Personlighetsforstyrrelser, voksne

Distriktspsykiatriske sentre

Personlighetsforstyrrelser er tilstander der måten personen vanligvis tenker, føler, handler er rigid og skaper problemer for personen selv og omgivelsene. Lidelser som angst, depresjon og rusmisbruk kan være personlighetsrelaterte og opptre samtidig med en personlighetsforstyrrelse.

Innledning

Personlighetsforstyrrelsene omfatter innarbeidede og langvarige mønstre som viser seg i et bredt spekter av situasjoner. For de fleste kommer dette til uttrykk allerede i ungdomsårene og fortsetter inn i voksen alder, men kan også oppstå i voksen alder etter traumer eller annen alvorlig psykisk lidelse. Man kan ha utviklet problematiske måter å samhandle med andre på, og synes det er vanskelig å regulere impulser og følelser. Alle har «uhensiktsmessige» personlighetstrekk, men det er forskjeller mennesker i mellom. 10-12 % av befolkningen har personlighetsforstyrrelser i større eller mindre grad.

Henvisning og vurdering

Dersom du har betydelig nedsatt funksjon over tid og betydelige symptomer, kan du henvises til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten. Som regel er det en henvisning til psykiatrisk poliklinikk, ruspoliklinikk eller gruppepoliklinikk du blir henvist til.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisning sendes til:

Akershus universitetssykehus HF
Psykisk helsevern v/ aktuell avdeling
Postboks 1000
1478 Lørenskog

Ved elektronisk henvisning er adressen forhåndsdefinert.

Hva bør henvisningen inneholde?
Innholdet i henvisningen skal være slik at mottaker kan gjøre en rask og best mulig vurdering.  En henvisning for planlagt behandling i DPS bør som minimum inneholde:

  • Tydelig avsender med telefonnummer for kontakt tilbake
  • Mottakende avdeling/seksjon
  • Pasientenes personalia – personnummer, 11 siffer. Adresse og telefon- og mobilnummer
  • Pasientens pårørende
  • Sosiale forhold: Familieforhold, herunder barn, omsorgsansvar og evt. samværsrett. Nettverk. Boforhold. Utdanning/ arbeidsforhold/ sysselsetting/trygdestatus
  • Tydelig problemstilling og hva henvisningen gjelder
    • Aktuelle symptomer/psykiske plager
      o    symptomer nå.
      o    funksjonsnivå nå
    • Symptomhistorikk/behandlingshistorie
      o    debut av psykiske symptomer og symptomutvikling
      o    tidligere behandling, varighet, diagnose, effekt av behandling
      o    kontakt med den psykiske helsetjenesten i kommunen
    • Rusmiddelbruk, inkl. alkohol
    • Henvisers vurdering av pasientens tilstand
    • Hovedsymptomer
      o    evt. tegn på psykose, suicidfare, aktiv rus etc.
      o    funksjonsnivå, endringer knyttet psykiske plager
      o    hvilke behandlingsalternativer som har vært vurdert
    • Foreløpige tiltak/avtaler
      o    oppfølging i ventetid, neste avtale
  • Historikk og opplysninger om kommunale og evt. andre tiltak som er forsøkt . Hvilken nytte har pasienten hatt av de ulike tiltakene? Mål for iverksatte tiltak og planlagte tiltak.
  • Evt. kort om somatisk sykdom/medisinsk status (BT, puls, urinprøve, ev EKG etc, samt relevante laboratorie prøver)
  • Pasientens innsikt og motivasjon for å søke hjelp
  • Henvisers vurdering av behandlingsbehov, behandlingsalternativer som har vært vurdert og eventuelt forslag til konkrete behandlingstiltak
  • Opplysninger om individuell plan eller tilbud om dette vedlegges. Navn og kontaktopplysninger på koordinator/ansvarlig kontaktperson
  • Kontaktpersoner i hjelpeapparatet og pasientens tilknytning til de ulike instanser. Fastlege. Evt. ansvarsgruppe.
  • Tolkebehov, evt. andre tilretteleggingsbehov

1. Før

Utredningen gjøres med spesialiserte strukturerte intervjuer, i tillegg til samtaler med fagpersoner. Noen deler av utredningen vil være lik for de fleste, mens andre deler tilpasses etter den enkeltes tilstand og behov.

Strukturerte intervjuer

I intervjuene gjennomgår vi en lang rekke personlighetstrekk. Den som intervjuer og du blir enige om hvilke personlighetstrekk som er mest karakteristiske for deg. Det skal en betydelig og langvarig funksjonssvikt til for at diagnosen personlighetsforstyrrelse settes.

