HELSENORGE
Distriktspsykiatriske sentre

Personlighetsforstyrrelser, voksne


Mange kan leve et godt liv med en personlighetsforstyrrelse, mens for noen blir det vanskelig å leve et vanlig liv. Konsekvensene av personlighetsforstyrrelsen kan bli svært plagsomme, både for personen selv og for omgivelsene og er i stor grad avhengig av alvorlighetsgraden. Behandling for personlighetsforstyrrelser består av ulike former for samtaleterapi over lenger tid.

Ventetider

Innledning

Henvisning og vurdering

Ønsker du utredning for personlighetsforstyrrelse kan fastlegen henvise deg til psykiatrisk poliklinikk, ruspoliklinikk eller avtalespesialist. Går du allerede til utredning eller behandling ved en poliklinikk, kan du også spørre psykologen din om dette.
Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisning sendes til:

Akershus universitetssykehus HF
Psykisk helsevern v/ aktuell avdeling
Postboks 1000
1478 Lørenskog

Ved elektronisk henvisning er adressen forhåndsdefinert.

Hva bør henvisningen inneholde?
Innholdet i henvisningen skal være slik at mottaker kan gjøre en rask og best mulig vurdering.  En henvisning for planlagt behandling i DPS bør som minimum inneholde:

  • Tydelig avsender med telefonnummer for kontakt tilbake
  • Mottakende avdeling/seksjon
  • Pasientenes personalia – personnummer, 11 siffer. Adresse og telefon- og mobilnummer
  • Pasientens pårørende
  • Sosiale forhold: Familieforhold, herunder barn, omsorgsansvar og evt. samværsrett. Nettverk. Boforhold. Utdanning/ arbeidsforhold/ sysselsetting/trygdestatus
  • Tydelig problemstilling og hva henvisningen gjelder
    • Aktuelle symptomer/psykiske plager
      o    symptomer nå.
      o    funksjonsnivå nå
    • Symptomhistorikk/behandlingshistorie
      o    debut av psykiske symptomer og symptomutvikling
      o    tidligere behandling, varighet, diagnose, effekt av behandling
      o    kontakt med den psykiske helsetjenesten i kommunen
    • Rusmiddelbruk, inkl. alkohol
    • Henvisers vurdering av pasientens tilstand
    • Hovedsymptomer
      o    evt. tegn på psykose, suicidfare, aktiv rus etc.
      o    funksjonsnivå, endringer knyttet psykiske plager
      o    hvilke behandlingsalternativer som har vært vurdert
    • Foreløpige tiltak/avtaler
      o    oppfølging i ventetid, neste avtale
  • Historikk og opplysninger om kommunale og evt. andre tiltak som er forsøkt . Hvilken nytte har pasienten hatt av de ulike tiltakene? Mål for iverksatte tiltak og planlagte tiltak.
  • Evt. kort om somatisk sykdom/medisinsk status (BT, puls, urinprøve, ev EKG etc, samt relevante laboratorie prøver)
  • Pasientens innsikt og motivasjon for å søke hjelp
  • Henvisers vurdering av behandlingsbehov, behandlingsalternativer som har vært vurdert og eventuelt forslag til konkrete behandlingstiltak
  • Opplysninger om individuell plan eller tilbud om dette vedlegges. Navn og kontaktopplysninger på koordinator/ansvarlig kontaktperson
  • Kontaktpersoner i hjelpeapparatet og pasientens tilknytning til de ulike instanser. Fastlege. Evt. ansvarsgruppe.
  • Tolkebehov, evt. andre tilretteleggingsbehov

Før

Utredning av personlighetsforstyrrelse foregår gjennom spørreskjemaer og intervjuer med en fagperson. En psykologspesialist eller en psykiater skal delta i vurderingen. Deler av utredningen er lik for de fleste, mens andre deler tilpasses den enkelte. 

