Helene Peterson fra kvinneklinikken på Ahus til topps i Forsker Grand Prix

Foran finalene i slutten av september lå de begge i i hardtrening med hvert sitt nedkok av forskning på doktorgradsnivå. Med en passelig mengde visuelle hjelpemidler – blant annet en ekte morkake – fikk de skjerpet budskapet og engasjert publikum innenfor en tøff tidsramme på fire minutter. 

Må fjerne forbehold

Forsker Grand Prix er en underholdende konkurranse i forskningsformidling. 

– Man må utelate mye medisinsk terminologi og vanskelige ord. Men man må også passe på å presentere forskningen uten for mange forbehold, som er noe man er vant til å bruke i forskningen, sa Helene før konkurransen.

– Det er klart det er litt skummelt. 

Hennes egen lynkorte versjon av hva hun driver med, på vår oppfordring:    

– En søken etter å forstå morkakens betydning under svangerskapet. 

– Vi har funnet ut hvordan morkaken vokser, og at den er mye større under graviditeten enn etter den er født. Nå undersøker vi om morkakens størrelse tidlig i svangerskapet har noe å si for hvor raskt fosteret vokser, forteller Helene.

Risikosvangerskap 

Hvis morkaken blir for liten eller for stor, kan det være tegn på et risikosvangerskap. Veksten til morkaken har ikke latt seg måle med ultralyd ved tidligere forsøk, men nå har det gitt resultater å bruke MR til måling av rundt 100 gravide.  

Studien hun presenterer fra kalles PLAVO-studien. Håpet er å bidra til bedre diagnostikk. 

Fødselsrifter gir plager 

Hannes kortversjon av det hun formidlet under Forsker Grand Prix:  

– Kan 3D-ultralyd av mellomkjøttet gi oss svar på hvorfor noen kvinner får plager etter overfladiske fødselsrifter? 

Forskningen som ligger til grunn for Hannes presentasjon er hentet fra Perineumstudien hvor 1022 kvinner deltok. Ved hjelp av 3D-ultralyd ønsker forskerne å se etter forandringer i underlivet etter fødsel.  

– Foreløpige resultater peker i retning av at disse forandringene har sammenheng med plagene som kvinner har i underlivet etter fødsel. Det er flere kvinner som har fortalt om symptomer vi ikke har skjønt noe av, forteller Hanne.  

Mange kvinner med underlivsplager har opplevd at de ikke har blitt tatt på alvor.  

– Å få svar kan være betryggende, og det kan forhåpentligvis bidra til at man bedre kan velge ute hvilke kvinner som kan ha nytte av operasjon. Det må vi finne ut mer om videre. 

Enkelt språk for pasientene

De to legene har for lengst lært seg å snakke enkelt og tror at det har vært en lengre bevisstgjøring, både gjennom studiene og i møte med pasienter.  

– Man får en tilbakemelding fra folk hvis de ikke skjønner hva vi sier. Og man gir også tilbakemelding til kollegaer hvis man ser at de bruker veldig vanskelige ord, sier Hanne.

Hanne Sether Lilleberg og Helene Peterson er begge leger og doktorgradsstipendiater med tilknytning til Ahus og Universitetet i Oslo.