Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Livet etter hjertestans
Å overleve en hjertestans er en alvorlig hendelse som kan påvirke både kroppen, følelser og tankene dine. Det er normalt å sitte igjen med spørsmål, usikkerhet og behov for støtte. På denne siden finner du og dine pårørende informasjon som kan være nyttig i tiden etter.
Hjertestans er alvorlig
Hjertet er en muskel som pumper blod rundt til alle kroppens organer og forsyner disse med livsviktig oksygen (surstoff). Dersom hjertet slutter å pumpe blod får ikke hjernen oksygen, og man vil raskt miste bevisstheten. Det er avgjørende å få hjertet i gang snarest ved hjertekompresjoner og hjertestarter frem til ambulansen kommer.
Behandling på sykehus omfatter overvåking, medisiner og utredning av hjertet.
Det er normalt at både pasient og pårørende har behov for å forstå mer av det som har skjedd, og har mange spørsmål og sterke reaksjoner etter hendelsen.
Etter en hjertestans er det vanlig at kroppen trenger tid på å komme seg igjen. Mange er trøtte og har redusert energinivå i en periode (fatigue), noen er ømme eller har smerter i brystkassen, som følge av hjerte-lunge-redning, mens andre opplever kortpustethet, søvnproblemer, svimmelhet eller generell svakhet.
Disse plagene er vanligvis forbigående og varierer fra person til person. Dersom symptomene vedvarer eller øker, er det viktig å ta kontakt med lege.
Kognitive reaksjoner
Mange som har vært gjennom en hjertestans opplever endringer i mental kapasitet de første ukene til månedene etter hendelsen. Ettersom hjernen har vært uten tilstrekkelig oksygentilførsel i en periode kan det føre til at hukommelse og konsentrasjon ikke er helt som før.
Vanlige utfordringer kan være å glemme avtaler, ha vansker med å holde oppmerksomheten over tid eller oppleve at tankene går saktere enn før. Dette kan være frustrerende, men er en kjent og vanlig reaksjon. For de fleste vil funksjonen gradvis bedres over tid.
Dersom slike utfordringer påvirker hverdagen din, bør du ta det opp med fastlegen.
Psykiske reaksjoner
Det er vanlig å reagere følelsesmessig etter en hjertestans. Mange kjenner på angst, uro eller frykt for at det skal skje igjen. Noen opplever nedstemthet, søvnproblemer eller gjenopplever hendelsen i form av mareritt eller påtrengende minner.
Dette er normale reaksjoner på en alvorlig og dramatisk opplevelse. Mange får det bedre med tiden, men dersom plagene vedvarer eller blir belastende kan det være fint med informasjon, støtte og mulighet til å snakke om det som har skjedd.
Pårørende
Å være pårørende til en som har hatt hjertestans kan være en stor belastning. Mange opplever sterk frykt, uro og behov for å være ekstra oppmerksom i tiden etter hendelsen. Det er ikke uvanlig å føle ansvar for å passe på, eller å være redd for å la den som har vært syk være alene.
Samtidig kan det være krevende å finne tilbake til en mer normal hverdag. Pårørende kan også oppleve søvnproblemer, stress og behov for støtte.
Det er viktig å være klar over at også pårørende kan ha behov for informasjon, oppfølging og samtaler. Å dele bekymringer med helsepersonell eller andre man stoler på kan være til hjelp.
Pårørende kan også ha behov for støtte i tiden etter en alvorlig hendelse.
Livet skal leves
Tiden etter en hjertestans kan oppleves som krevende, men mange opplever gradvis bedring. Med riktig oppfølging, støtte og tilrettelegging er det gode muligheter for å komme tilbake til en aktiv og meningsfull hverdag.
Det er viktig å komme i gang med aktivitet igjen, men i et tempo som er tilpasset deg. Start gjerne med korte, rolige turer og øk gradvis etter hvert som formen bedres. Unngå tunge løft de første ukene.
Det er viktig å lytte til kroppen. Dersom du opplever symptomer som brystsmerter, svimmelhet eller økende tungpust, bør du kontakte lege.
Gode levevaner kan bidra til å redusere risiko for nye hendelser og styrke helsen din. Dette inkluderer røykeslutt, et sunt og variert kosthold, regelmessig fysisk aktivitet og moderat alkoholinntak.
Det er også viktig å ta medisiner slik de er forskrevet og sørge for tilstrekkelig hvile og søvn.
Helsenorge.no
På sidene under finner mer informasjon og råd om livsstil.
Mange lurer på når de kan gå tilbake til vanlige aktiviteter, som å kjøre bil, komme tilbake i jobb og lignende.
Det er egne regler for bilkjøring som legen informerer deg om. Ofte må du avstå fra å kjøre bil en periode.
Tidspunkt for når du kan begynne å jobbe igjen avhenger av yrket ditt og helsesituasjonen. Vi anbefaler gradvis opptrapping.
Å gjenoppta seksuell aktivitet er som regel trygt når du tåler lett til moderat fysisk aktivitet, uten symptomer.
Etter du skrives ut fra sykehuset skal du vanligvis bli fulgt opp med kontroll hos fastlegen din, på sykehuset eller gjennom et rehabiliteringstilbud.
Oppfølgingen kan inkludere kontroller, medisinsk behandling og undersøkelser av hjertet.
Mange får tilbud om hjerterehabilitering eller hjerteskole, som kan bidra til trygg opptrapping av fysisk aktivitet, bedre funksjon og økt mestring i hverdagen. Hensikten er å støtte både fysisk, mental og emosjonell bedring.
Hjerteskolen er et rehabiliteringstilbud på Ahus Nordbyhagen med fokus på livsstil og fysisk aktivitet.
Hjelp til førstehjelpere
Å starte med hjerte-lunge-redning på en person med hjertestans kan være en tøff opplevelse. Du har gjort en viktig innsats som kan ha vært avgjørende for om personen overlevde. Det forventes ikke at du gjorde alt perfekt - det viktigste er at du forsøkte å hjelpe.
Å ringe 113 er også en viktig del av det å utføre førstehjelp. Dersom du opplevde at du ikke klarte å handle, er det viktig å vite at dette ikke er uvanlig. Selv helsepersonell kan oppleve at de blir handlingslammet når de havner i uforberedte førstehjelpssituasjoner. Det kan være ekstra belastende å være førstehjelper overfor venner, familie eller bekjente. Enten du forsøkte å hjelpe, ikke fikk det til eller andre tok over ansvaret, kan det være vanskelig å være vitne til at noen blir alvorlig syk.
Når ambulansen har dratt, kan det være vanlig å sitte igjen med mange tanker og spørsmål. På sidene under finner du mer informasjon og hjelp til deg som har vært førstehjelper.
Kontakt lege dersom du opplever nye eller forverrede symptomer som brystsmerter, økende tungpust, besvimelse eller nesten-besvimelse eller tydelig redusert funksjonsnivå. Det samme gjelder dersom du har vedvarende psykiske eller kognitive plager som påvirker hverdagen.
