Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Gruppeterapi i psykisk helsevern

Gruppebehandling har dokumentert god effekt på en rekke psykiske lidelser. Under ledelse av en eller flere gruppeterapeuter møtes deltakerne jevnlig for å jobbe mot mål som er viktige for dem.

Det finnes både langtids- og korttidsgrupper med ulike metoder for tilnærminger til behandlingen. Gruppeterapi kan være den sentrale behandlingsformen, som ved behov kan kombineres med andre former for behandling.

Noen grupper er rettet mot å gi kunnskap om mestring av ulike former for psykiske lidelser, for eksempel depresjon, ulike angstlidelser og bipolar lidelse (mestringsgrupper). Andre grupper legger mer vekt på samspillet mellom gruppedeltakerne og prosessen som skjer i gruppen over tid (psykoterapeutiske grupper).

Gjennom oppveksten danner vi mønstre for hvordan vi opplever oss selv og andre. Av og til kan disse mønstrene være lite hensiktsmessige og gi oss vansker i våre forhold til andre. Gjennom gruppeterapi blir du kjent med dine mønstre og får mulighet til å jobbe med å endre dem. Du får også mulighet til å møte andre som har tilsvarende problemer og lære av deres erfaringer.

De fleste som deltar i gruppeterapi opplever at det de selv strever med, strever også andre med. De kjenner også at det er godt å uttrykke vanskelige tanker og følelser i en trygg ramme.

Samtaletemaer i gruppen er gjerne problemer forbundet med:

  • Forhold til andre mennesker
  • Intimitet og nærhet, og å dele med andre
  • Selvfølelse og nedsatt stemningsleie
  • Kommunikasjon, og å motta og akseptere kritikk eller ros

Andre temaer er sosial tilbaketrekning og isolasjon, frykt for selvhevdelse eller overdreven selvhevdelse.

I gruppen kan du føle tilhørighet, få støtte, aksept og forståelse. Du trener på å tørre å si ting til andre samtidig som du blir bedre kjent med deg selv. I møte med andre kan du få håp og inspirasjon.

Hver enkelt gruppe har eller lager seg et sett med grupperegler. Her legges det blant annet vekt på hva som skal til for at gruppen skal være et trygt sted for å utforske seg selv og hverandre.

Noen grupper arrangeres som kurs, med formidling av kunnskap om mestring av ulike psykiske lidelser. Eksempler er mestringskurs for depresjon, angstlidelser, søvnproblemer eller bipolar lidelse. Andre eksempler er gruppebasert opplæring for personer med ADHD og deres pårørende, eller stabiliseringsgruppe ved posttraumatisk stresslidelse.

Slike gruppebaserte tilbud skiller seg fra psykoterapeutiske grupper ved å ha en pedagogisk tilnærming og i mindre grad legge vekt på gruppeterapeutiske prosesser. De har imidlertid til felles at deling av erfaringer mellom gruppedeltakerne står sentralt.

I mestringsgrupper får du god og oppdatert informasjon om den aktuelle lidelsen, for eksempel depresjon eller bipolar lidelse. Deltakerne får anledning til å drøfte egne erfaringer og sammenlikne seg med hverandre. God informasjon gir et grunnlag for selvhjelp, fordi det styrker opplevelsen av å mestre. Noen mestringsgrupper inneholder også øvelser i metoder som kan være til hjelp, for eksempel trening i å håndtere angst eller teknikker for å redusere stressbelastninger.

 

Henvisning og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning fra fastlege eller annet helsepersonell. Spesialisthelsetjenesten vil da på bakgrunn av prioriteringsveilederen Psykisk helsevern for voksne avgjøre om du har krav på behandling.

Før du eventuelt starter i gruppebehandling er det vanlig å komme til samtale med gruppelederen i forkant. Her får du vite mer om gruppen du er søkt inn til, og behandleren får vite mer om deg og dine behov. Sammen finner dere ut om denne gruppebehandling er egnet for deg i din situasjon nå.

Sist faglig oppdatert 12.03.2024

Kontakt

Gruppeterapi, DPS Groruddalen

Kontakt Gruppeterapi, DPS Groruddalen

Adresse

Jerikoveien 28

1067 Oslo

Kart (google.no)

Inngang B.

Transport

Pasientreiser er reiser til og fra offentlig godkjent behandling. Er det helsemessige årsaker til at du trenger tilrettelagt transport, må det bestilles av din behandler.

Hvis det ikke finnes rutegående transport på strekningen du skal reise, kan du ta kontakt med ditt lokale pasientreisekontor på telefon 915 05 515.

