Pasientene i studien vil få behandling med et antihormonelt kreftmedikament som heter Femarâ sammen med et annet cellevekst-hemmende kreftmedikament som heter Kisqaliâ. Pasientene som ikke har kommet gjennom overgangsalder vil få tilleggsbehandling med et medikament som heter Zoladexâ.
Hensikten med studien er å undersøke hvordan svulsten reagerer på kreftbehandlingen, samt undersøke mekanismen bak behandlingsresistens. I tillegg ønsker vi å studere hvilken rolle immunsystemet ditt spiller under behandlingen, samt samspillet mellom mikrobiota i tarmflora og immunrespons. For å gjøre dette vil det med jevne mellomrom bli tatt studieblodprøver, vevsprøver fra svulsten og avføringsprøver.
Behandling
Alle pasienter får behandling med Femarâ-tabletter (2,5 mg x 1 per dag) som fast dosering, kombinert med Kisqaliâ 600 mg x 1 per dag (tas dag 1-21 etterfulgt av 7 dager uten behandling). Dosereduksjon kan bli nødvendig underveis for Kisqaliâ. Alle medikamentene er godkjent til bruk i Norge og etablert i brystkreftbehandlingen.
Som pasient vil du oppleve at man må komme til noe hyppigere kontroll på sykehuset enn ved vanlig klinisk praksis. Ved noen besøk skal det kun tas det vi kaller «rutineprøver», som vil si at prøvene vil bli analysert på vanlig måte på lokal lab på sykehuset for å monitorere dine blodverdier. Andre besøk vil vi i tillegg ta det vi kaller «studieblodprøver». Det innebærer flere prøveglass enn ved rutineprøver, og disse vil bli prosessert og vil brukes til undersøkelser senere.
Du vil bli fulgt med bildeundersøkelser for å overvåke effekt av kreftmedikamentene underveis i behandlingen. Da det tidligere er beskrevet at Kisqaliâ en sjelden gang kan påvirke hjertefunksjon, ønsker vi å følge deg opp med jevnlige ekkokardiogram (EKG) for å sikre at eventuelle bivirkninger oppdages. Dersom det oppstår bivirkninger har vi prosedyrer på dosereduksjon eller pause på medikamentet.
Behandlingen med kreftmedikamentene vil normalt sett gis i 6 måneder, før brystkreftkirurgi utføres.
Vær oppmerksom
Risikoer og komplikasjoner
Fordeler og ulemper ved deltakelse
Pasienter som har god klinisk effekt, vil kunne unngå å bli eksponert for cellegift (individuell avgjørelse av behandlende lege når histologiremissen etter neoadjuvant behandling foreligger). Behandling med en kombinasjon av antihormonelle- og celleveksthemmende medikamenter, har færre bivirkninger enn vanlig cellegiftbehandling. Alt i alt er denne behandlingen godt tolerert av de fleste pasienter og veldig effektiv. Det kirurgiske inngrepet kan bli mindre dersom pasienten har god effekt av behandlingen.
Det vil være hyppigere kontroller på sykehuset enn ved vanlig klinisk praksis og det vil bli tatt flere blodprøveglass på visittene som krever «studieblodprøver». Det vil også bli tatt tre ekstra vevsprøver fra svulsten i brystet til studien, og avføringsprøver fire ganger (dette tar du hjemme og tar med på visitt på sykehuset). Pasienter med tumorrester kan få tilleggsbehandling med cellegift etter kirurgi (adjuvant cellegift).