HELSENORGE

Epilepsi

Epilepsi er en av de vanligste sykdommene i nervesystemet. Det er en samlebetegnelse på en rekke tilstander med forskjellige årsaker, ytringsform og prognose. Fellesnevneren er tilbakevendende epileptiske anfall.

Ventetider

Innledning

Prognosen ved epilepsi er først og fremst avhengig av årsaken til anfallene. Rundt 70 prosent av personer med epilepsi har god effekt av medisiner og blir anfallsfrie. Noen må leve med tilbakevendende og uforutsigbare anfall . Dette kan gi psykososiale belastninger. 

Kunnskapsbasert retningslinje for behandling og oppfølging av epilepsi

Henvisning og vurdering

Fastlegen henviser deg til barnelege hvis du er under 18 år, eller til nevrolog hvis du er over 18 år. Dersom barnelegen eller nevrologen får mistanke om epilepsi blir du utredet for dette, og behandling igangsettes. Har du manglende effekt etter behandling med flere forskjellige epilepsimedisiner som pasient ved ditt lokale sykehus, bør du henvises til Spesialsykehuset for epilepsi ved Oslo universitetssykehus.

Spesialsykehuset for epilepsi har landsdekkende behandlingstjeneste og tilbyr utredning og behandling av pasienter med epilepsi som ikke får tilfredsstillende anfallskontroll etter forsøk med to riktige typer og doserte epilepsimedisiner, og som har tilleggsproblemer av nevrologisk, kognitiv og/eller psykososial art. Spesialsykehuset har barneavdeling og voksenavdeling.

Utredning

Alle personer som har korte episoder (under 2-3 minutter) med nevrologiske symptomer, bør mistenkes for å ha epilepsi. Disse bør henvises til nevrolog, eller barnelege med kompetanse på nevrologiske sykdommer. Utredningen starter med samtale og undersøkelse hos nevrolog eller barnelege. En grundig sykehistorie fra pasient og pårørende er aller viktigst. Video-opptak av anfallene på en mobiltelefon kan være nyttig. Dersom det er mistanke om epilepsi skal pasienten henvises til EEG. Ved noen epilepsityper vil også MR av hjernen være indisert for å se om man kan finne årsak til anfallene.

Les mer om EEG, Nordbyhagen

EEG, Nordbyhagen

EEG (elektroencefalografi) er en undersøkelse som registrerer hjernens elektriske aktivitet. Ved hjelp av elektroder festet på hodet ditt, kan elektriske signaler i hjernen registreres i EEG-apparatet hvor de til slutt blir bearbeidet og kan ses i form av bølger på en skjerm. Under undersøkelsen gjør vi et videoopptak av deg. Undersøkelsen er helt smertefri.

EEG er en nyttig undersøkelse for utredning av ulike tilstander som besvimelser, epilepsi, koma, personlighetsforandring, spiseforstyrrelse, søvnforstyrrelse og etter ulike hendelser.

Ved elektrokonvulsiv terapi, også kalt elektrosjokkbehandling, brukes EEG som overvåkning.

  1. Før

    Det er viktig at du spiser før du kommer til undersøkelsen. Du skal ta dine faste medisiner som vanlig. Du må gi EEG-tekniker beskjed om hvilke medisiner du har tatt før registreringen starter.

    Håret skal være rent for olje, hårspray, hårvoks og lignende. Ta gjerne med deg en lue eller annet hodeplagg som du kan ha på deg dersom du ikke får vasket håret etter undersøkelsen. Håret kan bli noe vått og klissete når elektrodepastaen blir vasket bort.

  2. Under

    Undersøkelsen er smertefri.

    25 små elektroder festes på hodebunnen etter vasking av huden og påføring av elektrodepasta. Pastaen holder elektrodene på plass og sikrer god signaloverføring. Noen ganger får du en nettinglue over elektrodene.
    Du ligger på en seng under registreringen. Det er viktig at du ligger rolig og avslappet under undersøkelsen, da registreringen forstyrres av uro. Samtidig med registreringa av hjerneaktiviteten blir det gjort videoopptak. Selve EEG-registreringen varer i ca. 20 minutter, og til sammen varer undersøkelsen i ca. 45 minutter.
    Små barn kan lese bok, bruke nettbrett eller lignende. Ta gjerne med noe hjemmefra som dere vet barnet liker å holde på med.

