ALS, muskelsvinnsykdom

Behandlingsprogram,

ALS er en sykdom som fører til muskelsvinn fordi nervecellene som sender signaler fra hjernen til musklene blir ødelagte. De første symptomene ved ALS merkes ofte som svekkelse i en arm, et bein eller utydelig tale. ALS er en sjelden og progressiv sykdom.

Les mer om ALS (Amyotrofisk Lateral Sklerose)
Informasjon fra helsenorge.no

ALS (Amyotrofisk Lateral Sklerose)

ALS er en sykdom som fører til muskelsvinn fordi nervecellene som sender signaler fra hjernen til musklene blir ødelagte. De første symptomene ved ALS merkes ofte som svekkelse i en arm, et bein eller utydelig tale. ALS er en sjelden sykdom.

​​​​​​​​​Ved ALS skjer en gradvis svekkelse og tap av nerveceller som har til oppgave å bringe signaler fra hjernen til musklene. Dette tapet av nerveceller rammer både hjernen, hjernestammen og ryggmargen. Musklene som mister sin nerveforsyning blir gradvis svakere og tynnere.​

De tre bokstavene ALS er en forkortelse for Amyotrofisk Lateral Sklerose.

  • Amyotrofisk betyr muskelsvinn. Ved ALS blir musklene mindre og svakere.
  • Lateral betyr «ved siden av». Dette ordet henspeiler på at sidestrengene i ryggmargen skades ved denne sykdommen. I ryggmargens sidestrenger ligger nervefibre som bringer nerveimpulser til musklene.
  • Sklerose betyr arrvev. Ved ALS blir nerveceller borte, og det dannes i stedet arrvev.

Symptomer ved ALS

​De fleste merker de første symptomer i form av svekkelse i en arm, et bein eller som utydelig tale. Det første tegnet på at noe er galt kan være en tendens til å snuble, fordi beinet svikter.

ALS er en sykdom hvor symptomene gradvis forverres. En del pasienter vil etter hvert ha vanskeligheter med å gå fordi beina blir svake, og det kan også bli vanskelig å bruke armene. Lammelser i svelget fører til vansker med å svelge mat og drikke. Det kan også bli vanskelig å svelge spytt, noe som kan føre til sikling.

Mange som har ALS merker at musklene blir stivere. De fleste legger også merke til såkalte fasciculasjoner. Fasciculasjoner er et medisinsk uttrykk for leamus. Det som skjer er at enkelte muskelfibre trekker seg sammen, slik at det kan sees et bølgende muskelspill under huden. Dette er et normalt fenomen, men hos pasienter med ALS opptrer det mye sterkere i muskler som er blitt tynne og svake. Fasciculasjoner skyldes at muskelfibre, som er i ferd med å miste sin nerveforsyning, trekker seg sammen på en ukoordinert og unormal måte. Leamus i muskler som ikke er svake og tynne er ikke tegn på sykdom.

Evnen til å tenke, huske, føle og forstå blir ikke svekket hos de fleste med ALS. En spesiell demensform – frontotemporal demens – er i sjeldne tilfeller kombinert med ALS. I disse tilfellene er det ofte demenssymptomene som kommer først i sykdomsforløpet.

Sansene – syn, hørsel, lukt, smak eller evnen til å føle berøring – blir ikke svekket.​

ALS rammer ikke alle muskler

Det er kun såkalt tverrstripet muskulatur som blir rammet. Muskulaturen i tarm og urinveier blir ikke ødelagt av sykdommen. Det betyr at fordøyelse og urinveier fortsetter å fungere selv om kroppen svekkes.

​Hjertet har tverrstripet muskulatur, men rammes likevel ikke av sykdommen. Lukkemusklene rundt endetarm og urinrørsåpning svekkes ikke. Seksualfunksjon er intakt og du beholder kontrollen over urin og avføring.

​To typer ALS

Fagfolk snakker ofte om «bulbær ALS» og «spinal ALS», eller ALS med «bulbær start» og ALS med «spinal start».

  • «Bulbær ALS» rammer​ særlig muskler i svelget, tungen og ganen. Dette merkes ved at d​et blir vanskelig å snakke, tygge mat og svelge.
  • «Spinal ALS», eller «ALS med spinal start», rammer først og fremst muskler i armer, skuldre, ben, rygg, brystkasse og mage.

