HELSENORGE
Velg språk
Nyresykdommer

Posedialyse, Nordbyhagen

Ved posedialyse (peritonealdialyse) føres dialysevæske inn i bukhulen gjennom et kateter på magen. Dialysevæsken i buken må skiftes ut med jevne mellomrom fordi den etter noen timer blir mettet med avfallsstoffer og dermed mister effekt. Med litt planlegging kan posedialyse fint kombineres med jobb og reiser.

Innledning

Dialyse er en livslang behandling, dersom du ikke kan få ny nyre. Dialysen renser blodet ditt slik at du ikke dør av nyresvikten, men kan leve med sykdommen. Ved posedialyse er det bukhinnen som fungerer som rensefilter når avfallsstoffene fra blodbanen transporteres over i dialysevæsken.

Du kan skifte fra posedialyse til hemodialyse (maskindialyse på sykehus) om du ønsker det eller hvis medisinske forhold gjør det nødvendig.

Symptomreduksjon

Mange opplever at energinivået øker gradvis etter oppstart av posedialyse, og at symptomene blir redusert eller forsvinner. Men posedialyse erstatter ikke funksjonen til friske nyrer fullt ut. Du vil derfor kunne oppleve at ikke alle symptomene på nyresvikten forsvinner helt.

Kost- og drikkerestriksjoner

Med posedialyse vil mange i mindre grad enn ved hemodialyse trenge kost- og drikkerestriksjoner. Dette skyldes delvis at nyrenes egen evne til å skille ut væske og avfallsstoffer ofte bevares bedre, og delvis at rensingen av blodet og utskillelse av overskuddsvæske foregår kontinuerlig.

 

Det finnes to ulike metoder for posedialyse: Med manuelle poseskift (CAPD) eller ved hjelp av dialysemaskin (APD). Utstyret du trenger til posedialyse blir levert hjem til deg. Volumet på utstyret du får levert, kan tilsvare et to-dørs garderobeskap.

Manuelle poseskift (CAPD) 

CAPD (continuous ambulatory peritoneal dialysis) betyr i praksis at utskiftingen av dialysevæske blir utført manuelt med poser som du kobler til kateteret. Med CAPD har du dialysevæske i buken hele døgnet, men du skifter den ut med om lag 4 timers mellomrom, det vil si morgen, formiddag, middag og kveld.

Ved hvert skift setter du inn mellom 2 og 2,5 liter dialysevæske.  Det tar totalt om lag 30 minutter å utføre et poseskift, det vil si å bytte ut dialysevæsken i buken med ny dialysevæske. Du må regne med 4 poseskift per dag.

Automatisert peritonealdialyse (APD)

Med APD kobler du deg til en dialysemaskin som utfører inn- og uttappingen av dialysevæske om natten mens du sover. Du kan koble deg fra maskinen, for eksempel når du må på toalettet. Med APD varer behandlingen vanligvis i 8-10 timer. Hos de fleste avsluttes behandlingen om morgenen med at maskinen setter inn mellom 1.5 og 2.5 liter væske som blir værende i buken til du kopler deg til maskinen igjen om kvelden.

Henvisning og vurdering

De fleste pasienter med kronisk nyresykdom henvises til nyremedisinsk poliklinikk i god tid før det er aktuelt med nyreerstattende behandling (posedialyse, hemodialyse eller nyretransplantasjon). Valg av behandlingsform gjør du etter grundig diskusjon med nyrelegen og eventuelt nyresykepleier.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Før

Før du kan starte med posedialyse vil du få operert et kateter inn i bukhulen din. Kateteret er en tynn plastslange som opereres inn ved et kirurgisk inngrep, helst to til tre uker før oppstart av dialysen. Operasjonen foregår oftest i narkose, i sjeldne tilfeller i lokalbedøvelse. Dette vil du få nærmere beskjed om på forhånd. Du må regne med to til tre dager på sykehus i forbindelse med inngrepet. 
Les mer om Narkose

Narkose

Narkose er en bedøvelse (anestesi) som virker i hele kroppen. Du blir smertefri, sover og kroppen blir helt slapp. Vi bruker narkose dersom det av ulike årsaker ikke er mulig å gjennomføre operasjonen med lokalbedøvelse. For at vi skal kunne gjennomføre en operasjon med narkose, er det viktig at du faster og følger alle forberedelsene. 