    Vi vurderer underveis om følgende typer aktivering benyttes:

    • Hyperventilering (puste kraftig) i 3 minutter.
    • Fotostimulering (lysblink) i 3 - 4 minutter.

  3. Etter

    Det er lurt å ta med seg lue, caps eller annet hodeplagg, da håret blir klissete av elektrodepastaen.

    Resultatet av undersøkelsen vil bli sendt til henvisende lege og fastlege, dette kan ta opptil 14 dager.

Vær oppmerksom

Det er ingen komplikasjoner til denne undersøkelsen.

Gå til EEG

Avdeling
Nevrofysiologi

Epilepsidiagnosen er en klinisk diagnose. Den stilles først når pasienten har hatt to sikre, uprovoserte epileptiske anfall. Unntak gjøres for dem som får påvist sikker epileptisk aktivitet i EEG og/eller strukturelle avvik på MR, som ofte er assosiert med anfall. I slike tilfeller kan diagnosen stilles etter kun ett epileptisk anfall.

Les mer om MR-undersøkelse

MR-undersøkelse

Ved MR-undersøkelse ligger du i et magnetfelt, mens MR-maskinen lager bilder ved hjelp av radiobølger. MR-undersøkelse innebærer ingen form for røntgenstråling.

MR-undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystem. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelett, hjerte, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inkludert tarmsystemet.

  1. Før

    På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du:

    • har pacemaker
    • har innoperert høreapparat
    • har annet innoperert metall og elektronikk
    • har klips på blodkar i hodet
    • har metallsplint i øye
    • er gravid
    Sjekkliste: Dette må fjernes før undersøkelsen:
    • Klokker, bank- og kredittkort. Disse kan bli ødelagt av magnetfeltet
    • Metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker. Disse kan trekkes inn mot apparatet i stor fart.
    • Høreapparat. Det kan bli påvirket av magnetfeltet.
    • Tannproteser. De kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut hvis du skal undersøke hode/halsområdet.
    • Øyesminke. Den kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.
    Dersom du bruker medisiner kan du ta dem på vanlig måte.
    Skal du undersøke magen må du ofte faste noen timer på forhånd. Dette får du beskjed om i innkallingsbrevet. Hvis du ikke skal faste, kan du spise og drikke som du pleier.

    Om du ammer ber vi deg ta kontakt med oss før du kommer til timen.

  2. Under

    Under undersøkelsen ligger du på en benk som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Du ligger med hodet eller bena først avhengig av hvilket område på kroppen du skal undersøke. Det vi skal undersøke må ligge midt i magnetfeltet. Det er viktig at du ligger helt stille for at kvaliteten på bildene skal bli bra.

    Mens bildetakingen pågår hører du en bankelyd i maskinen. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du får ørepropper eller hørselsvern som demper bankelyden, eller du kan høre på musikk.

    Føler du behov for å ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår. MR sjekklista gjelder også for pårørende som skal være i rommet.

    Skal du undersøke bekkenorganene, kan det også være nødvendig å sette en sprøyte med et stoff som får tarmen til å slutte å bevege seg en liten stund. Tarmbevegelser kan gi forstyrrelser i bildene.

    Undersøkelsestiden varierer fra 15 minutter til 1 1/2 time, avhengig av hvilket område du skal undersøke og hvor mange bilder vi skal ta.

    Gjør det vondt?
    Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Du får puter og annen støtte slik at du klarer å ligge stille.
    Du kan oppleve å bli varm under undersøkelsen. Dette er ikke vondt eller farlig. Denne følelsen gir seg når undersøkelsen er over.

    Ved en del undersøkelser er det nødvendig å gi kontrastvæske i en blodåre i armen for at organer eller blodårer skal komme godt fram på bildene. Foruten et stikk i armen, gir dette vanligvis ikke noe ubehag.

    MR-undersøkelse for barn

  3. Etter

    Dersom du er innlagt på sykehuset kommer du tilbake til avdelingen. Hvis du har fått kontrastvæske, må du vente til det har gått 30 minutter. Ellers kan du reise rett hjem når du er ferdig. Har du fått beroligende medikamenter bør du ikke kjøre bil selv.

