– Vi får fortalt pasientene våre at vi bryr oss om dem

Anita Walle-Olsen er seksjonsleder på poliklinikk barn og unges psykiske helsevern (BUP) på Grorud. Hun kan se tilbake på to travle og annerledes måneder da måten de til vanlig behandler sine pasienter på ble umulig å gjennomføre på grunn av smitteverntiltakene som ble innført. På tross av nye rammer og betingelser klarte de å omstille seg raskt og jobbe på helt nye måter.

– I hele perioden har vi hatt kontakt med foreldre og barn på telefon og video, men det ble tidlig tydelig at vi hadde et stort behov for oppgradering av IKT-løsninger og utstyr. Vi har delt på det vi har fått og jobber for flere tilganger for også å kunne holde fagmøter og internundervisning digitalt fremover.

Gode erfaringer

Med utstyr på plass er erfaringene at de tekniske løsningene har fungert bra for både pasienter og deres pårørende, til tross for enkelte tekniske problemer. Birgitte Breistein, spesialist i klinisk pedagogikk og Sawsan KA Al-Toma, fastlege som nå er vikar som lege i spesialisering, jobber begge på BUP Grorud og har fått mange nye erfaringer den siste tiden.

– Videokonsultasjon har vært et supert verktøy! Vi har måttet øve på våre digitale ferdigheter for å koble opp samtaler og trygt guide pasientene på den tekniske biten, sier Birgitte.

Det har naturlig nok vært pasienter som det har vært vanskeligere å nå og mange strever med å tilpasse seg en skolehverdag som er annerledes.

– Vi hører særlig fra barn og unge med lærevansker, utviklingshemming, eller som bor i hjem der foreldre strever med å støtte barna i undervisningen, at de lærer lite. For andre igjen har denne tiden vært positiv og de trives godt med hjemmeskole. Dette gjelder spesielt de som strever med å håndtere klasseromssituasjoner på grunn av angst eller traumereaksjoner, sier Birgitte.

For yngre pasienter har videokonsultasjon vært spesielt viktig.
- Ei litt yngre jente strevde med å fortelle om noe vanskelig. Hun satt på soverommet og pratet, og fant bamsen sin. Det gjorde det mulig å intervjue bamsen om eieren sin og førte til at jenta fikk satt litt ord på det hun ikke klarte å si rett ut, sier Birgitte.

Hun forteller også at når foreldrene ikke er så stø i norsk, har det vært nyttig å kunne dele filer for å bruke illustrasjoner og bilder som støtte.

Turkonsultasjon
Selv om telefonkonsultasjon og videoløsninger har blitt helt nødvendig og nyttig verktøy i vår nye hverdag, har de likevel sine begrensninger. Behandlerne har derfor måtte tenke kreativt om hvordan de kan holde kontakt med pasientene sine.

– Vi har mange sårbare ungdommer og barn som har absolutt behov for å ha direkte øyekontakt uten skjermfilter under behandlingen. Under telefon- og videokonsultasjoner går man glipp av samspill i samtaler, sier Sawsan.

Ungdommer som er preget av angst eller depresjon kan i mindre grad nyttiggjøre seg telefonkonsultasjoner. Å komme fysisk til BUP er en nyttig eksponeringsterapi for mange av våre pasienter. Derfor begynte BUP Grorud med turkonsultasjoner, med to meters avstand.

– Gåturer er noe vi har prøvd endel gjennom denne koronatiden, og det funker kjempefint. Ungdommene liker det, og det kan virke som om praten flyter friere for noen. Praten går lettere og kontakten blir bedre enn når vi sitter ansikt til ansikt på kontoret - det blir meningsfulle timer. I tillegg er det jo fint å få rørt litt på seg for oss behandlere også, sier Birgitte.

Familieterapi
BUP har forskjellige former for konsultasjoner til vanlig, og familieterapi er en av disse. Også her har de prøvd seg frem med videokonsultasjoner.

– Forsinkelse i lyd og bilde gjør timing og flyten i samtalene mer utfordrende og man mister noe av sensitiviteten man bruker for å jobbe med og lese samspillet i familiene.

Birgitte trekker fram som positivt at mange familier virker litt mer avslappet enn når de er på klinikken. 

– Det er kanskje ikke så rart. Nå møter vi jo dem i deres eget hjem, sier Birgitte.

Behandlerne er glade for å ha hatt muligheten til å møte pasientene sine gjennom telefonen, skjermen eller på tur. 

– Det viktigste med å bruke dette er at vi får fortalt pasientene våre at vi bryr oss om dem. Vi ønsker å holde kontakten med dem og lurer på hvordan det går med dem.

For å følge opp barn og unge kan det at pasientene føler seg trygg og sett være forskjellen på om behandlingen virker eller ikke. 

– Det å klare å kommunisere at vi bryr oss er virkestoffer i den terapeutiske alliansen, sier Birgitte.