Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Bedre tilbud til pasientene i nye lokaler

I oktober flytter voksenhabiliteringen og nevrorehabiliteringen inn i nye lokaler på Nordbyhagen. Det blir et stort løft for pasientene og de ansatte.

Publisert 03.10.2023
Sist oppdatert 04.10.2023
Fysioterapeut, sykepleier og ergoterapeut smiler foran sykehusbygg.
Fysioterapeuten Thea Margrethe Macho, sykepleieren Nagma Hasan og spesialergoterapeuten Bente Helle Molstad gleder seg til å flytte fra brakkebygg til nybygg.
​Fra 10. oktober får pasientene på nevrorehabiliteringen og voksenhabiliteringen behandling i det nye bygget, som ligger i Rektor Wolans vei 11 på Nordbyhagen. Her leier Ahus de fire øverste etasjene av Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS). 

– Bygget er mer tilrettelagt for pasientene våre, sier Eva Male Davidsen, avdelingsleder og overlege på voksenhabiliteringen. 

Siden 2001 har avdelingen holdt til i et brakkebygg nær parkeringshuset​. 

– Vi har fått påvirke hvordan lokalene skal bli, og er veldig fornøyde med resultatet. Dette blir et stort løft for både oss og pasientene, sier hun.

Nevrorehabiliteringen er ikke mindre entusiastiske. De har holdt til i det gamle NKS-bygget, som ligger vegg i vegg med nybygget. Her har de holdt til siden 1996. 

–  Nå er vi godt på overtid, og det synes både innvendig og utvendig. Vi gleder oss til å flytte, sier seksjonsleder Helen Grime Orning.

Sykehusavdeling foran nybygg.

Nevrorehabiliteringen og voksenhabiliteringen flytter inn i de fire øverste etasjene.

Bedre skjerming for voksenhabiliteringen

Voksenhabiliteringen behandler pasienter med medfødt og tidlig utviklet funksjonshemming. Avdelingen flytter inn i fjerde og femte etasje. 

De største endringene for pasientene og de pårørende blir mer plass og bedre skjerming.

– Vi har flere pasienter som er rullestolbrukere, og vi har pasienter med utfordrende atferd som trenger flere følgepersoner. Det krever mye plass, sier Eva Male Davidsen.

I det nye lokalet er det store møterom og et stort venterom med gode skjermingsmuligheter.

– Vi har hatt uheldige episoder i det gamle bygget hvor pasientene våre blir urolige fordi vi ikke klarer å skjerme de godt nok på venterommet. Det unngår vi fremover, sier hun. 

Voksenhabiliteringen jobber også mye ute i kommunene. 

–  Nå har vi rom som er tilrettelagt for digital samhandling, slik at vi kan samarbeide digitalt med pårørende, fastleger og samarbeidende kommuner. Det gir oss også bedre muligheter for kurs og undervisning, sier hun. 

Davidsen er også tydelig på at flyttingen styrker voksenhabiliteringen som fag.

– Vi blir sterkere koblet sammen med psykiatrien og somatikken, noe som er viktig for oss som ofte samarbeider med flere fagområder, sier hun. 

Smilende damer foran nybygg.

Eva Male Davidsen (i midten) sammen med vernepleierne Lone Engejordet og Elin Andreassen.

Enerom til alle på nevrorehabiliteringen

Nevrorehabiliteringen behandler pasienter med sammensatte nevrologiske tilstander​, og består av en sengepost og poliklinikk. Sengeposten flytter inn i andre etasje og poliklinikken i tredje etasje. 

En av de største fordelene for pasientene på sengeposten er enerom.

– Pasientene på sengepost er rammet av hjerneslag og er ofte innlagt i opptil tre uker. Da er det krevende å ikke ha et eget rom, sier Helen Grime Orning.

Med nytt bygg kommer også nye tekniske hjelpemidler som vil gjøre hverdagen enklere. Et par av dem er løfteheis i tak på enkelte rom og bad med hev og senk-vask på alle rom. Ergoterapeutene får nytt treningskjøkken med mer plass og bedre utstyr. Fysioterapeutene får nytt og større treningsrom med en god del nytt utstyr.

– På treningsrommet har vi prioritert gode skjermingsmuligheter og utstyr som hjelper oss å flytte pasientene. Med nytt utstyr blir arbeidsbelastningen mindre.

For poliklinikken er behovet for mer plass stort. Klinikken er delt opp i rehabilitering etter hjerneslag, hukommelsespoliklinikk og oppfølging av parkinson-pasienter. 

– Det kommer mer og mer forskning i faget og behandlingstilbudet øker i takt med antall pasienter, sier seksjonsleder Krisztina Johansen.

Veien til det nye bygget blir kort for nevrorehabiliteringen, og sorgen blir ikke stor når arbeidet med å rive den gamle brakka starter 23. oktober. 

– Vi har virkelig fått oppfylt ønskene våre helt ned til fargene på veggene, og vi er takknemlige for samarbeidet med NKS og de involverte fra Ahus, avslutter Orning.

Dame i arbeidsantrekk på sykehus.

Helen Grime Orning ser også frem til å styrke det tverrfaglige samarbeidet i nye grupperom hvor de ansatte i større grad sitter sammen.  

Dette er nevrorehabilitering

Nevrorehabiliteringen er en del av nevrologisk avdeling i medisinsk divisjon.​

Seksjonen består av en sengepost, poliklinikk og HelseIArbeid (HIA).

På nevrorehabiliteringen behandles blant annet pasienter med hjerneslag, hukommelsestap, parkinson og andre sammensatte nevrologiske tilstander.

Avdelingen jobber tverrfaglig og består av sykepleiere, hjelpepleiere, leger, nevrologer, fysioterapeuter, ergoterapeuter, logopeder, sosionomer, psykologer, nevropsykologer, psykiatriske sykepleiere og forskningssykepleiere, merkantilansatte og renholdere.​

Rehabilitering må ikke forveksles med habilitering. Rehabilitering handler om opptrening etter ervervet sykdom eller skade. Habilitering er for personer som er født med funksjonsnedsettelser, eller som fikk sykdom eller skade som barn. 



Dette er voksenhabilitering

​Voksenhabiliteringen er en del av psykisk helsevern og rus-divisjonen.

Avdelingen behandler pasienter med komplekse og sammensatte funksjonshemminger som er medfødt eller tidlig utviklet.

Utredningen er ofte tverrfaglig og kan gjennomføres både ambulant og poliklinisk.

Pasientene møter gjerne leger, nevrologer, psykiater, psykologer, fysioterapeuter, vernepleiere, ergoterapeuter og sos​ionomer.

Habilitering må ikke forveksles med rehabilitering. Habilitering er for personer som er født med funksjonsnedsettelser, eller som fikk sykdom eller skade som barn. Rehabilitering handler om å trene opp kroppen og hjernen etter sykdom eller skader som du har fått senere i livet. ​