Vil screene eldre for skrøpelighet- målet er bedre tilpasset behandling

Flere avdelinger på Ahus tar nå i bruk screeningverktøyet Klinisk skrøpelighetsskala, også kjent som Clinical Frailty Scale (CFS).

– Ved sykehuset bruker vi generelt mange ulike skåringsverktøy for å beskrive pasientene vi behandler. Alle er verktøy som beskriver symptomer, men de sier lite om fysisk funksjon og hjelpebehov i dagliglivet, sier Marte Mellingsæter, overlege og avdelingsleder ved geriatrisk avdeling på Ahus.

CFS er en skala fra 1 til 9 som beskriver hvor robust eller skrøpelig en person er, basert på funksjon i hverdagen, som mobilitet, selvstendighet og behov for hjelp. Når funksjonen er kartlagt, kan pasientene få en mer tilpasset behandling.

For å kunne vurdere pasienter ut fra klinisk skrøpelighetsskala må legen snakke med pasienten, og ofte også pårørende, for å få vite hvem denne personen faktisk er hjemme og hvordan han eller hun fungerer i hverdagen.

– En pasient som lever med skrøpelighet tåler påkjenninger dårligere. Dermed øker risikoen for funksjonstap, sykehusinnleggelse og død. Ved å screene for skrøpelighet vil vi få mer informasjon om individuell risiko. Vi vil dermed kunne gi mer tilpasset behandling til eldre pasienter, sier Mellingsæter.

Eldre pasienter er en sammensatt gruppe, der alder er lite egnet til å si noe om hvem som tåler en gitt behandling.

– Dette handler ikke om hva man fortjener eller har krav på, men om vurderinger av nytte og risiko. Noen ganger får pasienter et kortere liv, eller et liv med mer plager, som følge av en operasjon eller krevende utredning og behandling. Samtidig er det viktig å tilby robuste personer med høy alder en behandling de kan ha nytte av. Ved å vurdere skrøpelighet systematisk, kan helsepersonell ta bedre beslutninger sammen med pasient og pårørende, forklarer overlegen.

Allerede i 2033 vil tallet på eldre over 80 år ha økt med 50 prosent sammenlignet med 2024. I 2050 vil cirka hver fjerde innbygger i Ahus sitt område vil være over 65 år.

– Det er derfor viktig at vi nå møter det økende antall eldre med riktig behandling, understreker overlegen.

Pasienter med økende grad av skrøpelighet har høyere risiko for komplikasjoner under sykehusopphold, som delirium, fall og funksjonstap. CFS-skår, altså en skrøpelighetsvurdering, vil sammen med øvrige vurderinger gi et godt bilde av hvilke pasienter som har størst risiko for uheldige hendelser. På denne måten kan det settes inn forebyggende tiltak.

Screening av eldre pasienter vil også være en viktig brikke i samhandlingen mellom sykehus og kommunehelsetjenesten.

– Når funksjonsnivå før den akutte innleggelsen beskrives, blir det lettere å planlegge gode pasientforløp etter utskrivelse. Behovene er ulike, ressursene blir knappere og det er viktig at rehabilitering tilbys til de som har nytte av det. For de som nærmer seg livets slutt, er pleie og lindring det viktigste. Vi skal bo hjemme lenger. Hvis vi blir flinkere til å fange opp når en person går fra å være helt selvhjulpen til å begynne å trenge hjelp, kan vi forebygge og utsette at skrøpelighet utvikler seg. Det er mye lettere å trene styrke og balanse før man har falt og kanskje fått et brudd. Dette krever at kommunene aktivt oppsøker eldre for å være i forkant med tilbud de kan ha nytte av, understreker Mellingsæter.

Hun legger til at mange eldre også er bekymret for å ende opp i en situasjon der de er ute av stand til å si noe om hva som er viktig for dem, og at de skal bli holdt i live lenger enn de selv ville valgt.

– Ved å gjøre skrøpelighet og tap av funksjon til noe vi snakker om, kan flere av oss få mulighet til å si noe om ønsker og tanker for helsehjelp i fremtiden, enten til helsepersonell eller til våre nærmeste. Det kan være en fremtidsfullmakt eller en forhåndssamtale i regi av helsevesenet eller en fortrolig prat med et familiemedlem. Når skrøpelighet blir vurdert vil det være lettere å ta gode beslutninger, avslutter Marte Mellingsæter.