Diagnose

Atferdsvansker hos barn og unge

Atferdsvansker eller atferdsforstyrrelser hos barn og ungdom kjennetegnes av ulike former for regelbrytende eller utagerende atferd. Atferden gjentas over tid og er tydelig utenfor det som vurderes som sosialt akseptabelt. Begrepet antisosial atferd brukes dersom denne atferden er svært alvorlig.
Atferdsvansker kan ses sammen med ulike følelsesmessige vansker, og kan f.eks. oppstå dersom barnet over tid utsettes for urealistiske krav og forventninger eller negative tilbakemeldinger. Det er dermed ofte nært knyttet til lav selvfølelse. Hos yngre barn brukes ofte begrepet «trasslidelse», mens begrepet «atferdsvansker» eller «atferdsforstyrrelser» ofte brukes hos større barn og ungdommer.

Henvisning og vurdering

Henvisningen vurderes av en psykologspesialist eller barnepsykiater på en barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) innen 10 virkedager fra den er mottatt.  Ved mistanke om atferdsforstyrrelser er det inntil 12 uker ventetid for utredning og behandling, avhengig av hvor alvorlige symptomene er.

De som kan henvise til BUP er lege, psykolog eller barnevernsleder.

I de fleste tilfeller vil familien allerede ha et samarbeid med barnehage eller skole, helsestasjon, PPT eller andre i førstelinjetjenesten (kommunepsykolog, barne- og familietjeneste, barnevern eller andre) før henvisning til BUP.           

Kartlegginger, rapport eller andre beskrivelser av tiltak og effekten av disse, bør legges ved henvisningen. Dersom barnet eller ungdommen har vært utsatt for traumatiske opplevelser, bør du opplyse om dette.          

Atferdsvansker og lærevansker opptrer ofte samtidig, og kartlegging av evnenivå (for eksempel fra PPT) og vurdering av hvordan barnet eller ungdommen fungerer på skolen bør vedlegges.       
   

Også psykososiale forhold, inkludert familieforhold og tilknytning til nære omsorgspersoner, samt hvordan barnet fungerer sosialt i barnehage eller skole bør beskrives.       

Risikofaktorer      

For større barn og ungdom er det viktig at den som henviser beskriver risikofaktorer som rus, kriminalitet, voldsutøvelse, alvorlige trusler, utestengelse og/eller skulk fra skole og fritidsaktiviteter, vagabondering eller andre måter å utsette seg selv og andre for fare.       
   

Alle henvisninger skal være vurdert og underskrevet av lege, psykolog eller barnevernsleder.      
   

Helsedirektoratet anbefaler at også BUP-henvisninger utarbeides i henhold til nasjonal henvisningsveileder.
   

Om ventetider

Helsedirektoratet har laget en prioriteringsveileder som gir BUP retningslinjer for ventetid.
   
Prioriteringsveileder 

Henvisning sendes fra lege eller barnevernsleder. Henviser må benytte henvinsingsskjemaet, se lenke under.

Henvisningen sendes til:

Akershus universitetssykehus
ABUP, v/ relevant BUP poliklinikk
Postboks 1000
1478 Lørenskog

Henvisningsskjema (PDF)

Veiledning til henvisning (PDF)

Aktuelle områder som skal dekkes i alle henvisninger (listen er ikke uttømmende):   

  • lege-undersøkelse/vurdering
  • beskrivelse av barnehage-/skole-/jobbfungering
  • beskrivelse av hjemmesituasjonen
  • vedlegg fødselsepikrise/helsestasjonsopplysninger for pasienter under fire år
  • konklusjon på kommunal tverrfaglig vurdering/drøfting
  • beskrivelse av aktuelle kommunale hjelpetiltak, om dette eventuelt bør igangsettes, er IP aktuelt, oppgi navn på eventuell koordinator
  • vedlegg fra alle instanser som har vurdert eller behandlet pasienten
  • annet aktuelt i forhold til den enkelte pasient og familie


NB: For at vi kan vurdere henvisningen må vi få samtykke fra foresatte. Ungdom over 16 år må selv samtykke. Se henvisningsskjemaet.

 

Utredning

Et forløp i BUP starter vanligvis med en utredning som tar 6-12 uker. Utredningen består av ulike kartlegginger av barnet/ungdommen sammen med foreldre eller foresatte. Kartlegging består som regel av samtaler, intervju, observasjon eller spørreskjema, der BUP innhenter informasjon om tidlig utvikling, oppvekst og familieliv, i tillegg til beskrivelser av hvordan barnet eller ungdommen har det i barnehage eller skole.

