Benmargskreft

Behandlingsprogram, Blodsykdommer

Benmargskreft eller myelomatose er en sykdom som kan ha et svært ulikt forløp fra person til person. Det er en alvorlig sykdom som starter i plasmacellene i benmargen. Vanligvis behandles benmargskreft med cellegift og/eller strålebehandling.

Les mer om Benmargskreft (myelomatose)
Informasjon fra helsenorge.no

Benmargskreft (myelomatose)

Benmargskreft eller myelomatose er en sykdom som kan ha et svært ulikt forløp fra person til person.

​​​​​​​​​​​​​​​

Symptomer på benmargskreft

  • Skjelettsmerter.
  • Brudd som oppstår plutselig uten at det er en åpenbar grunn til det. Dette kommer av at sykdommen svekker benstrukturen.
  • Tretthet og tungpustethet. Myelomcellene tar opp plassen til de røde blodlegemene og blodprosenten faller.
  • Nedsatt nyrefunksjon fordi M-komponenten og kalsium skilles ut i nyrene og hindrer disse i å filtrere og rense blodet skikkelig.
  • Gjentatte infeksjoner. Dette kommer av at kvaliteten på de hvite blodlegmene er dårlig og det svekker immunforsvaret.
  • Tørste, kvalme, dårlig appetitt, slapphet, forvirring og svakhet i muskler på grunn av økt utskillelse av kalsium fra bensubstansen som er påvirket av kreftceller.

Symptomene kan variere etter hvor langt sykdommen har utviklet seg. Mange har ikke symptomer, og sykdommen oppdages tilfeldig ved at de tar en blodprøve av andre årsaker.

Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer i over tre uker, bør du kontakte lege.​

Les mer om Benmargskreft (myelomatose) (helsenorge.no)

Innledning

Henvisning og vurdering

Når fastlegen har begrunnet mistanke om kreft skal du bli henvist direkte til et pakkeforløp for kreft. Et pakkeforløp er et standardisert pasientforløp som beskriver organiseringen av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider.

Pasientinformasjon om pakkeforløp (helsedirektoratet.no)

Forløpskoordinatoren sørger for å sette opp timene du skal ha i utredningen.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

   

Utredning

I løpet av utredningen blir du undersøkt for å avklare om du har kreft eller ikke.Ved mistanke om kreft blir du undersøkt av lege. Vi tar blodprøver, beinmargsprøve og ofte ulike røntgenundersøkelser.

Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil vi som oftest kunne avklare om du har kreft eller ikke og vi tar beslutning om diagnose. Har du ikke kreft, avslutter vi pakkeforløpet.

Pasientinformasjon - Utredning ved mistanke om benmargskreft (helsedirektoratet.no).

Les mer om Røntgen skjelett

Røntgen skjelett

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Les mer om CT

CT

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Les mer om MR-undersøkelse

MR-undersøkelse

En MR-undersøkelse fremstiller digitale bilder av indre organer. Under MR-undersøkelsen ligger du i et meget sterkt magnetfelt og får radiofrekvente bølger gjennom kroppen. Signalene mottas av MR-maskinen som bruker dem til å fremstille digitale bilder.

MR-undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystemet. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelettet, hjertet, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inkludert tarmsystemet.

  1. Før

    På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du:

    • har pacemaker
    • har innoperert høreapparat
    • har klips på blodkar i hodet
    • har metallsplint i øye
    • er gravid
    • har annet innoperert metall og elektronikk

    Klokker, bank- og kredittkort kan bli ødelagtav magnetfeltet, og må derfor ikke være med inn i undersøkelsesrommet. Du må fjerne metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker før undersøkelsen ettersom dissekan trekkes inn mot apparatet i stor fart.Høreapparat kan bli påvirketav magnetfeltet og må fjernes før undersøkelsen. Tannproteser kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut hvis duskalundersøkehode/halsområdet.

    Du bør også unngåøyenskygge, ettersom denkan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.

    Skal du undersøke magen må du vanligvis faste noen timer på forhånd. Dette får du beskjed om i innkallingsbrevet. Hvis du ikke skal faste, kan du spise og drikke som du pleier. Dersom du bruker medisiner tar du dem på vanlig måte.

    Om du ammer ber vi degta kontakt med oss før du kommer til timen.

  2. Under

    Under undersøkelsen ligger du på en benk som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Du ligger med hodet eller bena først avhengig av hvilket område på kroppen duskal undersøke.

    Mens bildetakingen pågår hører du en bankelyd i maskinen. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du fårutdelt ørepropper eller hørselsvern som demper bankelyden, eller du kan høre på musikk.

    Føler du behov for å ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår.

    Skal du undersøke bekkenorganene, kan det også være nødvendig å sette en sprøyte med et stoff som får tarmen til å slutte å bevege seg en liten stund. Tarmbevegelser kan ellers gi forstyrrelser i bildene.

