Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Atferdsvansker hos barn og unge

Atferdsvansker eller atferdsforstyrrelser hos barn og ungdom kjennetegnes av ulike former for regelbrytende eller utagerende atferd. Atferden gjentas over tid og er tydelig utenfor det som vurderes som sosialt akseptabelt. Begrepet antisosial atferd brukes dersom denne atferden er svært alvorlig.

Atferdsvansker kan ses sammen med ulike følelsesmessige vansker, og kan f.eks. oppstå dersom barnet over tid utsettes for urealistiske krav og forventninger eller negative tilbakemeldinger. Det er dermed ofte nært knyttet til lav selvfølelse. Hos yngre barn brukes ofte begrepet «trasslidelse», mens begrepet «atferdsvansker» eller «atferdsforstyrrelser» ofte brukes hos større barn og ungdommer.

Henvisning og vurdering

Henvisningen vurderes av en psykologspesialist eller barnepsykiater på en barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) innen 10 virkedager fra den er mottatt.  Ved mistanke om atferdsforstyrrelser er det inntil 12 uker ventetid for utredning og behandling, avhengig av hvor alvorlige symptomene er.

De som kan henvise til BUP er lege, psykolog eller barnevernsleder.

Kartlegging i forbindelse med henvisning (hdir.no)

Henvisning sendes fra lege eller barnevernsleder. Henviser må benytte henvinsingsskjemaet, se lenke under.

Henvisningen sendes til:

Akershus universitetssykehus
ABUP, v/ relevant BUP poliklinikk
Postboks 1000
1478 Lørenskog

Henvisningsskjema (PDF)

Veiledning til henvisning (PDF)

Aktuelle områder som skal dekkes i alle henvisninger (listen er ikke uttømmende):   

  • lege-undersøkelse/vurdering
  • beskrivelse av barnehage-/skole-/jobbfungering
  • beskrivelse av hjemmesituasjonen
  • vedlegg fødselsepikrise/helsestasjonsopplysninger for pasienter under fire år
  • konklusjon på kommunal tverrfaglig vurdering/drøfting
  • beskrivelse av aktuelle kommunale hjelpetiltak, om dette eventuelt bør igangsettes, er IP aktuelt, oppgi navn på eventuell koordinator
  • vedlegg fra alle instanser som har vurdert eller behandlet pasienten
  • annet aktuelt i forhold til den enkelte pasient og familie


NB: For at vi kan vurdere henvisningen må vi få samtykke fra foresatte. Ungdom over 16 år må selv samtykke. Se henvisningsskjemaet.

 

Utredning

Et forløp i BUP starter vanligvis med en utredning som tar 6-12 uker. Utredningen består av ulike kartlegginger av barnet/ungdommen sammen med foreldre eller foresatte. Kartlegging består som regel av samtaler, intervju, observasjon eller spørreskjema, der BUP innhenter informasjon om tidlig utvikling, oppvekst og familieliv, i tillegg til beskrivelser av hvordan barnet eller ungdommen har det i barnehage eller skole.

Noen ganger gjør vi ulike tester for å finne ut om barnet har problemer med for eksempel læring, konsentrasjon, motorikk, språk eller hukommelse. Dette vurderes i hvert enkelt tilfelle, og dere får presentert en plan for hvordan det blir gjennomført.

Mange barn med atferdsforstyrrelser har også lærevansker, ADHD, autisme eller andre utviklingsforstyrrelser, og/eller de har hatt traumatiske opplevelser. Eksempler på slike opplevelser kan være å ha opplevd eller vært vitne til vold, ha opplevd en ulykke eller mistet en nær person brått og uventet. En utredning må derfor være bred.

Behandleren på BUP vil sammen med familien forsøke å finne ut mer om den problematiske atferden. Det er viktig å avklare hva som skjer (selve problematferden), hva som leder til atferden (mulige triggere), hvilke konsekvenser den har (både positive og negative), og hva som gjør at den problematiske atferden fortsetter. 

Noen ganger vil det være en glidende overgang mellom utredning og behandling. For eksempel vil behandleren ofte være opptatt av å kartlegge positive sider og styrker hos barnet eller ungdommen og familien eller nettverket. Dette er både en del av utredning og en viktig del av behandlingsplanleggingen.

