Bekkenreservoar

Bekkenreservoar (Ileoanal anastomose (IAA)) er en operasjon som innebærer at tykktarmen og endetarmen fjernes. Av nederste delen av tynntarmen konstrueres et reservoar (beholder) som sys ned til endetarmsåpningen hvor lukkemuskelen er intakt. Dette gjøres i to eller tre operasjoner som gjøres over flere måneder.

 

 

 

 

 

Innledning

Henvisning og vurdering

Fastlege henviser deg til gastrokirurg, som vurderer henvisningen innen 5 dager. Nasjonale retningslinjer (veileder), sammen med legens individuelle vurdering, vil avgjøre eventuell ventetid.

1. Før

Før operasjonen vil du få samtale med sykepleier og stomisykepleier, narkoselege (anestesilege) og kirurg. Du skal delta i en fysioterapigruppe hvor fysioterapeuten går gjennom bl.a. pusteteknikker og mobiliseringsteknikker.

Noen prøver/undersøkelser vil bli tatt av deg:

Blodprøve

Blodprøve

En blodprøve er en undersøkelse av blodet for å kartlegge normale og sykelige forhold i kroppen. Blodprøven kan også brukes til å påvise legemidler eller giftstoffer.

Å ta blodprøve, er å tappe en liten mengde blod for å undersøke om det er forandringer i blodets innhold. Ved enkelte sykdommer kan blodet vise forandringer. Dette gjelder antall blodceller, utseende og konsentrasjonen av ulike biokjemiske stoffer. Ved å analysere blodet kan vi få et godt bilde av hva som skjer i kroppen.

1. Før

 

Forberedelser hjemme

Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger retningslinjer fra den som har bestilt (rekvirert) blodprøven. Spørsmål om faste eller diett rettes til henvisende lege.

Barn kan gjerne synes at det å ta blodprøve er vondt og skummelt. For at det ikke skal gjøre vondt, kan dere legge på et lokalbedøvende plaster eller krem. Dette gir en midlertidig følelsesløshet eller nummenhet der kremen/plasteret ble påført. Bedøvelsesplasteret eller kremen kjøpes på apotek. Den trenger ca. 1 time for å virke godt. Derfor må den legges på i god tid før blodprøven tas.

Forberedelse på sykehuset

Avdelingens prøvetakingsenhet mottar pasienter fra sykehusets poliklinikker og sengeposter til prøvetaking i åpningstidene.  Prøvetaking av pasienter utenom sykehuset foregår fortrinnsvis hos fastlegen, men tas imot dersom prøvetakingen byr på spesielle problemer.
Du må medbringe legitimasjon og rekvisisjon fra lege hvis denne ikke er sendt laboratoriet tidligere. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking ved våre prøvetakingspoliklinikker, og det kreves heller ingen egenandel.
Laboratoriets ansatte kan ikke ta flere prøver enn det legen din har bestilt.

2. Under

Gjennomføring

Den som skal ta prøven, spør om navn og 11-sifret fødselsnummer for å sikre riktig identitet ved merking av prøvene. Prøvetaker har god trening i å ta blodprøver og skal sørge for at prøvene tas på en skånsom, effektiv og korrekt måte.

Når en blodprøve tas fra en vene, stikkes en venekanyle, en tynn silikonbelagt nål, inn i en blodåre som ligger rett under huden; ofte på innsiden av albuen. For at blodåren skal være lett å treffe, strammes et bånd rundt overarmen. Blodåren blir da stående litt utspent og er lettere å se. Venene på forsiden av albuen egner seg godt til blodprøve; de er passe store og ligger nær hudoverflaten. Vener på håndryggen og ved anklene kan også benyttes. Men hos pasienter med dårlig sirkulasjon og hos diabetspasienter bør man unngå å ta blodprøve på disse stedene.

Blod tappes i vakuumrør som fyller seg med den mengden blod som er nødvendig. Korkene på rørene har forskjellige farger. Hver farge viser hvilket stoff røret er tilsatt for å forhindre at blodet størkner. Vanligvis tapper vi 1 - 5 rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.

