HELSENORGE
Velg språk
Alderspsykiatri

Alderspsykiatri

Alderspsykiatri er spesialisthelsetjeneste for personer som får en psykisk sykdom etter fylte 65 år. Det kan være angst, depresjon, psykose, demens eller andre psykiatriske sykdommer. Utredning og behandling kan forgå både poliklinisk, ambulant og ved innleggelse i sengepost. 

Ventetider

Innledning

Henvisning og vurdering

Aktuelle pasientgrupper som bør behandles/utredes i alderspsykiatrien:

  • Pasienter med alvorlig psykiatrisk lidelse som debuterer etter fylte 65 år
  • Pasienter med demenssykdom og betydelige atferdsproblemer og/eller psykiatriske symptomer.
  • Pasienter med uavklart demenssykdom eller mistanke om kognitiv svikt. Dette gjelder også pasienter under 65 år.
  • Pasienter med en alvorlig psykiatrisk lidelse fra tidligere, men ingen etablert kontakt i voksenpsykiatrien, eller når samtidige sykdommer og/eller høy alder gjør alderspsykiatrien hensiktsmessig.
  • Pasienter med sammensatte og komplekse tilstander som involverer psykiatri, somatikk, kognisjon og multifarmasi.

Før

Utredning i poliklinikk

Når din henvisning har blitt rettighetsvurdert og rett til helsehjelp i spesialisthelsetjeneste er innvilget, vil du få innkalling til time. Noen ganger ønsker vi at du har med deg pårørende til undersøkelsen. Du vil få beskjed om dette på forhånd.  

Du blir tatt imot av en fagperson, som vil informere deg om hva som skal skje før undersøkelsen starter.

Husk å ta med: 
  • Briller og høreapparat dersom du bruker det 
  • Oversikt over hvilke medisiner du bruker

Behandleren snakker med deg om din situasjon, og bruker standardiserte skjemaer for å kartlegge dine symptomer og plager. Det kan være kartlegging av ditt humør, dine angstplager eller hukommelsesproblemer. Dersom det er nødvendig vil en lege undersøke deg kroppslig. 

Hvis du har med deg pårørende vil en behandler gjerne snakke med vedkommende. Pårørende blir også bedt om å besvare spørsmål om din situasjon. På slutten av utredningen vil du og dine pårørende ha en felles avsluttende samtale med behandler.

Ved behov kan du bli henvist til supplerende undersøkelser. Det kan være spinalprøve, MR-bilde av hodet og/eller blodprøver.

Ambulant utredning

Ambulant utredning betyr at fagpersoner fra spesialisthelsetjenesten besøker deg der du bor. Dette skjer i de tilfeller hvor du er så alvorlig psykisk syk eller fysisk svekket at du ikke kan komme til poliklinikken.

Under undersøkelsen vil vi ha en samtale med deg. I tillegg bruker vi standardiserte utrednings- og kartleggingsinstrumenter. Pårørende blir også bedt om å besvare spørsmål om din situasjon, og om du bor i bolig med personell ønsker vi å innhente opplysninger fra dem også.

Utredning på alderspsykiatrisk sengepost

Hvis helsemessige og/eller praktiske forhold tilsier at du trenger å legges inn på alderspsykiatrisk sengepost, vil utredningen foregå der. 

Når du kommer til sengeposten vil du bli tatt imot av en fagperson som viser deg rommet ditt og enheten du skal være på. Du vil få en samtale med sykepleier/miljøterapeut og lege. Pårørende eller personal fra den institusjonen du har vært på kan være tilstede under samtalen. Legen vil undersøke deg og bestille eventuelle nødvendige tilleggsundersøkelser.

Under oppholdet på sengeposten vil det bli tatt forskjellige tester. Pårørendemøte blir avtalt etter behov. Vi vil vurdere dine ressurser med tanke på egenomsorg og du får samtale med din behandler minst en gang i uken.

Før du reiser hjem vil det være et oppummeringsmøte, eventuelt sammen med andre aktuelle representanter fra sykehuset og din kommune. Det blir også etablert kontakt med kommunen for informasjon om hjemreise dersom du har behov for kommunale tjenester. Hvis du trenger nye medisiner blir dette ordnet før du reiser hjem.

