HELSENORGE
Medisinsk poliklinikk

Søvnlidelser, Kongsvinger sykehus

Søvnlidelser omfatter seks ulike diagnosegrupper: Søvnrelaterte respirasjonslidelser, hypersomnilidelser, insomnilidelse, søvnrelaterte bevegelseslidelser, parasomnier og døgnrytmelidelser. Felles for alle søvnlidelsene er dårlig eller urolig søvn med nedsatt dagfunksjon som resultat. Diagnosene som skiller seg tydelig fra hverandre når det gjelder hvilken behandling som anbefales. 

Innledning

Henvisning og vurdering

De aller fleste av diagnosene innen søvnfeltet håndteres utenfor sykehus.

Henvisning til sykehus er spesielt aktuelt når det er nødvendig med utredning med objektive søvnregistreringer. Det betyr at fastlegene primært henviser pasienter hvor det er mistanke om søvnrelaterte respirasjonslidelser (som f.eks. obstruktiv søvnapne) eller sentrale hypersomnilidelser (som f.eks. narkolepsi).

Hvis det ikke er mistanke om slike lidelser, vil pasienten vanligvis ikke bli utredet eller behandlet i spesialisthelsetjenesten. Ventetiden til utredning/behandling på sykehus er dessverre lang mange steder i landet, men vil avhenge av hva fastlegen skriver i henvisningen. Det vil si at de mest alvorlige søvnlidelsene vil prioriteres.

I følge Nasjonal prioriteringsveileder skal pasienter med søvnrelaterte respirasjonslidelser tas imot på sykehuset innen 6 måneder etter mottatt henvisning, og innen 12 uker ved spesifikke tilleggskriterier.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisning for mulig søvnrelatert respirasjonslidelse:

  • Rapporterer pasienten om høylytt snorking og/eller uttalt trøtthet om dagen?
  • Rapporterer sengepartneren om gjentatte pustestopp under søvn? (da er sannsynligheten for obstruktiv søvnapne stor)
  • Våkner pasienten av kvelningsfornemmelse eller gisper etter luft?
  • Vekt/høyde/BMI bør tas med i henvisningen
  • Mange søvnapnepasienter har tilleggslidelser som hypertensjon, depresjon, kognitiv dysfunksjon, koronarlidelse, hjerneslag, hjertesvikt, atrieflimmer eller diabetes mellitus. Ta dette med i henvisningen.
  • Skåre på Epworth søvnighetsskala bør være med (har betydning for prioritering)
  • Påvirkes privatliv, jobb etc? Sykmeldingsbehov?
  • Risiko i trafikken? Det har kommet nye helsekrav til førerkort. Hvis pasienten har påtrengende søvnighet eller ukontrollerbar søvn i forbindelse med kjøring er helsekravet ikke oppfylt. Dette bør kommenteres i henvisningen.
  • Medikasjon?

Henvisning for mulig sentral hypersomnilidelse:

  • Rapporterer pasienten om daglige perioder med uimotståelig søvnighet og søvnanfall?
  • Rapporterer pasienten om uvanlig stort søvnbehov?
  • Hvor lenge sover pasienten?
  • Rapporterer pasienten om episoder med plutselig tap av muskelkraft, gjerne utløst av emosjoner? (tegn på katapleksi – vanlig ved narkolepsi type 1)
  • Skåre på Epworth søvnighetsskala bør være med
  • Påvirkes privatliv, jobb etc? Sykmeldingsbehov?
  • Risiko i trafikken? Det har kommet nye helsekrav til førerkort. Hvis pasienten har påtrengende søvnighet eller ukontrollerbar søvn i forbindelse med kjøring er helsekravet ikke oppfylt. Dette bør kommenteres i henvisningen.
  • Andre tilleggsplager/lidelser? Overvekt? Depresjon?
  • Medikasjon?

Henvisning for søvnrelaterte bevegelseslidelser (f.eks. restless legs syndrom) er vanligvis ikke nødvendig. Hvis behandling med dopamin-agonister ikke hjelper, vil enkelte sykehus vurdere å ta imot pasienten til søvnregistrering.            

Henvisning for alvorlig parasomni kan være aktuelt, spesielt hvis det er mistanke om skadelig adferd under søvn (vold eller sex i søvne). Dette må da tydelig framgå av henvisningen.            

