Graviditet
De fleste svangerskap utvikler seg normalt og de fleste gravide er friske. Mødre som er friske, som bærer ett foster, har et svangerskap som utvikler seg normalt følges opp hos jordmor på helsestasjonen og hos fastlege (primærhelsetjenesten). Dersom det oppstår problemer i graviditeten som krever spesiell kompetanse eller utstyr blir du henvist til fødeavdeling eller kvinneklinikk på sykehuset.
Sykdommer før svangerskap
Noen kvinner har sykdommer som krever spesiell oppfølging i forbindelse med en graviditet. Disse kvinnene kan følges av fastlege eller i et samarbeid mellom fastlege og spesialister på sykehus (spesialisthelsetjenesten).
Sykdommer som oppstår i svangerskapet
Andre gravide utvikler sykdom i svangerskapet eller de bærer et foster som trenger spesiell oppfølging. Denne oppfølgingen vil skje på sykehus med fødeavdeling eller ved større kvinneklinikker av spesialister med tilstrekkelig kompetanse og spesialutstyr.
Kontroll og oppfølging i spesialisthelsetjenesten
Enkelte gravide tilbys alle kontroller og oppfølging i spesialisthelsetjenesten. Årsaken kan være komplikasjoner i tidligere svangerskap og fødsler, egen sykdom eller sykdom hos fosteret.
Det kan i deler av svangerskapet være behov for sykehusinnleggelse. Dette vurderes på kontroll på svangerskapspoliklinikken.
Henvisning og vurdering
Tilbudet om rutinemessig ultralydundersøkelse i uke 17-19 får du automatisk på den fødeavdelingen der du er tilbudt fødeplass etter søknad fra din jordmor eller fastlege. Andre henvendelser om prøver og undersøkelser krever henvisning fra din jordmor eller fastlege.
Det er viktig at det er et godt, åpent og tydelig samarbeid mellom din fastlege, jordmor, sykehuset og deg som er gravid, slik at du og din familie kan ta informerte beslutninger ut i fra egen situasjon. Forholdene skal legges best mulig til rette for dere gjennom graviditeten frem til fødselen.
Utredning
Dersom det oppstår komplikasjoner før eller i svangerskapet som bør utredes og eventuelt behandles av spesialister blir du henvist til spesialisthelsetjenesten.
Fostermedisinere, fødselsleger, jordmødre og eventuelt andre spesialister med kompetanse på svangerskapskomplikasjoner vil følge deg opp i samarbeid med din jordmor og fastlege i primærhelsetjenesten. Utredning, behandling og videre oppfølging vil tilpasses hver enkelt gravid, foster og familie.
Mange komplikasjoner i svangerskapet har ingen betydning for om du kan føde normalt og muligheten for å få et friskt barn. Mange komplikasjoner vil heller ikke påvirke barseltiden eller senere helse for mor og barn.
Ultralyd
Ultralyd brukes til å bestemme termin, se morkakens plassering og hvor mange fostere det er. Samtidig sjekker vi alle organer hos fosteret.
Fosterdiagnostikk
Fosterdiagnostikk er å stille en diagnose på foster før det er født. Det kan brukes genetiske undersøkelser, blodprøver av mor og ultralyd. Diagnostikken er regulert ved lov. Rutine ultralyd og ultralyd som en del av oppfølging i spesialisthelsetjenesten er ikke regulert av denne loven.
For å få utført fosterdiagnostiske prøver og undersøkelser må det være en medisinsk årsak. Årsakene er regulert i en retningslinje som beskriver hvem som kan få tilbudet.
Dersom det oppstår komplikasjoner før eller i svangerskapet som bør utredes og eventuelt behandles av spesialister blir du henvist til spesialisthelsetjenesten.
Fostermedisinere, fødselsleger, jordmødre og eventuelt andre spesialister med kompetanse på svangerskapskomplikasjoner vil følge deg opp i samarbeid med din jordmor og fastlege i primærhelsetjenesten. Utredning, behandling og videre oppfølging vil tilpasses hver enkelt gravid, foster og familie.
Mange komplikasjoner i svangerskapet har ingen betydning for om du kan føde normalt og muligheten for å få et friskt barn. Mange komplikasjoner vil heller ikke påvirke barseltiden eller senere helse for mor og barn.