Vanligvis er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan gi litt ubehag når venekaylen sklir gjennom huden, men ubehaget går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

Lokalbedøvende krem kan brukes til barn eller andre som er svært engstelige. Denne bør i så fall legges på huden minst 1 time før prøvetakingen. (Fungerer ikke ved finger- eller hæl-stikk).

Selve blodprøvetakingen tar vanligvis noen få minutter. Den utføres som regel med personen i sittende stilling. Hvis det er mulig, bør du ha sittet i ro minst 15 minutter på forhånd.

Etter at blodprøven er tatt, må man trykke litt på stikkstedet med en bomullsdott slik at det ikke blir blødninger. 
Når blodprøven tas fra en arterie, som oftest på håndleddet, er det viktig å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.
Hvis du bruker blodtynnende legemidler bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

3. Etter

Resultat av undersøkelsen 

Svar på blodprøvene blir rapportert til rekvirerende lege eller avdeling.
Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene.  Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre besvares etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger.  For prøver som sendes til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.

Dersom du er innlagt på sykehuset eller går poliklinisk til lege på sykehuset, vil mange prøvesvar være tilgjengelig elektronisk like etter analyseringen.

Dersom prøvesvaret sendes i post til lege, kan det ta noen dager før du får svar. 

Det er legen som informerer om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre vanligvis ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

Oppmøte

Blodprøvetaking foregår i prøvemottaket i Glassgata eller ved laboratoriet på Ski sykehus.

Besøksadresse
Hovedbygg Nordbyhagen
Ski sykehus
Blodprøve

 

Rektoskopi

Rektoskopi

Rektoskopi er en undersøkelse av endetarmen og eventuelt nedre del av tykktarmen. Undersøkelsen foregår vanligvis med et stivt, gjennomsiktig rør (rektoskop) som har en lyskilde, slik at legen kan inspisere endetarmen og dens slimhinne.

1. Før

Før rektoskopi er det viktig at tarmen er godt tømt for avføring. Hvordan og når du skal tømme tarmen vil du få beskjed om i innkallingsbrevet. Ofte blir det anbefalt at du tar et miniklyster 1 - 2 timer før undersøkelsen.

2. Under

Rektoskopi er en undersøkelse av endetarmen og utføres av en lege som et ledd i utredningen. Du blir satt i en gynekologstol og legen føre skopet innover i endetarmen, og eventuelt opp i nedre del av tykktarmen. For å få til dette blåser legen inn litt luft via en ballong som er festet til skopet. Ved luftinnblåsingen vil tarmen utvide seg foran skopet, og det blir enklere å føre det innover.

Under uttrekkingen av rektoskopet inspiserer legen slimhinnen grundig, gjerne med sirkulerende bevegelser for å sikre seg at han får inspisert hele omkretsen av tarmhulen. Ofte blåses det inn luft for å gi bedre oversikt. Dette kan oppleves litt ubehagelig fordi det kan sprenge på. Ved påvisning av forandringer kan legen ta vevsprøver med en biopsitang.

3. Etter

Etter undersøkelsen kan du reise hjem.

Vær oppmerksom

Det er sjelden at det forekommer komplikasjoner etter rektoskopi. Hvis det blir tatt vevsprøver, hender det imidlertid at det kan blø litt. Ved kraftig blødning, må du kontakte legen eller sykehuset.

Ytterst sjelden kan det gå hull på tarmen i forbindelse med undersøkelsen. Risikoen for dette er størst ved store betennelsesforandringer i tarmen.

Rektoskopi


 
Vi må også sette på markering på magen din der tarmen blir lagt ut.

Kvelden før operasjonen

Om kvelden før operasjonen må du dusje og ha på rene sykehusklær. Vi setter en liten sprøyte i underhudsfettet ditt, for å forebygge blodpropp. Denne gis også hver kveld etter operasjonen. Det blir lagt inn en kanyle på hånden for å kunne gi deg væske og antibiotika på operasjonsdagen.

Faste fra kl. 24:00 (Dvs. ikke spise, drikke, røyke, bruke snus, tygge tyggegummi og lignende).

