Ahus satser på god kommunikasjon med pasientene

Ahus satser nå på intern opplæring i klinisk kommunikasjon. - Lykkes vi med å fange opp viktig informasjon i samtalene med pasientene, blir behandlingen mye bedre, sier professor Pål Gulbrandsen, som er faglig ansvarlig for opplæringen på Ahus.

Publisert 20.11.2017
Sist oppdatert 21.11.2017
En gruppe mennesker som poserer for et bilde
De lokale instruktørene får nå opplæring i klinisk kommunikasjon.

Med klinisk kommunikasjon siktes det til den muntlige dialogen helsepersonell har med pasienter i behandling og pleie. Akershus universitetssykehus (Ahus) setter seg nå mål om at kommunikasjon skal være en kvalitetssikret del av pasientbehandlingen.

- God kommunikasjon er en sentral del av arbeidet med å gi trygg og god behandling, sier administrerende direktør Øystein Mæland.

Interne instruktører får nå opplæring, og skal deretter holde kurs for ulike grupper av helsepersonell på Ahus.

Videreføring av grundig Ahus-forskning

- Klinisk kommunikasjon er en solid Ahus-tradisjon, gjennom grundig forskning av forholdet mellom lege og pasient. Nå tar vi dette videre gjennom intern opplæring av våre medarbeidere, sier Mæland.

Siden 2006 har det blitt forsket på klinisk kommunikasjon på Ahus. Under ledelse av Pål Gulbrandsen har over 150 leger gjennomgått forskningsbasert kommunikasjonstrening.

En mann med briller
Professor Pål Gulbrandsen har lenge forsket på kommunikasjon mellom pasienter og leger

- Pål Gulbrandsen er en pioner innen fagfeltet, og en ressurs for oss. Det er flott at han som faglig ansvarlig for satsingen skal bidra med sine erfaringer på Ahus, sier Mæland.

Gulbrandsen peker på viktigheten av å bidra til at pasienten får fram det de har på hjertet.

- Det vi går glipp av i våre pasientmøter får følger for diagnostikk og behandling, og for pasientens opplevelse. Langt de fleste pasientklager skyldes for dårlig kommunikasjon, sier Gulbrandsen.

Se hver enkelt pasient

Gulbrandsen minner om at det er mye usikkerhet forbundet med å være pasient.

- Når pasientens usikkerhet ikke håndteres med trygghet fra oss behandlere, oppstår det fort utrygghet hos pasienten. Vi undervurderer ofte hvilken makt vi har.

Han understreker at vi må møte hver pasient som en selvstendig person, ikke som en av mange i en pasientgruppe.

- Folk er ikke kun en kropp eller en sjel. De har en historie og de inngår i en sammenheng. Det er viktig at vi ser dette, for å velge de beste behandlingsløsninger, sier Gulbrandsen.

Lokal satsing styrker arbeidet

God kommunikasjon krever jevnlig trening.

- Det tar tid å bli bedre. Å bygge en kommunikasjonskultur kan ta 20 år, sier Gulbrandsen, men føyer raskt til at arbeidet nytter også på kortere sikt. Over 60 prosent av leger som har deltatt på et to-dagers kurs melder om varige forbedringer i sin kommunikasjon.

- Mange opplever at jobben blir morsommere og mer spennende etter grunnopplæring i kommunikasjon.

Sammen med professor Arnstein Finset (UiO) vil Pål Gulbrandsen i høst veilede 12 interne leger, sykepleiere og psykologer, som skal bli instruktører i det kommende kursprogrammet på Ahus. Det skal ledes og koordineres av to lokale «programledere», Heidi Skutlaberg Wiig og Hege Sandanger.

- Kjente og nære instruktører og ressurspersoner er avgjørende for at satsingen skal lykkes og gi gode effekter, sier Gulbrandsen.