Sammenligning av midazolam gitt intravenøst eller subkutant
I livets sluttfase er det viktig å gi pasienter god lindring for å redusere angst, uro og ubehag. Midazolam er et legemiddel som ofte brukes til dette formålet. Legemidlet kan gis på ulike måter, blant annet under huden (subkutant) eller direkte i blodåren (intravenøst). Denne studien skal undersøke hvordan midazolam tas opp i kroppen når det gis subkutant sammenlignet med intravenøst hos terminalt syke pasienter.
Om studien
Dette kan gjøre at forskjellene i hvordan midazolam tas opp i kroppen ved subkutan og intravenøs administrasjon blir større hos terminalt syke pasienter enn hos friske personer.
Informasjon om deltakelse
Studien er åpen for rekruttering fra 26.10.2025 fram til 20.07.2027
Hvem kan delta?
Pasienter rekrutteres fra palliativ avdeling på Akershus universitetssykehus.
Hva innebærer studien?
Når pasienten har gitt sitt samtykke, vurderes det i løpet av de neste fem dagene om det er behov for å gjennomføre intervensjonen.
Når det er aktuelt å gi legemidlet, kontrolleres det først at pasienten fortsatt oppfyller kriteriene for å delta. Deretter trekkes (randomiseres) deltakeren til én av to grupper og får en enkeltdose på 1 mg midazolam – enten som intravenøs (IV) eller subkutan (SC) injeksjon.
Vi tar blodprøver før dosen gis, og deretter på flere tidspunkter opp til 90 minutter etter administrasjonen (etter 2, 5, 7, 10, 12, 15, 20, 25, 30, 40, 50, 60, 75 og 90 minutter).
Respirasjonsfrekvens, oksygenmetning og grad av sedasjon måles før legemidlet gis og gjentas etter 10, 20, 30, 40, 50, 60, 75 og 90 minutter.
Pasienten følges opp dagen etter for å registrere eventuelle bivirkninger.
Vær oppmerksom
Studien undersøker forskjeller ved subkutan og intravenøs administrasjon av midazolam. Begge administrasjonsveier er standard behandling for angst eller uro i livets sluttfase. Deltakerne utsettes ikke for legemiddelrelaterte risikoer utover vanlig klinisk praksis. For å sikre pasientsikkerhet overvåkes sedasjonsnivå og respirasjonsfrekvens tett i to timer etter administrasjon.
Den studiespesifikke belastningen er blodprøvetaking med maksimalt 16 prøver over en periode på 90 minutter. Ubehag og risiko for infeksjon minimaliseres ved at alle prøver tas fra den samme veneflonen eller -kateteret.
Palliative pasienter er en sårbar gruppe, men forskning i denne populasjonen er nødvendig for å sikre kunnskapsbasert behandling. For den enkelte studiedeltakeren gir tett monitorering rask respons på behov for ytterligere symptomlindring. Studien vurderes å ha lav risiko og kunnskapen den gir vil bidra til bedre behandling av fremtidige pasienter.