Hoftebrudd

Behandlingsprogram, Ortopedisk klinikk

Hvert år blir 9000 personer i Norge rammet av hoftebrudd, også kalt lårhalsbrudd. Lårhalsbrudd er tre ganger så vanlig hos kvinner som hos menn, og gjennomsnittsalderen er som oftest høy (rundt 80 år). Så å si alle som pådrar seg et lårhalsbrudd må opereres.

Henvisning og vurdering

De fleste pasienter med hoftebrudd hentes i ambulanse. 2 av 3 pasienter blir trillet på ambulansebåre direkte til røntgenavdelingen og videre til sengeposten. De resterende pasientene legges inn via legevakten eller akuttmottaket.

1. Utredning

For å avdekke om det er bruddskade det er snakk om, blir du først sendt på røntgen. Her tar vi bilde av hofta for å kunne si hvilken type brudd du har pådratt deg.

Etter røntgen blir du trillet til sengeposten hvor du får tildelt rom. Der blir du tatt i mot av en sykepleier og undersøkt av en lege.

Les mer om  Røntgen skjelett

2. Behandling

Behandling av hoftebrudd er i dag utelukkende operasjon. Lårhalsbrudd/ hoftebrudd er et brudd i øverste del av lårbenet. Med moderne operasjonsteknikk og opptrening vil de fleste kunne fungere som før bruddet.

Les mer om  Hoftebruddsoperasjon

Hoftebruddsoperasjon

Hoftebrudd/lårhalsbrudd behandles i dag med operasjon. Hensikten med operasjonen er først og fremst å oppnå en stabil situasjon slik at du umiddelbart kan komme deg opp og belaste benet, enten delvis eller helt.

1. Før

Når du kommer til sykehuset får du snakke med sykepleier og lege. Det er viktig at du tar opp ting som er viktige for deg i forbindelse med operasjonen, sykehusoppholdet eller tiden etterpå. Gjennom samtalen får vi nødvendige opplysninger om din helsetilstand og kan planlegge behandlingen bedre. Du får også informasjon om hvilken type brudd du har pådratt deg og hvilken operasjonsmetode som er anbefalt.

Forberedelser

I forbindelse med innleggelsen tar vi blodprøver av deg og legger inn en tynn plastslange i hånda/armen som du får væske og medisiner gjennom. For å sikre best mulig oksygenopptak, kan du også få surstoff tilført gjennom en slange i nesen. Når operasjonstidspunktet nærmer seg, får du lagt inn et blærekateter (tynn slange inn i blæren som urinen kan renne ut gjennom). Kateteret blir fjerne når operasjonen er over. Legene vurderer om du trenger flere undersøkelser før operasjonen.

Faste

Det er et mål å operere hoftebrudd så raskt som mulig. Så snart tidspunktet er avklart, får du beskjed.   De siste 6 timene før operasjonen må du faste, det vil si ikke spise, snuse, røyke, tygge tyggegummi eller spise pastiller. Du kan drikke klar væske/ernæringsdrikker inntil 2 timer før operasjonen. Personalet orienterer nærmere om dette.

Smertelindring og bedøvelse

En anestesilege vurderer din fysiske form, eventuelle andre sykdommer og hvilke medisiner du vanligvis tar. Dette gjør vi for å finne riktig bedøvelse. Det er viktig at du forteller oss om smertene dine slik at du kan få best mulig smertelindring. Vanligvis får du før operasjonen bedøvelse i lysken på den siden du har bruddet. Bedøvelsen gjør at du i tiden frem til operasjonen får mindre vondt og lettere kan bevege deg.

2. Under

På operasjonsavdelingen blir du tatt i mot av en operasjonssykepleier og en anestesisykepleier. Anestesilegen kommer og gir deg bedøvelse. Den vanligste bedøvelsen ved hoftebrudd er ryggbedøvelse. Du vil da i utgangspunktet være våken under operasjonen, men kan samtidig få medisin som gjør at du slapper godt av.