Henvisning for insomni og døgnrytmelidelser vil vanligvis bli avvist. Grunnen er at diagnosene ikke krever objektive søvnregistreringer. Utredning på sykehus kan være aktuell hvis det er uklarhet rundt diagnosen, behandling ikke har ført fram, eller lidelsestrykket er uvanlig stort. Det er da viktig at slike opplysninger kommer fram i henvisningen.            

Utredning

Utredningen avhenger av hvilken søvnlidelse det er mistanke om.

Noen sykehus ber pasienten besvare spørsmål om søvn og andre helserelaterte faktorer før han/hun kommer til konsultasjon. Du vil bli grundig vurdert og undersøkt av lege og/eller annet helsepersonell når du kommer til timen. Tilleggsundersøkelser som blodtrykksmåling og blodprøver er vanlig. De fleste pasientene som kommer til sykehus for søvnproblemer utredes med avansert søvnregistreringsutstyr, som de sover én eller flere netter med. Utstyret er festet til hodet og kroppen og disse undersøkelsene er helt smertefrie. 

Les mer om Søvnundersøkelse - Polysomnografi med innsovningstest, Nordbyhagen

Søvnundersøkelse - Polysomnografi med innsovningstest, Nordbyhagen

Søvnundersøkelsen kalles også polysomnografi (PSG), og innebærer målinger av hjerneaktivitet, respirasjon og muskelaktivitet under våkenhet og søvn. Innsovningstest kalles også multippel søvnlatenstest (MSLT) og gjøres neste dag. Noen vil i 14 dager før undersøkelsen få en liten aktivitetsmåler på armen som kan gi informasjon om søvnmønsteret.

Undersøkelsen kan gi svar på om du kan ha en søvnsykdom eller har en døgnrytme som kan forklare dine plager. Våre undersøkelser er spesielt tilrettelagt for å undersøke pasienter som har økt søvnighet på dagtid.

  1. Før

    De siste to ukene før undersøkelsen er det helt nødvendig å legge til rette for minimum 7 timers søvn hver natt. Det er også viktig at du forsøker å ha en så regelmessig døgnrytme som mulig i denne perioden, der du legger deg og står opp til omtrentlig samme tid hver dag, også i helgene.

    Jobber du skiftarbeid, skal du ikke ha nattevakter de to siste ukene før undersøkelsen. Fastlegen din må eventuelt gi deg sykemelding i denne perioden dersom nattevakter ikke kan gjøres om til dagvakter.

    Hvis du ikke klarer å overholde en regelmessig døgnrytme, kan undersøkelsen gi mindre pålitelig resultat.

    • Ta med behagelig tøy. Gjerne en t-skjorte å sove i, en hettejakke med frontlukking og løse bukser som du kan brette opp til knærne ved behov.
    • Gjerne også et skjerf/lue eller jakke med hette som dekker hodet.
    • Menn må være nybarberte når de kommer til undersøkelsen på grunn av påfesting av elektroder under nese og hake.
    • Bruker du CPAP/BIPAP må du ta med deg denne.

    Det er viktig at du møter til avtalt tid da påkoblingen av utstyret er tidkrevende. Skal du ha med pårørende må du gi oss beskjed om dette.

    Ikke sovemedisiner før registrering

    Du må ikke bruke sovemedisiner de siste 2 ukene før registreringen. Enkelte andre medikamenter kan også ha en innvirkning på prøven, ring oss derfor om du bruker andre faste medisiner, slik at vi kan ta en vurdering på om du må slutte med disse.

    Søvndagbok og spørreskjema

    Som en del av utredningen må du fylle ut søvndagboken daglig i 2 uker før undersøkelsen. Du får tilsendt søvndagboken og spørreskjema. Spørreskjemaene fyller du ut ca 2 dager før undersøkelsen. Du vil ikke få noen påminnelse om dette, så det er veldig viktig at du husker å fylle de ut og å ta de med når du kommer til undersøkelsen.

  2. Under

    Påmontering av elektroder og utstyr tar cirka 1,5 time. Du vil få en kort samtale med lege på sengeposten. Etter legesamtalen kan du bevege deg fritt, men du må være tilbake på rommet du har fått tildelt senest kl. 22:00.
    Det tas videopptak samtidig med søvnregistreringen som brukes til tolking og vurdering av undersøkelsen. Du må derfor være på rommet hele natten. Videoopptaket vil bli slettet så snart tolking og rapport er ferdig. Ved å møte til undersøkelsen samtykker du til videoopptak av deg.
    Du får mat på sykehuset.
    Det kan være lurt å ha med tidsfordriv som bøker, nettbrett og lignende.
    Påmontering av utstyr

    Du får festet elektroder på hodet og kroppen (se illustrasjon).