    Resultatet av undersøkelsen
    Bildene blir gransket av en radiolog (overlege) som lager en skriftlig rapport av hva bildene viser. Rapporten blir sendt til legen som henviste deg. Bildene og rapporten blir lagret i datasystemet vårt.

Vær oppmerksom

MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel

Har du sterkt redusert nyrefunksjon, kan du få alvorlige bivirkninger etter av bruk av MR-kontrastmidler. Derfor tas det særlige forsiktighetshensyn for denne pasientgruppen. MR-kontrastmidler kan brukes etter nøye medisinsk vurdering, i tilfeller der det er nødvendig for å påvise sykdomstilstander.

Dersom det er aktuelt å gi deg kontrast i forbindelse med undersøkelsen vil det i noen tilfeller være behov for å avklare nyrefunksjon ved hjelp av en blodprøve.

Gå til MR-undersøkelse

Avdeling
Bildediagnostikk, Nordbyhagen
Sted
Hovedbygg Nordbyhagen

Det må understrekes at en person kan ha epilepsi selv om verken EEG- og MR-undersøkelsen viser noe galt.

Behandling

Medisiner

Epilepsi behandler vi i første rekke med anfallsforebyggende medisiner, også kalt antiepileptika. I Norge finnes rundt 25 legemidler mot epilepsi. De har alle noe forskjellig effekt- og bivirkningsprofil.

Les mer om Epilepsi - behandling med epilepsimedisiner (anfallsforebyggende legemidler)

Epilepsi - behandling med epilepsimedisiner (anfallsforebyggende legemidler)

Medisiner mot epileptiske anfall forebygger og reduserer risikoen for nye anfall. 2/3 av de som har epilepsi har god effekt av medisiner og er lite plaget av anfall.

  1. Før

    Ta med utskrift av oppdatert medikamentliste fra fastlegen når du kommer til time hos nevrolog.

  2. Under

    Vi gjør en individuell vurdering av den enkelte pasient vi velger aktuell medisin mot epilepsien din.

    Det er en rekke ting vi må ta hensyn til ved valg av medisin:

    • hva slags epilepsi du har
    • alder
    • andre sykdommer eller medisiner
    • hvilken fase av livet du er i (for eksempel om du er i fertil alder)
    • vekt
    Hva gjør du hvis du har glemt en dose av medisinen, kaster opp eller har diaré?
    Glemt dose barn 0-18 år
    • Glemt morgendose og oppdager dette før lunsj:
      • Gi dosen straks. Kveldsdose gis til vanlig tid.
    • Glemt morgendose og oppdager dette etter lunsj:
      • Gi kun kveldsdose til vanlig tid.
    • Glemt kveldsdose og oppdager dette neste dag:
      • Gi kun vanlig morgendose.
    Glemt dose voksne

    Ved uteglemt dose av epilepsimedisiner anbefales det for voksne å ta denne dosen så raskt som mulig, også der dette betyr å ta den sammen med neste dose. Individuelle hensyn tas av den enkelte.

    Oppkast (gjelder barn og voksne) etter gitt dose
    • Oppkast innen 30 min:
      • Gi ny dose.
    • Oppkast etter 30 min til 2 timer:
      • Vanlige tabletter: Gi halve dosen
      • Mikstur: Ikke gjenta dosen.
      • Depot*- eller enterotabletter: Dosen gjentas. (*Depottabletter kan også ha betegnelsen «retard» eller «long»)
    Diaré (gjelder barn og voksne)

    Medisiner blir likevel tatt opp i kroppen via blodbanen: Ingen ekstra dose skal tas.

  3. Etter

    Du må gå til kontroll hos nevrolog så lenge du ikke har god anfallskontroll.

    • Når du har vært uten anfall i ett til to år vil det være aktuelt med videre oppfølging hos fastlege.
    • Det er vanlig å ta blodprøver for å måle mengden av legemidler i blodet og andre blodprøver som del av oppfølgingen av epilepsimedisiner for å tilpasse denne til deg.

