Du står her:

Forside
Behandlinger
Traumelidelser hos voksne

Skriv ut Traumelidelser hos voksne

Velg utskrift fra denne siden

Velg alt

Traumelidelser hos voksne

Behandlingsprogram,

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er en forsinket eller langvarig angst eller depressiv reaksjon på en belastende livshendelse av usedvanlig truende eller katastrofal art, som fremkaller sterkt ubehag, angst og unnvikelse hos de fleste. Behandlingen som gis for PTSD og traumereaksjoner bør være traumespesifikke og omfatter samtaleterapier, eksponeringsbaserte terapier og medisinering.

Les mer om Posttraumatisk stresslidelse (PTSD)

Informasjon fra helsenorge.no

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD)

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er en tilstand hvor man kan få "flashbacks" og sterke minner om noe traumatisk som har skjedd. Noen kan også få hodepine, svimmelhet, kvalme og høy puls.

Du kan også få PTSD om du har vært vitne til en traumatisk hendelse eller om du var involvert på annen måte.

Det er normalt å føle seg redd eller engstelig etter at noe traumatisk har skjedd. Selv om følelsene vekker uro vil de vanligvis gå over etter noen uker. Men opplever du at symptomene forverres, at de vedvarer over tid og hindrer deg i vanlige gjøremål kan du ha posttraumatisk stresslidelse (PTSD).

Mange forbinder PTSD med voldtekt eller krig, men du kan for eksempel få PTSD dersom noen nær deg plutselig dør, du blir overfalt, utsatt for langvarig mobbing eller involvert i en trafikkulykke.

De fleste med PTSD får symptomer rett etter at å ha vært gjennom en opprivende hendelse. Men hos noen kommer ikke symptomene før etter måneder eller år.

Symptomer på posttraumatisk stresslidelse

Hvis du har PTSD kan du oppleve å få sterke minner om den traumatiske hendelsen. Du kan ha "flashbacks", der du opplever at du gjennomlever hendelsen på nytt, eller du kan ha mareritt om det som skjedde. Noen mennesker forsøker å la være å snakke om eller tenke på det som skjedde, og unngår personer eller steder som minner dem om hendelsen.

PTSD kan også få deg til å føle deg oppspilt, anspent eller nervøs, eller du kan bli irritabel og sint. Noen isolerer seg og får lav selvfølelse. Forstyrrelsen kan være en belastning for forholdet til familie og venner.

Noen har også fysiske symptomer. Du kan føle deg svimmel, kvalm eller ha hodepine, eller ha en følelse av at hjertet slår veldig fort eller hardt.

Søvnvansker og nedsatt konsentrasjon er også vanlige symptomer.

Mange av disse følelsene er normale etter en skremmende hendelse. Men hvis du har PTSD, vil symptomene ofte bli verre med tiden, og påvirke funksjonsevnen din.

Det kan være vanskelig å snakke om den traumatiske hendelsen, men det er viktig å åpne seg for terapeuten/legen om dette. Leger kan feilaktig tro at PTSD skyldes noe annet, som for eksempel depresjon. Tilstanden kan også opptre samtidig med angst, pille- og alkoholmisbruk.

Les mer om Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) (helsenorge.no)

Innledning

Ubehandlet kan enkelte i tillegg utvikle tilleggsvansker som tilbakevendende depresjoner, angst (spesielt panikk og sosial angst), rusmisbruk, dissosieringslidelser og nærhetsvansker til andre. Det kan også gi utslag gjennom funksjonssvikt på områder som skole, arbeid og relasjoner, og for enkelte kan sykdomsbildet være svært sammensatt og langvarig. Eksempler på livshendelser som potensielt kan være knyttet opp mot utvikling av PTSD er seksuelle overgrep og voldtekt, overfall og tortur, bil- eller brannulykker, eller situasjoner som innebærer risiko for stor skade eller død.

Forekomst:

Forekomst av ulike traumetilstander er høyst usikre men man antar at så mange som 5-10% gjennom sin livstid vil utvikle PTSD og ca 1/3 av alle med traumatiske erfaringer vil trenge et behandlingstilbud. Tidlige traumeopplevelser, for eksempel i form av seksuelle overgrep, kan potensielt gi et mer sammensatt og langvarig sykdomsbilde, og kan inkluderer større utfordringer knyttet til relasjonsvansker, unnvikelse og dissosiasjon.