Ultralyd
Ultralyd brukes til å bestemme termin, se morkakens plassering og hvor mange fostere det er. Samtidig sjekker vi alle organer hos fosteret.
Fosterdiagnostikk
Fosterdiagnostikk er å stille en diagnose på foster før det er født. Det kan brukes genetiske undersøkelser, blodprøver av mor og ultralyd. Diagnostikken er regulert ved lov. Rutine ultralyd og ultralyd som en del av oppfølging i spesialisthelsetjenesten er ikke regulert av denne loven.
For å få utført fosterdiagnostiske prøver og undersøkelser må det være en medisinsk årsak. Årsakene er regulert i en retningslinje som beskriver hvem som kan få tilbudet.
Behandling
Diabetes
Diabetes er en kronisk stoffskiftesykdom som enten skyldes mangel på hormonet insulin, eller at kroppen ikke klarer å utnytte insulinet riktig. Insulin er et hormon som lages i bukspyttkjertelen, og som regulerer sukkermengden i blodet. Dersom du har diabetes bør denne være godt regulert før du blir gravid.
Svangerskapsdiabetes er diabetes som oppdages eller oppstår i graviditeten. Dette medfører ekstra oppfølging av mor og foster avhengig av alvorlighetsgrad. Det kan gi økt risiko for svangerskapsforgiftning og føre til komplikasjoner under fødselen, blant annet fordi barnet kan få høy fødselsvekt. I tillegg er det økt risiko for diabetes senere i livet.
Overvekt
Overvekt og fedme medfører en helserisiko som kan reduseres ved sunnere kosthold og fysisk aktivitet. Svangerskap er en periode der kvinner synes spesielt motivert og mottagelig for informasjon og oppfølging av overvekt og fedme. Sunnere kosthold og økt aktivitet gir så langt vi vet ikke uheldige utfall for svangerskapet. Aktiv slanking anbefales ikke.
Blodpropp
Det er viktig for deg som er gravid å kjenne til symptomene på blodpropp. Vær obs på ensidige smerter i lyske, spesielt venstre side, lave ensidige magesmerter eller akutt tungpustenhet, rask pust og høy puls. Slike symptomer bør undersøkes av lege relativt raskt.
Vaksinering av RhD-negative gravide
16 prosent av norske kvinner har blodtype rhesus negativ. Når de blir gravide er sjansen stor for at fosteret har blodtype rhesus positiv. Da kan mor danne antistoff mot blodet til fosteret, noe som kan være skadelig for barnet.
Ekstrem svangerskapskvalme
Nesten alle kvinner opplever kvalme eller oppkast når de er gravide. Alvorlig svangerskapskvalme rammer et fåtall, men er likevel en hyppig årsak til sykehusinnleggelse tidlig i svangerskapet. Alvorlig svangerskapskvalme kalles også hyperemesis gravidarum (HG), oftest brukes kortformen hyperemesis.
Alvorlig svangerskapskvalme kan defineres på ulike måter, men Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer sykdommen som vedvarende kvalme og oppkast som starter før 22. svangerskapsuke.
Kontroll av fosterets vekst
Liten tilvekst av foster skyldes genetiske/arvelige årsaker, sykdom hos mor, sykdom i morkaken, eller sykdom hos foster. Ofte spiller flere faktorer inn. Hvis fosterets vekst avviker fra normalkurven, vil årsaken til avviket bli undersøkt nærmere med en utvidet ultralyd undersøkelse.
Lite liv i svangerskapet
Bevegelser fra barnet i magen gir deg trygghet om at barnet har det bra.
Svangerskapskløe og svangerskapsforgiftning
Hormoner kan påvirke huden og svangerskapskløe kan oppstå. En annen årsak til kløen kan være forhøyede leververdier og gallesyre på grunn av svangerskapet.
Svangerskapsforgiftning eller preeklampsi kan ramme gravide i siste del av svangerskapet. Symptomene er ofte milde, men må alltid tas alvorlig. Både moren og barnets liv kan være truet dersom tilstanden forverres.
Blødning sent i svangerskapet
Hvis du er mindre enn 22 uker gravid skal du kontakte lege eller legevakt dersom du blør. Legen vurderer og henviser videre hvis det er aktuelt med ytterligere undersøkelser eller behandling.