Noen ganger gjør vi ulike tester for å finne ut om barnet har problemer med for eksempel læring, konsentrasjon, motorikk, språk eller hukommelse. Dette vurderes i hvert enkelt tilfelle, og dere får presentert en plan for hvordan det blir gjennomført.

Mange barn med atferdsforstyrrelser har også lærevansker, ADHD, autisme eller andre utviklingsforstyrrelser, og/eller de har hatt traumatiske opplevelser. Eksempler på slike opplevelser kan være å ha opplevd eller vært vitne til vold, ha opplevd en ulykke eller mistet en nær person brått og uventet. En utredning må derfor være bred.

Behandleren på BUP vil sammen med familien forsøke å finne ut mer om den problematiske atferden. Det er viktig å avklare hva som skjer (selve problematferden), hva som leder til atferden (mulige triggere), hvilke konsekvenser den har (både positive og negative), og hva som gjør at den problematiske atferden fortsetter. 

Noen ganger vil det være en glidende overgang mellom utredning og behandling. For eksempel vil behandleren ofte være opptatt av å kartlegge positive sider og styrker hos barnet eller ungdommen og familien eller nettverket. Dette er både en del av utredning og en viktig del av behandlingsplanleggingen.

Behandling

Behandlingen planlegges i samråd med familien. Samarbeid med og veiledning til familien, barnehagen eller skolen, og nettverksarbeid med andre viktige personer i barnets eller ungdommens liv er ofte sentralt. Hvor ofte og lenge veiledningen pågår varierer, avhengig av alvorlighetsgraden. Noen ganger får foreldrene tilbud om å delta på veiledningskurs i grupper, mens det andre ganger er mer hensiktsmessig å gi individuell veiledning. 

Andre aktuelle behandlingstilbud kan være grupper med flere barn, hvor man jobber med sosial trening, følelsesmessig regulering og samtaleterapi, 

Målet med tiltakene vil ofte være å øke mestring, gjenopprette en positiv relasjon mellom de voksne og barnet, redusere problematferd, og styrke barnets selvfølelse og forståelse for sosiale situasjoner.

Oppfølging

Etter avslutning hos BUP vil familien ofte få videre oppfølging fra kommunale tjenester som barnehage eller skole, helsestasjon, fastlege, PPT, kommunepsykolog, barne- og familietjeneste, barnevern eller andre. Der det er sammensatte vansker vil det ofte etableres en ansvarsgruppe.

Vær oppmerksom

Dersom dere opplever at barnet eller ungdommen brått endrer seg etter behandlingen, bør dere være ekstra oppmerksomme. Hvis det skjer, bør dere drøfte situasjonen med for eksempel lærer, helsesøster, fastlegen eller andre som kjenner dere, slik at dere sammen kan vurdere om det bør sendes ny henvisning til BUP.

Kontakt

Barn og unges psykiske helsevern (ABUP)

Kontakt Barn og unges psykiske helsevern (ABUP)

Oppmøtested

Du vil motta informasjon om oppmøtested i brevet med timehenvisning fra oss.

Transport

Pasientreiser er reiser til og fra offentlig godkjent behandling. Er det helsemessige årsaker til at du trenger tilrettelagt transport, må dette bestilles av din behandler.

Hvis det ikke finnes rutegående transport på strekningen du skal reise, kan du ta kontakt med ditt lokale pasientreisekontor på telefon 915 05 515.

Pasientreiser dekker ikke transport for blodgivning.

Nylig gjennomførte Pasientreise- og syketransportavdelingen ved Oslo Universitetssykehus anbudskonkurranse for pasientreiser i kommunene Eidskog, Grue, Kongsvinger, Nord-Odal og Sør-Odal.  

I konkurransen kom det inn ett tilbud, inngitt av dagens leverandør Taxi 03650. Tilbudet lå vesentlig høyere enn angitt maksimalpris i anbudet, og også høyt over prisene i privatmarkedet.  

Tilbudet ble derfor rettmessig avvist og det ble avholdt et forhandlingsmøte uten at dette førte til en løsning.  

Dette medfører at vi ikke har en avtaleleverandør for pasienttransport i kommunene Sør-Odal, Nord-Odal, Kongsvinger, Grue og Eidskog fra 1. mars 2024.

Hva innebærer dette?

Dette innebærer at pasienter som kan, selv må besørge sin transport til og fra behandling ved å reise kollektivt eller bruke egen bil, for så å kreve refusjon ved å sende inn reiseregningsskjema. 

