Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Ahus leder an med behovsstyrt behandling

Over 10 000 pasienter på Ahus får mer oppfølging hjemme og basert på faktiske behov. Erfaringene er gode og bruken øker.

Publisert 07.05.2025
Helsepersonell med et spirometer foran en datamaskin
Lungemedisinsk avdeling har startet behovsstyrt poliklinikk for pasienter med lungefibrose. Pasientene følger opp egen helse hjemme ved hjelp av to viktige målinger.

Stadig flere pasienter på Ahus er i dag med på å bestemme hvor ofte de skal på kontroller på sykehuset. Dette kaller vi behovsstyrte poliklinikker.

Årsakene til behovsstyring er flere. Tall fra Helse Sør-Øst viser at det i 2022 var 5,2 millioner polikliniske konsultasjoner i regionen. I 2040 forventes dette å øke til 6,9 millioner.

– Helsevesenet vil ikke ha nok ressurser til å håndtere økningen uten endringer. I dag kommer flere pasienter til timen sin enten de trenger den eller ikke, altså styrt av kalender og ikke behov, sier Erik Borge Skei, direktør i medisinsk divisjon.

– Behovsstyring gjør at vi kan bruke mindre tid på de som ikke trenger så tett oppfølging og hjelpe de som trenger oss mest raskere og tettere.

Størst i regionen

Ahus er blant de ledende sykehusene i landet på behovsstyrte forløp, og har flest i Helse Sør-Øst. Siden oppstart i 2022 har over 10 000 pasienter vært gjennom en slik behandling.

– Digitale løsninger tilrettelegger for behandling som er tilpasset hver enkelt. Pasienten får tettere oppfølging, reduserer fysiske oppmøter, og sykehuset sparer tid og ressurser, sier Anne Edvardsen, avdelingsleder på lungemedisinsk avdeling.

Det er ulike måter å behovsstyre på. Pasienter i enkelte klinikker sender for eksempel inn kartleggingsskjemaer og målinger som puls, oksygenmetning og blodtrykk til behandlerne sine via digitale løsninger. En av de mest brukte løsningene på Ahus er appen Dignio.

Ahus hadde i snitt en økning på ca. 200 pasienter i løsningen Dignio per måned gjennom 2024. I mars 2025 var 37 pasientforløp med denne appen i drift på sykehuset, mens 17 er under utvikling.

  • Behovsstyrt poliklinikk brukes som begrep når kontroller på sykehus og oppfølging tilbys pasienter på bakgrunn av kartleggingsskjema og/eller innsendte vitale parametre. Kontrollene tilbys altså ikke basert på en spesifikk dato, men når det er behov for dem.
  • Behovsstyrte poliklinikker bruker ofte digital hjemmeoppfølging som et verktøy. Appen Dignio er den som flest bruker på sykehuset til dette.
  • Digital hjemmeoppfølging brukes som begrep når hele eller deler av et behandlingstilbud foregår uten fysisk kontakt. Dialog og deling av data skjer digitalt.

Enklere kontakt med sykehuset

På lungemedisinsk avdeling følger de opp voksne pasienter med astma eller mistanke om astma hjemme ved hjelp av et spirometer og en app på mobilen. Pasientene måler lungefunksjonen ved behov, for eksempel når de er fysisk aktive, og helsepersonell følger opp effekten av medisiner og behandling.

Avdelingen har også behovsstyrt poliklinikk for pasienter med lungefibrose.

– Pasientene opplever enklere kontakt med sykehuset og deler relevant data gjennom en pasientapp på telefonen. Mange føler seg tryggere fordi de selv kan følge med på egen lungefunksjon hjemmefra, sier avdelingsleder Anne Edvardsen.

Tre sykepleiere utenfor sykehuset
Maren Osen Skei, Sandra Schiron, og Elin Eltvik fra lungemedisinsk avdeling er blant dem som opplever fordelene av behandling basert på behov.

Det siste året har medisinsk divisjon økt satsningen på behovsstyrte forløp med et læringsnettverk i medisinsk divisjon. Her deler ulike avdelinger sine erfaringer.

Målet er å videreutvikle rett behandling til rett tid gjennom systematisk forbedringsarbeid til det beste for pasientene og sykehuset.

Avdelingene som har vært med i dette nettverket, er:

  • Lungemedisinsk avdeling: behovsstyrt poliklinikk for pasienter med lungefibrose
  • Lungemedisinsk avdeling: behovsstyrt oppfølging av pasienter med astma
  • Endokrinologisk avdeling: behovsstyrt oppfølging av pasienter med diabetes 1
  • Gastromedisinsk avdeling: oppfølging av pasienter med ulcerøs kolitt som ikke står på biologisk behandling
  • Nevrologisk avdeling: behovsstyrt oppfølging av epilepsipasienter
  • Onkologisk avdeling: behovsstyrt poliklinikk for pasienter med føflekk-kreft og kreft i urinveiene og som mottar immunterapi
  • Hematologisk avdeling: behovsstyrt oppfølging av pasienter med lymfom

 

Først innen psykiatrien

Ahus er også først i Helse Sør-Øst med behovsstyrte poliklinikker i psykiatrien. Hos avdeling rus og avhengighet (ARA) Groruddalen er 20 pasienter som behandles med LAR-medisinering i gang. Medisineringen brukes av pasienter som er avhengige av opiater. 

–  Behovsstyring er nybrottsarbeid innen psykisk helse og rus. Avstandsoppfølging og behovsstyrte poliklinikker vil bidra til at pasienter med langvarige tilstander og lidelser i større grad vil få oppfølging over tid som er tilpasset deres behov, sier seksjonsleder Anne Nordtug Tommelstad.

– Målet er økt tilgjengelighet og bedre pasientbehandling, og ikke minst at vi kan fange opp pasientene før eventuelle tilbakefall og før de blir svært dårlige igjen.

Dette skal klinikken gjøre ved hjelp av digitale rapporteringsskjemaer, hvor pasientene selv melder om de har behov for å møtes fysisk, digitalt eller via telefon. Skjemaene kan også bidra til å vise pasientens utvikling over tid.

– Det er motiverende å være med på å forme tilbudet etter pasientenes behov. Pasientene er stort sett positive, og ser blant annet fordeler ved at de kan sitte i ro hjemme og skrive ned det de tenker på. Det gir oss et tydeligere situasjonsbilde.

To damer smiler foran pc-skjerm
Seksjonsleder Anne Nordtug Tommelstad og Veronika Ulvøy, teamleder for LAR Groruddalen.