I noen tilfeller  er det ikke mulig å bruke ryggbedøvelse. Da er det aktuelt å gi narkose.

En hoftebruddsoperasjon  kan vare fra 30 minutter til 3 timer. 

Operasjonsmetoder

Valg av operasjonsmetode  avhenger av bruddtype, grad av feilstilling og alderen din.

To skruer

Er bruddet i selve lårhalsen og feilstillingen er moderat, blir bruddet stabilisert med to skruer som skrus inn fra hofteknuten - gjennom lårhalsen - forbi bruddet og inn i leddhodet.


 

Hemiprotese eller totalprotese

Ved betydelig feilstilling av brudd i selve lårhalsen, er det fare for at blodforsyningen til lårbenshodet er ødelagt. Lårhalsen og lårbenshodet  blir da erstattet med en protese av metall (hemiprotese).

Hos yngre pasienter vil vi vurdere å sette inn totalprotese.


 

Plate med skruer

Sitter bruddet nedenfor lårhalsen (trochanterområdet), blir bruddet stabilisert med en skrue som settes opp i lårhalsen. Skruen blir forbundet med en plate, som festes til øvre del av lårbensskaftet.


 

Margnagle

Avhengig av hvor langt nedenfor hoften bruddet går, blir det enkelte ganger brukt en margnagle som settes inni knokkelens hulrom.


 

3. Etter

Etter operasjonen blir du kjørt til overvåkningsavdelingen, før du kommer til sengeposten der du skal være etter operasjon.

Mens du ligger på sengeposten tar vi regelmessig blodprøver av deg, blant annet for å følge med på blodprosenten din.  For å redusere risikoen for blodpropp, får du blodfortynnende medisin. Vi fjerner blærekateteret som ble lagt inn før operasjonen. 

Det er vanlig å oppleve en del smerte i det opererte området. Hvor mye varierer fra person til person, og av hvilket inngrep du har vært gjennom. Smerter skal ikke være til hinder for aktivitet og opptrening. Det er derfor viktig at du gir beskjed til personalet når du begynner å få vondt.

Operasjonssår

Etter operasjonen er det ikke unormalt at det renner blod fra såret. Vi bruker en type bandasje som er skånsom mot huden og tåler dusjing. Vi følger nøye med såret, spesielt dersom det blør gjennom bandasjen. Vi kontrollerer sår og bandasje før du reiser fra sykehuset.Stingene i operasjonssåret fjernes etter 14 dager. Dette gjøres hos din egen lege eller på den institusjonen du eventuelt måtte oppholde deg på.

Hevelse og blodansamling

Hevelse i det opererte benet er normalt. Dette kommer av selve operasjonen, og av at gangfunksjonen ikke er helt normal de første månedene etter operasjonen. Blåmerker og blodansamlinger er også helt vanlig. De blir borte av seg selv etter noen uker. For å motvirke hevelsen kan du gjøre sirkulasjonsøvelser og passe på å veksle mellom hvile og aktivitet.  Når du hviler er det lurt å legge bena høyt.

Betydningen av aktivitet

Aktivitet og trening er viktig etter en operasjon. Du kommer deg fortere og forebygger komplikasjoner som lungebetennelse, blodpropp, liggesår og problemer med vannlatingen og forstoppelse.

De fleste kommer seg på bena på operasjonsdagen. Personalet legger til rette og hjelper deg med å sitte på sengekanten eller stå oppreist allerede på overvåkningsavdelingen.

Opptreningen etter hoftebruddet starter allerede første gang du er oppe. Den består både av gang- og bevegelsestrening samt personlig pleie og påkledning. Du kan bevege og belaste det opererte benet fritt hvis du  ikke har fått beskjed om noe annet.