Pasientreiser dekker ikke transport for blodgivning.

Det er per dags dato ikke en avtaleleverandør for pasienttransport i kommunene Sør-Odal, Nord-Odal, Kongsvinger, Grue og Eidskog.

Hva betyr dette for deg som er pasient?

Dette betyr at pasienter som kan, selv må sørge for transport til og fra behandling ved å reise kollektivt eller bruke egen bil, for så å kreve refusjon ved å sende inn reiseregningsskjema. 

Dersom du ikke kan bruke kollektivtransport, kjøre selv eller bli kjørt av pårørende, dekker Pasientreiser utgifter til drosje. Du må fylle ut reiseregningsskjema for å få utlegget refundert.

Du finner mer informasjon fra Pasientreiser om situasjonen og muligheter for transport, og kontaktinformasjon til Pasientreiser på siden under. 

Informasjon for pasienter ved reiser fra Glåmdalsregionen (oslo-universitetssykehus.no)

pasientreiser.no

Praktisk informasjon

​Vis hensyn. Unngå bruk av mobiltelefon og annet elektronisk utstyr som kan forstyrre andre.  

Som pasient har du mange rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven, som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgstjenester.

Dine rettigheter, valg og muligheter - samleside

Vis hensyn til andre pasienter og ansattes arbeid hvis du ønsker å ta bilder, filmer eller gjør lydopptak når du er ved et av våre behandlingsteder. Det er ikke lov å offentliggjøre bilder av medpasienter og ansatte uten at de beviselig har gitt tillatelse til det. 

Unngå å forstyrre ansatte i deres krevende og viktige arbeid. Respekter ansatte som ikke ønsker å bli tatt bilde av.

Det er ikke ulovlig å gjøre opptak til privat bruk av samtaler du selv deltar i. Ønsker du å ta opp timen din er det ønskelig at du gir behandleren beskjed om det.

Les mer på temasiden foto, film- og lydopptak på Ahus

Av hensyn til alle de som får overfølsomhetsreaksjoner av sterke dufter ber vi besøkende og pasienter unngå å bruke parfyme ved våre sykehus og behandlingssteder.​

​​Som pasient har du rettigheter knyttet til personvern når det gjelder sykehusets lagring og bruk av helseopplysninger.

Les mer om personvern

Sykehusprestene kan tilkalles gjennom de ansatte på avdelingen. For mange mennesker er religiøs tro og praksis en trygghetsfaktor og kilde til livskraft. På Akershus universitetssykehus respekteres alle religioner og livssyn.

Preste- og samtaletjenesten gir tilbud om samtale, veiledning og samtalegrupper. Sykehusprestene bistår også med undervisning, ritualer og omsorg ved livets slutt. De formidler også kontakt med representanter fra ulike tros- og livssynssamfunn.

Preste- og samtaletjenesten på Ahus

​Ahus er en undervisningsinstitusjon der du kan møte studenter. Du kan reservere deg mot at studenter er til stede eller medvirker i behandlingen.

Som helsepersonell er vi bundet av taushetsplikt. Det innebærer at vi ikke kan besvare alle spørsmål over telefonen selv til nærmeste pårørende. Du kan eventuelt ringe pasienten direkte.

Du skal få informasjon om din helse, sykdom og behandling på et språk du forstår. Har du vanskelig for å forstå og snakke norsk, har du rett til tolk på det språket du ønsker. Tolk er gratis for deg som pasient i helsetjenesten. 

Ved behov kan avdelingen bestille en kvalifisert tolk, ta kontakt med sykepleier på avdelingen for å melde behovet. Andre familiemedlemmer og barn kan ikke benyttes som tolk. 

Tolk i helsetjenesten – rett til informasjon på ditt språk (helsenorge.no)

Vi anbefaler deg om å ta med minst mulig verdisaker og personlige eiendeler. Du er selv ansvarlig for tingene dine, men sykehuset skal legge til rette for sikker oppbevaring av mindre verdisaker (lommebok, kontanter, smykker og nøkler), som er nødvendig for deg å ha med på sykehuset.

Noen avdelinger har låsbare skap hvor du kan oppbevare mindre verdisaker. Ved andre avdelinger kan du levere verdisaker ved innleggelse, disse vil oppbevares et trygt sted og utleveres ved utskrivning. Større ting og personlige eiendeler (mobil, bøker, klær) må du oppbevare på avdelingen eller levere til pårørende.

Dersom du savner en eiendel eller verdisak skal du ta kontakt med avdelingen du var innlagt på. Sykehuset tar som hovedregel kun ansvar for verdisaker som er innlevert.​