Vær oppmerksom

  • Når du får anfallsdempende behandling kan du oppleve trøtthet, påvirkning av leveren, og hudutslett.
  • Dersom du får kraftige utslett i huden, kutt ut medisinene og ta kontakt med nevrolog, fastlege eller legevakt så fort som mulig.
  • Dersom du har vært anfallsfri i ett år med samme medisin kan du ha førerkort og kjøre bil.
  • Ved planlegging eller ønske om graviditet bør du ta kontakt med nevrolog for å få best mulig tilpasset oppfølging av behandlingen. Blir du gravid uten at du først har hatt kontakt med nevrolog, bør du ta kontakt for å få en vurdering av behandlingen og hvordan oppfølgingen skal være.

Gå til Epilepsi - behandling med epilepsimedisiner (anfallsforebyggende legemidler)

 

Med dagens medisiner oppnår 60 til 70 prosent en god anfallskontroll.

Les om ulike epilepsimedisiner (oslo-universitetssykehus.no)

Operasjon

Blant de vel 30 prosent som ikke får anfallskontroll med legemidler, kan noen tilbys epilepsioperasjon.

Vagusnervestimulator

Vagusnervestimulator kan vurderes dersom det ikke er mulig å oppnå anfallskontroll med legemidler, og epilepsioperasjon er uaktuelt.

Diettbehandling

Behandling med diett kan være et alternativ for personer med vanskelig kontrollerbar epilepsi hvor medikamenter ikke har gitt tilfredsstillende anfallskontroll.

 

Nye opplysningsfilmer om epilepsi

Norsk Epilepsiforbund har, i samarbeid med Spesialsykehuset for epilepsi, laget en filmserie med korte opplysningsfilmer. Hver episode skal svare på et spørsmål om epilepsi som folk ofte lurer på. De korte episodene kommer både på norsk og engelsk. Filmene er godt egnet i undervisning og som folkeopplysning.

Se filmene på SSE sin nettside (oslo-universitetssykehus.no)

Oppfølging

Endring av levesett

Vi vet at mange personer med epilepsi lettere får anfall dersom de glemmer å ta medisinene, eller når de utsettes for negativt stress, søvnmangel, lite mat eller mye alkohol. Ved å unngå slike anfallsutløsende faktorer, blant annet gjennom en regelmessig og sunn livsstil, kan personen selv bedre anfallssituasjonen. Å bedre den fysiske formen kan også redusere anfallstendensen hos enkelte.

Faresignaler

Praktisk informasjon

Bruk av mobiltelefon og annet elektronisk utstyr

​Vis hensyn. Unngå bruk av mobiltelefon og annet elektronisk utstyr som kan forstyrre andre.  

Dine rettigheter, valg og muligheter

​Som pasient har du mange rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven, som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgstjenester.

Les mer

Personlige eiendeler

​Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander som medbringes. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg.

Personvern

​​Som pasient har du rettigheter knyttet til personvern når det gjelder sykehusets lagring og bruk av helseopplysninger.

Les mer om personvern

Studenter i praksis på Ahus

​Ahus er en undervisningsinstitusjon der du kan møte studenter. Du kan reservere deg mot at studenter er til stede eller medvirker i behandlingen.

De ansatte som til enhver tid er på jobb ønsker å legge til rette for pasientene, men det vil ikke være mulig å reservere seg mot behandling fra lege, sykepleier eller annen helsearbeider bestemt av kjønn.

Taushetsplikt

Som helsepersonell er vi bundet av taushetsplikt. Det innebærer at vi ikke kan besvare alle spørsmål over telefonen selv til nærmeste pårørende. Du kan eventuelt ringe pasienten direkte.

Ønsker du å dele innhold fra tiden på sykehuset?

Vis hensyn når du tar bilder, filmer eller gjør lydopptak når du er på sykehuset eller ved et av våre behandlingssteder. Husk at ansatte har det travelt og ikke nødvendigvis ønsker å være med på bilde, lyd eller film. Det kan være uheldig å forstyrre dem i arbeidet.

Det er ulovlig å spre bilder, lydopptak eller film av medpasienter og ansatte uten samtykke.

Vis varsomhet og respekt for personvernet - du står ansvarlig for dataen du eventuelt innhenter om andre.

Fant du det du lette etter?