Henvisning og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlegen er den som oftest henviser til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten, men det finns også andre helsepersonell som kan henvise. Spesialisthelsetjenesten vil da på bakgrunn av prioriteringsveilederen- "Psykisk helsevern for voksne" avgjøre om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisning sendes til:

Akershus universitetssykehus
Psykisk helsevern ved aktuell avdeling/seksjon
PB 1000
1478 Lørenskog

Ved elektronisk henvisning er adressen forhåndsdefinert.

Hva bør henvisningen inneholde?
Innholdet i henvisningen skal være slik at mottaker kan gjøre en rask og best mulig vurdering. En henvisning for planlagt behandling i DPS bør som minimum inneholde:

Tydelig avsender med telefonnummer for kontakt tilbake
Mottakene avdeling/seksjon
Pasientenes personalia – personnummer, 11 siffer. Adresse og telefon- og mobilnummer
Pasientens pårørende
Sosiale forhold: Familieforhold, herunder barn , omsorgsansvar og ev samværsrett. Nettverk. Bo forhold. Utdanning/ arbeidsforhold/ sysselsetting/trygdestatus
Tydelig problemstilling og hva som henvisningen gjelder

Aktuelle symptomer/psykiske plager

symptomer nå.
funksjonsnivå nå

Symptomhistorikk/behandlingshistorie

debut av psykiske symptomer og symptomutvikling
tidligere behandling, antall, varighet, diagnose, effekt av behandling
kontakt med den psykiske helsetjenesten i kommunen

Rusmiddelbruk, inkl alkohol

Henvisers vurdering av pasienttilstand

hovedsymptomer
ev tegn på psykose, suicidfare, aktiv rus etc.
funksjonsnivå, endringer knyttet psykiske plager
pasientens ønske for behandling
hvilke behandlingsalternativer som har vært vurdert

Foreløpige tiltak/avtaler

oppfølging i ventetid, neste avtale

Historikk og opplysninger om kommunale og ev andre tiltak som er forsøkt . Hvilken nytte har pasienten hatt av de ulike tiltakene? Mål for iverksatte tiltak og planlagte tiltak.
Ev somatisk sykdom/medisinsk status; BT, puls, urinprøve, ev EKG etc, samt relevante laboratorie prøver
Motivasjonsfaktorer. Vurdering av behandlingsbehov og eventuelt forslag til konkret behandlingstiltak
Opplysninger om pasientens innsikt og motivasjon for å søke hjelp
Opplysninger om individuell plan eller tilbud om dette vedlegges. Navn og kontaktopplysninger på koordinator/ansvarlig kontaktperson
Kontaktpersoner i hjelpeapparatet og pasientens tilknytning til de ulike instanser. Fastlege. Ev ansvarsgruppe.
Tolkebehov, ev andre tilretteleggingsbehov

1. Utredning

Det er viktig at pasientens forventninger og sårbarhet kartlegges, gjerne med et forvernsmøte mellom terapeut og pasient. I forvernet får pasienten også mer informasjon om hvordan man legger opp behandlingen og innsyn i rammer og oppgaver som man får under behandlingen.

2. Behandling

I all behandling er det viktig at du sammen med behandler blir enig om mål for behandlingen. En god relasjon til behandler er viktig for å få god hjelp, og det finnes mange ulike behandlingsstrategier.

Behandlingen for PTSD bør være traumespesifikk og omfatte samtaleterapier, eksponeringsbaserte terapier og medisinering.

1. Samtaleterapi omfatter hjelp til selvhjelp gjennom kognitive terapier og emosjonsfokuserte metoder.

2. Eksponeringsbaserte terapier er traumefokusert eksponering av traumeminner og situasjoner som pasienter unngår etter traumet. Eksponering er en av flere traumespesifikke behandlinger vi bruker. Eksponering kan gis i flere former, som for eksempel intens forlenget eksponering til traumeminner eller i form av EMDR som kombinerer selveksponering i kombinasjon med fokus på en ytre visuelle eller kroppslige stimuli.Eksponering er kjent som en intensiv men også effektiv metode og pasienten tilvenner seg gradvis traumeminnene noe som reduserer symptomer og unnvikelse.