Under

Slik foregår utredningen 

Uansett om utredningen foregår på poliklinikk, hjemme hos deg eller mens du er innlagt på en alderspsykiatrisk sengepost, består den av de samme hovedelementene:  

Samtale for å kartlegge symptomer og plager 

Behandleren du møter vil snakke med deg om din situasjon, og bruke standardiserte skjemaer for å kartlegge dine symptomer og plager. Det kan for eksempel være kartlegging av humør, angstplager eller hukommelsesproblemer.  

Fysisk undersøkelse 

Dersom det er nødvendig vil en lege undersøke deg fysisk, og henvise deg til eventuelle tilleggsundersøkelser, for eksempel spinalprøve, MR-bilde av hodet og/eller blodprøver. 

Samtale med pårørende og evt. behandlere/pleiepersonale  

Hvis du har med deg pårørende vil en behandler gjerne snakke med vedkommende. De blir bedt om å besvare spørsmål om din situasjon, og vi innhenter også opplysninger fra personalet der du bor. Pårørendemøte blir avtalt etter behov. 

Oppsummering/videre plan 

På slutten av utredningen vil du og dine pårørende ha en felles avsluttende samtale med behandler. Hvis du har vært innlagt ved alderspsykiatrisk sengepost under utredningen, vil det være et oppummeringsmøte før du reiser hjem, eventuelt sammen med andre fagpersoner fra sykehuset og din kommune. Hvis du trenger kommunale tjenester, vil sykehuset gi kommunen beskjed om at du skal skrives ut. 

Behandling

Behandlingen kan bestå av psykoterapi, behandling med medisiner og elektrokonvulsiv terapi (ECT), og psykososiale tiltak. Psykososiale tiltak skal hjelpe deg med praktisk hjelp og sosiale utfordringer i hverdagen.  Vi ønsker å tilrettelegge behandlingen i samarbeid med deg og dine pårørende.

Medisiner kan være aktuelt ved ulike psykiske symptomer. Legen vil være spesielt opptatt av om medisinen passer sammen med de andre medisinene du bruker og det vil være viktig at du gir beskjed om bivirkninger.

Les mer om Elektrokonvulsiv terapi

Elektrokonvulsiv terapi

Elektrokonvulsiv terapi (ECT) er en trygg, effektiv og godt etablert behandling ved alvorlige depresjoner. Ved ECT utløses et krampeanfall ved å gi en kontrollert mengde strøm gjennom elektroder plassert på hodet. Behandlingen skjer i narkose og med muskelavslappende midler.

Elektrokonvulsiv behandling brukes særlig når psykologisk behandling eller behandling med medikamenter ikke har vært tilstrekkelig, eller når behandling med medikamenter ikke er anbefalt (for eksempel på grunn av besværlige bivirkninger). Metoden kan også være aktuell ved mani og ved alvorlig depresjon med selvmordsfare og vrangforestilling.
ECT vurderes også ved andre alvorlige psykiske lidelser som mani og noen former for schizofreni. ECT kan være særlig nyttig ved alvorlig depresjon preget av næringsvegring, selvmordsfare og vrangforestillinger. Det samme gjelder ved depresjoner i høy alder når behandling med antidepressiver eller psykoterapi ikke har vært nok eller gir plagsomme bivirkninger.
Elektrokonvulsiv terapi består ofte av 6-12 behandlinger. Behandlingen er frivillig, og du må gi skriftlig samtykke til at den kan gjennomføres.

  1. Før

    ECT utføres i narkose. Før behandlingen går du gjennom en generell medisinsk undersøkelse. Hvis du har andre sykdommer som for eksempel hjerte-/lungesykdom, kan det være aktuelt å ta ekstra prøver og røntgenundersøkelser. Undersøkelsene kan gjøres poliklinisk, eller mens du er innlagt i sykehuset.

    Faste

    Før ECT må du faste. Du betyr at du skal ikke spise fast føde eller drikke melk i 6 timer før behandlingen. Du kan gjerne drikke klare væsker (vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te, kaffe uten melk/fløte) inntil 2 timer før. Unngå røyk, snus, tyggegummi og sukkertøy i 2 timer før behandlingen. Inntil 1 time før ECT kan du svelge medisiner med et glass vann (maks. 150 ml).

  2. Under

    Selve behandlingen varer i noen minutter imens du er i narkose. Du blir fulgt av helsepersonell før, under og etter behandlingen. De fleste ønsker å hvile et par timer etter ECT-behandling. Du får utfyllende informasjon om dette underveis.

