ofte mer bredspektrede og påvirker derfor tarmbakteriene negativt. De er også ofte dyrere og kan gi mer bivirkninger.
– Studier har vist at disse pasientene kan få lengre sykehusopphold, større risiko for alvorlig forløp, intensivopphold og infeksjoner på grunn av dårligere effekt av de alternative antibiotikaene sammenlignet med penicilliner. Enkelte studer har til og med dokumentert økt dødelighet, forklarer Skjelsbæk-Rattan.
Økt bruk av bredspektrede antibiotika grunnet feilaktig registrert penicillinallergi fører også til antibiotikaresistens, som er et kjent globalt problem. Ifølge World Health Organization er dette en av de største helsetruslene i fremtiden. Norge har derfor innført en nasjonal strategi mot antibiotikaresistens.
Bruker internasjonalt verktøy
Den såkalte avskiltingen av pasientene skal gjennomføres ved hjelp av et internasjonalt validert verktøy kalt PEN-FAST. Verktøyet består av tre enkle spørsmål som gir en poengsum og vurderer sannsynligheten for ekte allergi.
Pasienter med lav risiko gjennomføres en provokasjonstest der pasienten får en tablett med penicillin under kontrollerte forhold på sykehus.
Deretter observeres pasienten i én time.
– Dersom de ikke får symptomer, kan alvorlig allergi utelukkes. De fleste pasientene havner i kategoriene svært lav eller lav risiko, sier Skjelsbæk-Rattan.
Ofte ikke ekte allergi
For mange pasienter bunner «allergien» i andre forhold som uspesifikke utslett i barndommen, bivirkninger som ikke er allergiske reaksjoner, eller familiehistorie med allergi
Likevel blir diagnosen stående, uten at den er blitt skikkelig undersøkt.
– Alle pasienter som legges inn på sykehus, blir spurt om allergier. Dette gir en unik mulighet til å gjøre en rask risikovurdering. Spørsmålene vi stiller kan gi store gevinster, både for den enkelte pasient og for samfunnet, forklarer overlegen.
Mindre ressurskrevende enn før
Tidligere var det kun allergologer som utredet penicillinallergi. Dette krevde mye tid og ressurser, og derfor forbeholdt få pasienter.
Ny forskning de siste ti årene viser imidlertid at også leger uten spesialistkompetanse i allergologi trygt kan gjennomføre slike vurderinger. Det gjør metoden både billigere og mer tilgjengelig.