De to typene ALS er ikke to forskjellige sykdommer, men to ulike varianter av samme sykdom. De som først får symptomer i form av talevansker vil oftest få svekkelse av muskler i armer og bein senere i sykdomsforløpet. Det er også vanlig at de som først merker symptomer i armer eller bein etter hvert får svekkelse i tunge og svelg.

Les mer om ALS (Amyotrofisk Lateral Sklerose) (helsenorge.no)

Innledning

ALS-pasienter tilbys tverrfaglig vurdering og omsorg så tidlig som mulig etter at diagnoesen er fastslått.  Sammensetningen av det tverrfaglige teamet, og tilbudet som gis, kan variere mellom helseforetak. Teamet er som oftest representert av sykepleier, nevrolog, lungelege, sosionom, fysioterapaut, ergoterpaut og logoped.  Av og til kan det oppstå behov for å trekke inn andre faggrupper, for eksempel klinisk ernæringsfysiolog.  En hovedtanke er at det skal være lett for deg eller dine pårørende å komme i kontakt med teamet, og at medlemmene i teamet kan formidle behov til de andre dersom det er nødvendig.

Henvisning og vurdering

Pasienter henvises til nevrologisk vurdering på grunn av diverse plager som tale, svelge og eventuelt pustevansker, svekkelse eller bevegelsesvansker i en eller begge arm eller bein. De henvises meget sjelden direkte med spørsmål om ALS. Uansett om det foreligger grunnlag for å mistenke sykdommen skal den prioriteres til relativt rask innleggelse og utredning. 

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

1. Utredning

Rutineundersøkelser



Les mer om  Blodprøve

Blodprøve

En blodprøve er en undersøkelse av blodet for å kartlegge normale og sykelige forhold i kroppen. Blodprøven kan også brukes til å påvise legemidler eller giftstoffer.

Å ta blodprøve, er å tappe en liten mengde blod for å undersøke om det er forandringer i blodets innhold. Ved enkelte sykdommer kan blodet vise forandringer. Dette gjelder antall blodceller, utseende og konsentrasjonen av ulike biokjemiske stoffer. Ved å analysere blodet kan vi få et godt bilde av hva som skjer i kroppen.

1. Før

 

Forberedelser hjemme

Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger retningslinjer fra den som har bestilt (rekvirert) blodprøven. Spørsmål om faste eller diett rettes til henvisende lege.

Barn kan gjerne synes at det å ta blodprøve er vondt og skummelt. For at det ikke skal gjøre vondt, kan dere legge på et lokalbedøvende plaster eller krem. Dette gir en midlertidig følelsesløshet eller nummenhet der kremen/plasteret ble påført. Bedøvelsesplasteret eller kremen kjøpes på apotek. Den trenger ca. 1 time for å virke godt. Derfor må den legges på i god tid før blodprøven tas.

Forberedelse på sykehuset

Avdelingens prøvetakingsenhet mottar pasienter fra sykehusets poliklinikker og sengeposter til prøvetaking i åpningstidene.  Prøvetaking av pasienter utenom sykehuset foregår fortrinnsvis hos fastlegen, men tas imot dersom prøvetakingen byr på spesielle problemer.
Du må medbringe legitimasjon og rekvisisjon fra lege hvis denne ikke er sendt laboratoriet tidligere. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking ved våre prøvetakingspoliklinikker, og det kreves heller ingen egenandel.
Laboratoriets ansatte kan ikke ta flere prøver enn det legen din har bestilt.

2. Under

Gjennomføring

Den som skal ta prøven, spør om navn og 11-sifret fødselsnummer for å sikre riktig identitet ved merking av prøvene. Prøvetaker har god trening i å ta blodprøver og skal sørge for at prøvene tas på en skånsom, effektiv og korrekt måte.

Når en blodprøve tas fra en vene, stikkes en venekanyle, en tynn silikonbelagt nål, inn i en blodåre som ligger rett under huden; ofte på innsiden av albuen. For at blodåren skal være lett å treffe, strammes et bånd rundt overarmen. Blodåren blir da stående litt utspent og er lettere å se. Venene på forsiden av albuen egner seg godt til blodprøve; de er passe store og ligger nær hudoverflaten. Vener på håndryggen og ved anklene kan også benyttes. Men hos pasienter med dårlig sirkulasjon og hos diabetspasienter bør man unngå å ta blodprøve på disse stedene.

