Hvilken type antibiotika er best ved mistanke om blodforgiftning, og hvem kan ha nytte av metoden MBRT etter utmattelse? Det er tema for to Ahus-koordinerte prosjekter som til sammen får over 49 millioner kroner i forskningsstøtte.
Pengene kommer fra Nasjonalt program for klinisk behandlingsforskning i spesialisthelsetjenesten (KLINBEFORSK) som totalt deler ut 162 millioner kroner til sju ulike prosjekter.
Den ene studien har som mål å finne ut mer om virkningen av ulike typer antibiotika på pasienter med mistanke om blodforgiftning.
Studiet ledes av Magnus Nakrem Lyngbakken som er professor i akuttmedisin og overlege på infeksjonsmedisinsk avdeling på Ahus.
– Funnene vil gi verdifull informasjon om antibiotikabruk hos pasienter med mistenkt sepsis. Det er ofte eldre og skrøpelige pasienter med kroniske sykdommer. Vi vet at bredspektrede antibiotika er forbundet med en del bivirkninger hos pasienten, men også med utvikling av antibiotikaresistente bakterier, forteller han.
Lyngbakken beskriver antibiotikaresistens som en av de største truslene mot folkehelsen i dag.
Deltakerne i studien fordeles tilfeldig på to grupper. Den ene får smalbredspektret antibiotika, den andre får bredspektret. Fra Ahus finnes det data som forteller at bredspektret og smalspektret antibiotika er likeverdig hos denne gruppen av pasienter. Med studiet ønsker man å finne ut om dette stemmer.
- Studier som undersøker om vi kan benytte mer smalspektret antibiotika på en trygg måte er svært viktig for å forebygge utviklingen av antibiotikaresistens, sier Magnus Nakrem Lyngbakken.
Studiet vil omfatte pasienter og sykehus fra store deler av landet.
I den andre studien skal forskerne finne ut mer om hvilken effekt metoden Mind-Body Reprogramming Therapy (MBRT) har på langvarig utmattelse. Dette kan utløses av en rekke ulike tilstander, inkludert autoimmune sykdommer som inflammatorisk tarmsykdom, av infeksjoner som blant annet COVID-19, og av kreft.
– Langvarig utmattelse gir ofte betydelig funksjonshemming og har også omfattende negative samfunnsvirkninger, sier Vegard Bruun Bratholm Wyller.
Wyller er professor i barnesykdommer og forskningsleder ved barne- og ungdomsklinikken på Ahus. Han forteller at de så langt har hatt lovende funn fra MBRT og metoder som ligger tett opp mot denne. Metoden kan beskrives som et mentalt treningsprogram beslektet med kognitiv atferdsterapi.
– Dette er en forholdsvis enkel og billig behandlingsform, som – hvis den er vellykket – vil være nyttig for alle pasienter som er rammet. Den vil også lett kunne tas i bruk i rehabilitering, sier Wyller.
Fire andre helseforetak er med i denne studien.
Totalt 182 millioner kroner ble delt ut i Nasjonalt program for klinisk behandlingsforskning i spesialisthelsetjenesten. KLINBEFORSK. Tildelingene ble vedtatt i møte mellom de administrerende direktørene for de regionale helseforetakene 9. februar.
– De tildelte prosjektene har stor tematisk bredde og er alle nasjonale multisenterstudier av høy vitenskapelig kvalitet og med stor forventet nytte for spesialisthelsetjenester, sier Ulrich Spreng som leder programstyret for KLINBEFORSK.