Dersom pasienten ikke kan bruke kollektivtransport, kjøre selv eller bli kjørt av pårørende, dekkes også utgifter til drosje. Refusjon for drosje kreves på samme måte som nevnt over.

Når det gjelder de mest sårbare pasientene som av helsemessige årsaker ikke selv kan forestå sin reise, jobber Oslo universitetssykehus med å få på plass et tilbud til disse.  

pasientreiser.no

Av hensyn til alle de som får overfølsomhetsreaksjoner av sterke dufter ber vi besøkende og pasienter unngå å bruke parfyme ved våre sykehus og behandlingssteder.​

​Vis hensyn. Unngå bruk av mobiltelefon og annet elektronisk utstyr som kan forstyrre andre.  

Som pasient har du mange rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven, som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgstjenester.

Les mer

Hos oss kan kan du treffe en Sykehusklovn!

Verdens beste reseptfrie medisin er et besøk av en sykehusklovn!
Sykehusklovnene er en gruppe profesjonelle scenekunstnere som har spesialisert seg i arbeid med barn på sykehus. Gjennom improvisasjon, lydhørhet og sin helt spesielle klovnekommunikasjon besøker de pasienter, pårørende og helsepersonell. Sammen skaper klovn og barn unike øyeblikk hvor sykehusets rutiner må vike plass for noe annet.

Sykehusklovnene kan tenne livsgnist, øke selvtillit og hente frem barnets friske krefter. Effekten av latter, lek og undring kan mobilisere uante krefter i små og store kropper. Og et klovnemøte kan være en etterlengtet pustepause til foresatte når de ser sine barn og unge fryde seg.

Sykehusklovnene kan ikke forandre situasjonen, men de kan gjøre noe med opplevelsen. Og slik kan et sykehusopphold også bli preget av latter, smil og positive minner. Sykehusklovner kan brukes som magisk medisin og kanskje kan det vonde trylles bort for en liten stund.

Les mer om Sykehusklovnene (sykehusklovnene.no)

​​Som pasient har du rettigheter knyttet til personvern når det gjelder sykehusets lagring og bruk av helseopplysninger.

Les mer om personvern

​Ahus er en undervisningsinstitusjon der du kan møte studenter. Du kan reservere deg mot at studenter er til stede eller medvirker i behandlingen.

De ansatte som til enhver tid er på jobb ønsker å legge til rette for pasientene, men det vil ikke være mulig å reservere seg mot behandling fra lege, sykepleier eller annen helsearbeider bestemt av kjønn.

Ved behov for tolk må avdelingen kontaktes på forhånd. Tolk er gratis.

Vis hensyn til andre pasienter og ansattes arbeid hvis du ønsker å ta bilder, filmer eller gjør lydopptak når du er ved et av våre behandlingsteder. Det er ikke lov å offentliggjøre bilder av medpasienter og ansatte uten at de beviselig har gitt tillatelse til det. 

Unngå å forstyrre ansatte i deres krevende og viktige arbeid. Respekter ansatte som ikke ønsker å bli tatt bilde av.

Det er ikke ulovlig å gjøre opptak til privat bruk av samtaler du selv deltar i. Ønsker du å ta opp timen din er det ønskelig at du gir behandleren beskjed om det.

Les mer på temasiden foto, film- og lydopptak på Ahus

Som helsepersonell er vi bundet av taushetsplikt. Det innebærer at vi ikke kan besvare alle spørsmål over telefonen selv til nærmeste pårørende. Du kan eventuelt ringe pasienten direkte.

Vi anbefaler deg om å ta med minst mulig verdisaker og personlige eiendeler. Du er selv ansvarlig for tingene dine, men sykehuset skal legge til rette for sikker oppbevaring av mindre verdisaker (lommebok, kontanter, smykker og nøkler), som er nødvendig for deg å ha med på sykehuset.

Noen avdelinger har låsbare skap hvor du kan oppbevare mindre verdisaker. Ved andre avdelinger kan du levere verdisaker ved innleggelse, disse vil oppbevares et trygt sted og utleveres ved utskrivning. Større ting og personlige eiendeler (mobil, bøker, klær) må du oppbevare på avdelingen eller levere til pårørende.

Dersom du savner en eiendel eller verdisak skal du ta kontakt med avdelingen du var innlagt på. Sykehuset tar som hovedregel kun ansvar for verdisaker som er innlevert.​