    Gjør det vondt?

    Undersøkelsen medfører ingen smerte.

    Hvor lenge varer undersøkelsen?

    26 1/2 timer. Skal du gjøre andre undersøkelser før eller etter søvnregistreringen må det beregnes mer tid enn dette.

  3. Etter

    Når undersøkelsen er ferdig kan du reise hjem. Svaret på undersøkelsen sendes til henvisende lege i løpet av 2-4 uker.

    Noen pasienter skal så videre til MSLT-undersøkelse:
    Multippel søvnlatenstest

Gå til Søvnundersøkelse - Polysomnografi med innsovningstest

Les mer om Søvnregistrering (aktigrafi), Nordbyhagen

Søvnregistrering (aktigrafi), Nordbyhagen

Ved søvnregistrering med aktigraf måler vi bevegelsene dine og lysnivået rundt deg, ved hjelp av et måleinstrument utformet som en klokke. Dette gir oss informasjon om når du er i ro (antatt søvn) og når du er i bevegelse (antatt våken).

Informasjonen brukes sammen med søvndagbok og sykehistorie for å diagnostisere ulike søvnforstyrrelser. Hensikten med registreringen er å se din aktivitet og hvile (søvn) over en periode på 7 til 14 dager.

  1. Før

    I registreringsperioden er det helt nødvendig å legge til rette for minimum 7 timer søvn hver natt. Det er også viktig at du forsøker å ha en så regelmessig døgnrytme som mulig i denne perioden.

    Dersom du jobber skiftarbeid, skal du ikke ha nattevakter i registreringsperioden. Fastlegen din må eventuelt gi deg sykemelding i denne perioden dersom nattevakter ikke kan gjøres om til dagvakter.

  2. Under

    Du skal gå med en «klokke» (aktigraf) på håndleddet i 7 til 14 dager. Dersom du også skal gjennom en søvnundersøkelse (PSG) skal du ha den på frem til denne er gjennomført.

    Påmontering og opplæring i bruk av aktigrafen, samt en gjennomgang av søvndagbok og søvnspørreskjema, som du må fylle ut, vil bli gitt. Dette tar vanligvis 30 minutter.

  3. Etter

    Du skal ha på klokken og fylle ut søvndagboken i tidsperioden du har fått beskjed om. Møt opp på samme sted til avtalt tidspunkt.

Vær oppmerksom

Undersøkelsen er helt smertefri og uten noen form for risiko.

Gå til Søvnregistrering (aktigrafi)

Les mer om
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder

Behandling

Behandlingen er avhengig av hvilken diagnose pasienten får. Det er stor variasjon i hva som anbefales som førstevalg i behandlingen. Mange av søvnlidelsene varer livet ut, og pasientene er avhengig av kontinuerlig behandling. 

Oppfølging

Pasientens behov for oppfølgning vil være avhengig av hvilken diagnose som er gitt og hvor alvorlig plagene er. Mange pasienter kan overføres til fastlegen og videre oppfølgning der. Andre blir fulgt opp på sykehuset. 

Pasienter med søvnrelaterte respirasjonslidelser behandles ofte med CPAP, utstyr som krever regelmessig vedlikehold og av og til utskifting. Her vil sykehuset med seksjon for behandlingshjelpemidler være aktuelle oppfølgningsinstanser.

Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

Kongsvinger har eget apotek.

Hos oss får du kjøpt det du trenger under og etter sykehusoppholdet. Anbefalte produkter fra sykehusets helsepersonell gjenspeiler derfor vårt vareutvalg.

Vi møter deg med autorisert helsepersonell med spesialkompetanse om medisiner og gir gjerne råd og veiledning om din medisinbruk.

Åpningstider:

Mandag - fredag klokken 08.30-16.00.
Lørdag og søndag stengt.

Besøkstider

Generell besøkstid ved Kongsvinger sykehus:

Besøkstiden hverdager kl. 18.00-19.00.
I helger og på helligdager er besøkstiden kl. 14.00-15.00.

Avdelinger på sykehuset med egen besøkstid:

  • ​Føde-/barselavdelingen
  • Gynekologisk sengepost
  • Ortopedisk sengepost​

Bruk av mobiltelefon og annet elektronisk utstyr

​Vis hensyn. Unngå bruk av mobiltelefon og annet elektronisk utstyr som kan forstyrre andre.  

