HELSENORGE
Velg språk

Nakkeprolaps

Mellom nakkevirvlene er det støtputer (mellomvirvelskiver). Skivene har en bløt kjerne og en kapsel. Med alderen endres skiven, og den ytre kapselen kan sprekke helt eller delvis og gi prolaps.


Nakkeprolaps og forkalkninger kan gi en smerte i nakken som stråler ut i én eller begge armene. Smerteintensiteten kan variere alt etter hvilken stilling du holder hodet i. Noen vil også merke nedsatt hudfølelse og redusert kraft i armen, såkalte nevrologiske utfall.


Hvilke bevegelser som svekkes, og hvilke områder av armen som får nedsatt følelse, avhenger av hvilken nerverot som blir påvirket. Av og til kan det være trykk mot selve ryggmargen, noe som kan gi gangvansker, nummenhet og prikkinger i armer og ben.


Ventetider

Innledning

De fleste prolapsene vil bli mindre i løpet av de første ukene, slik at symptomene gradvis forsvinner. Rundt 2 av 10 pasienter med nakkeprolaps vil ha behov for vurdering for kirurgi.

De fleste operasjonene blir gjennomført 3-6 måneder etter prolapsen oppstod. Operasjon er aktuelt dersom du har vedvarende utstrålende smerter eller funksjonsnedsettelse i den ene eller begge armene. Hensikten med operasjonen er å avlaste trykket på nervene for å gi smertelindring i armen, og øke sjansen for å gjenvinne muskelkraft og hudfølelse. Dersom du har store smerter eller nedsatt kraft i én eller begge armene, kan fastlegen henvise for akutt operasjon. 


nakkeprolaps.jpgnakkeprolaps2.jpg

Henvisning og vurdering

Du må ha henvisning fra fastlege etter at du har tatt MR av nakken som viser prolaps eller annen tranghet (stenoser) for nervene, som kan forklare plagene dine. Søknaden blir vanligvis vurdert innen syv arbeidsdager. Etter vurderingen av søknad og funn på MR, får du poliklinisk vurderingstime i løpet av seks til tolv uker.

Dersom MR-undersøkelsen er tatt ved et annet sykehus eller ved et privat røntgeninstitutt, kan det ta noe tid for oss å få innhentet bildene. 

Les mer om MR-undersøkelse

MR-undersøkelse

Ved MR-undersøkelse ligger du i et magnetfelt, mens MR-maskinen lager bilder ved hjelp av radiobølger. MR-undersøkelse innebærer ingen form for røntgenstråling.

MR-undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystem. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelett, hjerte, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inkludert tarmsystemet.

  1. Før

    På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du:

    • har pacemaker
    • har innoperert høreapparat
    • har annet innoperert metall og elektronikk
    • har klips på blodkar i hodet
    • har metallsplint i øye
    • er gravid
    Sjekkliste: Dette må fjernes før undersøkelsen:
    • Klokker, bank- og kredittkort. Disse kan bli ødelagt av magnetfeltet
    • Metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker. Disse kan trekkes inn mot apparatet i stor fart.
    • Høreapparat. Det kan bli påvirket av magnetfeltet.
    • Tannproteser. De kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut hvis du skal undersøke hode/halsområdet.
    • Øyesminke. Den kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.
    Dersom du bruker medisiner kan du ta dem på vanlig måte.
    Skal du undersøke magen må du ofte faste noen timer på forhånd. Dette får du beskjed om i innkallingsbrevet. Hvis du ikke skal faste, kan du spise og drikke som du pleier.

    Om du ammer ber vi deg ta kontakt med oss før du kommer til timen.

  2. Under

    Under undersøkelsen ligger du på en benk som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Du ligger med hodet eller bena først avhengig av hvilket område på kroppen du skal undersøke. Det vi skal undersøke må ligge midt i magnetfeltet. Det er viktig at du ligger helt stille for at kvaliteten på bildene skal bli bra.

    Mens bildetakingen pågår hører du en rekke bankelyder. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du får ørepropper eller hørselsvern som demper bankelyden.

