Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Parasomnier
Parasomnier er uvanlige eller uønskede bevegelser, handlinger eller opplevelser som skjer i forbindelse med søvn, enten når man sovner, under søvn, eller når man våkner. Det kan være ting som å gå i søvne, skrike om natten eller ha vonde drømmer. Den som opplever dette er som regel ikke bevisst under hendelsene, og det kan være utfordrende å huske dem i etterkant. Parasomnier deles i hovedsak inn i to grupper, avhengig av hvilken del av søvnen de skjer i, NREM-parasomnier og REM-parasomnier. Det er også andre parasomnier som ikke er knyttet til spesielle søvnstadier.
Parasomnier som skjer tidlig i søvnen (NREM-parasomnier)
Disse oppstår ofte hos barn, men kan også skje hos voksne. De skjer vanligvis i løpet av den første tiden etter at du har sovnet, og du husker som regel ikke det som skjedde.
Å gå i søvne
Mange har gått i søvne minst en gang. Det kan være vanskelig å vekke noen som går i søvne. Personen kan være i fare for å skade seg, så det er viktig å sikre dører og vinduer. Det er ikke farlig, og de fleste vokser det av seg når de blir eldre. Stress og lite søvn kan gjøre det mer sannsynlig.
Nattlige skrekkanfall
Noen barn (og voksne) kan plutselig våkne og skrike i søvne, ofte med skremt uttrykk. De kan være vanskelige å roe ned og husker lite dagen etterpå. Dette er ikke farlig, og de fleste vokser det av seg.
Parasomnier som skjer senere i søvnen (REM-parasomnier)
Disse skjer vanligvis mot slutten av natten og du husker som regel hendelsene.
Mareritt
Dette er skumle drømmer som mange opplever. Man husker marerittene godt når man våkner. Mareritt er vanligst hos barn og kan skyldes stress eller vanskelige opplevelser. Det finnes øvelser som kan hjelpe deg å få mindre mareritt.
REM-søvnatferdsforstyrrelse
Noen mennesker, ofte eldre menn, kan bevege seg mye og handle ut drømmene sine, noen ganger på en voldsom måte. Dette skjer fordi musklene ikke slapper av som de skal i denne søvnfasen. Det kan føre til at man skader seg selv eller andre. REM-søvnatferdsforstyrrelse kan forekomme ved noen nevrologiske sykdommer, som Parkinsons sykdom. Det finnes medisiner som kan hjelpe.
Hvis du opplever noe av dette og det plager deg, kan det være lurt å snakke med en lege. Ofte er det ufarlig, men noen ganger kan man få hjelp til å bli bedre.
Henvisning til sykehus er vanligvis kun aktuelt når det er nødvendig med utredning med objektive søvnregistreringer. Det kan også være aktuelt å henvise til nevrolog ved mistanke om at søvnforstyrrelsene er del av en nevrodegenerativ sykdom.
Henvisning for denne lidelsen blir vanligvis avvist. Grunnen er at denne diagnosen ikke krever objektive søvnregistreringer. Utredning på sykehus kan være aktuell hvis det er usikkerhet rundt hvilken diagnose pasienten har, behandlingen ikke har ført fram, eller lidelsestrykket er stort (f.eks. behov for sykmeldingsperioder eller skadelig adferd under søvn).
Det er da viktig at slike opplysninger kommer fram i henvisningen. Les mer om anbefalt behandling av denne lidelsen på www.sovno.no.
Utredning
Ved alvorlige søvnplager bør nærmere utredning av søvn med søvnregistrering vurderes. Ved alvorlige søvnplager bør nærmere utredning av søvn med søvnregistrering vurderes. Ved mistanke om REM-søvnatferdsforstyrrelse som del av nevrodegenerativ sykdom bør man snakke med og bli undersøkt av nevrolog. Noen ganger er det nødvendig med flere undersøkelser som EEG for å undersøke for om episodene kan være noe annet enn parasomni.
Behandling
Behandling av parasomnier avhenger av type, alvorlighetsgrad og om man har underliggende medisinske tilstander. For mange går parasomniene over av seg selv, spesielt når man blir eldre. Generelt fokuserer behandlingen på å forbedre søvnkvaliteten og å redusere risikoen for skader.
For alle typer parasomnier er det viktig å tilrettelegge for et trygt sovemiljø.
God søvnhygiene er avgjørende. Dette innebærer regelmessige søvntider, å unngå koffein og alkohol før sengetid, samt rolige soveomgivelser.
Medikamentell behandling vurderes ved alvorlige plager ved parasomnier som søvngjengeri, nattlige skrekkanfall og REM-søvnatferdsforstyrrelse.
Psykologisk behandling kan også hjelpe ved noen former.
