Akershus Clinical Research Center (ACR)

https://clinicaltrials.gov/study/NCT04316377

Sammendrag

Studiens hypotese er at behandling med hydroksyklorokin-sulfat hos innlagte pasienter med koronavirussykdom 2019 (Covid-19) er trygg og vil akselerere den virologiske eliminasjonsraten for pasienter med moderat alvorlig akutt respiratorisk syndrom koronavirus 2 (SARS-CoV-2) sammenlignet med standardbehandling.

Vi randomiserte 53 pasienter innlagt med Covid-19 til enten hydroksyklorokinbehandling (400 mg to ganger daglig i syv dager) i tillegg til standardbehandling, eller kun standardbehandling. Alle SARS-CoV-2-positive pasienter som var 18 år eller eldre var kvalifisert for inklusjon i studien dersom de hadde moderat alvorlig Covid-19 ved innleggelse.

Behandling med hydroksyklorokin førte ikke til en signifikant raskere reduksjon i SARS-CoV-2 virusmengde i svelget sammenlignet med standardbehandling alene i løpet av de første fem dagene.

Våre resultater tyder på at hydroksyklorokin ikke har noen viktig antiviral effekt hos mennesker infisert med SARS-CoV-2.

Data fra NO COVID-19-studien ble senere slått sammen med internasjonale data om hydroksyklorokinbehandling hos pasienter med SARS-CoV-2, og denne metaanalysen viste at behandling med hydroksyklorokin var assosiert med økt dødelighet hos Covid-19-pasienter.

Referanser

Lyngbakken et al. Norwegian Coronavirus Disease 2019 (NO COVID-19) Pragmatic Open label Study to assess early use of hydroxychloroquine sulphate in moderately severe hospitalised patients with coronavirus disease 2019: A structured summary of a study protocol for a randomised controlled trial. Trials. 2020;21:485 (https://doi.org/10.1186/s13063-020-04420-0)

Lyngbakken et al. A pragmatic randomized controlled trial reports lack of efficacy of hydroxychloroquine on coronavirus disease 2019 viral kinetics. Nat Commun. 2020;11:5284 (https://doi.org/10.1038/s41467-020-19056-6)

Axfors et al. Mortality outcomes with hydroxychloroquine and chloroquine in COVID-19 from an international collaborative meta-analysis of randomized trials. Nat Commun. 2021;12:2349 (https://doi.org/10.1038/s41467-021-22446-z)

https://clinicaltrials.gov/study/NCT05699564

Sammendrag

Pasienter innlagt med takypné, definert som respirasjonsfrekvens ≥20/min, har høy dødelighet og kan lide av ulike tilstander, inkludert akutt hjertesvikt (HF).

Symptomer på hjertesvikt kan være vanskelige å identifisere, og omtrent 15 % av pasientene med hjertesvikt blir ikke korrekt diagnostisert av behandlende lege i akuttmottaket. Måling av biomarkører som B-type natriuretiske peptider (BNP) og kardiale troponiner kan forbedre diagnostisk nøyaktighet og risikovurdering.

Hvorvidt tidlig, strukturert biomarkørvurdering og strukturert tilbakemelding i pasientens elektroniske journal forbedrer behandling og utfall hos ikke-selekterte pasienter med takypné, er ikke tidligere undersøkt i en randomisert kontrollert studie.

Studien er en pragmatisk, randomisert kontrollert studie ved ett senter, og pasientene vil bli randomisert til enten (1) tidlig biomarkørmåling med strukturert tilbakemelding eller (2) standardbehandling. Hovedspørsmålet i studien er å undersøke om tidlig strukturert biomarkørvurdering hos ikke-selekterte pasienter med takypné forlenger tiden til første hendelse, enten (1) reinnleggelse uansett årsak eller (2) dødelighet uansett årsak, sammenlignet med standardbehandling, ved oppfølging etter 12 måneder.

Pasientinkludering i ACE4-studien er avsluttet.