    Føler du behov for å ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår. MR sjekklista gjelder også for pårørende som skal være i rommet.

    Skal du undersøke bekkenorganene, kan det også være nødvendig å sette en sprøyte med et stoff som får tarmen til å slutte å bevege seg en liten stund. Tarmbevegelser kan gi forstyrrelser i bildene.

    Undersøkelsestiden varierer fra 15 minutter til 1 1/2 time, avhengig av hvilket område du skal undersøke og hvor mange bilder vi skal ta.

    Gjør det vondt?
    Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Du får puter og annen støtte slik at du klarer å ligge stille.
    Du kan oppleve å bli varm under undersøkelsen. Dette er ikke vondt eller farlig. Denne følelsen gir seg når undersøkelsen er over.

    Ved en del undersøkelser er det nødvendig å gi kontrastvæske i en blodåre i armen for at organer eller blodårer skal komme godt fram på bildene. Foruten et stikk i armen, gir dette vanligvis ikke noe ubehag.

    MR-undersøkelse for barn

  3. Etter

    Dersom du er innlagt på sykehuset kommer du tilbake til avdelingen. Hvis du har fått kontrastvæske, må du vente til det har gått 30 minutter. Ellers kan du reise rett hjem når du er ferdig. Har du brukt beroligende medikamenter bør du ikke kjøre bil selv.

    Resultatet av undersøkelsen
    Bildene blir gransket av en radiolog (overlege) som lager en skriftlig rapport av hva bildene viser. Rapporten blir sendt til legen som henviste deg. Bildene og rapporten blir lagret i datasystemet vårt.

Vær oppmerksom

MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel

Har du sterkt redusert nyrefunksjon, kan du få alvorlige bivirkninger etter av bruk av MR-kontrastmidler. Derfor tas det særlige forsiktighetshensyn for denne pasientgruppen. MR-kontrastmidler kan brukes etter nøye medisinsk vurdering, i tilfeller der det er nødvendig for å påvise sykdomstilstander.

Dersom det er aktuelt å gi deg kontrast i forbindelse med undersøkelsen vil det i noen tilfeller være behov for å avklare nyrefunksjon ved hjelp av en blodprøve.

Gå til MR-undersøkelse

 

Før

Du bør komme til utredning på sykehuset innen 12 uker fra symptomene startet. Den polikliniske timen vil vanligvis vare i ca. 30 minutter, og i løpet av timen skal dere komme fram til en videre behandlingsplan; enten operasjon eller å fortsette med medisinsk eller fysikalsk behandling.

Ved undersøkelsen vil legen se på bevegelser i nakken, teste kraften i armer og hender, teste hudfølelse og reflekser.

Du trenger ikke å forberede deg til undersøkelsen.

Under


Dersom du skal opereres, vil ventetiden for operasjon først og fremst vurderes ut fra symptomer og risiko for varig funksjonsnedsettelse.

Forberedelser før operasjonen

Røyking og daglig inntak av alkohol gir en økt risiko for komplikasjoner etter operasjonen. Røyking forsinker helingen av operasjonssåret. Vi anbefaler derfor at du holder opp med å røyke og inntar minst mulig alkohol før operasjonen.

Du vil få nærmere beskjed om hvilke av dine faste medisiner du skal ta på operasjonsdagen. Ved bruk av blodfortynnende medisiner (for eksempel Marevan, Albyl-E, Plavix) må du avklare med kirurgen og/eller fastlegen din om du må slutte med disse før operasjonen, og eventuelt når.

De fleste pasienter legges inn på sykehuset samme dag som operasjonen skal gjennomføres. Din generelle helsetilstand og avstand til sykehuset er avgjørende for om du må legges inn dagen før operasjonen.

På innleggelsesdagen blir du tatt imot av sykepleier som gir deg informasjon og svarer på spørsmål. Deretter får du snakke med kirurgen, som regel den du var hos på poliklinikken. Kirurgen som skal operere deg vil også gi deg informasjon om inngrepet.

