Traumelidelser hos voksne

Behandlingsprogram, Distriktspsykiatriske sentre

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er en forsinket eller langvarig angst eller depressiv reaksjon på en belastende livshendelse av usedvanlig truende eller katastrofal art, som fremkaller sterkt ubehag, angst og unnvikelse hos de fleste. Behandlingen som gis for PTSD og kompleks PTSD bør være traumespesifikke og omfatter samtaleterapier, eksponeringsbaserte terapier og medisinering.

Les mer om Posttraumatisk stresslidelse (PTSD)
Informasjon fra helsenorge.no

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD)

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) kan ramme mennesker som har vært involvert direkte eller indirekte i en skremmende eller farlig hendelse.

Du kan også få PTSD om du har vært vitne til en traumatisk hendelse eller om du var involvert på annen måte. 

Det er normalt å føle seg redd eller engstelig etter at noe traumatisk har skjedd. Selv om følelsene vekker uro vil de vanligvis gå over etter noen uker. Men opplever du at symptomene forverres, at de vedvarer over tid og hindrer deg i vanlige gjøremål kan du ha posttraumatisk stresslidelse (PTSD).

Mange forbinder PTSD med voldtekt eller krig, men du kan for eksempel få PTSD dersom noen nær deg plutselig dør, du blir overfalt, utsatt for langvarig mobbing eller involvert i en trafikkulykke.

De fleste med PTSD får symptomer rett etter at å ha vært gjennom en opprivende hendelse. Men hos noen kommer ikke symptomene før etter måneder eller år.

Symptomer på posttraumatisk stresslidelse

Hvis du har PTSD kan du oppleve å få sterke minner om den traumatiske hendelsen. Du kan ha "flashbacks", der du opplever at du gjennomlever hendelsen på nytt, eller du kan ha mareritt om det som skjedde. Noen mennesker forsøker å la være å snakke om eller tenke på det som skjedde, og unngår personer eller steder som minner dem om hendelsen.

PTSD kan også få deg til å føle deg oppspilt, anspent eller nervøs, eller du kan bli irritabel og sint. Noen isolerer seg og får lav selvfølelse. Forstyrrelsen kan være en belastning for forholdet til familie og venner.

Noen har også fysiske symptomer. Du kan føle deg svimmel, kvalm eller ha hodepine, eller ha en følelse av at hjertet slår veldig fort eller hardt.

Søvnvansker og nedsatt konsentrasjon er også vanlige symptomer.

Mange av disse følelsene er normale etter en skremmende hendelse. Men hvis du har PTSD, vil symptomene ofte bli verre med tiden, og påvirke funksjonsevnen din.

Det kan være vanskelig å snakke om den traumatiske hendelsen, men det er viktig å åpne seg for terapeuten/legen om dette. Leger kan feilaktig tro at PTSD skyldes noe annet, som for eksempel depresjon. Tilstanden kan også opptre samtidig med angst, pille- og alkoholmisbruk.

Les mer om Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) (helsenorge.no)

Innledning

Ubehandlet kan enkelte i tillegg utvikle tilleggsvansker som tilbakevendende depresjoner, angst (spesielt panikk og sosial angst), rusmisbruk, dissosieringslidelser og nærhetsvansker til andre. Det kan også gi utslag gjennom funksjonssvikt på områder som skole, arbeid og relasjoner, og for enkelte kan sykdomsbildet være svært sammensatt og langvarig. Eksempler på livshendelser som potensielt kan være knyttet opp mot utvikling av PTSD eller kompleks PTSD (C-PTSD) er seksuelle overgrep og voldtekt, overfall og tortur, bil- eller brannulykker, eller situasjoner som innebærer risiko for stor skade eller død.

Forekomst av ulike traumetilstander er høyst usikre men man antar at så mange som 5-10% gjennom sin livstid vil utvikle PTSD/ C-PTSD og ca 1/3 av alle med traumatiske erfaringer vil trenge et behandlingstilbud. Tidlige traumeopplevelser, for eksempel i form av seksuelle overgrep, kan potensielt gi et mer sammensatt og langvarig sykdomsbilde, og kan inkluderer større utfordringer knyttet til relasjonsvansker, unnvikelse og dissosiasjon.

Henvisning og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlegen er den som oftest henviser til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten, men det finns også andre helsepersonell som kan henvise. Spesialisthelsetjenesten vil da på bakgrunn av prioriteringsveilederen- "Psykisk helsevern for voksne" avgjøre om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisning sendes til:

Akershus universitetssykehus
Psykisk helsevern ved aktuell avdeling/seksjon
PB 1000
1478 Lørenskog

Ved elektronisk henvisning er adressen forhåndsdefinert.


