Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Bedre metode for å oppdage mindre fødselsrifter

Gjør det vondt når du går på do eller har sex etter fødsel, skal det tas på alvor. 3D-ultralyd gjør det lettere å følge opp skader etter mindre fødselsrifter.

Publisert 20.05.2026
En person på et sykehusrom

Ni av ti førstegangsfødende får en eller annen form for rift under fødselen. Det skjer i området mellom skjeden og endetarmsåpningen, også kalt perineum. En omfattende studie fra Ahus og Universitet i Oslo har kartlagt omfanget og konsekvensene av de fødselsriftene som beskrives som grad 2-rifter. Målet har vært å øke kunnskapen og følge opp flere av kvinnene som plages. 

Fødselsrifter deles i fire kategorier avhengig av skadeomfanget i perineum. Forskningen på fødselsrifter har så langt dreid seg om de større og mer alvorlige riftene som påvirker endetarmsmusklenen, betegnet som grad 3 og 4-rifter. Heldigvis forekommer ikke disse så ofte. Grad 2-rifter er langt mer vanlige og rammer opptil halvparten av dem som føder for første gang. 

Store og små plager

Enkelte kvinner med grad 2-rifter utvikler bekkenbunnsplager. Studien viser imidlertid at disse er i mindretall. Samtidig er det mange med plager som beskrives som vanlige de første månedene etter fødsel, som luft i skjeden, smerter under samleie og problemer med å tømme tarmen. 

–  Både kvinnene og plagene fortjener å bli tatt mer på alvor. Svangerskap og fødsel er blant livets mest sårbare opplevelser, og det kan forme hvordan kvinner har det videre i livet, sier jordmor Marthe Macedo. 

Med perineumstudien av 1022 kvinner har grad 2-riftene fått sitt eget klassifiseringssystem, med tre underkategorier som gir et mer detaljert bilde av riftenes omfang. 

Grad 2-rifter 

Et vesentlig mål for studien har vært å utvikle gode verktøy for å følge opp kvinner etter fødsel. Valget har falt på tredimensjonal ultralyd. Mange kvinner har fortalt om symptomer som det ikke har vært så enkelt å forklare årsaken til.

–  Med 3D-ultralyd har vi sett tydeligere hvordan underlivet har blitt påvirket av fødselen. Ser man endringer eller finner noe unormalt kan kvinnene ha over dobbelt så stor risiko for bekkenbunnsplager, forteller doktorgradsstipendiat Hanne Sether Lilleberg ved kvinneklinikken på Ahus. 

Hun beskriver det som en pålitelig metode. Verktøyet har også gitt bedre innsikt. 

– Perineumstudien har bidratt til dypere forståelse av bekkenbunnens anatomi. Det er avgjørende for at vi kan finne ut mer om hvilke kvinner som kan ha nytte av en operasjon, sier Hanne Seter Lilleberg. Studiet er gjennomført i nært samarbeid mellom leger og jordmødre og knyttet tett opp til arbeidet i klinikken. 

Ønsker undersøkelser 

Studien har også vist at oppfølgingen av rifter i barselomsorgen ikke står helt i forhold til kvinnenes behov.

Bare halvparten av de 748 kvinnene i studien som fødte vaginalt fikk undersøkt rifter ved 6-ukerskontrollen i barseltiden. Nærmere tre av fire kunne ønsket seg en slik kontroll. 

– Nybakte mødre er sårbare i barseltiden, både fysisk og emosjonelt. Mange kvinner har behov for å snakke med en lege eller jordmor, og det har vært et mål for oss å avdekke om kvinner får den oppfølgingen de fortjener, sier jordmor Marthe Macedo.

Hun er samtidig opptatt av å dempe bekymringene hos kvinner som skal føde eller som har vært gjennom en fødsel. Perineumstudien viste at bekkenbunnsplager økte fra svangerskapet til tre måneder etter fødsel, men også at plagene avtok betydelig innen ett år.

– Det er viktig å gi kvinnene realistiske forventinger til restitusjon etter fødsel, sier Macedo. 

Pasienter som bidrar til forskning

Du har nå lest nå Ahus' bidrag til den nasjonale rapporten Forskning og innovasjon til pasientens bedste.  

Evt lenke her. 

Her finner du artikler fra 18 ulike helseforetak. Denne gangen handler de om lipødem, MS, diagnostikk, bruk av KI i akutthelsetjenesten, hjerteoperasjoner, tilgang til legemidler og mye annet. 

Ahus er et universitetssykehus med høy forskningsaktivitet på nasjonalt og internasjonalt nivå. Som pasient kan også du få muligheten til å bidra.Vi vil takke alle som frivillig hjelper oss med å samle erfaringer og resultater til forskning som kan gjøre behandlingen bedre for dem som kommer etterpå.  

Vil du lese flere av de andre artiklene i den nasjonale rapporten, finner du dem her (legg inn lenken)  spesialisthelsetjenesten.no/nfi