Hvordan behandles fremre korsbåndsskader i kneet best?

Den beste behandling av fremre korsbåndsskader er ikke kjent. I denne multisenterstudien sammenligner vi to vanlige behandlingsmetoder: (1) treningsterapi med tidlig operasjon (fremre korsbåndsrekonstruksjon) eller (2) treningsterapi med mulighet for operasjon hvis kneet ikke fungerer godt nok.

Om studien

Skade av fremre korsbånd er den hyppigst forekommende idretts- eller aktivitetsskaden på verdensbasis. Fremre korsbånd stabiliserer kneet i forbindelse med vridningsaktivitet. Vi tror at om lag 4000 personer i Norge skader fremre korsbånd årlig hvorav omtrent halvparten opereres. Det er gjort mye forskning på resultat av ulike treningsprogram og operasjonsteknikker, men vi vet ikke hvilken behandling som gir best knefunksjon og færrest bivirkninger. Målet med prosjektet er å få et bedre bilde over hvem som bør opereres tidlig og hvem som kan klare seg med treningsterapi alene slik at leger og pasienter sammen kan velge behandling med så god informasjon tilgjengelig som mulig.

Hvem kan delta?

Pasienter som kan delta i studien:
  • Har en nyoppstått korsbåndsskade i kneet (innen 2-3 mnd)
  • Er 16-50 år og utvokst
  • Ikke tidligere operert det aktuelle kneet
  • Er i stand til å kunne gjennomføre både operasjon og opptrening
 Eliteidrettsutøvere og pasienter som har en tilleggsskade i kneet som krever operasjon, kan ikke delta i studien (for eksempel en meniskskade som krever reparasjon).
 

Pasienter som ønsker å melde sin interesse for å delta i studien eller har spørsmål kan ta kontakt med prosjektleder.

Studien inkluderer pasienter i alle regioner. Alle sykehus som behandler korsbåndsskader vil kunne delta og inkludere pasienter. Deltakende sykehus ved studiestart er Akershus universitetssykehus, Oslo universitetssykehus, St. Olavs hospital, Universitetssykehuset i Nord-Norge og Haukeland universitetssjukehus.

Hva innebærer studien?

Studien innebærer at behandlingen av din skade blir bestemt av en loddtrekning mellom treningsterapi og tidlig operasjon eller treningsterapi i minst 6 måneder.

Dersom du blir trukket ut til treningsterapi med operasjon vil vi tilby deg en rekonstruksjon av fremre korsbånd innen 12 uker etter skaden. 

Dersom du blir trukket ut til treningsterapi uten operasjon starter du opptreningen hos fysioterapeut. Målet er da å gjøre knefunksjonen god nok uten operasjon. Dersom du havner i gruppen for treningsterapi uten operasjon vil du bli tilbudt operasjon likevel dersom kneet ditt er ustabilt eller hvis det hindrer deg i å gjenoppta fysisk aktivitet etter 6 måneders trening. Hvis nye skader oppstår i kneet kan det også være nødvendig med en operasjon, også hvis det har gått mindre enn 6 mnd. Du blir fulgt rutinemessig ved ditt sykehus uansett hvilken gruppe du blir trukket til.

Det er frivillig å delta i prosjektet og vi trenger underskriften din på samtykkeskjema, hvis du ønsker å delta. Denne studien bruker Nasjonalt Korsbåndregister, som er et kvalitetsregister, for å hente opplysninger. For å kunne delta i studien må du derfor også samtykke til å bli registrert i Nasjonalt Korsbåndregister på et eget samtykkeskjema. Opplysningene som samles inn handler om skaden din, ressursbruken ved behandlingen og hvordan kneet ditt fungerte før skaden. Hvis du opereres registrerer kirurgen opplysninger om operasjonen. 

Du får også spørreskjema om hvordan kneet ditt kjennes ut og fungerer etter to, fem og ti år. Hvis du er med i studien, men ikke svarer på utsendte spørreskjema vil vi forsøke å kontakte deg. Hvis du blir med i studien vil vi også innhente røntgen og MR-bildene som er tatt av kneet i forbindelse med skaden eller i oppfølgningen. Vi vil også supplere med data fra pasientjournal.

Vær oppmerksom

Fordelen med treningsterapi med tidlig operasjon er at du raskere kommer i gang med trening med ditt nye korsbånd som gjør kneet mer stabilt. Ulempen er at alle operasjoner innebærer risiko; blant annet for infeksjon, bivirkninger ved bedøvelsen eller skade på nerver rundt kneet. I tillegg kan kneet bli stivt etter operasjon og korsbåndet kan ryke på nytt. Opptreningen etter operasjon er normalt også lenger enn uten operasjon.

Gruppen som blir behandlet med treningsterapi uten operasjon henvises til fysioterapi for opptrening. Etter hvert når knefunksjonen bedrer seg vil treningen gradvis bli tøffere og etter hvert med idrettsspesifikke øvelser dersom det er aktuelt for deg. Fordelen med denne tilnærmingen er at den er trygg og sikker fordi risikoene knyttet til operasjon faller bort. Det er unødvendig å bli operert dersom man klarer seg greit uten. Ulempen med dette valget er at kneet er mer ustabilt og at man kan få nye menisk- og bruskskader i kneet dersom man får nye store vridninger i kneleddet. Nye skader kan gjøre at man må bli operert likevel. Det er ikke vist at sluttresultatet blir påvirket av denne tilnærmingen.


Kontaktinformasjon

Dersom du har spørsmål til prosjektet eller ønsker å trekke deg fra deltakelse, kan du kontakte prosjektleder:

Rune Jakobsen
Telefon: 920 92 973
E-post: r.b.jakobsen@medisin.uio.no.

Les mer på følgende nettsider:


Sjekkliste for henviser - detaljer om deltakelse i studien

detaljer om deltakelse i studien

Fastleger kan henvise pasienten til Ortopedisk Avdeling på Akershus Universitetssykehus eller til andre deltakende sykehus (se over), på vanlig måte og er velkomne til å ta kontakt ved spørsmål. Vi ønsker å se pasientene raskest mulig etter skadetidspunkt.
Fant du det du lette etter?