Om du har kommet lengre enn 22 uker i svangerskapet skal du kontakte fødeavdelingen om du begynner å blø. Du vil da få veiledning, og plan for videre oppfølging, undersøkelse eller behandling vil bli vurdert.
For tidlig fødsel
Et svangerskap varer vanligvis mellom 37 og 42 uker. Hvis fødselen skjer før uke 37 er fullendt, er det en for tidlig eller prematur fødsel. Prematur betyr egentlig "førmoden". På engelsk kalles det ofte preterm birth, altså fødsel før termin.
Les om for tidlig fødsel på helsernorge.no
Kvinner som er omskåret
Kvinner som er omskåret anbefales å ta kontakt eller henvises for å avklare om det er behov for kirurgisk behandling, før svangerskapet, i svangerskapet eller under fødsel. Overvåkning av fødselsforløp og selve fødselen kan være mer komplisert hos kvinner som er omskåret. Vi anbefaler å bli åpnet i god tid før fødsel.
Igangsetting av fødselen
Ved en del svangerskapskomplikasjoner bør fødselen igangsettes før termin for å bedre din helse, bedre vekstvilkårene for fosteret eller starte behandling av sykdommer hos deg eller fosteret.
Fødsel og barsel
Nyfødte med behov for helsehjelp flyttes etter fødsel til nyfødt intensiv avdeling. Mødre med behov for helsehjelp etter fødsel blir ivaretatt på barselenheten, eventuelt i kombinasjon med opphold på andre avdelinger i sykehuset ved spesielle tilfeller.
Etter fødsel begynner barseltiden. Denne varer i 6 – 8 uker. Kvinnens kropp og funksjoner normaliseres i stor grad og ammingen er vanligvis etablert.
Kliniske studier
1 klinisk studie er åpen for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.
Se flere kliniske studierDiabetes
Diabetes er en kronisk stoffskiftesykdom som enten skyldes mangel på hormonet insulin, eller at kroppen ikke klarer å utnytte insulinet riktig. Insulin er et hormon som lages i bukspyttkjertelen, og som regulerer sukkermengden i blodet. Dersom du har diabetes bør denne være godt regulert før du blir gravid.
Svangerskapsdiabetes er diabetes som oppdages eller oppstår i graviditeten. Dette medfører ekstra oppfølging av mor og foster avhengig av alvorlighetsgrad. Det kan gi økt risiko for svangerskapsforgiftning og føre til komplikasjoner under fødselen, blant annet fordi barnet kan få høy fødselsvekt. I tillegg er det økt risiko for diabetes senere i livet.
Overvekt
Overvekt og fedme medfører en helserisiko som kan reduseres ved sunnere kosthold og fysisk aktivitet. Svangerskap er en periode der kvinner synes spesielt motivert og mottagelig for informasjon og oppfølging av overvekt og fedme. Sunnere kosthold og økt aktivitet gir så langt vi vet ikke uheldige utfall for svangerskapet. Aktiv slanking anbefales ikke.
Blodpropp
Det er viktig for deg som er gravid å kjenne til symptomene på blodpropp. Vær obs på ensidige smerter i lyske, spesielt venstre side, lave ensidige magesmerter eller akutt tungpustenhet, rask pust og høy puls. Slike symptomer bør undersøkes av lege relativt raskt.
Vaksinering av RhD-negative gravide
16 prosent av norske kvinner har blodtype rhesus negativ. Når de blir gravide er sjansen stor for at fosteret har blodtype rhesus positiv. Da kan mor danne antistoff mot blodet til fosteret, noe som kan være skadelig for barnet.
Ekstrem svangerskapskvalme
Nesten alle kvinner opplever kvalme eller oppkast når de er gravide. Alvorlig svangerskapskvalme rammer et fåtall, men er likevel en hyppig årsak til sykehusinnleggelse tidlig i svangerskapet. Alvorlig svangerskapskvalme kalles også hyperemesis gravidarum (HG), oftest brukes kortformen hyperemesis.
Alvorlig svangerskapskvalme kan defineres på ulike måter, men Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer sykdommen som vedvarende kvalme og oppkast som starter før 22. svangerskapsuke.
Kontroll av fosterets vekst
Liten tilvekst av foster skyldes genetiske/arvelige årsaker, sykdom hos mor, sykdom i morkaken, eller sykdom hos foster. Ofte spiller flere faktorer inn. Hvis fosterets vekst avviker fra normalkurven, vil årsaken til avviket bli undersøkt nærmere med en utvidet ultralyd undersøkelse.