Blod tappes i vakuumrør som fyller seg med den mengden blod som er nødvendig. Korkene på rørene har forskjellige farger. Hver farge viser hvilket stoff røret er tilsatt for å forhindre at blodet størkner. Vanligvis tapper vi 1 - 5 rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.

Vanligvis er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan gi litt ubehag når venekaylen sklir gjennom huden, men ubehaget går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

Lokalbedøvende krem kan brukes til barn eller andre som er svært engstelige. Denne bør i så fall legges på huden minst 1 time før prøvetakingen. (Fungerer ikke ved finger- eller hæl-stikk).

Selve blodprøvetakingen tar vanligvis noen få minutter. Den utføres som regel med personen i sittende stilling. Hvis det er mulig, bør du ha sittet i ro minst 15 minutter på forhånd.

Etter at blodprøven er tatt, må man trykke litt på stikkstedet med en bomullsdott slik at det ikke blir blødninger. 
Når blodprøven tas fra en arterie, som oftest på håndleddet, er det viktig å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.
Hvis du bruker blodtynnende legemidler bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

3. Etter

Resultat av undersøkelsen 

Svar på blodprøvene blir rapportert til rekvirerende lege eller avdeling.
Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene.  Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre besvares etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger.  For prøver som sendes til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.

Dersom du er innlagt på sykehuset eller går poliklinisk til lege på sykehuset, vil mange prøvesvar være tilgjengelig elektronisk like etter analyseringen.

Dersom prøvesvaret sendes i post til lege, kan det ta noen dager før du får svar. 

Det er legen som informerer om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre vanligvis ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

Oppmøte

Blodprøvetaking foregår i prøvemottaket i Glassgata eller ved laboratoriet på Ski sykehus.

Besøksadresse
Hovedbygg Nordbyhagen
Ski sykehus
Blodprøve

Les mer om  Spinalpunksjon

Spinalpunksjon

Hjernen og ryggmargen omgis av en væske som kalles spinalvæske. Noen sykdommer kan gi forandringer i denne væsken. Ved en spinalpunksjon tas det en prøve av væsken for å undersøke dette.

Vi har ca. 150 mililiter spinalvæske, men den skiftes ut fort. Det produseres normalt ca. en halv liter spinalvæske daglig. Det tas kun ut noen få milliliter ved tapping.

1. Før

Undersøkelsen krever ingen forberedelse fra din side. Bruker du blodfortynnende medisiner må du alltid kontakte legen din og gi beskjed om det på forhånd. Noen medisiner kan du fortsette med uendret, andre må du slutte med. Presis informasjon om dette finner du i innkallingsbrevet ditt.

Du kan spise frokost dersom du ikke har fått beskjed om noe annet.

2. Under

Selve punksjonen og tappingen tar omtrent 20-30 minutter. Du blir bedt om å ligge på siden med ryggen mot legen, i forsterstilling. Av og til kan det være en fordel å foreta punksjonen sittende med bøyd rygg. Begge stillinger gjør at åpningen mellom ryggtaggene blir større slik at punksjonen blir enklere å gjennomføre.

Punksjonen gjøres med steril teknikk. Det brukes sterile hansker og huden desinfiseres (vaskes) i et vel håndflatestort område rundt punksjonsstedet. Punksjonen gjøres nederst i korsryggen.

Du vil merke et stikk i huden. Selve ryggmargen ender flere nivå over innstikksstedet, og det er ingen fare for at nålen kommer borti den. En sjelden gang kan noen nerver mot beina irriteres. Du vil da merke smerter i beina. Dette er ikke farlig, men gi beskjed hvis du merker det slik at nålens stilling kan korrigeres. Når nålen er på plass drypper væsken passivt ut og samles opp i noen rør for analyse. Etter at væsken er oppsamlet tas nålen ut og en liten bandasje legges over innstikksstedet.

