Viktig informasjon til deg som skal opereres

Du må faste før de fleste operasjoner. Det betyr at du ikke skal spise, eller drikke melk eller andre fettholdige drikker de siste 6 timene før operasjonen. Du kan drikke litt (noen munnfuller) vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te eller svart kaffe inntil 2 timer før operasjon. Du skal ikke røyke eller bruke snus i 2 timer før operasjonen. Du skal heller ikke tygge tyggegummi eller spise sukkertøy de siste 2 timene før en operasjon.

Barn skal ikke spise eller drikke melk eller andre fettholdige drikker i 6 timer før operasjonen. De kan drikke vann, saft eller eplejuice opp til én time før operasjonen. Barn kan få morsmelk/-erstatning opp til 4 timer før operasjonen.

Du som røyker er mer utsatt for å få lungebetennelse og andre komplikasjoner i forbindelse med operasjon. Du bør derfor slutte å røyke 4-8 uker før operasjonen. Dersom du ikke klarer å slutte er det likevel viktig at du ikke røyker den dagen du skal opereres.

Dersom du ikke følger reglene om faste og røyking kan du risikere at operasjonen blir utsatt eller avlyst.

​

Ved enkelte inngrep gjelder andre rutiner. Dette vil du i så fall bli orientert om på sykehuset før operasjonen.

Egne medisiner/utstyr

Ta med deg alle medisiner som du bruker til vanlig, eller ha med en oppdatert liste over medikamentene dine. Vi trenger å vite hvilke doser du bruker, og hvor ofte du tar disse medisinene. Dersom du bruker inhalasjonsmedisiner for lungesykdom må disse tas med. I forbindelse med operasjon er det spesielt viktig at sykehuset får vite om du bruker blodfortynnende medisiner. Dersom du er usikker på om du bruker blodfortynnende medisiner, spør fastlegen din. Noen av disse medisinene skal ikke brukes før en operasjon. Dette vil du bli informert om når du får innkalling. Husk å si fra om du bruker naturmedisiner.

Medisinsk utstyr, som CPAP eller VPAP skal du også ta med.​

Før du kjøres til operasjonsstuen får du premedikasjon. Dette er en forbehandling før anestesi og består av smertestillende tabletter som du svelger med litt vann. Anestesilegen vurderer hva som passer for deg i forhold til hvilken operasjons- og bedøvelsesmetode som er aktuell. Bruker du faste medisiner som skal tas, vil du få beskjed om dette.​​

Om morgenen på operasjonsdagen må du dusje, vaske håret og pusse tenner. Vi ber deg spesielt om å huske å vaske navlen dersom du skal opereres i mageområdet.

Du må fjerne neglelakk, falske negler, sminke, ringer, smykker, piercing og klokke før du kommer til operasjonsavdelingen. Dette gjøres av hensyn til din egen sikkerhet og hygiene under operasjonen.

Hårvekst i området som skal opereres må som regel fjernes, dette blir oftest gjort i forbindelse med selve operasjonen. Det kan i noen tilfeller være nødvendig å fjerne skjegg/bart.

Like før du kjøres til operasjonsavdelingen ber vi deg om å tømme blæren. Ved enkelte operasjoner legges det inn et kateter i urinblæren. Gjelder dette deg vil du få beskjed av operasjonspersonalet.​

Du må fjerne kontaktlinser før operasjonen. Briller, høreapparat og tannproteser kan du ha på deg/med deg.

Mobiltelefon og andre verdisaker skal ikke følge med til operasjonsavdelingen.

Det kan være vanskelig å si når på dagen du vil bli operert. Pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp kan forskyve det oppsatte programmet. Iblant kan operasjoner bli forskjøvet så mye at enkelte pasienter må vente til en annen dag.​

Når du kommer blir du tatt imot av en sykepleier. Navn, fødselsdato og en del andre opplysninger kontrolleres sammen med papirer. Du vil få innlagt en venekanyle (plastrør) i blodåren som brukes i forbindelse med bedøvelsen.