Etter operasjonen skal du bruke egne klær og stødige sko. Det er vanlig å anbefale at pasienter:

  • Trener på daglige aktiviteter, som for eksempel påkledning og å komme seg inn og ut av senga
  • Er oppe så mye som mulig på dagtid
  • Sitter oppe ved måltidene
  • Bruker prekestol eller krykker når de går
  • Trener på å gå i trapper - gjerne sammen med fysioterapeut

Betydningen av ernæring

Etter en operasjon er det svært viktig at du får i deg næringsriktig og proteinrikmat, samt rikelig med drikke. Det du spiser og drikker er av stor betydning for at bruddet og operasjonssåret skal gro ordentlig og for at du skal kunne starte og gjennomføre opptrening. Riktig ernæring er også med på å forebygge fall og å redusere risikoen for trykksår.

Mange har mindre matlyst etter en operasjon og det er viktig at det du får i deg er ekstra næringsrikt (eks melkeprodukter, kjøtt, fisk og egg).  Det er lurt å spise mange små måltider og tilsette smør, fløte eller ernæringspulver i maten Mange sykehus har et godt utvalg av ernæringsdrikker som du kan få i tillegg til vanlig mat etter operasjoner.

Vær oppmerksom

Infeksjoner

Komplikasjoner kan oppstå etter skader og operasjoner. En tidlig komplikasjon kan være infeksjon. Hvis såret blir rødt og hovent og/eller du får feber, kan det være tegn på infeksjon. Da må du kontakte sykehuset snarest.

Blodpropp

På sykehuset får du medisiner som skal forebygge blodpropp, men det kan likevel oppstå.
Får du hevelse og smerte i leggen eller smerter i brystet og vanskelig med å puste, må du straks ta kontakt med lege.

Smerter

Merker du økende smerter i hoften etter noen uker kan det bety at bruddet ikke er stabilt eller er kommet ut av stilling. Da må vi ta et nytt røntgenbilde. Viser bildet at bruddet er kommet mye ut av stilling, kan det være nødvendig med ny operasjon. Ofte blir det da satt inn et kunstig leddhode (protese).

Etter at bruddet har grodd og du er mer i aktivitet, kan du merke smerter på utsiden av hoften. Dette kan komme av at skruene som ble satt inn for å stabilisere bruddet, irriterer sener og muskler i området. Skruene kan i så fall fjernes, men helst ikke før det er gått ett år etter operasjonen (viktig for å sikre at bruddet er skikkelig grodd først).

Blodforsyningen til leddhodet kan bli ødelagt i forbindelse med bruddet. Hvis det har skjedd, vil leddhodet ikke kunne fungere i lengden. I så fall får du etter en periode økende smerter i hoften og lysken. Slike smerter kommer ofte   ett til to år etter skaden. De som opplever dette, får operert inn et kunstig hofteledd (totalprotese).

Hoftebruddsoperasjon

 

Hos eldre med lårhalsbrudd kan det være nødvendig å sette inn en hofteprotese. Dette fordi sjansen for komplikasjoner er større ved bruk av skruer.

Les mer om  Leddproteseoperasjon

Leddproteseoperasjon

Hvert år blir det operert ca. 9200 hofteproteser og ca. 5400 kneproteser i Norge. Antall hofteopererte har hatt en gradvis økning de siste årene, og kneproteseoperasjonene har økt ytterligere. Slitasjegikt eller artrose er den hyppigste årsaken til en proteseoperasjon.

Færre en 10 prosent av pasientene som har fått innsatt leddprotese, må skifte protesen i løpet av de første 10 årene.  Omtrent 90 prosent av pasientene opplever fullstendig eller betydelig bedring av leddsmertene. Pasienter som får innsatt kneprotese må regne med noe redusert bevegelighet. De aller fleste kan gjenoppta et normalt fysisk aktivitetsnivå.

1. Før

Når det er klart at du må opereres, vil du bli innkalt til en forberedende dag på poliklinikken. Her vil du få snakket med anestesilege som forklarer deg om bedøvelsen og smertestillende som benyttes under operasjonen. Ortopeden vil forklare deg litt om de ulike typer proteser og hvilken protesetype som vanligvis vil benyttes til deg.