  3. Etter

    Bivirkninger

    ECT kan gi hukommelsesvansker i tiden under og etter behandlingen. Det er forskjeller fra person til person i graden av bivirkninger av ECT. I noen tilfeller kan mer langvarige hukommelsesproblemer i form av tap av enkelte personlige minner oppstå. Disse problemene med hukommelse gjelder særlig minner fra ukene og månedene før ECT-behandling.

    Oppfølging

    Etter endt behandling planlegges vedlikeholdsbehandling og forebyggende tiltak for å hindre at du får tilbakefall av den psykiske lidelsen.Aktuelle tiltak her er samtaleterapi, medikamentell behandling, oppfølging avfastlege og annet helsepersonell i kommunen.

Gå til Elektrokonvulsiv terapi

Etter

Etter behandling i alderspsykiatrisk avdeling kan det tilrettelegges for ulike alternativer for oppfølgning. 

  • Dersom du har vært behandlet ved innleggelse i døgnavdeling kan det være aktuelt at du i en periode kommer til alderspsykiatrisk poliklinikk eller får oppfølging ambulant. 
  • Noen ganger kan denne oppfølgningen også bli gitt ved et distriktspsykiatrisk senter (DPS).

De fleste, både de som har vært behandlet ved innleggelse og de som har hatt et poliklinisk tilbud vil ha behov for tilbud i kommunehelsetjenesten som hjemmesykepleie, psykiatrisk sykepleier og hjemmehjelp. Fastlegen har da hovedansvaret for behandlingen din framover og vil samarbeide med aktuelle samarbeidspartnere.

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Bruk av mobiltelefon og annet elektronisk utstyr

​Vis hensyn. Unngå bruk av mobiltelefon og annet elektronisk utstyr som kan forstyrre andre.  

Dine rettigheter, valg og muligheter

​Som pasient har du mange rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven, som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgstjenester.

Les mer

Personvern

​​Som pasient har du rettigheter knyttet til personvern når det gjelder sykehusets lagring og bruk av helseopplysninger.

Les mer om personvern

Studenter i praksis på Ahus

​Ahus er en undervisningsinstitusjon der du kan møte studenter. Du kan reservere deg mot at studenter er til stede eller medvirker i behandlingen.

De ansatte som til enhver tid er på jobb ønsker å legge til rette for pasientene, men det vil ikke være mulig å reservere seg mot behandling fra lege, sykepleier eller annen helsearbeider bestemt av kjønn.

Taushetsplikt

Som helsepersonell er vi bundet av taushetsplikt. Det innebærer at vi ikke kan besvare alle spørsmål over telefonen selv til nærmeste pårørende. Du kan eventuelt ringe pasienten direkte.

Verdisaker og personlige eiendeler

Vi anbefaler deg om å ta med minst mulig verdisaker og personlige eiendeler. Du er selv ansvarlig for tingene dine, men sykehuset skal legge til rette for sikker oppbevaring av mindre verdisaker (lommebok, kontanter, smykker og nøkler), som er nødvendig for deg å ha med på sykehuset.

Noen avdelinger har låsbare skap hvor du kan oppbevare mindre verdisaker. Ved andre avdelinger kan du levere verdisaker ved innleggelse, disse vil oppbevares et trygt sted og utleveres ved utskrivning. Større ting og personlige eiendeler (mobil, bøker, klær) må du oppbevare på avdelingen eller levere til pårørende.

Dersom du savner en eiendel eller verdisak skal du ta kontakt med avdelingen du var innlagt på. Sykehuset tar som hovedregel kun ansvar for verdisaker som er innlevert.​

Ønsker du å dele innhold fra tiden på sykehuset?

Vis hensyn når du tar bilder, filmer eller gjør lydopptak når du er på sykehuset eller ved et av våre behandlingssteder. Husk at ansatte har det travelt og ikke nødvendigvis ønsker å være med på bilde, lyd eller film. Det kan være uheldig å forstyrre dem i arbeidet.

Det er ulovlig å spre bilder, lydopptak eller film av medpasienter og ansatte uten samtykke.

Vis varsomhet og respekt for personvernet - du står ansvarlig for dataen du eventuelt innhenter om andre.

Sist oppdatert 20.09.2020
Fant du det du lette etter?