    Undersøkelsestiden varierer fra 15minutter til 11/2 time, avhengig avhvilket område duskal undersøkeog hvor mange bilder vi skal ta.

    Gjør det vondt?

    Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Dersom du har vondt for å ligge, kan du be din egen lege om ekstra smertestillende eller avslappende før du skal til undersøkelsen.

    Ved en del undersøkelser er det nødvendig ågi kontrastvæske i en blodåre i armen for at organer eller blodårer skal komme godt fram på bildene. Foruten et stikk i armen, gir dette vanligvis ikke noe ubehag.

    MR-undersøkelse for barn

  3. Etter

    Dersom duer innlagt på sykehuset kommer du tilbake til avdelingen, ellerskan du reise rett hjem når du er ferdig.Har dufått beroligende medikamenter bør du ikke kjøre bil selv.

    MR-bildene blir beskrevet av en radiolog og svaret sendes henvisende lege.

Vær oppmerksom

MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel

Har du sterkt redusert nyrefunksjon, kan du få alvorlige bivirkningeretter av bruk av MR-kontrastmidler. Derfor tas det særlige forsiktighetshensyn for denne pasientgruppen. MR-kontrastmidler kan brukes etter nøye medisinsk vurdering, i tilfeller derdet er nødvendig for å påvise sykdomstilstander.

Alle som har kjent nedsatt nyrefunksjonskal derfor gjennomførenyrefunksjonsprøver førde henvises til MR-undersøkelse.

Gå til MR-undersøkelse

Avdeling
Bildediagnostikk, Nordbyhagen
Sted
Hovedbygg Nordbyhagen
Les mer om Benmargsprøve fra hoftekam

Benmargsprøve fra hoftekam

Benmargsprøve er en vevsprøve som tas fra hoftekammen med et spesialinstrument. Prøven viser hvordan blodproduksjonen er, og om det eventuelt er tegn på sykdom i beinmargen. Prøven gjøres i lokalbedøvelse.

  1. Før

    Det er ingen forberedelser til denne undersøkelsen.

  2. Under

    Du blir bedt om å legge deg på sidenen behandlingsbenk. Legen finner innstikkstedet for prøvetakingen i hoftekammen. Dette markeres.

    Dufår lokalbedøvelse.

    Duvil kjenne litt akkurat idet sprøytespissen treffer den ytre benhinna. Når bedøvelsen har fått virke, gjøres et lite innsnitt for prøvetakningen. En nål føres inn gjennom knokkelens ytre, harde overflate, og inn til benmargen, den indre delen som er en bløt masse.Noenkan merke litt ubehag når spissen går gjennom det ytre knokkelvevet. Benmargsmateriale trekkes ut med en sprøyte.

    Videre gjøres eventuelt vevsprøvetaking, hvor en sylinderformet vevsbit tas ut fra samme stedet i hoftekammen med hjelp av en hul nål.Vevsprøven tas ut, og det legges press over innstikkstedet for å stoppe eventuell blødning, før området vaskes rent og en bandasje legges over.

  3. Etter

    Etter undersøkelsen kan du reise hjem.

    Det er ikke unormalt åføle ømhet i innstikkstedet i noen dager etter inngrepet.Bandasjen kan fjernes etter noen timer.

Gå til Benmargsprøve fra hoftekam

Avdeling
Blodsykdommer
Sted
Hovedbygg Nordbyhagen

Behandling

Hvis du har kreft, vurderer vi nå om du skal ha behandling og eventuelt hvilken behandling som er best for deg.

Denne beslutningen tar vi i sammen med deg. Benmargskreft trenger noen ganger ikke behandling, men når behandling er aktuelt vil dette oftest være med cellegift, av og til med strålebehandling. Benmargskreft er en sykdom du vanligvis ikke blir frisk av, men som du kan leve med i lengre tid. Hensikten med behandlingen er derfor å bremse sykdommen, lindre symptomer, bedre livskvaliteten og forlenge livet ditt.

Behandlingsopplegget vil være ulik ut i fra alder og hvor syk den enkelte pasient er. 

Under 65 - 70 år

Oppfølging

Etter behandling skal du til oppfølgende kontroller livet ut.

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med god livskvalitet.

 

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Eksterne kurs

Kontaktinformasjon

Blodsykdommer
Besøkstider
mandag - fredag 18.00-19.00
lørdag - søndag 14.00-15.00
Hovedbygg Nordbyhagen
Besøksadresse
Sykehusveien 25, Lørenskog(Kart)

Praktisk informasjon

Apotek

På apoteket får du kjøpt det du trenger under og etter sykehusoppholdet. Anbefalte produkter fra sykehusets helsepersonell gjenspeiler derfor vårt vareutvalg.

