Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Pasienter i DPS som er forelder til barn under 18 år
Hvordan snakke med barn og unge om psykiske helseutfordringer?
Det ikke alltid lett å snakke med barna sine om psykiske utfordringer, men med kunnskap kan det blir lettere. Det kan også være lettere å be om hjelp, både for seg selv og familien sin, om man har snakket om det. Under finner du informasjon som kan være til hjelp for å forklare hva psykisk helseutfordringer er.
Kultur kan påvirke hvordan vi snakker om psykiske helse. For enkelte kan det være enklere å forstå og snakke om at man har brukket et ben, eller blitt forkjølet, enn å snakke om psykiske utfordringer.
For å forstå psykiske lidelser kan man gjerne sette et navn på det, akkurat som en gjør med ulike sykdommer en kan få i kroppen. Se flere tips under.
Psyke er våre tanker og følelser, og de bor i hjernen. Vår psyke er ulik, og påvirker måten vi uttrykker våre tanker og følelser på. Det er lurt å ha litt kunnskap om psykisk helse, slik kan du hjelpe både deg selv og andre med å ta godt vare på den. God psykisk helse kan forstås som at du trives i hverdagen din, at du føler tilhørighet og mening i livet, og at du takler vanlige utfordringer som dukker opp. Hvordan du har det psykisk, kan endre seg fra dag til dag, og over tid. De fleste opplever at den psykiske helsa varierer gjennom livet.
Angst, depresjon, spiseforstyrrelse, selvskading, bipolar lidelse, schizofreni, psykose, post traumatisk stresslidelse, tvangslidelse og fobier.
Felles for disse er at psykiske lidelser påvirker, og kan endre måten en tenker, føler og handler. Lidelsen kan gjøre det slik at en ikke orker eller får til å gjøre de tingene en pleier å gjøre.
Det er veldig vanlig at psykiske lidelser kan være vanskelig å forstå, ikke minst for den som selv har den. Det er ikke alltid lett å sette ord på hva som skjer med en selv.
Psykiske lidelser kan føre til:
mange negative tanker om seg selv, og andre
at livet oppleves mer mørkt, skremmende, vanskelig å leve
at man er mer sliten, lettere sint på seg selv eller andre
at man blir mer trist, lei seg.
at man blir veldig redd for ting en ikke har vært redd for tidligere.
For familien og særlig barn og unge kan det være både skremmende og uforståelig hvorfor en i familien har det så vondt, og det kan være vanskelig å hjelpe den som sliter.
Vi vet at barn og unge pårørende merker at om en forelder sliter når forelderen:
mister interesse for ting som vanligvis gjør dem glade, og samtidig er mye mer triste enn vanlig
blir redde og bekymret for små ting som de ikke var redde for før
blir redde for å forlate huset og vil helst bare være inne hos seg selv
er mer slitne og må ligge mye på sofaen
ikke orker å gå på jobben.
klarer ikke å spise mat, eller spiser mye og kaster det opp igjen.
skader seg selv på forskjellige måter fordi en har så vonde tanker, følelser inne i seg.
gjør de samme tingene om igjen og om igjen, mye mer enn normalt.
har oftere, raskere og kanskje mye større humørsvingninger enn før. F.eks. mye mer sint eller trist. Eller humøret svinger fra å kjenne seg overlykkelig til å kjenne seg helt elendig. (F.eks. at en gråter mye mer enn før, eller slår, knuser ting helt plutselig).
tror en har blitt magisk, eller at alle er ute etter å skade en.
ikke vet hva som er virkelig av det en ser og hører.
Det er ikke alltid lett for barn og unge å skjønne at oppførselen eller adferden til mor eller far handler om psykisk lidelse.
Det syns ikke alltid at barn og unge bekymrer seg når en i familien er syk. Barn og unge kan være redde for at forelderen skal få det vanskeligere dersom de sier noe, og derfor kan de holde følelser og tanker for seg selv.
Snakk med barna om sykdom
I mange kulturer er det ikke vanlig at foreldre snakker med eller informerer barna om lidelser i familien. Det er også vanlig at foreldre tenker at de skåner barna ved å ikke si noe. Men, selv om barn og unge kan synes det er vanskelig å høre om lidelser, sykdommer, forteller barn og ungdom at det likevel er en lettelse å forstå det som skjer rundt dem, og å få høre at det ikke er deres skyld.
En samtale gir barn og unge en mulighet til å få snakke om det de lurer på.
Barn og unge kan lure på om det er noe de selv har gjort feil, når mor eller far har endret seg og ikke er som før. Barn og unge kan også begynne å lure på om de selv også kan begynne å slite på samme måte som mor eller far, eller om mor/far noen gang blir "friske".
Snakk sammen
Det er viktig å ha noen å snakke med. Når barn og unge forstår mer av det som skjer, blir deres hverdag tryggere og mer forutsigbar. Åpenhet kan gjøre det lettere for hele familien å finne gode måter å være sammen på, og å få utnyttet de gode dagene til å gjøre hyggelig ting sammen. En felles forståelse og en plan på å takle de vanskelige dagene er god omsorg til hele familien.
Når du som forelder skal snakke åpent om psykiske utfordringer, kan du for eksempel begynne med å fortelle om hva du selv vet om situasjonen. Deretter kan du stille spørsmål som begynner med hva eller hvordan barna opplever situasjonen.
For eksempel kan du si: «Jeg har hatt vonde, triste tanker i det siste, og nå går jeg til samtaler med en behandler for å få hjelp. Jeg lurer på hvordan du har det, om du har merket at jeg har forandret meg, og om du lurer på noe?»
Da inviterer du barna til å fortelle om situasjonen ut i fra hvordan de opplever den. Lytt til hva barna forteller og bekreft. Barna opplever det trygt når vi voksne bekrefter det barna sier for eksempel med små nikk eller vennlige blikk. Ingen opplevelse er feil. La barna fortelle fritt om det de opplever og unngå å korrigere det de sier. Legg bort mobiltelefon og ha tid til å lytte og til å svare på spørsmål fra barna.
En god prat kan føre til gode løsninger en ikke hadde tenkt på, før en får snakket om det.
Pappan min har endra seg. Før var han med på fotballkamper og heiet på meg når jeg spilte, nå er han for det meste hjemme. Han sitter der og ser helt dratt ut i ansiktet, og er bare trist, det er vondt å se på. Så klager han på meg for alt mulig, da blir jeg lei meg. Han sa at han skulle begynne på DPS, håper det hjelper
Gutt, 15 år
Barn og unge som pårørende
På sykehuset ønsker vi å bidra til at barn og unge pårørende blir godt tatt vare på, får tilstrekkelig informasjon og nødvendig oppfølging slik at de best mulig kan leve med helseutfordringer, med utgangspunkt i hva som er viktig for dere.