  1. Før

    Forberedelser hjemme
    Faste

    Du skal ikke spise eller drikke melk eller andre fettholdige drikker i 6 timer før operasjonen. Du kan drikke litt vann, saft, brus, te eller kaffe inntil 2 timer før planlagt inngrep. Unngå snus, tyggegummi og sukkertøy i 2 timer før operasjonen. Dersom du ikke faster før operasjon i narkose, kan vi ikke gjennomføre behandlingen.

    Røyking

    Det er påvist at røyking oftere fører til lungekomplikasjoner (lungebetennelse) og sårinfeksjoner. Hvis du røyker tar det også lengre tid å bli frisk. Du bør derfor slutte å røyke fire til åtte uker før operasjonen. Selv om du ikke klarer å slutte å røyke flere uker før inngrepet, er det viktig at du ikke røyker den dagen du skal opereres.

    Smykker

    Du må fjerne ringer, klokker, øredobber, piercinger, kontaktlinser, sminke, falske negler og neglelakk før operasjonen. Briller og høreapparat kan du ha på deg/med deg.

    Medisiner

    Ta med deg alle medisiner som du benytter til vanlig (alternativt en liste over alle medisiner). Det er viktig at sykehuset vet hvilke medisiner du bruker, spesielt gjelder dette blodfortynnende medisiner. Husk også å si ifra om du bruker naturmedisiner, for eksempel ginkgo, ginseng og hvitløk.

    Blodfortynnende medisiner

    Bruker du blodfortynnende medisiner må du stoppe midlertidig å ta noen av disse medisinene for å redusere risikoen for blødning i forbindelse med undersøkelsen, se tabell nedenfor.

    Viktig!
    • Hvis du har mekanisk hjerteklaff, hatt blodpropp siste tre måneder, hatt hjerteinfarkt eller fått koronarstent siste 12 måneder, skal du ikke slutte med medisiner. Konsulter med legen din og ved tvil ta kontakt med oss.
    Stoppe midlertidig blodfortynnende medisiner
    Blodfortynnende medisiner, salgsnavnVirkestoff i medisinenHva skal du gjøre før undersøkelsen
    Albyl-E, Asasantin Retard, Persantin, Aponova, Disprasorinacetylsalisylsyre, dipyridamolBruke som vanlig
    Plavix, Clopidogrel, Ticlid, Brilique, Efient, Prasugrel Krkaclopidogrel, prasugrel, ticagrelor, tiklopidinTa siste dose 6 dager før undersøkelsen
    Pradaxa, Xarelto, Lixiana, Eliquis, Novastandabigatran, rivaroxaban, apixaban, edoxaban, argatrobanTa siste dose 48 timer før undersøkelsen
    Marevan, Warfarin OrionwarfarinTa siste dose 3 dager før undersøkelsen. OBS møt opp 1 time før undersøkelsen for blodprøve (INR)
    Fragmin, Klexane, Heparinheparin, dalteparin, enoksaparinTa siste dose kvelden før undersøkelsen
    Andre viktige medisiner Ta som vanlig
    Viktig!

    Hvis du har mekanisk hjerteklaff skal du ikke slutte med medisiner.

    Hvis du har hatt blodpropp siste tre måneder, hatt hjerteinfarkt eller fått koronarstent siste 12 måneder, skal du ikke slutte med medisiner.

    Forberedelser på sykehuset
    Tannstatusen din

    Vi må vite om du har proteser, bro, kroner, stifter eller løse tenner. Du kan bruke proteser inntil du kommer inn til operasjonsstuen. Vi tar ut protesene før du sovner.

    Eventuelle allergier

    Du må si i fra om allergier og matintoleranser, særlig dersom det er medisiner du ikke tåler. Før du blir lagt i narkose vil du igjen bli spurt om nakkeplager, allergier og om du har kunstige eller dårlige tenner. Du har blitt spurt om dette tidligere, men vi ønsker å være på den sikre siden.