Operasjonsdagen

Du møter fastende på morgenen på operasjonsdagen. Anestesilegen har på forhånd forklart deg om hvilke faste medisiner du skal ta hjemme. Her vil du bli tatt imot av sykepleier som viser deg tildelt rom. Du vil få beskjed om å ta på rent sykehustøy og legge deg i ren seng. Det vil bli tatt en blodprøve og du vil få utdelt smertestillende medisiner. Operasjonsstedet vil bli inspisert av sykepleier, du har merket av operasjonstedet selv hjemme. Du vil bli kjørt ned til operasjonsavdelingen når vi har fått beskjed om dette, dette skjer som regel til fastsatte tidspunkt.

2. Under

På operasjonsavdelingen blir du tatt i mot av en operasjonssykepleier og en anestesisykepleier, og du blir flyttet over til en operasjonsseng. Anestesilegen kommer og gir deg bedøvelse. Den vanligste bedøvelsen ved leddproteser er ryggbedøvelse. Når du har fått bedøvelse, vil du være våken under operasjonen, men du vil få medisin som gjør at du slapper godt av, om du har behov for dette.

Der ryggbedøvelse ikke kan benyttes kan det være aktuelt å gi narkose.

3. Etter

Etter operasjonen blir du kjørt til overvåkningsavdelingen hvor du blir i ca. 2-4 timer. Her fjernes blærekateteret som ble innlagt på forberedelsesrommet, og du får hjelp til å stå ved sengen med prekestol. Når dette er gjort kjøres du tilbake til sengeposten hvor vi hjelper deg videre.
Etter operasjonen må du ta blodfortynnende medisin. Dette er for å redusere risikoen for å utvikle blodpropp i foten. Medisinen gis som en sprøyte i mageskinnet. Sprøyten skal du ta i 14 dager etter operasjonen. Du vil få opplæring i å sette denne før du drar hjem. Vi vil også ta blodprøver dagen etter operasjonen, for å følge med på blodprosenten din. Videre vil du få hjelp til å komme deg opp av senga og opp å gå.

Forventet egeninnsats

Under oppholdet får du veiledning av fysioterapeut vedrørende egentrening. Vi forventer at du er aktiv i opptreningen. Da sykehusinnleggelsen er relativt kort, vil det være store forventninger til deg. Du vil være innlagt på sykehuset i 3-4 dager, men utskrives tidligere hvis du er i stand til det.

Kontroller

Hofteprotesepasienter vil bli kalt inn til kontroll på poliklinikken etter 3 måneder og etter 1 år viss det er behov for det. De som er kneproteseopererte blir innkalt til kontroll hos fysioterapeut etter 3 måneder.

Vær oppmerksom

De vanligste komplikasjonene er infeksjon i protesen, at hofteprotesen kan gå ut av ledd, eller at det oppstår blodpropp. Det kan også oppstå ulik benlengde, muskelsvinn og nerveskade. Dette kan medføre halting etter operasjonen. Nerveskade og brudd i knokkel kan også oppstå.

Leddproteseoperasjon


3. Oppfølging

Rutinekontroll gjøres etter 12 uker dersom du er operert med skruer. Ellers kontrolleres du kun ved behov.

Eventuelt behov for rehabilitering

De aller fleste reiser rett hjem etter operasjonen med avtale om fysioterapi i hjemmet, eller hos egen fysioterapeut. Noen få har behov for et opphold, enten i kommunal regi (helsehus, korttidsopphold på sykehjem) eller i spesialistregi. Pasienter som allerede har tjenester i form av heldøgns omsorg, reiser tilbake dit de kom fra før innleggelsen, og mottar rehabilitering der.

