Diagnose

Multippel sklerose (MS)

Multippel sklerose (MS) er en betennelsessykdom i hjernen og ryggmargen som kan oppstå i alle aldre. Forløpet hos de fleste er attakkpreget de første årene, det vil si at du kan få perioder med forverring. Et mindretall har en gradvis forverring av sykdommen fra begynnelsen av.

Multippel sklerose er en nevrologisk sykdom hvor forløpet kan variere betydelig fra person til person. Det finnes en rekke legemidler som kan bremse sykdommen.

Les mer på helsenorge.no

Henvisning og vurdering

Både fastleger og kliniske spesialister kan henvise til Nevrologisk avdeling for utredning og behandling av MS.

Pasienter med nevrologiske symptomer som gir mistanke om MS skal henvises for utredning:                                       

  • Aktuelle nevrologiske symptomer og eventuelle nevrologiske utfall
  • Sykehistorie
  • MR-bilder av hjerne og ryggmarg
  • Medikamenter 
  • Andre relevante sykdommer

Utredning

For å stille MS-diagnosen må du (som hovedregel) ha hatt både symptomer som passer med et MS-attakk (forverring) og typiske funn i MR-undersøkelsen av hjernen. Vi må også utelukke andre årsaker til plagene. Utredningen innebærer gjennomgang av sykehistorien og en grundig nevrologisk undersøkelse, MR av hjernen, og oftest av ryggmargen, blodprøver og spinalvæskeundersøkelser. Noen ganger gjøres flere undersøkelser. 

Norsk MS-register og biobank

Sykehistorien får nevrologen rede på gjennom å intervjue deg. Temaet blir selvfølgelig dine aktuelle plager og eventuelle tidligere plager som kan ha med MS å gjøre. Målet for legen blir å få en klar fremstilling av symptomenes art og utvikling over tid.

Legen vil i løpet av samtalen kunne spørre deg om:

  • din kraft og førlighet i armer og bein
  • du har balanseproblemer
  • du har vansker med styringen i armer og/eller bein
  • du skjelver
  • du har kramper
  • du har synsforstyrrelser
  • de andre følesansene er intakte i ulike områder av kroppen
  • hvordan det er med vannlating /avføring og seksualfunksjon
  • du har problemer med utmattelse, hukommelse og konsentrasjon
  • hvordan det fungerer for deg på jobben og i de daglige gjøremål

Tenk gjennom disse spørsmålene før du møter legen. Det kan gjøre det lettere for deg å svare på spørsmål, og du kan gi mer nøyaktige opplysninger. Det vil i sin tur bidra til at legen lettere finner fram til riktig diagnose og behandling.

Enkeltbehandlinger / undersøkelser som inngår i utredningen

Det finnes ingen blodprøver som bekrefter diagnosen. Vi tar blodprøver for å utelukke andre årsaker til symptomene dine og for å sammenligne funn i blod og spinalvæsken. 

I noen tilfeller gjøres undersøkelse av synsbanene (synsstimuleringstest - visuelt fremkalte responser, VER).

Hvor lang tid tar utredningsfasen?

Tiden det tar for å gjennomføre utredning vil være avhengig av hvor uttalte symptomer og plager du har. Utredningen kan gjøres i løpet av noen dager, men det kan ta opp mot 10 dager før en har svar på spinalvæskeundersøkelsen.

Behandling

Målet med behandlingen er å redusere antall forverringsepisoder (atakker). Ved å redusere antall attakker, øker sannsynligheten for å opprettholde ditt funksjonsnivå over tid.

Forebyggende behandling

Ved MS kan attakker og betennelse i hjerne/ryggmarg forebygges med medisiner som påvirker immunapparatet. Disse medisinene har ulik effekt og ulike bivirkninger.

De nyere medisinene som brukes i dag gjør at vi kan bremse utviklingen og forebygge varig funksjonssvikt, spesielt hos yngre pasienter og tidlig i sykdomsforløpet. Med økende alder, lang sykdomsvarighet og uttalt funksjonssvikt, avtar effekten betydelig. 

Attakkpreget MS – behandling ved forverring

Ved attakkpreget MS har en episoder med tydelig forverring, ofte med nye MS-symptomer. Forverringen skjer oftest over dager til få uker, etterfulgt av en bedring over uker og måneder. Plutselige forverringer kan også ses ved uttalt varme, infeksjoner etc. Infeksjoner skal alltid utelukkes før det er aktuelt å vurdere behandling. 

Den vanligste behandlingen av et MS-attakk er å bruke et betennelseshemmende medikament (methylprednisolon) i 3-5 dager. Dette kan gis som tabletter (eventuelt intravenøst (i en blodåre)) ved en nevrologisk avdeling. Det er lege ved nevrologisk avdeling som må vurdere om behandlingen skal gis, og om det skal gis som tabletter eller som intravenøs behandling.



MS - Hva nå?