Dine rettigheter, valg og muligheter

​Som pasient har du mange rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven, som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgstjenester.

Les mer

Mat og drikke

Matservering
Som pasient på Akershus universitetssykehus får du servert mat ved avdelingen du er innlagt.

Kantine
Kantine ligger i underetasjen og er åpen for besøkende og ansatte. Det serveres smørbrød, salater, kaker, med mer.

Kiosk
Kiosken ligger i vestibylen i 1. etasje.

Åpningstider:
Mandag til fredag: 10.00 - 15.00

Automater
Ved kiosken i vestibylen finnes automater med diverse drikkevarer og et lite utvalg av kioskvarer.

Pasientvert

Pasientvertene hjelper alle som har behov når de kommer inn hovedinngangen ved Ahus Nordbyhagen og Ahus Kongsvinger. De arbeider frivillig på sykehuset mellom kl. 09.00-14.00. De forklarer vei til bestemmelsessted eller følger pasienter og pårørende dit de skal. De kan også hjelpe til med rullestol ved behov.

Personvern

​​Som pasient har du rettigheter knyttet til personvern når det gjelder sykehusets lagring og bruk av helseopplysninger.

Les mer om personvern

Prestetjeneste og åndelig omsorg

Sykehusprestene tilkalles via de ansatte på avdelingen hvor pasienten er innlagt. For mange mennesker er religiøs tro og praksis en trygghetsfaktor og kilde til livskraft. På Akershus universitetssykehus respekteres alle religioner og livssyn.

Prestetjenesten skal være med å legge til rette for religionsutøvelse på sykehuset og kan formidle kontakt med andre tros- og livssynssamfunn.

Sosialt samvær og aktivitetstilbud

Det finnes flere fellesrom med TV og bøker som kan brukes som møteplass for pasienter og pårørende.

I tillegg ligger det et "familierom" i 3. etasje, som er forbeholdt kreftpasienter og pårørende. Rommet har TV, TV-spill og brettspill, og er spesielt tilrettelagt for barn.

Studenter i praksis på Ahus

​Ahus er en undervisningsinstitusjon der du kan møte studenter. Du kan reservere deg mot at studenter er til stede eller medvirker i behandlingen.

De ansatte som til enhver tid er på jobb ønsker å legge til rette for pasientene, men det vil ikke være mulig å reservere seg mot behandling fra lege, sykepleier eller annen helsearbeider bestemt av kjønn.

Taushetsplikt

Som helsepersonell er vi bundet av taushetsplikt. Det innebærer at vi ikke kan besvare alle spørsmål over telefonen selv til nærmeste pårørende. Du kan eventuelt ringe pasienten direkte.

Tolk

Ved behov for tolk må avdelingen kontaktes på forhånd. Tolk er gratis.

Verdisaker og personlige eiendeler

Vi anbefaler deg om å ta med minst mulig verdisaker og personlige eiendeler. Du er selv ansvarlig for tingene dine, men sykehuset skal legge til rette for sikker oppbevaring av mindre verdisaker (lommebok, kontanter, smykker og nøkler), som er nødvendig for deg å ha med på sykehuset.

Noen avdelinger har låsbare skap hvor du kan oppbevare mindre verdisaker. Ved andre avdelinger kan du levere verdisaker ved innleggelse, disse vil oppbevares et trygt sted og utleveres ved utskrivning. Større ting og personlige eiendeler (mobil, bøker, klær) må du oppbevare på avdelingen eller levere til pårørende.

Dersom du savner en eiendel eller verdisak skal du ta kontakt med avdelingen du var innlagt på. Sykehuset tar som hovedregel kun ansvar for verdisaker som er innlevert.​

Ønsker du å dele innhold fra tiden på sykehuset?

Vis hensyn når du tar bilder, filmer eller gjør lydopptak når du er på sykehuset eller ved et av våre behandlingssteder. Husk at ansatte har det travelt og ikke nødvendigvis ønsker å være med på bilde, lyd eller film. Det kan være uheldig å forstyrre dem i arbeidet.

Det er ulovlig å spre bilder, lydopptak eller film av medpasienter og ansatte uten samtykke.

Vis varsomhet og respekt for personvernet - du står ansvarlig for dataen du eventuelt innhenter om andre.

Fant du det du lette etter?