Banebrytende forskning på morkake

- Vi har tidligere gjort mange studier av fødte morkaker, men har ikke hatt mulighet til å måle morkake under pågående svangerskap. I flere av svangerskapene med uheldig utfall har vi sett at morkaken har vært for liten  eller for stor i forhold til barnet.

Vi har derfor hatt et ønske om å kunne måle morkaken inne i livmoren mens svangerskapet pågår. Resultatene fra den såkalte PLAVO-studien kan bli av stor betydning for videre oppfølging av svangerskap, sier professor ved Kvinneklinikken på Ahus, Anne Eskild.

Noen av MR-bildene av fostre i studien er nå hengt opp i en egen utstilling i glassgata på Ahus, Nordbyhagen.

Da studien ble opprettet i 2017 var det kun mulig å måle morkakestørrelsen i etterkant av fødsel.

Gjennom PLAVO- studien har forskerne hatt som mål å utvikle teknologi som gjør det mulig å studere morkaken under pågående svangerskap.

- Vi har her hatt et ønske om å finne ut hva som er normal morkakevekst under svangerskapet, hvordan en normal morkake ser ut i løpet av et svangerskap, og hvordan vi kan måle den. Vi har også ønsket å se på blodgjennomstrømmingen i morkaken, og om den har sammenheng med morkakevolum, og blodgjennomstrømming i fosteret, sier Eskild.

I PLAVO- studien har forskere tatt i bruk MR. MR-bildene har blitt sammenlignet med mål av morkake tatt med ultralyd. Ultralydmålene viste seg da å ikke stemme. 

- Ved en MR-undersøkelse av svangerskap blir det tatt rundt 200 bilder med 5 millimeter mellomrom. Vi har tegnet rundt hvert bilde, og ved bruk kunstig intelligens har vi lært opp en maskin til å lære av disse tegningene, forklarer hun.

Dermed har forskerne ved hjelp av MR og kunstig intelligens funnet en ny måte å måle morkaken på. 

PLAVO-studien viste samtidig at 3D ultralyd ikke er en tilstrekkelig metode for å måle morkakevolum. Denne nye metoden kan derimot raskt gjøre en beregning av morkake- og fostervolum. Forskerne håper at også 2D-ultralydbilder og kunstig intelligens vil kunne beregne morkakevolum. Et samarbeide med SINTEF-digital er opprettet for å finne ut om dette er mulig.

Gjennom studien har forskerne funnet ut at morkakestørrelsen inne i livmoren under pågående svangerskap er større enn fødte morkaker. I tillegg har PLAVO-studien vist at en stor morkake i forhold til fosterets størrelse i svangerskapsuke 27 er knyttet til raskere vekst av barnet og til lengre svangerskapsvarighet.

- Vi ser også at blodstrømmen til barnet er større hvis morkaken er stor enn hvis morkaken er liten, legger Eskild til. 

Ved alle fødsler i Norge etter 1999 har morkaken blitt veid og registrert i Medisinsk fødselsregister. Ved hjelp av disse dataene har forskere ved Akershus universitetssykehus (Ahus) funnet en sammenheng mellom risikosvangerskap og unormal morkakestørrelse ved fødselen.

Forskningen viser at morkaken ofte har unormal størrelse i risikosvangerskap, for eksempel der fosteret eller barnet dør, eller der barnet utvikler cerebral parese.

Både høy og lav morkakevekt er forbundet med slik risiko.

- Denne sammenhengen synliggjør behovet for å kunne følge med på morkakeveksten underveis i svangerskapet, påpeker Anne Eskild.

Studien er et samarbeid mellom Akershus universitetssykehus, Universitetet i Oslo, OsloMet, SINTEF Digtal og NordicCad, ledet av  Anne Eskild (kvinneklinikken Ahus, UiO) og Vigdis Hillestad (bildediagnostisk senter Ahus).

Forskningen er utført i tett samarbeid med PhD-stipendiatene Helene Fjeldvik Peterson, Karianne Sagberg, Silje Sommerfelt og Heidi Hamil Gorman (Ahus, OsloMet). Eirik Bø og Torgim Lie (SINTEF Digital), Kjell Inge Gjesdal (Ahus, NordicCad) og Carl Kulseng (NordicCad) har bidratt med teknologi- og analysekompetanse.