På operasjonsdagen skal du møte fastende:

  • Du skal ikke ha spist etter midnatt.
  • Du skal ikke røyke, snuse, drikke kaffe eller bruke tyggegummi før operasjonen.
  • Du kan drikke vann.

Ta de tablettene som du har avtalt med legen at du skal ta. 

Slik foregår operasjonen

Den vanligste operasjonen for nakkeprolaps er fremre cervikal diskektomi med bur (fremre dekompresjon). Operasjonen gjøres i full narkose og varer i 1-2 timer. Mesteparten av operasjonen gjøres under mikroskop.

Det lages et lite hudsnitt på halsen. Spiserøret og luftrøret skyves forsiktig til siden slik at fremre del av nakkevirvlene avdekkes. Mellomvirvelskiven (støtputen) blir fjernet sammen med det som presser på nervene eller ryggmargen. Skiven blir vanligvis erstattet med et implantat (propp) laget av titan.

Etter

Smertene i armen er som oftest sterkt redusert eller borte like etter operasjonen. Nummenheten og kraftsvikten vil gradvis forsvinne. Nakkesmertene vil ofte bli bedre i løpet av uker eller måneder. Noen opplever at nakkerelatert hodepine reduseres, men nakke- og hodepine er ikke indikasjon for operasjon.

Etter operasjonen

Etter operasjonen vil du være noen timer på overvåkningsavdelingen. Kirurgen ser til deg like etter operasjonen. Det er ikke alltid du vil huske dette på grunn av narkosemidlene, men du vil også få en samtale med kirurgen før du reiser hjem.

Nakken din er stabil etter operasjonen, men du skal unngå store bevegelser i nakken, som å bøye hodet kraftig bakover de første 2 ukene etter operasjonen.

Senere samme dag, eller dagen etter operasjonen, reiser du hjem. De som bor i rimelig nærhet av sykehuset får reise hjem etter 6 timer, andre blir natten over. Overnatting er som oftest på pasienthotellet. De som reiser hjem samme dag, får en telefon fra sykepleier dagen etter for å høre hvordan det går, og for å svare på noen spørsmål. Noen ganger må sykepleieren fortelle om operasjonen på ny, da du ofte har redusert hukommelse de første timene etter narkosen.

Du kan dusje 2 dager etter operasjonen. Husk å skifte bandasje etter dusjing. Såret på halsen blir sydd med sting som ikke skal fjernes. Stripsen bør være på i 10-12 dager.

Hjemme øker du aktiviteten gradvis etter hvert som smertene avtar. Sykemeldingen tilpasses yrket ditt, og varer som oftest mellom 2-6 uker.

Du vil bli kalt inn til poliklinisk oppfølging 6-8 uker etter operasjonen.

Øvelser

For å unngå muskelspenninger bør du gjøre øvelser flere ganger daglig den første tiden etter operasjonen:

  • Trekk skuldrene opp mot ørene - senk langsomt.
  • Roter skuldrene i sirkel med armene langs siden.
  • Trekk skulderbladene sammen - slapp av (5-10 repetisjoner per øvelse).

Du får et skjema med oversikt over øvelsene.

Vanlige plager og komplikasjoner

Det er vanlig at du har vondt i halsen noen dager etter operasjonen. Noen får også forbigående smerter i mellomskulderbladene. Alle får med seg resept på smertestillende tabletter.

Blødninger kan forekomme de første timene etter operasjonen. Dette er grunnen til at du må bli på sykehuset de første 6 timene etter operasjonen. En sjelden gang kan det komme litt blod i såret (i ca. 1 prosent av tilfellene), men veldig sjelden er det behov for ny operasjon.  

Mange kan oppleve at det siver litt væske fra såret de første dagene etter operasjonen, noe som er helt normalt. Under 1 prosent av pasientene får infeksjon i såret. Dersom du får infeksjon, kan dette i de fleste tilfellene behandles med antibiotika.

De fleste kan oppleve forbigående problemer med å svelge. Noen får endret styrke og tone i stemmen. Det er sjelden at dette blir varige plager.

Svært sjeldne plager er skade på ryggmargen eller på nervene som går ut i armene.