Forventet egeninnsats

Under oppholdet får du veiledning av fysioterapeut vedrørende egentrening.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Kontakt lege umiddelbart ved symptomer som:

  • Økende smerter fra operasjonsområdet
  • Feber, slapphet
  • Rødhet i området rundt operasjonssåret
  • Puss eller siv fra operasjonssåret

Kontakt

Praktisk informasjon

Apotek

Hos oss får du kjøpt det du trenger under og etter sykehusoppholdet. Anbefalte produkter fra sykehusets helsepersonell gjenspeiler derfor vårt vareutvalg.

Vi møter deg med autorisert helsepersonell med spesialkompetanse om medisiner og gir gjerne råd og veiledning om din medisinbruk.

Du finner oss ved å gå inn hovedinngangen og nedover Glassgata. Apoteket ligger på høyre hånd før du kommer til kiosken og blomsterbutikken. 

Åpningstider:
Mandag - fredag klokken 08.30-16.30.
Lørdag og søndag stengt.

Telefon:
67 96 03 38

Epost:
lorenskog@sykehusapotekene.no

Besøkstid

Besøkstiden er mellom kl. 18.00-19.00 mandag-fredag, og kl. 14.00-15.00 lørdag, søndag og høytidsdager.

Det er fri besøkstid ved Barne- og ungdomsklinikken.

Det er egne besøksrutiner for barsel.

Kontakt avdelingen for nærmere informasjon.

Blomster

Blomster er hyggelig både å få og å gi bort, men tenk på hvilke blomster du velger. Dessverre kan noen blomster gi ubehag for pasienter. Men selv om pasienter reagerer på en del typer blomster, er utvalget stort blant blomster du kan ha med når du kommer på pasientbesøk.

I Glassgata i hovedbygget på Nordbyhagen finner du en egen blomsterbutikk, som kan hjelpe deg med blomster til alle anledninger.

Butikken er åpen mandag til fredag klokken 10.00-18.00, lørdag 13.00-17.00 og søndag 13.00-17.00.

Du kan også bestille blomster på telefon: 67 91 98 66 eller epost: ahus@florahus.no.

Tre daglige utkjøringer av blomster i Oslo og omegn. Besøk oss på www.florahus.no

På disse avdelingene tillates ikke blomster

Ved følgende avdelinger tillates ikke blomster på pasientrommene av hensyn til pasientene:

  • S202 - gastrokirurgisk- og medisinsk sengeområde
  • S204 - Kar/Thorax sengeområde
  • S302 - Infeksjonsmedisinsk sengeområde
  • S403 - Kardiologisk sengeområde
  • Ortopedisk sengeområde
  • Geriatrisk sengeområde
  • Hjerteovervåkningen
  • Akuttområde Akutt 24
  • Avdeling for lungemedisin - tillatt på enerom
  • Barselseksjonen - Ikke sterktluktende blomster (for eksempel)
  • Barne- og ungdomsklinikken
  • Intensiv og intermediær seksjon

Frisør

Frisøren finner du på høyre hånd midt i Glassgata mellom behandlingsbygg 2 og behandlingsbygg 3. I tillegg til vanlige frisøroppgaver tilbyr frisøren parykktilpasning.

Åpningstider:
Mandag - fredag kl. 09.00-18.00
Fredag kl. 10.00-16.00

Telefon:
67 90 23 33

Glassgata

Glassgata deler hovedbygget i to, med behandlingsbyggene på høyre hånd og sengeområdene på venstre.

Her finnes en rekke servicetilbud som apotek, kiosk, frisør og blomsterbutikk.

Helsetorg

​Helsetorget finner du i begynnelsen av Glassgata. Her er det PC-er med tilgang til internett. I tillegg er det mange brosjyrer om, sykdom, helse og behandling. Mange av brosjyrene er utarbeidet av pasientorganisasjoner. Disse er til fri benyttelse.

Internett og Wi-Fi

Sykehuset tilbyr gratis trådløst gjestenett (AHUS-GUEST).

Kart over Nordbyhagen

Hovedbygget på Nordbyhagen i Lørenskog ligger 15 km øst for Oslo og 40 km sør for Gardermoen.