Hos oss møter du autorisert helsepersonell med spesialkompetanse om medisiner. Vi kan også gi råd og veiledning om din medisinbruk.

Du finner oss ved å gå inn hovedinngangen og nedover Glassgata. Apoteket ligger på høyre hånd før du kommer til kiosken.

Åpningstider og kontaktfinformasjon (sykehusapotekene.no)

Besøkstid

Sykehusets generelle besøkstid er mellom kl. 18.00 - 19.00 mandag-fredag, og kl. 14.00 - 15.00 lørdag, søndag og høytidsdager.

Noen avdelinger har lengre besøkstider, se avdelingen. Avklar alltid med personalet om du ønsker å besøke pasienten til andre tider enn angitt, eller om dere er mange som ønsker å komme samtidig.

Barselavdelingen har egne besøkstider.

Barne- og ungdomsklinikken (BUK) har ingen bestemte besøkstider.

Blodprøve

Skal du ta blodprøve før undersøkelse eller behandling, gjøres det midt i Glassgata, skiltet "Prøvetaking".

Les mer om blodprøvetaking

Blomster

Blomster er hyggelig både å få og å gi bort, men tenk på hvilke blomster du velger. Dessverre kan noen blomster gi ubehag for pasienter. Men selv om pasienter reagerer på en del typer blomster, er utvalget stort blant blomster du kan ha med når du kommer på pasientbesøk.

På disse avdelingene tillates ikke blomster

Ved følgende avdelinger tillates ikke blomster på pasientrommene av hensyn til pasientene:

  • S202 - gastrokirurgisk- og medisinsk sengeområde
  • S204 - Kar/Thorax sengeområde
  • S302 - Infeksjonsmedisinsk sengeområde
  • S403 - Kardiologisk sengeområde
  • Ortopedisk sengeområde
  • Geriatrisk sengeområde
  • Hjerteovervåkningen
  • Akuttområde Akutt 24
  • Avdeling for lungemedisin - tillatt på enerom
  • Barselseksjonen - Ikke sterktluktende blomster (for eksempel)
  • Barne- og ungdomsklinikken
  • Intensiv og intermediær seksjon

Bruk av mobiltelefon og annet elektronisk utstyr

​Vis hensyn. Unngå bruk av mobiltelefon og annet elektronisk utstyr som kan forstyrre andre.  

Dine rettigheter, valg og muligheter

​Som pasient har du mange rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven, som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgstjenester.

Les mer

Frisør

Frisøren finner du på høyre hånd midt i Glassgata mellom behandlingsbygg 2 og behandlingsbygg 3. I tillegg til vanlige frisøroppgaver tilbyr frisøren parykktilpasning.

Åpningstider:
Mandag - fredag kl. 09.00-18.00
Fredag kl. 10.00-16.00

Telefon:
67 90 23 33

Glassgata

Glassgata deler hovedbygget i to, med behandlingsbyggene på høyre hånd og sengeområdene på venstre.

Her finnes en rekke servicetilbud som apotek, kiosk og frisør.

Helsetorg

Helsetorget ligger sentralt i Glassgata. Her finner du informasjon rettet mot pasienter og pårørende, og gratis tilgang til PC-er. Hele sykehuset har gratis trådløst gjestenett.

Hvordan finne frem?

​Gjennom hele hovedbygget går Glassgata. På høyre hånd finner du behandlingsbyggene. Inngangene kalles B1,B2,B3 og B4. På venstre hånd er sengebyggene. Inngangene kalles S1,S2,S3 og S4. I enden av Glassgata ligger Barne- og ungdomsklinikken (BUK).

Internett og Wi-Fi

Sykehuset tilbyr gratis trådløst gjestenett (AHUS-GUEST).

Kart over Nordbyhagen

Hovedbygget på Nordbyhagen i Lørenskog ligger 15 km øst for Oslo og 40 km sør for Gardermoen.

I tilegg har Akershus universitetssykehus virksomhet i Nittedal, Skedsmo, Ullensaker, Ski og Oslo.

​Les mer

Kiosk

​Midt i Glassgata finnes det en kiosk som har bredt utvalg av lesestoff, mat og drikke.

Åpningstider:
Mandag - fredag kl. 06.00-22.00
Lørdag - søndag kl. 09.00-20.00

Legevisitt

​På hverdager er det legevisitt mellom kl 10.00-11.30.

På kveldstid og i helger er det visitt til nye pasienter,

Ønsker du som pårørende samtale med lege, avtales dette på forhånd.

Lyspunktet kafe

Har du lyst på lunsj, middag eller noe godt til kaffen? Enten du er pasient, besøkende eller ansatt er du hjertelig velkommen til Lyspunktet kafe.

Vi et godt utvalg av både varm og kald mat, desserter og kaker i tillegg til en fristende og rikholdig salatbuffet. Spis maten hos oss eller ta den med om du ønsker. Du kan også ta med din egen matpakke og hygge deg i vårt fine lokale.