Operasjonsdagen

Barbering på magen blir gjort av nattsykepleier. Medisiner som narkoselegen (anestesilegen) har forordnet blir gitt sammen med antibiotika. Etter ca. 45 – 60 minutter blir du kjørt i seng til operasjonsavdelingen.

2. Under

Operasjonen foretas i opptil 3 etapper over flere måneder.

Ved første operasjon fjernes tykktarmen. Endetarmen sys sammen øverst, og tynntarmen blir lagt ut på magen (Ileostomi). Dette gjøres med et midtlinjesnitt. Tykktarmen fjernes fra slutten av tynntarmen til endetarmens øvre del.

Etter 3 - 6 måneder utføres neste operasjon. Buksnittet åpnes og endetarmen frigjøres. Deretter fjernes endetarmen slik at det som står igjen er endetarmsåpningen med lukkemuskel. Reservoaret blir laget av en bit av tynntarmen og skjøtes sammen med endetarmsåpningen. Tarmen blir lagt ut på magen for å avlaste reservoaret. Denne bøyleileostomien har to løp. Det tilførende løpet står mer fram enn det fraførende løpet som er mer i hudnivå, og dette har betydning for senere skylling. I reservoaret legges et dren eller kateter som blir brukt til drenasje og skylling av reservoaret. Dette drenet fjernes etter 5 dager. En tynn slange blir lagt inn via stomien til reservoaret, og blir brukt til skylling fra og med dag 5 etter operasjonen. Det blir også lagt et dren i operasjonsområdet på magen for å fjerne blod og væske.      

Ved tredje og siste operasjon legges den avlastende stomien tilbake, og lukkes gjennom stomiåpningen. Dette er som regel et mindre inngrep, men gjøres i en generell narkose.

3. Etter

Etter operasjonen blir du liggende på overvåkningsavdelingen et døgn. Intravenøs væske blir gitt og du får kontinuerlig smertestillende medikamenter gjennom et kateter i ryggen (epidural kateter). Du vil være innlagt ca. 7- 10 dager etter operasjonen.

  • Under operasjonen blir det lagt inn et kateter (slange) gjennom urinrøret til urinblæra. Dette fjernes etter fem dager.

  • Det er vanlig med noe luftsmerter på grunn av at tarmen er passiv i begynnelsen. Aktivitet er derfor viktig for å få tarmbevegelsene i gang. Du får hjelp til å komme deg ut av sengen allerede dagen etter operasjonen. Vanligvis vil du få fysioterapi daglig.

  • Når du får mat og drikke vurderes i hvert enkelt tilfelle (som regel litt drikke dagen etter operasjonen). Mer inntak etter hvert som magen kommer i gang.

  • Sykepleieren skyller reservoaret to ganger om dagen, for å holde det rent og se at det fungerer. Dette er ikke smertefullt.

  • Du får opplæring i å stelle/skifte på stomien, gjerne sammen med pårørende.

  • Bøylen (ringen) som holder stomien opp blir fjernet sammen med slangen som ligger ned i reservoaret 7. dagen etter operasjonen. Du får nå opplæring i å skylle i reservoaret ved hjelp av et kateter som settes inn i fraførende løp. Det kan nå være nok å skylle hver andre dag. I enkelte tilfeller vil kirurgen se opp i reservoaret med et lite skop før utreise.

Ved hjemreise

  • Du vil få informasjon om kosthold og væskebalanse. (Dersom hyppig diare, husk å drikke rikelig).
  • Utreisesamtale med stomisykepleier.
  • Sting fjernes hos egen lege etter 12 til 14 dager.
  • Det er vanligvis ikke nødvendig å skifte bandasje på operasjonssåret hjemme.
  • Unngå tunge løft og fysiske anstrengelser de første 6 ukene etter operasjonen.
  • Blåresept på stomiutstyr og utstyr til skylling.
  • Sykemelding ca. 4 uker.
  • Time på kirurgisk poliklinikk hos kirurg og stomisykepleier.

Vær oppmerksom

Ved smerter, feber og eventuelle sårsiv, kontakt lege.

Kontakt