På operasjonsstuen blir du koblet til overvåkningsutstyr som hjelper personalet å følge nøye med på blodtrykk, hjerterytme, åndedrett og andre viktige funksjoner under operasjonen.​

På operasjonstuen vil kirurg, operasjonssykepleiere, anestesisykepleier og anestesilege være tilstede. Alle har særskilte oppgaver under inngrepet slik at du blir tatt best mulig vare på.

Vi er en utdanningsinstitusjon som hvert år har ansvar for opplæring og utdanning av studenter innen medisin, sykepleie, ambulansefag og ulike spesialutdanninger. Det hender derfor at studenter observerer eller deltar under operasjoner med veiledning av erfarne fagfolk.

​Operasjonsområdet vil bli desinfisert m​ed en farget spritoppløsning. Denne gir huden en gul farge som forsvinner ved vask etter operasjonen. Huden dekkes til, og alt utstyr som brukes er sterilt for å redusere faren for infeksjoner.​

Under operasjonen blir du liggende i en stilling som er nødvendig for å få utført inngrepet. Du kan bli øm i andre deler av kroppen enn der du har blitt operert. Dette er som regel ufarlig og forsvinner i løpet av noen dager etter operasjonen. Har du plager fra muskler eller skjelett, er det viktig at du gir beskjed til operasjonspersonalet før operasjonen.​​

​Lokalanestesi/regionalanestesi: Kun den delen av kroppen som skal opereres er bedøvet. Du er våken, men smertefri.

Sedasjon (beroligende): I enkelte tilfeller er det kun nødvendig å få slappe av og ikke bli bedøvet. Dette brukes ved undersøkelser og prosedyrer som egentlig ikke er smertefulle, men som kan være ubehagelige. Beroligende midler settes ofte gjennom en venekanyle i hånden.​​

Narkose. Ved narkose sover du dypt og er smertefri under operasjonen. Før du får sovemedisin får du puste oksygen gjennom en maske som plasseres over nese og munn. Sovemedisin gis i en venflon og søvn inntrer raskt. Under operasjonen gis hele tiden narkosemiddel, enten direkte inn i blodåren, eller som gass fra narkoseapparatet. Det vil alltid, uansett bedøvelsestype være anestesipersonell tilstede for å passe på deg, både før, under og etter operasjonen. Les mer om narkose

Spinalbedøvelse. Lokalbedøvelse settes via en tynn nål mellom to ryggvirvler. Du kan ikke bevege beina dine og kjenner ingen smerter, men du kan kjenne berøring. Bedøvelsen varer i 2-5 timer og brukes ofte til kne- og hofteoperasjoner, samt ved noen gynekologiske og urologiske operasjoner. Ofte kan ryggbedøvelsen kombineres med sovemidler og avslappende legemidler. Dette oppleves av de fleste som en behagelig bedøvelse.

Epiduralbedøvelse. Et tynt kateter føres gjennom en nål inn mellom to ryggvirvler. På kateteret kan vi gi smertestillende legemiddel både under og etter operasjonen. Epiduralbedøvelse brukes både alene og som tillegg til narkose ved større inngrep. Ved store operasjoner kan denne type bedøvelse benyttes til smertelindring i tiden etter operasjonen. 

Kombinasjonsanestesi. Det kan være nyttig å bruke en kombinasjon av metodene som er nevnt. Dette gjøres ofte for å gjøre perioden etter operasjonen mindre ubehagelig.

Narkosemedisinene brytes ned i kroppen, og du vil våkne en stund etter at vi har sluttet å gi deg disse. Anestesipersonell vil passe på deg hele tiden fra du kommer inn på operasjonsavdelingen, til du våkner og kjøres inn på oppvåkningsavdelingen.​

Vi er alltid tilbakeholdne med å gi blod, men vurderer vi det som nødvendig for deg, vil du få blodoverføring. Blodet du får er nøye kontrollert slik at det ikke inneholder smittestoffer, og at det er av samme blodtype som du har. Dersom du av religiøse eller andre årsaker ikke vil ha blodoverføring, må du gi beskjed om dette i god tid før operasjonen. Vi vil i samråd med deg forsøke å finne en løsning.​

Etter en narkose vil du være trøtt og det kan være vanskelig å huske informasjon som blir gitt. Derfor vil vanligvis legen gi informasjon om inngrepet først etter at du har kommet tilbake til sengeposten.