«MS –hva nå?» er et nytt digitalt kurs for personer som er ny-diagnostiserte og deres pårørende.
Gå til kurset: MS- Hva nå?
Illustrasjon vertktøykasse

Vitamin D-anbefalinger

Studier viser at lave nivåer av vitamin D tidlig i livet kan være en av flere risikofaktorer for å utvikle multippel sklerose (MS) og for sykdomsaktiviteten målt ved MR. Vitamin D kalkulatoren er et verktøy som kan hjelpe klinikere med å veilede pasienter, og justere vitamin D-nivået hele året ved en enkelt måling.
Les mer om Vitamin D
En gruppe gule piller

Noen råd til deg som har MS

Det er mange ting du kan gjøre for å holde deg så frisk som mulig, og mestre utfordringer som multippel sklerose (MS) kan gi. Nasjonal kompetansetjeneste for multippel sklerose gir deg råd på veien. For å leve med sykdommen på best mulig måte, er det viktig å skaffe seg informasjon og kunnskap.
Se rådene her
En person som sitter på en benk

Stamcellebehandling ved MS

Hvis en har blitt behandlet med standard forebyggende MS-behandling, og dette ikke har hatt en god effekt i å stoppe utviklingen av MS-attakker, vil behandlende nevrolog i samarbeid med pasient vurdere annen forebyggende behandling som er mindre grundig/omfattende dokumentert, men som har gitt god effekt i mindre studier.

Dette vil inkludere om det er grunn for å tilby autolog hematopoietisk stamcelletransplantasjon (HSCT).

Stamcellebehandling ved MS (Nasjonal kompetansetjeneste for multippel sklerose)

Barn og unge som pårørende

Nasjonal kompetansetjeneste for multippel sklerose har laget to nettsteder med mye nyttig informasjon til barn og ungdom som er pårørende når foreldre har MS. Du finner også en lenke til selvhjelpsprogram for barn og foreldre sammen (SPIRIT Barn) på barnesiden, og et selvhjelpsprogram for ungdom (SPIRIT Ungdom) på ungdomssiden.
Les mer om selvhjelpsprogrammene SPIRIT barn og SPIRIT ungdom
Et par jenter som klemmer

Oppfølging

Alle som har MS bør til jevnlig kontroll hos nevrolog, og det er også ønskelig med regelmessige MR-kontroller. Kontrollhyppigheten avhenger av hvor mye symptomer og MR-funn du har, hvilket medikament du bruker, alderen din, og sykdomsvarighet. Du bør innkalles til kontroll minst 1 gang per år. I spesielle tilfeller kan det avtales sjeldnere kontroll.

Hvis du får behandling med immundempende MS-medisiner kan det være behov for hyppigere kontroller, dette avhenger av behandlingen du får. I tillegg til forebyggende behandling er symptombehandling aktuelt for å lindre eventuelle plagsomme symptomer (for eksempel spastisitet, blære- og tarmproblemer). Ved kontroller vurderer vi behov for henvisning til fysioterapeut, sosionom, hjelpemidler/ergoterapeut, rehabilitering etc. 

MS-sykepleier

MS-sykepleier har en nøkkelfunksjon i oppfølgingen av pasientene, blant annet med veiledning i bruk av medisiner, håndteringen av bivirkninger av disse og informasjon om hvordan en skal leve med de ulike utfordringer sykdommen gir.

Nasjonal oversikt over MS sykepleier  (Nasjonal kompetansetjeneste for multippel sklerose)

Informasjonstelefonen for MS

Telefontjenesten er et nasjonalt viktig tilbud til pasienter og pårørende

Informasjonstelefonen for MS (Nasjonal kompetansetjeneste for multippel sklerose)

Kontakt

Nevroklinikken

Kontakt Nevroklinikken

Oppmøtested

Poliklinikk og nevrofysiologi: Sengebygg 1, 1. etasje (S101)
Sengeområde: Sengebygg 1, 3. etasje (S103) og Sengebygg 2, 3. etasje (S203)
Nevrologisk rehabilitering: Rektor Wolans vei 11

Oversiktskart Nordbyhagen (PDF)

Transport

Vi har parkering mot avgift for pasienter, pårørende og besøkende i 1. etasje av parkeringshuset, som ligger cirka fem minutters gange fra hovedinngangen. Gangveien fra parkeringshuset til sykehuset er skiltet. Det er også nærparkering på plassen foran hovedinngangen og Nye nord-bygget.

Mer om parkering

Buss

Bussen stopper like ved hovedbygget. Linje 100, 110, 300, 310 og 385 går til og fra Oslo og Lillestrøm.

Se rutetider på ruter.no eller telefon 22 05 70 70.

Taxi

Pasientreiser er reiser til og fra offentlig godkjent behandling. Er det helsemessige årsaker til at du trenger tilrettelagt transport, må dette bestilles av din behandler.