Spesialiserte intervjuer

Gullstandarden for utredning av personlighetsforstyrrelser er ved bruk av intervjuet SCID-5-PF. Her kartlegges ulike personlighetstrekk og adferdsmønstre. Etter intervjuet skal du få informasjon om resultatet og du kan sammen med intervjuer ta stilling til hvilke personlighetstrekk som skaper mest problemer for deg. 

Andre undersøkelser

For å utelukke at problemene dine skyldes fysiske sykdommer eller andre psykiske lidelser, kan det være nødvendig å gjennomføre en del blodprøver og andre undersøkelser. 

Utredningen inneholder også vurdering av selvmordsrisiko og voldsrisiko, og kartlegging av omsorg for barn. Det er ønskelig, men ikke absolutt nødvendig at behandlere får snakke med dine nærmeste som kjenner deg best for å innhente informasjon i utredningsfasen. 

Under

Behandling for personlighetsforstyrrelser består av ulike former for samtaleterapi over lenger tid. En kombinasjon av individuelle samtaler og gruppebehandling kan være aktuelt. Behandlingen bør legges til rette for den typen personlighetsvansker du strever med. Ved moderat til alvorlig personlighetsforstyrrelse er det ofte behov for spesialiserte behandlingsprogrammer. 
  
Også andre hjelpetiltak kan være aktuelle, som for eksempel hjelp med økonomi og bolig. Av og til må slike tiltak komme tidlig for å kunne konsentrere seg om samtalebehandlingen. Hjelp til arbeid kan også være aktuelt. 

Mål for behandling 

Målet med behandlingen er å redusere plagene dine samtøke livskvaliteten din og hjelpe deg å fungere i hverdagen. Behandlingen vektlegger å styrke din selvtillit og tillit til andre. Det vil gjøre deg bedre i stand til å fungere sammen med andre. 

Samtalebehandling 

Samtalebehandling kan foregå individuelt, i gruppe eller en kombinasjon av disse. I terapien får du støtte til å utforske og forstå sammenhengen mellom hendelser, følelser og adferd. 

Spesialisert behandling

Dersom du har moderat eller alvorlig personlighetsforstyrrelse, kan det være aktuelt med spesialisert behandling over 1-3 år. I Norge tilbys følgende spesialiserte behandlingsprogram:
  • Dialektisk adferdsterapi (DBT)
  • Mentaliseringsbasert terapi (MBT)
  • Skjematerapi (ST)
  • STEPPS/STAIRWAYS.
Felles for disse tilnærmingene er at: 
  • De er godt strukturert og forutsigbare
  • Består ofte av en kombinasjon av gruppekurs, samtale- og gruppebehandling.
  • Du blir oppmuntret til å ta kontroll over eget liv
  • Terapeuten er aktiv, bekreftende og hjelper deg til å forstå sammenheng mellom følelser, hendelser og adferd
  • Terapeutene arbeider i team der de får veiledning og kan drøfte sine behandlinger 

Ved milde til moderate personlighetsforstyrrelser kan individuell behandling etter en «generalistmodell» være aktuelt. Generalistmodell er også strukturert og forutsigbar, men litt mindre omfattende enn de spesialiserte behandlingsprogrammene. 

Legemidler 

Legemidler har liten betydning for behandling av selve personlighetsforstyrrelsen. Dersom du har psykiske tilleggsvansker som for eksempel mye angst, depresjon, ADHD eller psykose, kan legemidler av og til være nyttig i kombinasjon med samtalebehandlingen. 

Informasjon til pårørende 

Det kan være vanskelig å være pårørende til mennesker med personlighetsforstyrrelse. En kan for eksempel oppleve å bli misforstått, bli truet, avvist eller komme i konflikter. Det er viktig at du tar vare på deg selv og din egen helse. Det kan være nyttig også for pårørende å snakke med noen de kan stole på, eller søke profesjonell hjelp. Det kan ta lang tid, opptil mange måneder, før effekten av samtalebehandlingen vises i det ytre livet. Det er derfor viktig at pårørende støtter og viser tålmodighet. Behandling av personlighetsforstyrrelse er ingen «quick fix» 

Prognose

Lidelsen kan endre seg over tid. Gamle myter som «en gang personlighetsforstyrrelse – alltid personlighetsforstyrrelse» henger dessverre fremdeles igjen hos mange. Langtidsundersøkelser viser at omtrent ni av ti blir kvitt diagnosen etter 10 år. For mennesker med personlighetsforstyrrelser, som for oss alle, vil kriser eller andre belastende livshendelser ofte fremheve problematiske personlighetstrekk som kan skape vansker for oss selv og i relasjoner til andre. 