Dersom nære pårørende ringer til oppvåkningsavdelingen kan ikke sykepleierne gi informasjon om inngrepet fordi du som pasient alltid skal informeres først. Det vi kan svare på er generelle spørsmål om hvordan du har det etter operasjonen.

Smerter oppleves forskjellig og de forskjellige inngrepene medfører ulik grad av smerte. Du vil få smertestillende medisin når du trenger det, avhengig av type inngrep og anestesi. Vårt mål er at du kun skal kjenne lette smerter etter operasjonen.

Smertestillende behandling med tabletter er oftest et godt valg. De aller fleste har fått smertestillende tabletter før operasjonen, og dette vil mange fortsette med etterpå.

Det er vanlig å gi tillegg av smertestillende i venekanyle den første tiden etter operasjonen. Smertestillende effekt inntrer raskt.

Det er viktig at du forteller oss hvordan du har det slik at vi kan gi deg den smertebehandlingen du trenger. Ved større operasjoner gir vi ofte smertebehandling i form av epiduralbedøvelse. Smertestillende middel gis da kontinuerlig gjennom et tynt kateter som plasseres i ryggen. Dersom du får denne type smertebehandling vil du beholde epiduralkateteret de første dagene etter operasjonen.​

Pasienter som har fått epidural- eller spinalanestesi vil ha vanskelig for å kjenne tissetrang selv om blæren begynner å fylles. De fleste pasientene vil bli undersøkt med et ultralydapparat for å vurdere om blæren trenger å tømmes.​

Det er vanlig å være tørst når du våkner etter operasjonen og de aller fleste får drikke vann etter kort tid. Dersom man har fått narkose er det ikke uvanlig å føle seg sår i halsen de første timene etter operasjonen. Dette er ufarlig og går over etter kort tid.​

Noen pasienter blir kvalme av narkosen, eller andre årsaker, i disse tilfellene gir vi kvalmestillende medisin. Hvis du har vært kvalm i forbindelse med tidligere narkoser eller har lett for å bli kvalm (for eksempel bilsyk), er det viktig å gi beskjed om dette til anestesisykepleier eller anestesilege. Du vil da få kvalmestillende medisin.

Inngrepets omfang og type bedøvelse avgjør hvor lenge du trenger overvåking. De fleste ligger i 2 - 4 timer før de flyttes tilbake til sengeposten. Noen trenger overvåking til dagen etter. Anestesilegen som har ansvaret for deg den tiden du er i ​oppvåkningsavdelingen vurderer hvor lenge du blir værende.​

Etter en operasjon og narkose trenger du ro og hvile. Derfor tar vi vanligvis ikke imot besøkende på oppvåkningsavdelingen. Du ligger også sammen med andre nyopererte som har behov for ro og hvile. Barn kan ha én av foreldrene/foresatte hos seg.​​

Bivirkninger er uønskede virkninger av medisinene/behandlingen som kommer i tillegg til de virkningene vi ønsker å oppnå. Nesten alle medisiner har bivirkninger av forskjellig grad. De er ofte ventet, og av og til umulige å unngå. Noen bivirkninger går over av seg selv, andre behandler vi.

Uventede og uønskede hendelser i forbindelse med behandlingen.
Eksempel: Allergisk reaksjon mot en medisin, eller skade på tenner i forbindelse med narkosen.

Vanlige komplikasjoner/bivirkninger: Kvalme og oppkast, sår hals, svimmelhet og uklart syn, skjelving, hodepine, kløe, ømme og stive muskler, ryggsmerter, forbigående smerte under injeksjon av medikament, forvirring

Sjeldne komplikasjoner/bivirkninger: Lungeinfeksjoner, vanskeligheter med å tisse, tørre og såre øyne etter operasjonen, tannskader

Svært sjeldne komplikasjoner/bivirkninger: Nerveskade, alvorlig allergisk reaksjon på medisin, feil ved tekniske hjelpemidler, dødsfall

Dødsfall forårsaket av anestesi forekommer svært sjelden.