Hva bør henvisningen inneholde? 
Innholdet i henvisningen skal være slik at mottaker kan gjøre en rask og best mulig vurdering.  En henvisning for planlagt behandling i DPS bør som minimum inneholde:

  • Tydelig avsender med telefonnummer for kontakt tilbake
  • Mottakene avdeling/seksjon
  • Pasientenes personalia – personnummer, 11 siffer. Adresse og telefon- og mobilnummer
  • Pasientens pårørende
  • Sosiale forhold: Familieforhold, herunder barn , omsorgsansvar og ev samværsrett. Nettverk. Bo forhold. Utdanning/ arbeidsforhold/ sysselsetting/trygdestatus
  • Tydelig problemstilling og hva som henvisningen gjelder
  • Aktuelle symptomer/psykiske plager
    • symptomer nå.
    • funksjonsnivå nå
  • Symptomhistorikk/behandlingshistorie
    • debut av psykiske symptomer og symptomutvikling
    • tidligere behandling, antall, varighet, diagnose, effekt av behandling
    • kontakt med den psykiske helsetjenesten i kommunen
  • Rusmiddelbruk, inkl alkohol
  • Henvisers vurdering av pasienttilstand
    • hovedsymptomer
    • ev tegn på psykose, suicidfare, aktiv rus etc.
    • funksjonsnivå, endringer knyttet psykiske plager
    • pasientens ønske for behandling
    • hvilke behandlingsalternativer som har vært vurdert
  • Foreløpige tiltak/avtaler
    • oppfølging i ventetid, neste avtale
  • Historikk og opplysninger om kommunale og ev andre tiltak som er forsøkt . Hvilken nytte har pasienten hatt av de ulike tiltakene? Mål for iverksatte tiltak og planlagte tiltak.
  • Ev somatisk sykdom/medisinsk status; BT, puls, urinprøve, ev EKG etc, samt relevante laboratorie prøver
  • Motivasjonsfaktorer. Vurdering av behandlingsbehov og eventuelt forslag til konkret behandlingstiltak
  • Opplysninger om pasientens innsikt og motivasjon for å søke hjelp
  • Opplysninger om individuell plan eller tilbud om dette vedlegges. Navn og kontaktopplysninger på koordinator/ansvarlig kontaktperson
  • Kontaktpersoner i hjelpeapparatet og pasientens tilknytning til de ulike instanser. Fastlege. Ev ansvarsgruppe.
  • Tolkebehov, ev andre tilretteleggingsbehov



1. Utredning

Det er viktig at pasientens forventninger og sårbarhet kartelgges, gjerne med et forvernsmøte mellom terapeut og pasient. I forvernet får pasienten også mer informasjon om hvordan man legger opp behandlingen og innsyn i rammer og oppgaver som man får under behandlingen.

2. Behandling

I all behandling er det viktig at du sammen med behandler blir enig om mål for behandlingen. En god relasjon til behandler er viktig for å få god hjelp, og det finnes mange ulike behandlingsstrategier.

Behandlingen som gis for PTSD og kompleks PTSD bør være traumespesifikke og omfatter samtaleterapier, eksponeringsbaserte terapier og medisinering.

1. Samtaleterapi omfatter hjelp til selvhjelp gjennom kognitive terapier og emosjonsfokuserte metoder.

 

2. Eksponeringsbaserte terapier er traumefokusert eksponering av traumeminner og situasjoner som pasienter unngår etter traumet. Eksponering er en av flere traumespesifikke behandlinger vi bruker. Eksponering kan gis i flere former, som for eksempel intens forlenget eksponering til traumeminner eller i form av EMDR som kombinerer selveksponering i kombinasjon med fokus på en ytre visuelle eller kroppslige stimuli.
Eksponering er kjent som en intensiv men også effektiv metode og pasienten tilvenner seg gradvis traumeminnene noe som reduserer symptomer og unnvikelse.

3. Medikamentell behandling

3. Oppfølging

I oppfølging av pasienten etter behandling er det viktig å følge opp over tid med kontrollsamtaler og oppfriskningstimer. I noen tilfeller bør den kommunale psykiatriske tjenesten overta oppfølgingen dersom det er behov for en lengre utfasing av behandlingen.

Det er viktig at du bruker det du har lært i behandling. Strategier for å hindre tilbakefall vil også være tema i slutten av en terapi.

Kontakt

Kontaktinformasjon
Du blir henvist til spesialisthelsetjenesten via fastlegen. Behandlingen vil vanligvis foregå på ditt lokale Distriktspsykiatriske senter (DPS): DPS Follo, DPS Groruddalen, DPS Nedre Romerike eller DPS Øvre Romerike. 
 
Når du har startet i utredning/behandling, tar du ved behov kontakt med din faste behandler, via ekspedisjon i det DPS'et du tilhører.

Distriktspsykiatriske sentre

Postadresse

Akershus univeritetssykehus
Distriktspsykiatriske sentre
PB 1000
1478 Lørenskog

Praktisk informasjon

Personlige eiendeler

​Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander som medbringes. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg.

Taushetsplikt

Som helsepersonell er vi bundet av taushetsplikt. Det innebærer at vi ikke kan besvare alle spørsmål over telefonen selv til nærmeste pårørende. Du kan eventuelt ringe pasienten direkte.

Ønsker du å dele bilder fra tiden på sykehuset?

Ta hensyn når du tar bilder. Husk at ansatte har det travelt.
Det kan være uheldig å forstyrre dem i arbeidet.

Det er ulovlig å spre bilder av medpasienter og ansatte uten samtykke.

Vis varsomhet og respekt for personvernet.