3. Etter

Du kan gjerne ligge en time og hvile deg etter undersøkelsen, men det er ikke vist at sengeleie etter undersøkelsen forebygger hodepine. Du bør unngå kraftige anstrengelser som tunge løft, tungt kroppsarbeid og trening det første døgnet. Vi anbefaler at du er sykemeldt undersøkelsesdagen. Det kan ta en måned eller mer før alle resultatene fra undersøkelsen foreligger. Resultatet blir sendt til henvisende lege og du blir fult opp der. Hvis nødvendig følges du opp ved Nevrologisk avdeling.

Ettervirkninger

En ettervirkning som kan forekomme er hodepine etter punksjonen. Den kommer vanligvis innen 1 døgn, og er lokalisert til panne eller bakhode. Den gir seg nesten helt når du ligger og kommer raskt igjen når du står opp. Hodepinen skyldes en liten lekkasje rundt punksjonsstedet. Dette fører til lavere trykk rundt hjernen og strekk på smertestrukturer. Ofte gir hodepinen seg i løpet av 24 timer, og det er i den tiden vanlig å prøve smertestillende tabletter. Reseptfrie koffeininnholdige smertestillende anbefales. Vedvarer smertene lengre enn 3 dager kan du kontakte avdelingen/legen hvor undersøkelsen ble foretatt. Legen vil vurdere om hodepinen skal behandles ved å sette litt av ditt eget blod rundt innstikksstedet (blood patch). Dette vil lodde igjen lekkasjeåpningen, og smertene gi seg. 

Blødning eller infeksjon er svært sjelden etter spinalpunksjon. Kontakt lege ved feber etter prosedyren. 
Noen kan også kjenne smerter og stivhet i ryggen etter undersøkelsen. Dette kan også vare i noen dager.

Nevroklinikken
Telefon
67 96 35 30
mandag - fredag 08.00-16.00
Spinalpunksjon


Les mer om  MR-undersøkelse

MR-undersøkelse

Under en MR-undersøkelse ligger den som undersøkes i et meget sterkt magnetfelt samtidig som det sendes radiofrekvente bølger gjennom kroppen. Signalene mottas av MR-maskinen. Informasjonen av disse signalene brukes til å fremstille digitale bilder.

MR-undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystemet. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelettet, hjertet, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inklusive tarmsystemet.

1. Før

På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du har:

  • Pacemaker
  • Innoperert høreapparat
  • Klips på blodkar i hodet
  • Metallsplint i øyet
  • Er gravid
  • Annet innoperert metall og elektronikk

Klokker, bank- og kredittkort kan ødelegges av magnetfeltet, og må derfor ikke være med inn i undersøkelsesrommet. Metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker kan trekkes inn mot apparatet i stor fart, og må fjernes før undersøkelsen starter. Høreapparat kan påvirkes av magnetfeltet og må fjernes før undersøkelsen. Tannproteser kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut ved undersøkelse av hode/halsområdet.

Ved hodeundersøkelse må øyenskygge unngås, da denne kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.

Skal du undersøke magen må du vanligvis faste noen timer på forhånd. Dette får du beskjed om i innkallingsbrevet. Ellers kan du spise og drikke som du pleier. Dersom du bruker medisiner skal du ta dem på vanlig måte.

Om du ammer bes du ta kontakt med MR-seksjonen.

2. Under

 Under undersøkelsen ligger du på et bord som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Avhengig av hvilket område på kroppen som skal undersøkes ligger du med hodet eller bena først.

Mens fotograferingen pågår hører du en bankelyd i maskinen. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du vil få utdelt ørepropper eller hørselsvern som demper bankelyden, eller du kan høre på musikk.

Føler du behov for å ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår.

Skal du undersøke bekkenorganene, kan det også være nødvendig å sette en sprøyte med et stoff som får tarmen til å slutte å bevege seg en liten stund. Tarmbevegelser kan ellers gi forstyrrelser i bildene.

Undersøkelsestiden varierer fra 20 minutter til 1 time, avhengig av hvilket område som skal undersøkes og hvor mange bilder som skal tas.

Gjør det vondt?

Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Dersom du har vondt for å ligge, kan du be din egen lege om ekstra smertestillende eller avslappende før du skal til undersøkelsen.

Ved en del undersøkelser er det nødvendig å gi kontrastvæske i en blodåre i armen for at organer eller blodårer skal komme godt fram på bildene. Foruten et stikk i armen, gir dette vanligvis ikke noe ubehag.