Hvis det ikke finnes rutegående transport på strekningen du skal reise, kan du ta kontakt med ditt lokale pasientreisekontor på telefon 915 05 515.

Pasientreiser dekker ikke transport for blodgivning.

Nylig gjennomførte Pasientreise- og syketransportavdelingen ved Oslo Universitetssykehus anbudskonkurranse for pasientreiser i kommunene Eidskog, Grue, Kongsvinger, Nord-Odal og Sør-Odal.  

I konkurransen kom det inn ett tilbud, inngitt av dagens leverandør Taxi 03650. Tilbudet lå vesentlig høyere enn angitt maksimalpris i anbudet, og også høyt over prisene i privatmarkedet.  

Tilbudet ble derfor rettmessig avvist og det ble avholdt et forhandlingsmøte uten at dette førte til en løsning.  

Dette medfører at vi ikke har en avtaleleverandør for pasienttransport i kommunene Sør-Odal, Nord-Odal, Kongsvinger, Grue og Eidskog fra 1. mars 2024.

Hva innebærer dette?

Dette innebærer at pasienter som kan, selv må besørge sin transport til og fra behandling ved å reise kollektivt eller bruke egen bil, for så å kreve refusjon ved å sende inn reiseregningsskjema. 

Dersom pasienten ikke kan bruke kollektivtransport, kjøre selv eller bli kjørt av pårørende, dekkes også utgifter til drosje. Refusjon for drosje kreves på samme måte som nevnt over.

Når det gjelder de mest sårbare pasientene som av helsemessige årsaker ikke selv kan forestå sin reise, jobber Oslo universitetssykehus med å få på plass et tilbud til disse.  

pasientreiser.no

Praktisk informasjon

Vi anbefaler deg om å ta med minst mulig verdisaker og personlige eiendeler. Du er selv ansvarlig for tingene dine, men sykehuset skal legge til rette for sikker oppbevaring av mindre verdisaker (lommebok, kontanter, smykker og nøkler), som er nødvendig for deg å ha med på sykehuset.

Noen avdelinger har låsbare skap hvor du kan oppbevare mindre verdisaker. Ved andre avdelinger kan du levere verdisaker ved innleggelse, disse vil oppbevares et trygt sted og utleveres ved utskrivning. Større ting og personlige eiendeler (mobil, bøker, klær) må du oppbevare på avdelingen eller levere til pårørende.

Dersom du savner en eiendel eller verdisak skal du ta kontakt med avdelingen du var innlagt på. Sykehuset tar som hovedregel kun ansvar for verdisaker som er innlevert.​

Sykehuset tilbyr gratis trådløst gjestenett. Bruk HSO Gjest.

Som helsepersonell er vi bundet av taushetsplikt. Det innebærer at vi ikke kan besvare alle spørsmål over telefonen selv til nærmeste pårørende. Du kan eventuelt ringe pasienten direkte.

Vis hensyn til andre pasienter og ansattes arbeid hvis du ønsker å ta bilder, filmer eller gjør lydopptak når du er ved et av våre behandlingsteder. Det er ikke lov å offentliggjøre bilder av medpasienter og ansatte uten at de beviselig har gitt tillatelse til det. 

Unngå å forstyrre ansatte i deres krevende og viktige arbeid. Respekter ansatte som ikke ønsker å bli tatt bilde av.

Det er ikke ulovlig å gjøre opptak til privat bruk av samtaler du selv deltar i. Ønsker du å ta opp timen din er det ønskelig at du gir behandleren beskjed om det.

Les mer på temasiden foto, film- og lydopptak på Ahus

Ved behov for tolk må avdelingen kontaktes på forhånd. Tolk er gratis.

​Ahus er en undervisningsinstitusjon der du kan møte studenter. Du kan reservere deg mot at studenter er til stede eller medvirker i behandlingen.

De ansatte som til enhver tid er på jobb ønsker å legge til rette for pasientene, men det vil ikke være mulig å reservere seg mot behandling fra lege, sykepleier eller annen helsearbeider bestemt av kjønn.

​​Som pasient har du rettigheter knyttet til personvern når det gjelder sykehusets lagring og bruk av helseopplysninger.

Les mer om personvern

Sykehusprestene tilkalles via de ansatte på avdelingen hvor pasienten er innlagt. For mange mennesker er religiøs tro og praksis en trygghetsfaktor og kilde til livskraft. På Akershus universitetssykehus respekteres alle religioner og livssyn.

Prestetjenesten skal være med å legge til rette for religionsutøvelse på sykehuset og kan formidle kontakt med andre tros- og livssynssamfunn.

Som pasient har du mange rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven, som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgstjenester.

Les mer

​Vis hensyn. Unngå bruk av mobiltelefon og annet elektronisk utstyr som kan forstyrre andre.  

Av hensyn til alle de som får overfølsomhetsreaksjoner av sterke dufter ber vi besøkende og pasienter unngå å bruke parfyme ved våre sykehus og behandlingssteder.​