Forholdsregler de første ukene

Det er viktig å være i aktivitet etter operasjonen. Gå turer, gjerne flere korte turer fordelt utover dagen i stedet for én lang tur.

Dersom du får mer smerter eller ubehag, skal du avbryte aktiviteten og prøve igjen etter noen dager.

Aktiviteter de første 3-6 ukene etter operasjonen

  • Unngå store bevegelser i nakken. Dette gjelder særlig å bøye hodet kraftig bakover, da dette kan resultere i at implantatet i nakken presses ut.
  • Unngå aktivitet der det er risiko for at du faller.
  • Unngå sykling og jogging.
  • Unngå fellestrening og styrketrening på treningssentre (de første 6 ukene etter operasjonen).
  • Unngå arbeid og løft med armene over hodet. Å vaske eller gre håret og barbere seg går fint.
  • Du kan prøve deg på korte 15-minuttersøkter på ergometersykkel ca. 2 uker etter operasjonen.
  • Unngå langvarig og stillesittende arbeid ved PC eller skrivebord. Husk å ta pauser innimellom.  
  • Seksuallivet kan du gjenoppta når du føler deg i form til det. 



Vær oppmerksom

Får du symptomer som økende hevelse, smerter, rødhet og/eller feber, må du ta kontakt med avdelingen snarest. Ved tegn på mindre komplikasjoner som væskedannelse og småsår i arrene, kan du kontakte fastlegen.

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Bruk av mobiltelefon og annet elektronisk utstyr

​Vis hensyn. Unngå bruk av mobiltelefon og annet elektronisk utstyr som kan forstyrre andre.  

Dine rettigheter, valg og muligheter

​Som pasient har du mange rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven, som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgstjenester.

Les mer

Personvern

​​Som pasient har du rettigheter knyttet til personvern når det gjelder sykehusets lagring og bruk av helseopplysninger.

Les mer om personvern

Studenter i praksis på Ahus

​Ahus er en undervisningsinstitusjon der du kan møte studenter. Du kan reservere deg mot at studenter er til stede eller medvirker i behandlingen.

De ansatte som til enhver tid er på jobb ønsker å legge til rette for pasientene, men det vil ikke være mulig å reservere seg mot behandling fra lege, sykepleier eller annen helsearbeider bestemt av kjønn.

Taushetsplikt

Som helsepersonell er vi bundet av taushetsplikt. Det innebærer at vi ikke kan besvare alle spørsmål over telefonen selv til nærmeste pårørende. Du kan eventuelt ringe pasienten direkte.

Verdisaker og personlige eiendeler

Vi anbefaler deg om å ta med minst mulig verdisaker og personlige eiendeler. Du er selv ansvarlig for tingene dine, men sykehuset skal legge til rette for sikker oppbevaring av mindre verdisaker (lommebok, kontanter, smykker og nøkler), som er nødvendig for deg å ha med på sykehuset.

Noen avdelinger har låsbare skap hvor du kan oppbevare mindre verdisaker. Ved andre avdelinger kan du levere verdisaker ved innleggelse, disse vil oppbevares et trygt sted og utleveres ved utskrivning. Større ting og personlige eiendeler (mobil, bøker, klær) må du oppbevare på avdelingen eller levere til pårørende.

Dersom du savner en eiendel eller verdisak skal du ta kontakt med avdelingen du var innlagt på. Sykehuset tar som hovedregel kun ansvar for verdisaker som er innlevert.​

Ønsker du å dele innhold fra tiden på sykehuset?

Vis hensyn når du tar bilder, filmer eller gjør lydopptak når du er på sykehuset eller ved et av våre behandlingssteder. Husk at ansatte har det travelt og ikke nødvendigvis ønsker å være med på bilde, lyd eller film. Det kan være uheldig å forstyrre dem i arbeidet.

Det er ulovlig å spre bilder, lydopptak eller film av medpasienter og ansatte uten samtykke.

Vis varsomhet og respekt for personvernet - du står ansvarlig for dataen du eventuelt innhenter om andre.

Sist oppdatert 08.12.2021
Fant du det du lette etter?