  2. Under

    Når du kommer til operasjonsstuen får du en såkalt veneflon (en nål som er tilkoblet en plastslange) i armen. Gjennom denne slangen får du de ulike medisinene. Først får du smertestillende, og da blir du som oftest døsig, men du er fremdeles våken og kan følge med i forberedelsene til operasjonen. Deretter får du sovemedisinen som virker i løpet av kort tid. I noen tilfeller (særlig hos barn) gir vi narkosegass via en maske.

    Hjelp til å puste

    For å hjelpe deg med å puste under narkosen fører vi et rør ned i luftveiene dine og kobler deg til en pustemaskin. Dette kan føre til at du blir hes i etterkant av operasjonen. I sjeldne tilfeller kan tenner bli skadet, spesielt hvis de er løse eller i dårlig stand.

    Nøye overvåkning

    Noen er redde for å våkne opp under operasjonen uten at de kan si ifra om dette, at de skal kjenne smerter selv om de har fått narkose eller at de ikke våkner opp fra narkosen i det hele tatt. Slike ting forekommer imidlertid svært sjelden.Under hele narkosen er anestesisykepleier eller anestesilege rett ved siden av deg og passer på at du sover godt og får riktig mengde bedøvelse. Blodtrykk, puls og mengden surstoff i blodet måles kontinuerlig. Dersom det er tegn til at narkosen ikke er dyp nok, øker vi tilførselen av bedøvelse. Vi reduserer og stopper tilførselen av narkosemiddel etter at inngrepet er gjennomført.

    Komplikasjoner

    Alvorlige komplikasjoner er sjelden hos friske personer. Dersom du er syk og/eller gammel er en stor operasjon i narkose en belastning for kroppen. Det er risiko for komplikasjoner som for eksempel lungebetennelse og hjerteinfarkt.

  3. Etter

    Når du våkner opp fra narkosen, overvåker vi hjerterytmen din, samt puls, blodtrykk og pust.

    Smerter

    De aller fleste opplever smerter etter en operasjon, men du får smertestillende medikamenter etter behov. Noen blir kvalme, spesielt personer som har lett for å bli bilsyke. Si fra hvis du blir kvalm etter narkosen, da kan vi gi deg medikamenter som virker mot dette. Mange eldre blir forbigående forvirret etter en narkose.

    Når kan jeg reise hjem?

    Mange kan reise hjem allerede den samme dagen, men dette varierer og avhenger av hvilken type operasjon du har gjennomgått. Du kan ikke kjøre bil den samme dagen som du har fått narkose. Du skal heller ikke være alene hjemme den første natten etter en narkose.

Vær oppmerksom

Hvis det oppstår annen sykdom, feber, hoste eller andre infeksjoner, for eksempel forkjølelse, når operasjonsdagen nærmer seg - ta kontakt med oss slik at vi kan vurdere om vi kan gjennomføre operasjonen. Gi også beskjed dersom du blir gravid.

Gå til Narkose

På sykehuset du får grundig opplæring i å utføre posedialysen selv. Opplæringen tilpasses den enkeltes behov og tar vanligvis én til to uker. Hvis du trenger hjelp, vil hjemmetjenesten kunne utføre posedialysen. De får i så fall opplæring fra sykehuset.

Under

Når du utfører posedialyse, fører du dialysevæske inn i bukhulen gjennom kateteret du har fått operert inn. For at du ikke skal begynne å fryse eller kjenne ubehag ved inntapping, varmes dialyseposene til kroppstemperatur på en varmeplate som du låner fra sykehuset.

Dialysevæsken i buken må skiftes ut med jevne mellomrom fordi den etter noen timer blir mettet med avfallsstoffer og dermed mister effekt. Dialysevæsken som har stått i buken din, tapper du ut gjennom kateteret. Etterpå setter du inn ny kroppstemperert dialysevæske. 