I kafeen kan du betale med kort, kontant eller Vipps.

Åpningstid

Mandag til fredag kl. 08.00-16.30.

Lærings- og mestringssenter (LMS)

I Helsetorget mellom behandlingsbygg 1 og 2, finner du Lærings- og mestringssenteret som er en møteplass for pasienter, pårørende, erfarne brukere og helsepersonell.

LMS skal bidra til at pasienter klarer å håndtere egen sykdom og fremme egen helse i hverdagen.

Mat på avdelingen

På sengeområdet serveres det 4 måltider om dagen. Frokosten består av brød, pålegg og kokt egg. Du kan velge mellom 2 retter til middag som er produsert i et topp moderne kjøkken.
Vi serverer hjemmelaget suppe til ettermiddagsmåltid. 

Har du behov for mat utenom måltidene har vi tilgjengelig mat i buffèen 24 timer i døgnet. 

Har du spesielle behov som spesialkost eller allergi?
Gi beskjed til din kontakt i sengeområdet.

For pårørende har vi Lyspunktet kafè som er åpen fra 08.00-16.30 på hverdager.

Møtepunktet

Møtepunktet tilbyr samtale for pasienter og pårørende som ønsker det. Det bemannes av representanter fra pasientorganisasjoner. Du finner det i Helsetorget.

Pasientvert

Pasientvertene hjelper alle som har behov når de kommer inn hovedinngangen. De arbeider frivillig på sykehuset mellom kl. 09.00-14.00. De forklarer vei til bestemmelsessted eller følger pasienter og pårørende dit de skal. De kan også hjelpe med rullestol ved behov.

Personlige eiendeler

​Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander som medbringes. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg.

Personvern

​​Som pasient har du rettigheter knyttet til personvern når det gjelder sykehusets lagring og bruk av helseopplysninger.

Les mer om personvern

Studenter i praksis på Ahus

​Ahus er en undervisningsinstitusjon der du kan møte studenter. Du kan reservere deg mot at studenter er til stede eller medvirker i behandlingen.

De ansatte som til enhver tid er på jobb ønsker å legge til rette for pasientene, men det vil ikke være mulig å reservere seg mot behandling fra lege, sykepleier eller annen helsearbeider bestemt av kjønn.

Sykehuskirke- og livssynsrom

Sykehuskirke og livssynsrom ligger på høyre side i Glassgata, etter B3. Sykehusprest og andre samtalepartnere fra ulike tros- og livssynssamfunn kan kontaktes på telefon 911 95 977.

Sykehusklovnene

Hos oss kan kan du treffe en Sykehusklovn!

Verdens beste reseptfrie medisin er et besøk av en sykehusklovn!
Sykehusklovnene er en gruppe profesjonelle scenekunstnere som har spesialisert seg i arbeid med barn på sykehus. Gjennom improvisasjon, lydhørhet og sin helt spesielle klovnekommunikasjon besøker de pasienter, pårørende og helsepersonell. Sammen skaper klovn og barn unike øyeblikk hvor sykehusets rutiner må vike plass for noe annet.

Sykehusklovnene kan tenne livsgnist, øke selvtillit og hente frem barnets friske krefter. Effekten av latter, lek og undring kan mobilisere uante krefter i små og store kropper. Og et klovnemøte kan være en etterlengtet pustepause til foresatte når de ser sine barn og unge fryde seg.

Sykehusklovnene kan ikke forandre situasjonen, men de kan gjøre noe med opplevelsen. Og slik kan et sykehusopphold også bli preget av latter, smil og positive minner. Sykehusklovner kan brukes som magisk medisin og kanskje kan det vonde trylles bort for en liten stund.

Les mer om Sykehusklovnene (sykehusklovnene.no)

Taushetsplikt

Som helsepersonell er vi bundet av taushetsplikt. Det innebærer at vi ikke kan besvare alle spørsmål over telefonen selv til nærmeste pårørende. Du kan eventuelt ringe pasienten direkte.

Tolk

Ved behov for tolk må avdelingen kontaktes på forhånd. Tolk er gratis.

Ventesone for pasientreiser

Ventesonen er et avmerket område ved Helsetorget der du venter på transport hjem. Her kan du få hjelp av ansatte på dagtid alle hverdager.

Telefonnummer: 67 96 81 20.

Ønsker du å dele bilder fra tiden på sykehuset?

Ta hensyn når du tar bilder. Husk at ansatte har det travelt.
Det kan være uheldig å forstyrre dem i arbeidet.

Det er ulovlig å spre bilder av medpasienter og ansatte uten samtykke.

Vis varsomhet og respekt for personvernet.

Fant du det du lette etter?
Sist oppdatert 06.12.2017