Ser etter risiko for dannelse av antistoffer mot overført blod
Kan vi forutsi hvilke pasienter som kan bli immunisert etter blodoverføring og skreddersy overføringene bedre for de som er utsatt? Det vil Ahus-forskere finne ut i en ny studie.
Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin på Ahus har satt i gang et klinisk forskningsprosjekt med mål om å finne ut hvordan man kan matche blodoverføringer enda bedre.
Forskerne ser etter en sammenheng med pasientenes HLA-type og faren for immunisering, det vil si at det dannes antistoffer mot det fremmede blodet man får overført. Slik immunisering kan ha betydning for å finne egnet blod ved behov for overføring (transfusjon) senere i livet. Ahus har nå begynt å teste folk som får overført blod for å finne ut hvordan man i større grad kan persontilpasse overføringene.
HLA-types og testes for antistoffer
HLA er en gruppe molekyler som finnes på overflaten av nesten alle celler i kroppen. Det finnes flere typer HLA-molekyler. Noen jobber som et slags ID-kort for cellene, mens andre viser frem såkalte antigener – deler av proteiner – til immunforsvaret for å bekjempe inntrengere. Enkelte HLA-varianter er assosiert med forskjellige sykdommer, som for eksempel Bekhterev og cøliaki.
Normalt ved blodoverføringer matches det for A,B, AB, O og RhD pluss og minus-blodtyper for pasienter som mottar blod. Dette er bare to av 43 blodtypesystemer som viser hvilke antigener som finnes på de røde blodcellenes overflate. I denne studien skal pasienter som får overføringer som ikke matcher med de andre blodgruppesystemene screenes for antistoffer før og etter transfusjon.
Pasientene deles i to grupper avhengig av resultat på antistoffscreeningen. De HLA-types, og forskerne vil sammenlikne og se om det er forskjell på forekomst av HLA- typer i de to gruppene.
På denne måten vil de undersøke om spesifikke HLA-typer kan være beskyttende – eller øke faren for antistoffdannelse etter transfusjon.
Komplisert match
Forskningsleder og overlege Faiza Mahmood forteller at det kan være mer komplisert enn man tror å finne rett type blod til den som trenger det.
– Det finnes jo over 43 blodgruppesystemer, og hver av disse har flere antigener i seg. 100 prosent match ville kreve at alle ga blod for seg selv og fryste det ned for bruk senere i livet. Det er ikke en praktisk mulig løsning for alle, slår hun fast.
Hun understreker samtidig at det er minimal risiko knyttet til transfusjoner i Norge, som for eksempel smitteoverføring eller alvorlige transfusjonsreaksjoner.
– Med blod som en begrenset ressurs og med en økende eldre befolkning som kan gi økt behov for blod i årene som kommer, er det viktig å persontilpasse transfusjonene mest mulig for å bruke denne dyrbare ressursen korrekt.
Voksne deltakere i studien
Alle voksne pasienter som mottar blodoverføringer kan bli inkludert i studien dersom de samtykker til det. Gravide, barn, de som har dårlig immunforsvar og folk over 80 er unntatt. Planen er å samle prøver fra pasienter som mottar blodoverføringer fram mot 2030.
Både bestemmelse av HLA-typen og undersøkelse av antistoffer mot røde blodceller utføres ved laboratoriet på Ahus.