3. Medikamentell behandling

3. Oppfølging

I oppfølging av pasienten etter behandling er det viktig å følge opp over tid med kontrollsamtaler og oppfriskningstimer. I noen tilfeller bør den kommunale psykiatriske tjenesten overta oppfølgingen dersom det er behov for en lengre utfasing av behandlingen.

Det er viktig at du bruker det du har lært i behandling. Strategier for å hindre tilbakefall vil også være tema i slutten av en terapi.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontaktinformasjon

Kontaktinformasjon: Du blir henvist til spesialisthelsetjenesten via fastlegen. Behandlingen vil vanligvis foregå på ditt lokale Distriktspsykiatriske senter (DPS): DPS Follo, DPS Groruddalen, DPS Nedre Romerike eller DPS Øvre Romerike.

Når du har startet i utredning/behandling, tar du ved behov kontakt med din faste behandler, via ekspedisjon i det DPS'et du tilhører.

Praktisk informasjon

Bruk av mobiltelefon og annet elektronisk utstyr

Vis hensyn. Unngå bruk av mobiltelefon og annet elektronisk utstyr som kan forstyrre andre.

Dine rettigheter, valg og muligheter

Som pasient har du mange rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven, som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgstjenester.

Les mer

Personlige eiendeler

Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander som medbringes. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg.

Personvern

Som pasient har du rettigheter knyttet til personvern når det gjelder sykehusets lagring og bruk av helseopplysninger.

Les mer om personvern

Studenter i praksis på Ahus

Ahus er en undervisningsinstitusjon der du kan møte studenter. Du kan reservere deg mot at studenter er til stede eller medvirker i behandlingen.

De ansatte som til enhver tid er på jobb ønsker å legge til rette for pasientene, men det vil ikke være mulig å reservere seg mot behandling fra lege, sykepleier eller annen helsearbeider bestemt av kjønn.

Sykehusklovnene

Hos oss kan kan du treffe en Sykehusklovn!

Verdens beste reseptfrie medisin er et besøk av en sykehusklovn!
Sykehusklovnene er en gruppe profesjonelle scenekunstnere som har spesialisert seg i arbeid med barn på sykehus. Gjennom improvisasjon, lydhørhet og sin helt spesielle klovnekommunikasjon besøker de pasienter, pårørende og helsepersonell. Sammen skaper klovn og barn unike øyeblikk hvor sykehusets rutiner må vike plass for noe annet.

Sykehusklovnene kan tenne livsgnist, øke selvtillit og hente frem barnets friske krefter. Effekten av latter, lek og undring kan mobilisere uante krefter i små og store kropper. Og et klovnemøte kan være en etterlengtet pustepause til foresatte når de ser sine barn og unge fryde seg.

Sykehusklovnene kan ikke forandre situasjonen, men de kan gjøre noe med opplevelsen. Og slik kan et sykehusopphold også bli preget av latter, smil og positive minner. Sykehusklovner kan brukes som magisk medisin og kanskje kan det vonde trylles bort for en liten stund.

Les mer om Sykehusklovnene (sykehusklovnene.no)

Taushetsplikt

Som helsepersonell er vi bundet av taushetsplikt. Det innebærer at vi ikke kan besvare alle spørsmål over telefonen selv til nærmeste pårørende. Du kan eventuelt ringe pasienten direkte.

Ønsker du å dele bilder fra tiden på sykehuset?

Ta hensyn når du tar bilder. Husk at ansatte har det travelt.
Det kan være uheldig å forstyrre dem i arbeidet.

Det er ulovlig å spre bilder av medpasienter og ansatte uten samtykke.

Vis varsomhet og respekt for personvernet.

Fant du det du lette etter?

Vi trenger din hjelp for å forbedre sidene våre. Tilbakemeldingen din vil bli lest og håndtert, men vi kan dessverre ikke besvare den. Husk å ikke sende personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.

Ja Nei