Når du tapper ut dialysevæsken, kan du mot slutten av uttappingen oppleve et ubehag eller sug i magen, fordi kateteret suger seg mot bukveggen. Det er ikke farlig, og ubehaget forsvinner når du setter væske inn i buken igjen.

Det er normalt å kjenne seg litt stinn over magen når du har satt inn ny dialysevæske, spesielt de første gangene du utfører poseskift. De fleste venner seg til å ha væske i buken etter kort tid.

Etter

Det er ikke lett å kjenne på kroppen om du får god nok dialyse. Du blir derfor fulgt opp på sykehuset med jevnlig kontroll av blod, urin og dialysevæske, der vi blant annet sjekker om innholdet av avfallsstoffer i blodet reduseres tilstrekkelig. 

Dersom du over tid får for dårlig dialyse, vil du kunne kjenne det ved at du opplever ett eller flere av disse symptomene:  

  • du blir slapp og har lite energi
  • du får dårlig matlyst
  • du får væskeansamling i kroppen som kan gi brå vektoppgang og tung pust

Vær oppmerksom

Bivirkninger av å ha dialysevæske i buken kan være at du føler deg oppblåst og stinn, eller at du får forstoppelse. Etter lang tid med posedialyse kan dialysevæsken svekke bukhinnen slik at den blir tykkere og fungerer dårligere.

De vanligste komplikasjonene som oppstår i forbindelse med posedialyse er:

  • Infeksjoner som kan lede til bukhinnebetennelse eller betennelse rundt kateterinngangen. I enkelte tilfeller må behandlingen avbrytes og dialysekateteret fjernes som følge av en slik alvorlig infeksjon
  • Lekkasje av dialysevæske rundt kateteret
  • Knekk på kateterslangen eller feil plassering, slik at det blir problemer med drenering av dialysevæske inn og ut av buken
  • Utvikling av brokk som følge av økt trykk på bukveggen på grunn av dialysevæsken

Kontaktinformasjon

Buss og taxi

Bussen stopper like ved hovedbygget. Linje 100, 110, 300, 310 og 385 går til og fra Oslo og Lillestrøm.

Se rutetider på ruter.no eller telefon 22 05 70 70.

Parkering

Vi har parkering mot avgift for pasienter, pårørende og besøkende i 1. etasje av parkeringshuset, som ligger cirka fem minutters gange fra hovedinngangen. Gangveien fra parkeringshuset til sykehuset er skiltet. Det er også nærparkering på plassen foran hovedinngangen og Nye nord-bygget.

Les mer om parkering

Pasientreiser

Pasientreiser er reiser til og fra offentlig godkjent behandling. Er det helsemessige årsaker til at du trenger tilrettelagt transport, må dette bestilles av din behandler.

Hvis det ikke finnes rutegående transport på strekningen du skal reise, kan du ta kontakt med ditt lokale pasientreisekontor på telefon 915 05 515.

Pasientreiser dekker ikke transport for blodgivning.

All informasjon du trenger om pasientreiser er samlet på en nasjonal nettside.

pasientreiser.no

Praktisk informasjon

Bruk av mobiltelefon og annet elektronisk utstyr

​Vis hensyn. Unngå bruk av mobiltelefon og annet elektronisk utstyr som kan forstyrre andre.  

Dine rettigheter, valg og muligheter

​Som pasient har du mange rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven, som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgstjenester.

Les mer

Kart over Nordbyhagen

Hovedbygget på Nordbyhagen i Lørenskog ligger 15 km øst for Oslo og 40 km sør for Gardermoen. I tillegg har Akershus universitetssykehus virksomhet i Nordre Follo, Kongsvinger og ved ulike behandlingssteder for psykisk helsevern og rusbehandling.