Symptomer

I løpet av utredningen vil du blant annet bli spurt om symptomer og hvilken betydning de har for deg. Du vil bli spurt om hva som kjennetegner din måte å tenke, føle og handle på i ulike situasjoner,  og hvilke problemer dette kan skape for deg i dagliglivet ditt, i nære relasjoner, i forhold til familie og venner, i arbeidslivet og for din egen selvfølelse

Blodprøver

For å utelukke sykdommer som jernmangel og lav blodprosent, vitaminmangel, stoffskifteforstyrrelse, andre hormonelle forstyrrelser kan det være aktuelt å ta blodprøver og CT/MR av hjernen. Ved personlighetsendringer og nyoppståtte atferdsproblemer er denne utredningen spesielt viktig. 

Andre undersøkelser

Vi vurderer også om det kan være andre forhold som kan være årsak til eller bidra til plagene dine. Psykoselidelse, stemningslidelser og hjerneorganiske forhold blir vurdert. Nevrokognitiv vurdering kan være aktuell.
Det kan være ønskelig at vi får snakke med dine nærmeste som kjenner deg best for å innhente informasjon i utredningsfasen.

Tilbakemelding

Når utredningen er ferdig vil du få tilbakemelding på resultatet av utredningen og få informasjon om behandlingsmuligheter.

2. Under

Behandling av personlighetsforstyrrelser vil vanligvis foregå poliklinisk.  Innleggelse i døgnenhet vil vanligvis bare være aktuelt i en krisesituasjon. Langvarige innleggelser anbefales vanligvis ikke, og kan i mange tilfeller virke negativt inn på nytte av behandling.

Hovedbehandlingen for personlighetsforstyrrelser er ulike former for samtalebehandling over lengre tid. Dette foregår som regel i spesialisthelsetjenesten. Støttesamtaler hos fastlegen din eller oppfølging i kommunens psykiske helsetjeneste kan også være nyttig.

Samtaler

Samtalebehandlingen kan foregå i gruppe eller individuelt, eventuelt som en kombinasjon. Det er ulike terapimetoder som har effekt på personlighetsforstyrrelser. Kognitiv skjemafokusert terapi, dialektisk atferdsterapi, mentaliseringsbasert terapi og andre former for psykodynamisk/ psykoanalytisk terapi er noen av disse.

Medikamentell behandling

Medikamentell behandling for personlighetsforstyrrelsen i seg selv har liten verdi, men av og til er det viktig å kombinere medikamentell behandling med psykoterapi der andre psykiske lidelser forekommer samtidig, som angst og depresjon.

Terapi

De ulike terapimetodene vil kunne variere noe i innhold og tilnærming, og til hvilken grad de vektlegger arbeid med tanker, følelser og atferd. De vil imidlertid alle ha som mål å hjelpe deg til å redusere symptomer og destruktiv atferd, og øke din livskvalitet og fungering i hverdagen. Ved at du blir tryggere på deg selv vil du kjenne mer av dine egne følelser, akseptere dem, og kunne ta større ansvar for dem. Dette kan gi deg bedre selvfølelse, mestring av dagliglivets situasjoner, regulering av følelser og økt evne til nærhet og positive erfaringer med andre mennesker.

3. Etter

Etter avsluttet kontakt sender vi sluttrapport til den som har henvist deg, og til eventuelle samarbeidspartnere. Dersom du har behov for langvarige og koordinerte tjenester har du rett til å få utarbeidet en individuell plan og en kriseplan. Når du skrives ut fra spesialisthelsetjenesten overføres behandlingsansvaret til fastlegen, noen ganger i samarbeid med andre deler av helsetjenesten. Da skal det foreligge en konkret plan for hvem som overtar behandlingsansvaret.

Kontakt

Oppmøte

Du blir henvist til spesialisthelsetjenesten via fastlegen. Behandlingen vil vanligvis foregå på ditt lokale Distriktspsykiatriske senter (DPS): DPS Follo, DPS Groruddalen, DPS Nedre Romerike eller DPS Øvre Romerike. 

Når du har startet i utredning/behandling, tar du ved behov kontakt med din faste behandler, via ekspedisjon i det DPS'et du tilhører.

Distriktspsykiatriske sentre
Postadresse

Akershus univeritetssykehus
Distriktspsykiatriske sentre
PB 1000
1478 Lørenskog

Praktisk informasjon

Personlige eiendeler

​Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander som medbringes. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg.

Taushetsplikt

Som helsepersonell er vi bundet av taushetsplikt. Det innebærer at vi ikke kan besvare alle spørsmål over telefonen selv til nærmeste pårørende. Du kan eventuelt ringe pasienten direkte.

Ønsker du å dele bilder fra tiden på sykehuset?

Ta hensyn når du tar bilder. Husk at ansatte har det travelt.
Det kan være uheldig å forstyrre dem i arbeidet.

Det er ulovlig å spre bilder av medpasienter og ansatte uten samtykke.

Vis varsomhet og respekt for personvernet.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.