Lite liv i svangerskapet
Bevegelser fra barnet i magen gir deg trygghet om at barnet har det bra.
Svangerskapskløe og svangerskapsforgiftning
Hormoner kan påvirke huden og svangerskapskløe kan oppstå. En annen årsak til kløen kan være forhøyede leververdier og gallesyre på grunn av svangerskapet.
Svangerskapsforgiftning eller preeklampsi kan ramme gravide i siste del av svangerskapet. Symptomene er ofte milde, men må alltid tas alvorlig. Både moren og barnets liv kan være truet dersom tilstanden forverres.
Blødning sent i svangerskapet
Hvis du er mindre enn 22 uker gravid skal du kontakte lege eller legevakt dersom du blør. Legen vurderer og henviser videre hvis det er aktuelt med ytterligere undersøkelser eller behandling.
Om du har kommet lengre enn 22 uker i svangerskapet skal du kontakte fødeavdelingen om du begynner å blø. Du vil da få veiledning, og plan for videre oppfølging, undersøkelse eller behandling vil bli vurdert.
For tidlig fødsel
Et svangerskap varer vanligvis mellom 37 og 42 uker. Hvis fødselen skjer før uke 37 er fullendt, er det en for tidlig eller prematur fødsel. Prematur betyr egentlig "førmoden". På engelsk kalles det ofte preterm birth, altså fødsel før termin.
Les om for tidlig fødsel på helsernorge.no
Kvinner som er omskåret
Kvinner som er omskåret anbefales å ta kontakt eller henvises for å avklare om det er behov for kirurgisk behandling, før svangerskapet, i svangerskapet eller under fødsel. Overvåkning av fødselsforløp og selve fødselen kan være mer komplisert hos kvinner som er omskåret. Vi anbefaler å bli åpnet i god tid før fødsel.
Igangsetting av fødselen
Ved en del svangerskapskomplikasjoner bør fødselen igangsettes før termin for å bedre din helse, bedre vekstvilkårene for fosteret eller starte behandling av sykdommer hos deg eller fosteret.
Fødsel og barsel
Nyfødte med behov for helsehjelp flyttes etter fødsel til nyfødt intensiv avdeling. Mødre med behov for helsehjelp etter fødsel blir ivaretatt på barselenheten, eventuelt i kombinasjon med opphold på andre avdelinger i sykehuset ved spesielle tilfeller.
Etter fødsel begynner barseltiden. Denne varer i 6 – 8 uker. Kvinnens kropp og funksjoner normaliseres i stor grad og ammingen er vanligvis etablert.
Kliniske studier
1 klinisk studie er åpen for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.
Se flere kliniske studierOppfølging
I noen tilfeller vil mistanke om svangerskapskomplikasjon avkreftes etter utredning hos spesialister på sykehuset og du kan følges opp resten av svangerskapet hos din fastlege og jordmor.
Komplikasjoner som oppstår i graviditeten kan ha ingen eller liten betydning etter fødsel. Dersom det har betydning for tiden etter fødsel eller i neste svangerskap vil du få informasjon om dette. Du vil bli fulgt opp med nødvendige prøver og undersøkelser på barselavdelingen eller i samarbeid mellom fødeavdelingen og primærhelsetjenesten.
Etterkontroll
Det er vanlig å gå til kontroll hos fastlege cirka 6 uker etter fødsel (etterkontroll). Etterkontrollen er en fin anledning til å snakke om prevensjon. Enkelte gravide vil få tilbud om denne kontrollen på sykehus.
Det kan være hensiktsmessig at du henvises til samtale på fødeavdelingen dersom du har mye tanker rundt egen fødselsopplevelse, unormal blødning, rifter eller smerter.
Kontakt
-
Kontakt Fødeavdelingen, Nordbyhagen
Oppmøtested
- Fødeavdelingen: Behandlingsbygg 4, 5. etasje (B405).
- Observasjonspost: Behandlingsbygg 4, 5. etasje (B405).
Inngang 3.
Ahus Nordbyhagen
Transport
-
Kontakt Føde- og gynekologiavdelingen, Kongsvinger sykehus
Ahus Kongsvinger
Parkveien 35
2212 Kongsvinger
Transport
Praktisk informasjon