Studie på hjertesviktpasienter viser rom for bedre kommunikasjon

Mange pasienter med hjertesvikt sliter med å ta medisinene sine slik legen har forskrevet. Disse pasientene har ofte opp mot ti ulike legemidler å forholde seg til, med ulike doser og ulike rytmer for når de skal tas. Ny forskning fra Ahus viser at det er stort rom for forbedring i samtalene mellom pasient og lege. 

Farmasøyt Christine Frigaard har i doktorgraden «Let’s talk about adherence to medications» undersøkt hvordan hjertesviktpasienter og legene deres kommuniserer om legemiddelbehandlingen når pasientene går fra sykehus til behandling hos fastlegen.  

Leger går glipp av viktig informasjon 

Studien viste et tydelig gap mellom hvor mange medisiner pasientene hadde fått forskrevet og hvor mange de snakket med legen om hvordan de skulle bruke. Legene manglet viktig informasjon om pasientenes praktiske bruk av medisinene, om evnen de hadde til å bruke dem riktig og også hvilken motivasjon de hadde for å bruke dem. Det gjorde det vanskelig å vurdere pasientens etterlevelse av behandlingen og eventuelt sette i gang tiltak.  

Studien viste også at leger som stilte spørsmål fikk langt mer informasjon fra pasientene. 
 
– Det bekrefter at en engasjert lege som spør og følger opp, spiller en avgjørende rolle for at viktig kunnskap om legemiddelbruken faktisk kommer frem, sier Christine Frigaard. 

Analyserte lydopptak  

Frigaards doktorgradsarbeid er unikt ved at det bygger på lydopptak av samtalene mellom pasienter og leger.    

Sammen med kolleger fra Ahus’ avdeling for helsetjenesteforskning fulgte hun 25 eldre pasienter fra innleggelse til de hadde kommet hjem og gjennomført sin første oppfølgingsvisitt hos fastlegen. Gjennom opptak av tre legevisitter i denne perioden fikk forskerne et sjeldent innblikk i hvordan legemiddelbruken ble diskutert – eller ikke diskutert – mellom pasient og lege ved skiftet av omsorgsnivå. 

– Det er første gang denne kommunikasjonen er undersøkt over tid gjennom hele pasientforløpet, og vi skal være forsiktige med å si noe sikkert om hvor godt funnene egner seg for generalisering. Studien gir likevel viktig innsikt og kan inspirere til tiltak som styrker etterlevelsen, sier Frigaard.  

Halvparten av problemene ikke løst 

Når pasientene fortalte og delte informasjon, signaliserte de ofte legemiddelrelaterte problemer som påvirket bruken. Nesten halvparten av disse problemene forble uløst. 

– Enten tok ikke legen tak i det pasienten sa, eller så var pasienten negativ til løsningen som ble foreslått, forteller Frigaard. 

Hun mener funnene kan være spesielt nyttige for helsepersonell og ledere i helsetjenesten som jobber med pasientsikkerhet og sikker bruk av legemidler.  

– Et av flere viktige tiltak kan være å styrke kommunikasjonsopplæringen av leger og andre som utfører legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomganger. Klarer vi å få flere pasienter med hjertesvikt til å følge legemiddelbehandlingen, er det håp for at flere får bedre livskvalitet og samtidig reduserer behovet for sykehusinnleggelse, sier hun. 

Alvorlige konsekvenser  

Tidligere studier har vist at bare 40 til 60 prosent av hjertesviktpasienter etterlever det legen har forskrevet. Konsekvensene kan være alvorlige: dårligere behandling av symptomene, flere sykehusinnleggelser og økt dødelighet. 

–  I helsevesenet bruker vi mye tid på å kartlegge sykdom, stille diagnoser og finne ut hva som er den beste behandlingen for en pasient. Med god kommunikasjon kan vi også styrke etterlevelsen. sier Christine Frigaard.   

Christine Frigaard har nå gått fra det prisbelønte fagmiljøet på Ahus som forsker spesielt på pasientkommunikasjon og videre til Sykehusapotekene i Oslo. Der skal hun lede kliniske farmasøyter som gir opplæring og råd til helsepersonell og pasienter i riktig legemiddelbruk.

Les mer om forskning i pasientkommunikasjon på Ahus: 
Forskning som kartlegger hva pasientene forstår