Se kart over Nordbyhagen

Måltider på avdelingen

Frokost: 08.45-09.15 (09.00-09.30 i helgen)

Middag: 13.00-13.30

Aftens: 17.00-17.30 (16.00-16.30 i helgen)

Kvelds: 20.00-20.30

Parfyme

Av hensyn til alle de som får overfølsomhetsreaksjoner av sterke dufter ber vi besøkende og pasienter unngå å bruke parfyme ved våre sykehus og behandlingssteder.​

Pasientvert

Pasientvertene hjelper alle som har behov når de kommer inn hovedinngangen ved Ahus Nordbyhagen og Ahus Kongsvinger. De arbeider frivillig på sykehuset mellom kl. 09.00-14.00. De forklarer vei til bestemmelsessted eller følger pasienter og pårørende dit de skal. De kan også hjelpe til med rullestol ved behov.

Personvern

​​Som pasient har du rettigheter knyttet til personvern når det gjelder sykehusets lagring og bruk av helseopplysninger.

Les mer om personvern

Studenter i praksis på Ahus

​Ahus er en undervisningsinstitusjon der du kan møte studenter. Du kan reservere deg mot at studenter er til stede eller medvirker i behandlingen.

De ansatte som til enhver tid er på jobb ønsker å legge til rette for pasientene, men det vil ikke være mulig å reservere seg mot behandling fra lege, sykepleier eller annen helsearbeider bestemt av kjønn.

Sykehusklovnene

Hos oss kan kan du treffe en Sykehusklovn!

Verdens beste reseptfrie medisin er et besøk av en sykehusklovn!
Sykehusklovnene er en gruppe profesjonelle scenekunstnere som har spesialisert seg i arbeid med barn på sykehus. Gjennom improvisasjon, lydhørhet og sin helt spesielle klovnekommunikasjon besøker de pasienter, pårørende og helsepersonell. Sammen skaper klovn og barn unike øyeblikk hvor sykehusets rutiner må vike plass for noe annet.

Sykehusklovnene kan tenne livsgnist, øke selvtillit og hente frem barnets friske krefter. Effekten av latter, lek og undring kan mobilisere uante krefter i små og store kropper. Og et klovnemøte kan være en etterlengtet pustepause til foresatte når de ser sine barn og unge fryde seg.

Sykehusklovnene kan ikke forandre situasjonen, men de kan gjøre noe med opplevelsen. Og slik kan et sykehusopphold også bli preget av latter, smil og positive minner. Sykehusklovner kan brukes som magisk medisin og kanskje kan det vonde trylles bort for en liten stund.

Les mer om Sykehusklovnene (sykehusklovnene.no)

Taushetsplikt

Som helsepersonell er vi bundet av taushetsplikt. Det innebærer at vi ikke kan besvare alle spørsmål over telefonen selv til nærmeste pårørende. Du kan eventuelt ringe pasienten direkte.

Verdisaker og personlige eiendeler

Vi anbefaler deg om å ta med minst mulig verdisaker og personlige eiendeler. Du er selv ansvarlig for tingene dine, men sykehuset skal legge til rette for sikker oppbevaring av mindre verdisaker (lommebok, kontanter, smykker og nøkler), som er nødvendig for deg å ha med på sykehuset.

Noen avdelinger har låsbare skap hvor du kan oppbevare mindre verdisaker. Ved andre avdelinger kan du levere verdisaker ved innleggelse, disse vil oppbevares et trygt sted og utleveres ved utskrivning. Større ting og personlige eiendeler (mobil, bøker, klær) må du oppbevare på avdelingen eller levere til pårørende.

Dersom du savner en eiendel eller verdisak skal du ta kontakt med avdelingen du var innlagt på. Sykehuset tar som hovedregel kun ansvar for verdisaker som er innlevert.​

Ønsker du å dele innhold fra tiden på sykehuset?

Vis hensyn når du tar bilder, filmer eller gjør lydopptak når du er på sykehuset eller ved et av våre behandlingssteder. Husk at ansatte har det travelt og ikke nødvendigvis ønsker å være med på bilde, lyd eller film. Det kan være uheldig å forstyrre dem i arbeidet.

Det er ulovlig å spre bilder, lydopptak eller film av medpasienter og ansatte uten samtykke.

Vis varsomhet og respekt for personvernet - du står ansvarlig for dataen du eventuelt innhenter om andre.

Sist oppdatert 02.02.2023
Fant du det du lette etter?