Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Traumelidelser hos voksne

Posttraumatisk stresslidelse kan oppstå etter ekstremt skremmende hendelser, som katastrofer, alvorlige ulykker, mishandling og voldtekt. Hendelsen gjenoppleves som påtrengende og ubehagelige minner, angst og sterk kroppslig aktivering. Tilstanden kan være langvarig. Det finnes flere gode behandlingstilbud.

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) kan ramme mennesker som har vært involvert i eller vært vitne til en eller flere livstruende eller svært traumatiske hendelser. Det finnes behandling for PTSD.

Les mer på helsenorge.no

Symptomer

Posttraumatisk stresslidelse kalles også traumelidelser og PTSD (av engelsk «Posttraumatic Stress Disorder»). Lidelsen utløses av en traumatisk hendelse du enten har opplevd selv eller har vært vitne til. Mange forbinder posttraumatisk stresslidelse med voldtekt eller krig, men andre utløsende årsaker kan for eksempel være en dramatisk trafikkulykke eller en traumatisk fødsel.

Lidelsen kjennetegnes av gjentatte plagsomme minner, tanker eller sanseinntrykk knyttet til traumehendelsen, i våken tilstand eller i form av mareritt. Gjenopplevelsen kan preges av sterke følelser og kroppslige reaksjoner, som om hendelsen inntreffer i nåtid.

Personen kan prøve å undertrykke tanker og minner om hendelsen, og unngå mennesker eller steder som minner om den. Andre symptomer kan være nervøsitet, irritabilitet, anspenthet og konsentrasjonsproblemer. Man kan ha en vedvarende opplevelse av trussel, være overdrevent på vakt og skvetten for uventede lyder og brå bevegelser. Man kan oppleve en form for nummenhet, der det er vanskelig å kjenne positive følelser.

Det er naturlig å føle seg engstelig og oppskaket etter en traumatisk hendelse, og de fleste blir bedre etter en tid, ofte med støtte fra venner og familie. Opplever du at symptomene forverres, at de vedvarer og hemmer deg, kan du ha posttraumatisk stresslidelse. Plagene kan få store negative følger for funksjon både privat og i utdanning og arbeid.

Vanlige symptomer er:

  • påtrengende minner («flashbacks») der du gjennomlever hendelsen på nytt
  • søvnproblemer og gjentagende mareritt
  • stadig alarmberedskap, anspenthet og engstelse
  • irritabilitet og sinne
  • konsentrasjonsproblemer

Noen kan få problemer med lav selvfølelse, og ha følelser av skyld og skam. Smerter og andre kroppslige plager er også vanlig.

Det er vanlig å utvikle andre psykiske plager i tillegg, spesielt depressive symptomer og angstsymptomer, i form av bekymringsangst, panikkangst eller sosial angst. Posttraumatisk stresslidelse kan i tillegg føre til problemer med rusmidler.

Diagnosen kompleks posttraumatisk stresslidelse beskriver reaksjoner på gjentatte eller vedvarende traumehendelser, der flukt var vanskelig eller umulig. Eksempler er tortur, langvarig vold i nære relasjoner og gjentatt seksuell eller fysisk mishandling i oppveksten. I tillegg til symptomer for posttraumatisk stresslidelse beskrevet over, kjennetegnes kompleks PTSD av problemer med å kjenne igjen og regulere følelser, tanker om seg selv som mindreverdig eller verdiløs, og vansker med å opprettholde nære relasjoner til andre.

Les mer om posttraumatisk stresslidelse på helsenorge.no

Henvisning og vurdering

For å få et behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten trenger du en henvisning. Det er som oftest fastlegen som henviser til utredning og behandling, men annet helsepersonell kan også henvise. Med utgangspunkt i henvisningen og prioriteringsveilederen «Psykisk helsevern for voksne», vil vi vurdere om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten.

Henvisning sendes til:

Akershus universitetssykehus
Psykisk helsevern ved aktuell avdeling/seksjon
PB 1000
1478 Lørenskog

Ved elektronisk henvisning er adressen forhåndsdefinert.


Hva bør henvisningen inneholde? 
Innholdet i henvisningen skal være slik at mottaker kan gjøre en rask og best mulig vurdering.  En henvisning for planlagt behandling i DPS bør som minimum inneholde:

  • Tydelig avsender med telefonnummer for kontakt tilbake
  • Mottakene avdeling/seksjon
  • Pasientenes personalia – personnummer, 11 siffer. Adresse og telefon- og mobilnummer
  • Pasientens pårørende
  • Sosiale forhold: Familieforhold, herunder barn , omsorgsansvar og ev samværsrett. Nettverk. Bo forhold. Utdanning/ arbeidsforhold/ sysselsetting/trygdestatus
  • Tydelig problemstilling og hva som henvisningen gjelder
  • Aktuelle symptomer/psykiske plager
    • symptomer nå.
    • funksjonsnivå nå
  • Symptomhistorikk/behandlingshistorie
    • debut av psykiske symptomer og symptomutvikling
    • tidligere behandling, antall, varighet, diagnose, effekt av behandling
    • kontakt med den psykiske helsetjenesten i kommunen
  • Rusmiddelbruk, inkl alkohol
  • Henvisers vurdering av pasienttilstand
    • hovedsymptomer
    • ev tegn på psykose, suicidfare, aktiv rus etc.
    • funksjonsnivå, endringer knyttet psykiske plager
    • pasientens ønske for behandling
    • hvilke behandlingsalternativer som har vært vurdert
  • Foreløpige tiltak/avtaler
    • oppfølging i ventetid, neste avtale
  • Historikk og opplysninger om kommunale og ev andre tiltak som er forsøkt . Hvilken nytte har pasienten hatt av de ulike tiltakene? Mål for iverksatte tiltak og planlagte tiltak.
  • Ev somatisk sykdom/medisinsk status; BT, puls, urinprøve, ev EKG etc, samt relevante laboratorie prøver
  • Motivasjonsfaktorer. Vurdering av behandlingsbehov og eventuelt forslag til konkret behandlingstiltak
  • Opplysninger om pasientens innsikt og motivasjon for å søke hjelp
  • Opplysninger om individuell plan eller tilbud om dette vedlegges. Navn og kontaktopplysninger på koordinator/ansvarlig kontaktperson
  • Kontaktpersoner i hjelpeapparatet og pasientens tilknytning til de ulike instanser. Fastlege. Ev ansvarsgruppe.
  • Tolkebehov, ev andre tilretteleggingsbehov



Kliniske studier

1 klinisk studie er åpen for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.

Se flere kliniske studier

Utredning

Behandling

Oppfølging