I tilegg har Akershus universitetssykehus virksomhet i Nittedal, Skedsmo, Ullensaker, Ski og Oslo.

Les mer

Kiosk

​Midt i Glassgata finnes det en kiosk som har bredt utvalg av lesestoff, mat og drikke.

Åpningstider:
Mandag - fredag kl. 06.00-22.00
Lørdag - søndag kl. 09.00-20.00

Legevisitt

​På hverdager er det legevisitt mellom kl 10.00-11.30.

På kveldstid og i helger er det visitt til nye pasienter,

Ønsker du som pårørende samtale med lege, avtales dette på forhånd.

Lyspunktet kafé

Hos oss kan du kjøpe varme måltider til lunsj og middag. Vi tilbyr ett vegetarmåltid og suppe fra sykehusets eget produksjonskjøkken. Vi tilbyr vegetarmåltid hver dag og ulike kalde retter. Du kan plukke din egen salat med kafeens hjemmelagde dressing. Har du dårlig tid, ta med deg mat fra hurtighjørnet.

Hos oss kan du betale med kontant, kort og vipps.

Åpen for alle.
Mandag - fredag kl. 08.00-16.30.

Lærings- og mestringssenter (LMS)

​Midt i Glassgata mellom behandlingsbygg 1 og 2, finner du Lærings- og mestringssenteret som er en møteplass for pasienter, pårørende, erfarne brukere og helsepersonell.

LMS skal bidra til at pasienter klarer å håndtere egen sykdom og fremme egen helse i hverdagen.

Mat på avdelingen

På sengeområdet serveres det 4 måltider om dagen. Frokosten består av brød, pålegg og kokt egg. Du kan velge mellom 2 retter til middag som er produsert i et topp moderne kjøkken.
Vi serverer hjemmelaget suppe til ettermiddagsmåltid. 

Har du behov for mat utenom måltidene har vi tilgjengelig mat i buffèen 24 timer i døgnet. 

Har du spesielle behov som spesialkost eller allergi?
Gi beskjed til din kontakt i sengeområdet.

For pårørende har vi Lyspunktet kafè som er åpen fra 08.00-16.30 på hverdager.

Minibank

Du finner minibank like ved hovedresepsjonen.

Pasientvert

Pasientvertene hjelper alle som har behov når de kommer inn hovedinngangen. De arbeider frivillig på sykehuset mellom kl. 09.00-14.00. De forklarer vei til bestemmelsessted eller følger pasienter og pårørende dit de skal. De kan også hjelpe med rullestol ved behov.

Personlige eiendeler

​Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander som medbringes. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg.

Sykehuskirke- og livssynsrom

Rommene ligger ved siden av hverandre i Glassgata mellom behandlingsbygg 3 (B3) og behandlingsbygg 4 (B4). De er alltid åpne og til disposisjon for stillhet, bønn og lystenning. 

Taushetsplikt

Som helsepersonell er vi bundet av taushetsplikt. Det innebærer at vi ikke kan besvare alle spørsmål over telefonen selv til nærmeste pårørende. Du kan eventuelt ringe pasienten direkte.

Ventesone for pasientreiser

Ventesone for pasientreiser finner du ved Helsetorget mellom sengebygg/behandlingsbygg 1 og 2.  

I tilegg er det eget venterom i Lærings- og metstringssenteret, som er åpent hverdager klokken 11.00-16.00.

I ventesonen kan du få hjelp til hjemmreisen med drosje, helseekspress eller buss. 

Telefonnummer: 67 96 81 20.

Ønsker du å dele bilder fra tiden på sykehuset?

Ta hensyn når du tar bilder. Husk at ansatte har det travelt.
Det kan være uheldig å forstyrre dem i arbeidet.

Det er ulovlig å spre bilder av medpasienter og ansatte uten samtykke.

Vis varsomhet og respekt for personvernet.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.