Behandling

Behandlingen planlegges i samråd med familien. Samarbeid med og veiledning til familien, barnehagen eller skolen, og nettverksarbeid med andre viktige personer i barnets eller ungdommens liv er ofte sentralt. Hvor ofte og lenge veiledningen pågår varierer, avhengig av alvorlighetsgraden. Noen ganger får foreldrene tilbud om å delta på veiledningskurs i grupper, mens det andre ganger er mer hensiktsmessig å gi individuell veiledning. 

Andre aktuelle behandlingstilbud kan være grupper med flere barn, hvor man jobber med sosial trening, følelsesmessig regulering og samtaleterapi, 

Målet med tiltakene vil ofte være å øke mestring, gjenopprette en positiv relasjon mellom de voksne og barnet, redusere problematferd, og styrke barnets selvfølelse og forståelse for sosiale situasjoner.

Oppfølging

Etter avslutning hos BUP vil familien ofte få videre oppfølging fra kommunale tjenester som barnehage eller skole, helsestasjon, fastlege, PPT, kommunepsykolog, barne- og familietjeneste, barnevern eller andre. Der det er sammensatte vansker vil det ofte etableres en ansvarsgruppe.

Vær oppmerksom

Dersom dere opplever at barnet eller ungdommen brått endrer seg etter behandlingen, bør dere være ekstra oppmerksomme. Hvis det skjer, bør dere drøfte situasjonen med for eksempel lærer, helsesøster, fastlegen eller andre som kjenner dere, slik at dere sammen kan vurdere om det bør sendes ny henvisning til BUP.
Sist faglig oppdatert 03.03.2023

Kontakt

Barn og unges psykiske helsevern (ABUP)

Kontakt Barn og unges psykiske helsevern (ABUP)

Oppmøtested

Du vil motta informasjon om oppmøtested i brevet med timehenvisning fra oss.

Transport

Pasientreiser er reiser til og fra offentlig godkjent behandling. Er det helsemessige årsaker til at du trenger tilrettelagt transport, må det bestilles av din behandler.

Hvis det ikke finnes rutegående transport på strekningen du skal reise, kan du ta kontakt med ditt lokale pasientreisekontor på telefon 915 05 515.

Pasientreiser dekker ikke transport for blodgivning.

Det er per dags dato ikke en avtaleleverandør for pasienttransport i kommunene Sør-Odal, Nord-Odal, Kongsvinger, Grue og Eidskog.

Hva betyr dette for deg som er pasient?

Dette betyr at pasienter som kan, selv må sørge for transport til og fra behandling ved å reise kollektivt eller bruke egen bil, for så å kreve refusjon ved å sende inn reiseregningsskjema. 

Dersom du ikke kan bruke kollektivtransport, kjøre selv eller bli kjørt av pårørende, dekker Pasientreiser utgifter til drosje. Du må fylle ut reiseregningsskjema for å få utlegget refundert.

Du finner mer informasjon fra Pasientreiser om situasjonen og muligheter for transport, og kontaktinformasjon til Pasientreiser på siden under. 

Informasjon for pasienter ved reiser fra Glåmdalsregionen (oslo-universitetssykehus.no)

pasientreiser.no

Praktisk informasjon

Vi på sykehuset ønsker å bidra til at barn og unge i din familie blir godt ivaretatt. Barn påvirkes når noen i familien er syke. De trenger at voksne er åpne og ærlige om det som skjer. Du finner mer informasjon og andre ressurser på siden under.

Barn og unge i familien?

​Vis hensyn. Unngå bruk av mobiltelefon og annet elektronisk utstyr som kan forstyrre andre.  

Som pasient har du mange rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven, som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgstjenester.

Dine rettigheter, valg og muligheter - samleside

Vis hensyn til andre pasienter og ansattes arbeid hvis du ønsker å ta bilder, filmer eller gjør lydopptak når du er ved et av våre behandlingsteder. Det er ikke lov å offentliggjøre bilder av medpasienter og ansatte uten at de beviselig har gitt tillatelse til det. 

Unngå å forstyrre ansatte i deres krevende og viktige arbeid. Respekter ansatte som ikke ønsker å bli tatt bilde av.