Vi har parkering mot avgift for pasienter, pårørende og besøkende i 1. etasje av parkeringshuset, som ligger cirka fem minutters gange fra hovedinngangen. Gangveien fra parkeringshuset til sykehuset er skiltet. Det er også nærparkering på plassen foran hovedinngangen og Nye nord-bygget.
Pasientreiser er reiser til og fra offentlig godkjent behandling. Er det helsemessige årsaker til at du trenger tilrettelagt transport, må det bestilles av din behandler.
Hvis det ikke finnes rutegående transport på strekningen du skal reise, kan du ta kontakt med ditt lokale pasientreisekontor på telefon 915 05 515.
Pasientreiser dekker ikke transport for blodgivning.
Det er per dags dato ikke en avtaleleverandør for pasienttransport i kommunene Sør-Odal, Nord-Odal, Kongsvinger, Grue og Eidskog.
Hva betyr dette for deg som er pasient?
Dette betyr at pasienter som kan, selv må sørge for transport til og fra behandling ved å reise kollektivt eller bruke egen bil, for så å kreve refusjon ved å sende inn reiseregningsskjema.
Dersom du ikke kan bruke kollektivtransport, kjøre selv eller bli kjørt av pårørende, dekker Pasientreiser utgifter til drosje. Du må fylle ut reiseregningsskjema for å få utlegget refundert.
Du finner mer informasjon fra Pasientreiser om situasjonen og muligheter for transport, og kontaktinformasjon til Pasientreiser på siden under.
Vis hensyn. Unngå bruk av mobiltelefon og annet elektronisk utstyr som kan forstyrre andre.
Som pasient har du mange rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven, som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgstjenester.
Vis hensyn til andre pasienter og ansattes arbeid hvis du ønsker å ta bilder, filmer eller gjør lydopptak når du er ved et av våre behandlingsteder. Det er ikke lov å offentliggjøre bilder av medpasienter og ansatte uten at de beviselig har gitt tillatelse til det.
Unngå å forstyrre ansatte i deres krevende og viktige arbeid. Respekter ansatte som ikke ønsker å bli tatt bilde av.
Det er ikke ulovlig å gjøre opptak til privat bruk av samtaler du selv deltar i. Ønsker du å ta opp timen din er det ønskelig at du gir behandleren beskjed om det.
Sykehuset tilbyr gratis trådløst gjestenett. Bruk HSO Gjest.
Av hensyn til alle de som får overfølsomhetsreaksjoner av sterke dufter ber vi besøkende og pasienter unngå å bruke parfyme ved våre sykehus og behandlingssteder.
Som pasient har du rettigheter knyttet til personvern når det gjelder sykehusets lagring og bruk av helseopplysninger.
Sykehusprestene kan tilkalles gjennom de ansatte på avdelingen. For mange mennesker er religiøs tro og praksis en trygghetsfaktor og kilde til livskraft. På Akershus universitetssykehus respekteres alle religioner og livssyn.
Preste- og samtaletjenesten gir tilbud om samtale, veiledning og samtalegrupper. Sykehusprestene bistår også med undervisning, ritualer og omsorg ved livets slutt. De formidler også kontakt med representanter fra ulike tros- og livssynssamfunn.
Ahus er en undervisningsinstitusjon der du kan møte studenter. Du kan reservere deg mot at studenter er til stede eller medvirker i behandlingen.
Som helsepersonell er vi bundet av taushetsplikt. Det innebærer at vi ikke kan besvare alle spørsmål over telefonen selv til nærmeste pårørende. Du kan eventuelt ringe pasienten direkte.
Du skal få informasjon om din helse, sykdom og behandling på et språk du forstår. Har du vanskelig for å forstå og snakke norsk, har du rett til tolk på det språket du ønsker. Tolk er gratis for deg som pasient i helsetjenesten.
Ved behov kan avdelingen bestille en kvalifisert tolk, ta kontakt med sykepleier på avdelingen for å melde behovet. Andre familiemedlemmer og barn kan ikke benyttes som tolk.
Vi anbefaler deg om å ta med minst mulig verdisaker og personlige eiendeler. Du er selv ansvarlig for tingene dine, men sykehuset skal legge til rette for sikker oppbevaring av mindre verdisaker (lommebok, kontanter, smykker og nøkler), som er nødvendig for deg å ha med på sykehuset.
Noen avdelinger har låsbare skap hvor du kan oppbevare mindre verdisaker. Ved andre avdelinger kan du levere verdisaker ved innleggelse, disse vil oppbevares et trygt sted og utleveres ved utskrivning. Større ting og personlige eiendeler (mobil, bøker, klær) må du oppbevare på avdelingen eller levere til pårørende.
Dersom du savner en eiendel eller verdisak skal du ta kontakt med avdelingen du var innlagt på. Sykehuset tar som hovedregel kun ansvar for verdisaker som er innlevert.