 

3. Etter

Pasienter som er innlagt på sykehuset kommer tilbake til avdelingen, mens øvrige kan reise hjem. Pasienter som har fått beroligende medikamenter bør ikke kjøre bil selv.

MR-bildene blir beskrevet av en radiolog og svaret sendes henvisende lege.

Vær oppmerksom

MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel

For pasienter med sterkt redusert nyrefunksjon kan det forekomme alvorlige bivirkninger etter bruk av MR kontrastmidler. Det tas særlige forsiktighetshensyn for denne pasientgruppen. Det kan gis MR kontrastmidler der det er nødvendig å påvise sykdomstilstander, etter nøye medisinsk vurdering.

For alle pasienter som har kjent nedsatt nyrefunksjon skal det gjennomføres nyrefunksjonsprøver før de henvises til MR-undersøkelse.


 

MR-undersøkelse


Les mer om  EMG (elektromyografi)

EMG (elektromyografi)

EMG er en registrering av den elektriske aktiviteten i musklene. Hensikten med undersøkelsen er å avdekke eventuell sykdom i muskler eller sykdom i nerver som forsyner muskelvev. Undersøkelsen utføres av lege.

1. Før

Undersøkelsen krever ingen forberedelser.

2. Under

Den elektriske aktiviteten i musklene undersøkes ved å stikke en tynn nåleelektrode i muskelen. Det gis ingen strømstøt, siden nålen bare skal oppfange den elektriske aktiviteten som muskelen selv danner. Den elektriske aktiviteten framstilles på en skjerm og i en høyttaler, slik at legen både kan se og høre den. Enkelte kan oppleve nålestikk som litt smertefullt, men generelt blir undersøkelsen tolerert godt. Undersøkelsen er helt ufarlig.

3. Etter

Det er ingen etterbehandling etter undersøkelsen.




Det gjøres en individuell vurdering om det er nødvendig med flere undersøkelser for å stille diagnosen. Det kan være aktuelt med:

  • Radiologi: Mammografi, PET
  • Urinprøver
  • Arv/Gentester
  • Biopsi: muskel, nerve, beinmarg, lymfeknute

Hvor lang tid tar normalt utredningsfasen?

Det kan  være behov for re-innleggelse og gjentagelse av utredningen (3 til 6 måneder) dersom man ikke har helt sikre funn. Diagnosen bør revurderes fortløpende ved atypiske symptomer og/eller manglende progresjon.

Du finner mer pasientinformasjon hos Nel Nevrologi

2. Behandling

Dessverre finnes det ingen behandling i dag som kan helbrede sykdommen. Det beste man kan oppnå er å dempe symptomene og forsinke sykdomsutviklingen. Derfor skal optimal symptomatisk/palliativ behandling stå i fokus.

Eneste registrerte preparatet for behandling av ALS er Riluzole (Rilutek). Det fås på blå resept for ett år av gangen etter godkjenning fra NAV.

Medikamentet bremser sykdommens utvikling og forlenger overlevingstiden med 3 til 5 måneder. Tverrfaglig omsorg tilbys alle ALS pasienter tidligst mulig. Det er viktig at det tverrfaglige teamet holder regelmessig kontakt med både pasienten og pårørende.

3. Oppfølging

Det første året etter at diagnosen er fastslått, er det anbefalt at du innkalles relativt hyppig til kontroll, i hvert fall hver 3. måned. Man ønsker å følge med utviklingen av sykdommen, sørge for eventuell videre utredning og å følge opp dine eller dine pårørendes behov for informasjon og støtte.

På kontrollene vil du få fortløpende tverrfaglig vurdering med tanke på behovet for symptomlindrende tiltak. Deretter kan du innkalles til kontroll med lengre intervaller for eksempel hver 3.-6. måned. Dette vurderes individuelt basert på dine behov.