Det er ikke ulovlig å gjøre opptak til privat bruk av samtaler du selv deltar i. Ønsker du å ta opp timen din er det ønskelig at du gir behandleren beskjed om det.

Les mer på temasiden foto, film- og lydopptak på Ahus

Sykehuset tilbyr gratis trådløst gjestenett. Bruk HSO Gjest.

Av hensyn til alle de som får overfølsomhetsreaksjoner av sterke dufter ber vi besøkende og pasienter unngå å bruke parfyme ved våre sykehus og behandlingssteder.​

​​Som pasient har du rettigheter knyttet til personvern når det gjelder sykehusets lagring og bruk av helseopplysninger.

Les mer om personvern

Sykehusprestene kan tilkalles gjennom de ansatte på avdelingen. For mange mennesker er religiøs tro og praksis en trygghetsfaktor og kilde til livskraft. På Akershus universitetssykehus respekteres alle religioner og livssyn.

Preste- og samtaletjenesten gir tilbud om samtale, veiledning og samtalegrupper. Sykehusprestene bistår også med undervisning, ritualer og omsorg ved livets slutt. De formidler også kontakt med representanter fra ulike tros- og livssynssamfunn.

Preste- og samtaletjenesten på Ahus

​Ahus er en undervisningsinstitusjon der du kan møte studenter. Du kan reservere deg mot at studenter er til stede eller medvirker i behandlingen.

Hos oss kan kan du treffe en Sykehusklovn!

Verdens beste reseptfrie medisin er et besøk av en sykehusklovn!
Sykehusklovnene er en gruppe profesjonelle scenekunstnere som har spesialisert seg i arbeid med barn på sykehus. Gjennom improvisasjon, lydhørhet og sin helt spesielle klovnekommunikasjon besøker de pasienter, pårørende og helsepersonell. Sammen skaper klovn og barn unike øyeblikk hvor sykehusets rutiner må vike plass for noe annet.

Sykehusklovnene kan tenne livsgnist, øke selvtillit og hente frem barnets friske krefter. Effekten av latter, lek og undring kan mobilisere uante krefter i små og store kropper. Og et klovnemøte kan være en etterlengtet pustepause til foresatte når de ser sine barn og unge fryde seg.

Sykehusklovnene kan ikke forandre situasjonen, men de kan gjøre noe med opplevelsen. Og slik kan et sykehusopphold også bli preget av latter, smil og positive minner. Sykehusklovner kan brukes som magisk medisin og kanskje kan det vonde trylles bort for en liten stund.

Les mer om Sykehusklovnene (sykehusklovnene.no)

Som helsepersonell er vi bundet av taushetsplikt. Det innebærer at vi ikke kan besvare alle spørsmål over telefonen selv til nærmeste pårørende. Du kan eventuelt ringe pasienten direkte.

Du skal få informasjon om din helse, sykdom og behandling på et språk du forstår. Har du vanskelig for å forstå og snakke norsk, har du rett til tolk på det språket du ønsker. Tolk er gratis for deg som pasient i helsetjenesten. 

Ved behov kan avdelingen bestille en kvalifisert tolk, ta kontakt med sykepleier på avdelingen for å melde behovet. Andre familiemedlemmer og barn kan ikke benyttes som tolk. 

Tolk i helsetjenesten – rett til informasjon på ditt språk (helsenorge.no)

Vi anbefaler deg om å ta med minst mulig verdisaker og personlige eiendeler. Du er selv ansvarlig for tingene dine, men sykehuset skal legge til rette for sikker oppbevaring av mindre verdisaker (lommebok, kontanter, smykker og nøkler), som er nødvendig for deg å ha med på sykehuset.

Noen avdelinger har låsbare skap hvor du kan oppbevare mindre verdisaker. Ved andre avdelinger kan du levere verdisaker ved innleggelse, disse vil oppbevares et trygt sted og utleveres ved utskrivning. Større ting og personlige eiendeler (mobil, bøker, klær) må du oppbevare på avdelingen eller levere til pårørende.

Dersom du savner en eiendel eller verdisak skal du ta kontakt med avdelingen du var innlagt på. Sykehuset tar som hovedregel kun ansvar for verdisaker som er innlevert.​