Tidlig diagnose, oppdatert kunnskap og tilrettelagt behandling gir raskere bedring. Spesielt gjelder dette ferdigheter til å regulere følelser og forståelsen av deg selv og andre. Motsatt vil sen diagnostikk, myter og stigmatisering ofte forverre prognosen, gi økt lidelsestrykk og medføre avbrutt utdanning, langvarige sykemeldinger, tidlig uførhet og vanskelige familieforhold. 

Etter

Dersom du har behov for langvarige og koordinerte tjenester, har du rett til å få utarbeidet en individuell plan og en kriseplan. Når du skrives ut fra spesialisthelsetjenesten, overføres behandlingsansvaret til fastlegen, noen ganger i samarbeid med andre deler av helsetjenesten. Da skal det foreligge en konkret plan for hvem som overtar behandlingsansvaret. 

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Bruk av mobiltelefon og annet elektronisk utstyr

​Vis hensyn. Unngå bruk av mobiltelefon og annet elektronisk utstyr som kan forstyrre andre.  

Dine rettigheter, valg og muligheter

​Som pasient har du mange rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven, som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgstjenester.

Les mer

Personvern

​​Som pasient har du rettigheter knyttet til personvern når det gjelder sykehusets lagring og bruk av helseopplysninger.

Les mer om personvern

Studenter i praksis på Ahus

​Ahus er en undervisningsinstitusjon der du kan møte studenter. Du kan reservere deg mot at studenter er til stede eller medvirker i behandlingen.

De ansatte som til enhver tid er på jobb ønsker å legge til rette for pasientene, men det vil ikke være mulig å reservere seg mot behandling fra lege, sykepleier eller annen helsearbeider bestemt av kjønn.

Taushetsplikt

Som helsepersonell er vi bundet av taushetsplikt. Det innebærer at vi ikke kan besvare alle spørsmål over telefonen selv til nærmeste pårørende. Du kan eventuelt ringe pasienten direkte.

Verdisaker og personlige eiendeler

Vi anbefaler deg om å ta med minst mulig verdisaker og personlige eiendeler. Du er selv ansvarlig for tingene dine, men sykehuset skal legge til rette for sikker oppbevaring av mindre verdisaker (lommebok, kontanter, smykker og nøkler), som er nødvendig for deg å ha med på sykehuset.

Noen avdelinger har låsbare skap hvor du kan oppbevare mindre verdisaker. Ved andre avdelinger kan du levere verdisaker ved innleggelse, disse vil oppbevares et trygt sted og utleveres ved utskrivning. Større ting og personlige eiendeler (mobil, bøker, klær) må du oppbevare på avdelingen eller levere til pårørende.

Dersom du savner en eiendel eller verdisak skal du ta kontakt med avdelingen du var innlagt på. Sykehuset tar som hovedregel kun ansvar for verdisaker som er innlevert.​

Ønsker du å dele innhold fra tiden på sykehuset?

Vis hensyn når du tar bilder, filmer eller gjør lydopptak når du er på sykehuset eller ved et av våre behandlingssteder. Husk at ansatte har det travelt og ikke nødvendigvis ønsker å være med på bilde, lyd eller film. Det kan være uheldig å forstyrre dem i arbeidet.

Det er ulovlig å spre bilder, lydopptak eller film av medpasienter og ansatte uten samtykke.

Vis varsomhet og respekt for personvernet - du står ansvarlig for dataen du eventuelt innhenter om andre.

Fant du det du lette etter?