Sammendrag

Pasientskader og uønskede hendelser er anerkjent som hovedutfordringer i den norske nasjonale handlingsplanen for pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring. Helsedirektoratets pasientsikkerhetsprogram "I trygge hender 24/7" anbefaler bruk av digitale tavler som et verktøy for å overvåke pasientsikkerhetstiltak, slik de er definert i programmet.

Det finnes begrenset informasjon om hvorvidt huddle-tavler påvirker kliniske og pasientsikkerhetsmessige utfall. I tillegg gir elektroniske pasientjournaler nå mulighet til å integrere data for enkeltpasienter og rapportere disse tilbake i strukturert format til klinisk personell via store skjermer – såkalte pasientsikkerhetstavler.

I ACT1-studien er vår hypotese at bruk av pasientsikkerhetstavler på sengeposter ved en norsk ortopedisk avdeling vil redusere liggetid på sykehus og forbedre kliniske og pasientsikkerhetsmessige utfall. Studien er en pragmatisk, enkelt-senter, pseudo-randomisert kontrollert studie med en in silico-kontrollgruppe for en ikke-farmakologisk intervensjon.

Referanser

Berge et al. Pragmatic, quasi-experimental, pseudorandomized clinical trial to assess the impact of patient safety monitors on clinical and patient safety outcomes: The Akershus Clinical Trial (ACT). PLoS One 20(10): e0335052 (https://doi.org/10.1371/journal.pone.0335052)

Sammendrag

Pasienter som gjennomgår operativ behandling for kolorektal kreft har en risiko på 20–30 % for å oppleve alvorlige komplikasjoner etter operasjonen. Tidlige postoperative komplikasjoner er assosiert med dårlig langtidsprognose og økte kostnader. Det har kun vært små endringer i kirurgiske teknikker det siste tiåret.

Fokus på preoperativ opplæring, trening og kostholdsvaner (prehabilitering) har fått økt oppmerksomhet og kan bidra til bedre pasientutfall. Hypotesen for prehabilitering er at et multimodalt prehabiliteringsprogram før kirurgi for kolorektal kreft vil redusere liggetid, postoperative komplikasjoner og dødelighet hos pasienter med kolorektal kreft.

I denne enkelt-senter, pseudo-randomiserte kontrollerte studien vil vi undersøke om pasienter som opereres for kolorektal kreft har bedre kliniske utfall etter et standardisert prehabiliteringsprogram, sammenlignet med pasienter som opereres uten et slikt program.

Prosjektet kan gi ny kunnskap av betydning både for enkeltpasienter og for helsesystemet. Analysering av resultater pågår og publisering av resultater forventes i løpet av første kvartal 2026.

https://clinicaltrials.gov/study/NCT05045612

Sammendrag 

Antibiotikaresistens er en av de mest presserende helsetruslene i vår tid, og norske sykehus ble pålagt å redusere bruken av bredspektrede antibiotika med 30 % innen utgangen av 2020.

I ATHENIAN-studien har vi som mål å vurdere effekt og sikkerhet ved tidlig seponering av antibiotikabehandling hos voksne pasienter infisert med luftveisvirus. Vi har en hypotese om at det er trygt og ikke dårligere å avslutte antibiotikabehandling hos pasienter med luftveisprøve positiv for luftveisvirus, sammenlignet med å fortsette behandlingen.

Pasientinkludering pågår ved flere norske studiesentre, og det forventes at inklusjonen fullføres i løpet av 2025. Resultatene fra studien har potensial til å bli implementert i flere områder av klinisk praksis.

Antibiotikaresistens er en global helsetrussel, og kliniske studier som har som mål å redusere antibiotikabruk vil direkte bidra til å møte denne utfordringen. Økt kunnskap om overforbruk av antibiotika vil kunne gi beslutningstakere et bedre grunnlag for å etablere nasjonale antibiotikaprogrammer, og dermed forbedre både nasjonale og internasjonale strategier for behandling og håndtering av en betydelig andel akutt syke pasienter med behov for sykehusinnleggelse.