Oversikt over rutiner ved kontroller

  • Legeundersøkelse; dokumenterer progresjon og eventuelt nye symptomer
  • Eventuelt nye/gjentagelse av nevrofysiologiske undersøkelser: særlig i de første 3-6 måneder
  • Vurdering av behov for symptomatisk og lindrende behandling
  • Respirasjonsvurdering/ vurdering av lungefunksjon inkludert spirometri og hoste-pef
  • Ernæringsstatus: Klinisk ernæringsfysiolog
  • Kommunikasjonsstatus og status svelgefunksjon: logoped
  • Motorisk funksjon: Ergoterapi og fysioterapi
  • Sosionom (etter behov)
  • Psykisk tilstand: psykolog

Generelt om de forskjellige tverrfaglig teamet

Sykepleier: I ALS teamet er det en sykepleier som du møter etter at diagnosen er stilt. ALS-sykepleieren er en kontaktperson og et bindeledd mellom deg og de andre fagpersonene. ALS-sykepleieren er i regelmessig telefonkontakt med deg, pårørende (hvis ønskelig) og hjelpeapparatet i hjemkommunen for å sikre at du får den oppfølgingen du trenger.

Lege: Det tilstrebes at du følges opp av den samme legen ved alle konsultasjoner, som regel den overlegen som hadde ansvaret for deg under første innleggelse i avdelingen. Legen vil informere om sykdommen og formidle medisinsk kunnskap. Legen følger opp de medisinske forholdene og kan fange opp plager som kan behandles med medikamenter eller andre hjelpemidler.
 
Fysioterapeut:  Formålet med fysioterapi er å bevare fysisk funksjon best mulig. Det er viktig at friske muskelgrupper blir holdt ved like, og muskler og ledd beveges/tøyes for å tilrettelegge for mest mulig effektiv og funksjonell kroppsbruk. Vi kan gi øvelser, veiledning samt tilpasse hjelpemidler som fremmer/avhjelper pustefunksjon dersom dette blir et problem for deg. Fysioterapeuten vil gjøre en funksjonsvurdering og følge deg opp mens du er innlagt i avdelingen. Vi vurderer/er behjelpelig i forhold til ortopediske hjelpemidler som ortoser ol. Det etableres også kontakt med fysioterapeut på hjemstedet slik at du kan følges opp der.
 
Ergoterapeut: Ergoterapeuten jobber for at du skal kunne være mest mulig selvhjulpen i de daglige aktiviteter hjemme og på arbeidsplassen. Behandlingen kan dreie seg om vedlikeholdstrening, utprøving og tilpassing av hjelpemidler eller det kan være å lære nye teknikker for å mestre dagligdagse gjøremål. Ergoterapeuten kan gi behandling når du er inneliggende og kan knytte kontakt til kommunal ergoterapeut på hjemstedet.

Logoped: Logoped kan gi deg hjelp om du har vansker med å kommunisere, for eksampel ved tale/stemmetrening og teknikker som gjør det lettere for deg å prate. Vi kan bistå deg med utprøving og søknad om du trenger kommunikasjonshjelpemiddel til tale og/eller skriving. Logoped kan også kartlegge svelgfunksjon og gi veiledning. Ved behov kan vi henvise til logoped på ditt hjemsted for oppfølging.

Sosionom: Sosionomen kan gjennom samtale, råd og veiledning bistå deg med å kartlegge den sosiale og økonomiske situasjonen og eventuelt hjelpebehov i dagliglivet. Vedkommende kan gi informasjon om ytelser og støtteordninger fra trygdekontor, sosialkontor, omsorgstjeneste og andre offentlige og private instanser, og formidle kontakt med disse. Sosionomen kan også hjelpe til med å skrive søknader, brev og lignende.

Ernæringsfysiolog:  Ernæringsfysiologen kan være aktuell for de som får problemer med å få i seg nok mat og drikke. Vedkommende vurderer hvordan kostholdet er og kan gi praktiske råd for å sikre fullverdig ernæring.

Nyttige nettsider

 

Foreningen for muskelsyke 

ALS - Norsk støttegruppe

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Eksterne kurs

Kontakt

Praktisk informasjon

Personlige eiendeler

​Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander som medbringes. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg.

Taushetsplikt

Som helsepersonell er vi bundet av taushetsplikt. Det innebærer at vi ikke kan besvare alle spørsmål over telefonen selv til nærmeste pårørende. Du kan eventuelt ringe pasienten direkte.

Ønsker du å dele bilder fra tiden på sykehuset?

Ta hensyn når du tar bilder. Husk at ansatte har det travelt.
Det kan være uheldig å forstyrre dem i arbeidet.

Det er ulovlig å spre bilder av medpasienter og ansatte uten samtykke.

Vis varsomhet og respekt for personvernet.